Magma topp logo Til forsiden Econa

Tekst: Leif Håvar Kvande i Nard AS

Grottedykker og undervannsøkonom

figur

Unike naturopplevelser: Grottedykking byr på unike naturopplevelser. I Norden er man vanligvis omgitt av marmorvegger og -tak. Foto: Irena Stangierska / Expedition Bjuralven.

figur

Gruvereise: Å dykke ned i nedlagte gruver er også en reise tilbake til en svunnen tid. Her fra Tuna-gruvene i Sverige. Foto: Mikkel Stokke.

figur

Grottedykker og undervannsøkonom

Ane Mengshoel liker best å dykke når hun er omgitt av tak og vegger. Naturopplevelsene både under vann og på land er helt unike, sier en av Norges ivrigste grottedykkere.

Hvis du skal oppleve steder hvor ingen andre mennesker har satt sin fot, må du langt ut i verdensrommet – hvis du ikke driver med grotte­dykking. Da kan uoppdagede grotter finnes rett under føttene dine, sier siviløkonomen Ane Mengshoel.

Hun er en av Norges ivrigste grottedykkere og forteller entusiastisk om hvordan det er å være den første som svømmer inn i en grotte der ingen andre har vært før henne, med unntak av kanskje en ørret eller en bever. Hvor man ikke aner hvordan det ser ut rundt neste sving, eller hvor langt man kommer, eller hvor dypt man må gå.

– En av mine fineste grotteturer var bare en halvtimes dykk, maks 12–15 meter dypt. Men jeg var den første som fikk svømme inn i grotten og fikk lagt 50 meter line etter meg, forteller Mengshoel.

Lina er en del av sikkerhetsutstyret grottedykkere bruker for å finne veien tilbake til frisk luft og åpent landskap. Omgitt av vegger og tak kreves det ekstra sikkerhetsanordninger og redundans, men om regler og prosedyrer følges, er det svært sjelden ulykker blant grottedykkere, sier Mengshoel.

– Og man slipper å bli meid ned av raske båter og vannskutere når man bryter overflaten, legger hun til.

Fra skipsvrak til grotter

Det er ikke mange grottedykkere i Norge – bare i underkant av hundre medlemmer i Norsk grotte­dykkerforbund (NGDF), men Mengshoel frister med unike, uvanlige og sjeldne naturopplevelser og håper flere finner frem til grottedykkeren i seg.

For Mengshoel startet interessen med at ei venninne skulle bli marinbiolog og ville ta dykkerkurs i Egypt. I 2001, 18 år gamle, dro venninnene av gårde og fikk dykkersertifikat, men det var Mengshoel som virkelig ble bitt av dykkerbasillen.

– I 2003 flyttet jeg til Bergen og kom inn i et aktivt dykkermiljø, forteller Mengshoel.

I Bergen ble hun også ferdig med en bachelor i russisk, før hun startet på NHH og ble siviløkonom, blant annet basert på farens råd: «Det er aldri feil med en økonomiutdanning.»

Etter hvert begynte hun å dykke i vrak. Det ledet videre til grottedykkerkurs i Florida.

– I det første dykket mitt inn i en grotte ble jeg totalt forelsket. Etter det var det bare grotter det dreide seg om, forteller Mengshoel.

Marmorgrotter og nedlagte gruver

I Norge er det mange grotter å dykke i. De fleste er ferskvannsgrotter. Den mest kjente er Pluragrotten ved Mo i Rana. Den passer for grottedykkere på alle nivåer. Den har flere flotte sidetuneller og er omtrent 32 meter på det dypeste i den første delen. De norske grottene er i hovedsak gravd ut i kalksteinsområder. Dermed dykker man omgitt av marmorvegger og -tak.

En viktig del av hobbyen for noen grottedykkere er jakten på nye grotter.

– Skal man finne mulige grotter, er det å studere geologiske kart, på jakt etter kalksteinsgrunn, og se etter elver som forsvinner og dukker opp igjen lenger nede, sier Mengshoel.

Det er ikke bare jakten på uoppdagede grotter som tar tid. Mengshoel forteller at listen over ting hun har lyst til å gjøre, er veldig lang. Inspirasjonen til nye grotter å besøke verden over kommer fra venner, sosiale medier og blader.

– Jeg er flink til å krysse av på listen, men det kommer stadig nye ting. I det siste har jeg fått øynene opp for dykking i nedlagte gruver. Det er en tidsreise. Særlig Sverige har mange gruver som er tilrettelagt for dykking.

Til daglig jobber hun som prosjektleder i Sensorlink, et lite selskap som bruker ultralydteknologi for å måle og overvåke korrosjon og erosjon blant annet på rør på havbunnen. Dermed får hun brukt dykkerkompetansen sin også i jobben.

– At jeg har hørt om tetningsflater og trykk og alt det andre som foregår under vann, er en fordel. Samtidig er risikovurdering, sjekklister, standardisering, stresstesting, å holde hodet kaldt og gjøre det viktigste først viktige elementer innen dykking. Disse tingene har jeg også nytte av i jobben.

En time under vann = mange timer på land

Mengshoel anslår at hun bruker minst én dag i uken på hobbyen.

– For et par timer under vann går det med mange timer over vann til å sjekke utstyr, fylle gass og reise til dykkesteder, sier Mengshoel.

Den ivrige grottedykkeren har aldri vurdert å gjøre hobbyen til jobb, selv om hun har vært dykkerinstruktør i perioder, men da ved siden av studier og jobb. Hun bruker derimot mye tid på organisasjonsarbeid og sitter for tiden som leder i NGDF, der hun har vært med på å starte opp en egen grottedykkerredningsgruppe, et arbeid som ble aktualisert av grotteulykken i 2018 der et fotballag ble stengt inne i en grotte i Nord-Thailand.

Om den økonomiske siden av hobbyen sier siviløkonomen:

– Regel nummer én er å aldri skrive opp hva du bruker. Økonomisk går dykkingen i minus, men den går definitivt i pluss på opplevelser og venner.

– Hva må en gjøre for å bli grottedykker?

– Begynn med dykking, og bli en del av et aktivt dykkermiljø. Først og fremst må man ta kurs og dykke mye, svarer Mengshoel.

figur

Skriv aldri opp hvor mye du bruker. Økonomisk går dykkingen i minus, men den går definitivt i pluss på opplevelser og venner, sier Ane Mengshoel. Her fra Tuna-gruvene i Sverige. Foto: Mikkel Stokke.

Mer enn jobben – En serie om økonomers fritidsinteresser, ansvar og engasjement utenfor kontoret

Hva betyr hobbyen i livet til en økonom? Hvorfor bruker økonomer mange timer i måneden på lokalpolitikk og frivillig arbeid? Påvirker fritidsinteressene jobben og karrieren? I denne artikkel­serien presenterer vi engasjementene som økonomer har utenfor arbeidstid. Vi jakter historier om hvordan slike aktiviteter er en balanserende kraft i en travel tilværelse. Og vi skal møte mennesker som dyrker disse interessene litt mer enn vanlig.

Målet med serien er ikke bare å fortelle hvordan en hobby kan berike livet og karrieren, men også å vise at økonomer er en mangfoldig gruppe med fargerike mennesker. Har du et spennende engasjement på fritiden, eller kjenner du noen andre som har det? I så fall vil vi veldig gjerne at du sender en e-post til kommunikasjonsansvarlig Gry Ljøterud i Econa på gry@econa.no


Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS