Magma topp logo Til forsiden Econa

Søren Lous er partner i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA. Han jobber med blant annet kraftbransjen, fast eiendom og andre spørsmål av betydning for kraftbransjen.

Karl-Anders Grønland er partner i Advokatfirmaet SteenstrupStordrange DA. Han har ved siden av dette flere styreverv og han er blant annet styreleder i det børsnoterte IKT-selskapet 24SevenOffice ASA.

Grønne sertifikater

- et tiltak for å produsere mer miljøvennlig kraft

1. Innledning

Det er en overordnet målsetning i samfunnet at flest mulig aktiviteter skal kunne skje på en mest mulig miljøvennlig måte. Produksjonen av elektrisk kraft er ikke noe unntak.

Det har også vært et prinsipp at de ulemper miljøskadelig aktivitet forårsaker, skal kompenseres eller på annen måte betales for av den som påfører miljøet og samfunnet disse ulempene. Gjennomføringen av et slikt prinsipp har i praksis vist seg vanskelig å gjennomføre.

Det motsatte av et slikt prinsipp er å belønne de som handler mer miljøvennlig enn konkurrentene eller det som er vanlig praksis. Siden noen da må betale for at en belønning skal kunne ytes de «miljøvennlige», skaper slike ordninger andre utfordringer. Et eksempel på en ordning som skal ivareta disse hensynene, er den foreslåtte lovgivningen om grønne sertifikater som denne artikkelen vil omtale.

Norge og Sverige er nå blitt enige om å etablere et felles marked for elsertifikater. Det er enighet om at det felles svensk-norske markedet skal starte opp 1. januar 2012.

I henhold til protokollen som ligger til grunn for utarbeidelsen av et felles elsertifikatmarked, er dette forankret i følgende forutsetninger.

  • Norge må tilslutte seg EUs fornybarhetsdirektiv
  • enighet om felles ambisjonsnivå
  • hvilken produksjon som tildeles elsertifikater
  • kvotekurven
  • systemets levetid
  • deklarasjons- og annulleringsperiode
  • regulert fratreden
  • kvotepliktsavgiften
  • tilleggsstøtte

På bakgrunn av dette foreligger det nå et høringsnotat med forslag om vedtak av lov om elsertifikater. Høringsfristen er satt til 1. februar 2011.

Vi vil her se på lovforslaget og på enkelte virkninger dette vil få for dem som vil falle inn under ordningen.

2. Ordningens og lovens formål

Et elsertifikatmarked er et politisk etablert marked som har som formål å stimulere til utbygging av fornybar energi.

Norske myndigheter har forsøkte å etablere et felles svensk-norsk elsertifikatmarked en gang tidligere. Da strandet forsøket blant annet på frykten for at strømprisen forbrukeren vil måtte betale, ble for høy.

I den politiske markedsføringen av ordningen uttales det ofte at elektrisk kraft skal bli mer miljøvennlig og billigere. Tanken er at bare det bygges ut tilstrekkelig ren fornybar energi, vil prisen falle og således utkonkurrere forurensende energi. Tiden vil vise om dette holder stikk. I mellomtiden vil vi forbrukere bli pålagt å kjøpe elektrisk kraft som er pålagt en elsertifikatpris i tillegg til den prisen som betales direkte til leverandøren.

3. Lovens system

Loven er inndelt i fem kapitler: 1) innledende bestemmelser, 2) utstedelse av sertifikater, 3) elsertifikatregisteret og omsetning av elsertifikater, 4) elsertifikatplikt og 5) forskjellige bestemmelser.

Foruten lovens formål innholder første kapittel en del definisjoner av elsertifikater, hvem som er berettiget til slike, og hvem som er pliktige til å inneha elsertifikater. Videre fastslår lovens paragraf 4 at ordningen varer frem til siste utstedelse av elsertifikater 31. desember 2035, med siste annullering 1. april 2036.

Når det gjelder lovens kapittel 2, utstedelse av sertifikater, har interessen først og fremst knyttet seg til hvem som kvalifiserer til å motta sertifikater. Her slår lovens paragraf 8 fast følgende: Produksjonsanlegget må a) ha hatt byggestart etter 7. september 2009, b) være et vannkraftverk med installert effekt inntil 1 MW som hadde byggestart etter 1. januar 2004, eller c) ha varig økt sin energiproduksjon med byggestart etter 7. september 2009.

Skjæringspunktet 1. januar 2004 har falt en del småkraftutbyggere tungt for brystet. Også utbyggere før dette tidspunktet mener å ha hatt et berettiget håp om å falle inn under ordningen. Disse er ikke hørt. Videre er det å merke seg at produksjonsanlegg som har mottatt investeringsstøtte, og som har hatt byggestart etter 7. september 2009, må betale tilbake investeringsstøtten for å kvalifisere for sertifikater. Dette berører en god del vindkraftprosjekter.

Videre inneholder kapittelet bestemmelser om utstedelse av sertifikater. Dette gjøres av registeransvarlig. Det vil med stor sannsynlighet bli Statnett SF som får oppgaven som registeransvarlig. Når anlegget er godkjent, vil sertifikater bli utsted fortløpende basert på faktisk målt og rapportert produksjon. Sertifikatene kan utstedes for en samlet periode på 15 år.

Lovens tredje kapittel regulerer elsertifikatregisteret og omsetningen av elsertifikater. Registeret er selve ryggsøylen i systemet. Dette skal innholde opplysninger om utstedelse, beholdning, overdragelse, omsetningspris og annullering av elsertifikater. Registeransvarlig skal opprette elsertifikatkonto for elsertifikatpliktige og -berettigede eller andre etter skriftlig søknad. Det vil bli utarbeidet egne forskrifter som skal gjelde for registeret og registerfører. All omsetning av sertifikater foretas mellom de aktører som er registrert i registeret.

Elsertifikater som er registrert, kan i henhold til lovens paragraf 13 pantsettes. Dette merkes i så fall på pantsetters konto i registeret.

Loven inneholder også kjøreregler hva gjelder rettigheter og prioritet. Registrerte rettigheter går foran uregistrerte rettigheter, med mindre det foreligger avtale og kunnskap om den eldre rettighet. En alminnelig rettslig standard om god tro. Videre har erverv gjennom arv prioritet.

Registeransvarlig skal fortløpende offentliggjøre informasjon om overdragelser, herunder tidspunktet for overdragelsen, antall overdratte sertifikater og vederlagets størrelse og pris.

Lovens kapittel 4 regulerer elsertifikatplikten. De som er pålagt å ha elsertifikater, er a) enhver som leverer elektrisk energi til sluttbruker, b) enhver som forbruker elektrisk energi som er egenprodusert, og enhver som kjøper elektrisk energi til eget forbruk på den nordiske kraftbørsen eller gjennom bilateral avtale. For mindre kraftverk er det gjort unntak både for leveranse og forbruk, samt isolerte nett, under forutsetning av at disse ikke er elsertifikatberettiget.

Den årlige elsertifikatkvoten beregnes for den elsertifikatpliktige basert på et oppgitt forhåndstall inntatt i tabell i lovens paragraf 17. Beregningstallet er økende frem til 2020 og avtar deretter frem til 2035.

Elsertifikatpliktens omfang tilsvarer den elsertifikatpliktiges beregningsrelevante mengde elektrisk energi det enkelte år, multiplisert med elsertifikatkvoten som er fastsatt for det enkelte år. Som beregningsrelevant mengde anses leveranser som nevnt i Stortingets vedtak om forbrukeravgift på elektrisk kraft, slik det lyder for budsjettermin 2011.

Kjøp av elektrisk energi for å dekke nettap er ikke beregningsrelevant.

Nettselskapene plikter på forespørsel å gi departementet og den elsertifikatpliktige opplysninger om beregningsrelevant mengde elektrisk energi som leveres over nettselskapets nett.

Den elsertifikatpliktige kan ikke belaste sluttbruker med kostnader knyttet til elsertifikater for forbruk som ikke er beregningsrelevant.

Den elsertifikatpliktige skal innen to uker etter at sertifikatplikten inntreffer, gi melding om dette til departementet.

For å oppfylle elsertifikatplikten må den elsertifikatpliktige innen 1. mars hvert år rapportere til registeransvarlig all elektrisk energi som inngår i beregningen av elsertifikatplikten, samt hvor mange elsertifikater som skal annulleres. Den registeransvarlige skal rapportere dataene videre til departementet.

Oppfyllelse av elsertifikatplikten skjer ved at registeransvarlig per 1. april hvert år annullerer det antall elsertifikater som den elsertifikatpliktige har oppgitt. Elsertifikater som er pantsatt eller gjenstand for utlegg, kan ikke annulleres.

Dersom den elsertifikatpliktige ikke annullerer tilstrekkelig antall sertifikater, ilegger departementet en avgift for hvert av elsertifikatene som mangler. Endelig vedtak om ileggelse av avgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet vil fastsette nærmere forskrifter om hvordan avgift for manglende oppfyllelse av elsertifikatplikten skal beregnes, ilegges og inndrives. Det må forventes at avgiften til enhver tid vil ligge høyere enn markedsverdien for sertifikatene. Hvor høy og hvordan den beregnes, må avventes inntil forskriften foreligger.

Den elsertifikatpliktige har også en lovpålagt plikt til å gi sluttbruker spesifikk informasjon om kostnadene som følger av elsertifikatplikten, og generell informasjon om elsertifikatplikten, herunder om elsertifikatkvoten for det enkelte år.

Når det gjelder lovens avsluttende kapittel, innholder dette kontrollbestemmelser, bestemmelse om tilbaketrekking av godkjenning, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr, straff, gebyr og erstatning samt hjemmel for å fastsette forskrifter.

4. Økonomiske konsekvenser av den foreslåtte lovgivningen

Den 23. februar 2006 sendte Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen ut en pressemelding etter at samtalene mellom Sverige og Norge om etableringene av et felles elsertifikatmarked hadde havarert. Bruddet ble forklart med at en slik løsning ville bli altfor dyr for norske forbrukere og norsk næringsliv.

Hva har da skjedd i de drøftingene som nå har ledet til at Norge allikevel vil inngå et samarbeid med Sverige om et felles elsertifikatmarked? Det er vanskelig å se noen tungtveiende momenter som gjør at den nå foreslåtte ordningen blir vesentlig rimeligere for norske forbrukere og norsk næringsliv.

Den bærende økonomiske tanken bak sertifikatmarkedet er at gjennom sertifikatmarkedet ligger det et tilstrekkelig økonomisk insitament til at produksjonen av dyrere miljøvennlig fornybar elektrisk kraft vil bli bygget ut. Dette vil innebære at tilbudet av elektrisk kraft totalt vil øke, og at prisen således skal gå ned. Dette er teorien. Vil det skje i praksis?

I ordningen ligger det noen faste parametre. Blant annet har Norge og Sverige i perioden 2012 til 2020 forpliktet seg til hver å finansiere utbygging av 13,2 TWh (terrawattimer). Hvor brorparten av investeringene vil finne sted, er noe usikkert, men det antas at investeringene i Norge først og fremst vil allokeres til utbygging av vindkraft samt oppgradering av eksisterende vannkraft og bygging av ny vannkraft. I Sverige forventes brorparten av investeringene å konsentrere seg om biomasse og vindkraft.

I høringsnotatet og for øvrig i forarbeidene til loven opereres det med en sertifikatpris på 25 øre. Dette er en snittpris på de svenske sertifikatene så langt. Basert på en slik prisutvikling fastslår olje- og energiministeren at dette vil belaste den norske forbruker med cirka 1 øre per kilowattime. Vi kan vanskelig se at belastningen var særlig større forrige gang Sverige og Norge forsøkte å etablere et felles marked, men kraftprisene er som kjent en het politisk potet.

Basert på de samme parametre har en rekke eksperter regnet og uttalt seg. Skal vi tro ekspertene, skal strømprisen synke med cirka 8 øre for hver tiende nye TWh. Dette kan teoretisk innebære at forbrukeren vil få lavere strømregning på sikt. Det knytter imidlertid en rekke usikkerheter til dette.

For det første vil antakelig prisen på elsertifikater øke dersom strømprisen går ned. Målet med sertifikatordningen er at det skal være lønnsomt å bygge ut mer fornybar energi.

Så vet vi strømprisen er prisgitt markedet. Skulle forbruket øke utover det som legges til grunn, vil prisen øke.

Det som imidlertid, i hvert fall på kort sikt, vil ha stor innvirkning på kraftprisen, er de infrastrukturelle rammevilkårene, som i klartekst betyr kraftnettet. I Norge har det vært meget lav aktivitet knyttet til bygging av overførings- og distribusjonsnett de siste 20 til 30 år. Også her ligger Sverige langt foran oss. Det mangelfulle ledningsnettet har medført at Norge nå er delt inn i fem prisområder.

For å bedre på denne situasjonen skal Statnett investere 40 milliarder kroner i opprusting og bygging av nye overføringsledninger innen 2020. Øvrige nettselskap skal investere omtrent det halve i samme periode. Uten disse transportveiene vil det være meningsløst å bygge ut nye 26,4 TWh med fornybar energi, men også denne regningen må nok norske forbrukere og næringsliv være forberedt på å betale.

Utover det nasjonale og bilaterale bildet ligger det i kortene at med den økningen av eksportmuligheter gjennom kabler til kontinentet og eventuelt Storbritannia, vil vi på sikt bli mer integrert i et felles europeisk kraftmarked. Hvilken effekt dette vil få, er usikkert, men de høyeste røstene synes å mene at dette vil drive kraftprisene ytterligere opp. Det er også røster som mener at dersom all planlagt fornybar energi blir bygget ut, og en betydelig del av denne er vindkraft, vil det på vindfulle dager bli svært lave priser. Man snakker blant annet om at produsenter vil måtte betale for å bli kvitt kraften. Hvor sannsynelig dette er, er det meget vanskelig å uttale seg om.

5. Grønne sertifikater - en lykke eller ulykke

Det fins mange økonomiske alternative virkemidler for å nå de miljømessige målsetninger (20-20-20 innen 2020). Karakteristisk for de fleste er at de innebærer en langt mer målrettet håndtering. Problemet med alternative virkemidler er at disse fort kan komme i konflikt med EUs forbud mot offentlig subsidiering. Dernest har det ofte vist seg at slike direkte virkemidler ofte ikke gir den forventede effekt. Staten har hittil i mangel av et elsertifikatmarked satset på Enova og en direkte subsidiering. Dette har først og fremst aktørene innen vindkraft nytt godt av. Det er en kjensgjerning at Norge er en sinke når det gjelder utbygging av vindkraft.

Vi tror derfor at etableringen av et elsertifikatmarked er et nytt virkemiddel som vil sette mye større fart på utbygging av miljøvennlig kraftproduksjon. Vi er imidlertid langt mer tvilende til at dette vil medføre en betydelig reduksjon av strømregningen for forbrukere og næringsliv på sikt, men alternativet kunne bli langt verre.


Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS