Magma topp logo Til forsiden Econa

Econa

Hovedfunn fra Econas studentundersøkelse 2014

Econa gjennomfører årlig en undersøkelse blant studentmedlemmene med spørsmål knyttet til studiehverdagen og forventninger til tiden etter studiene. Årets undersøkelse ble sendt ut i månedsskiftet mai–juni til 3 686 studentmedlemmer. Svarandelen er på 40 prosent. Her er noen av hovedfunnene.

  • Tilfredshet: De aller fleste er stort sett godt fornøyd med studiestedet sitt. Sammenlikner en gjennomsnittsnivået mellom lærestedene, er det derimot relativt store utslag (se figur 1). Resultatene er relativt like som undersøkelsen i 2013. Størst endringer har vi for UiN, som har et tydelig fall, mens BI Oslo gjør et byks opp.
  • Tidsbruk: Mens bachelorstudentene i snitt oppgir å studere 29 timer i uken, er snittet for masterstudentene på 34,5 timer i uken. Det er stor spredning i hvor mye tid studentene bruker på studiene, både mellom lærestedene og innad på lærestedene. Studentene med best karakterer bruker klart mer tid på studiene.
  • Karakterer: Karakterene følger som ventet ikke en normalfordeling med C som midtpunkt. Gjennomgående er karakterene i overkant gode, spesielt på masternivå. Vi opplever imidlertid at Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) jobber aktivt med problemstillingen, og håper på en normalisering de nærmeste årene.
  • De beste er mer fornøyde: De med best skoleresultater er mer fornøyde med det faglige tilbudet. Det er også disse som bruker mest tid på studiene. Et særlig stort utslag ser vi på dette i omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid samt tilfredsheten med det pedagogiske opplegget. De som er fornøyde på disse punktene, bruker langt mer tid på studiene enn de som ikke er fornøyde. En oppfordring til lærestedene blir derfor å prioritere undervisning og det å gi tilbakemelding til studentene. Da vil de sannsynligvis studere mer.
  • Foreleserkvalitet: Opplevd foreleserkvalitet varierer mellom lærestedene. Forelesningene synes i relativt stor grad å bygge på pensum, men det er et tydelig ønske fra studentene om større grad av praksisorientering og mer involvering av studentene i undervisningen.
  • Misfornøyde med tilbakemeldingene: Studentene er jevnt over misfornøyde med omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid. Dette bekreftes også i NOKUTs studiebarometer. Bedre oppfølging av studentene var et av de viktigste formålene med kvalitetsreformen. Det er derfor bekymringsfullt at lærestedene ikke har blitt bedre på dette området, som trolig vil bidra til bedre studiekvalitet.
  • Økonomi: Økonomistudentene er rimelig godt fornøyde med sin personlige økonomiske situasjon. Kun ti prosent opplever den som dårlig, 70 prosent som middels god, og 20 prosent opplever den som god. 35 prosent mottar støtte fra foreldre og foresatte. Gjennomsnittlig støtte blant disse er 28 200 kroner i året. 92 prosent har sommer- og/eller deltidsjobb. Gjennomsnittlig arbeidsinntekt er på 70 000 kroner i året. De jobber i snitt ti timer i uka.
  • Privat vs. offentlig sektor: Kun sju prosent av økonomistudentene foretrekker offentlig sektor framfor privat sektor som arbeidsplass. Privat sektor er adskillig mer populær, hele tre av fire økonomistudenter foretrekker privat sektor framfor offentlig sektor. Snaut en av fem likestiller sektorene.
  • De beste får raskere jobb: Det er en klar sammenheng mellom arbeidsinnsats, karakterer og hvor fort du får jobb. 80 prosent av A-kandidatene har fått jobbtilbud før endte studier, mot 40 prosent av C-kandidatene. De flinkeste har også flere jobber å velge mellom. Over halvparten av de flinkeste studentene som har fått jobbtilbud, har fått flere enn ett jobbtilbud.
  • De beste får bedre betalt: Ikke bare får de beste studentene flere jobbtilbud, de får også bedre betalt. Som vi ser av figur 2 er det tydelig sammenheng mellom karakterer og lønn. Selv om det ikke er så store forskjeller i begynnelsen drar de beste etterhvert kraftig i fra. Det skyldes til dels at de får tidligere lederansvar. I snitt har de med karakteren A nærmere 200 000 kroner mer i lønn ti år etter eksamen enn de med karakterene C-E.
  • Få vil starte egen virksomhet: Kun én av ti sier sjansen er høy for at de vil starte egen virksomhet i løpet av de neste ti årene. Ambisjonene om å starte egen virksomhet avtar jo lengre ut i studiene man kommer. Dette er en tendens vi ikke ønsker, og som vi ber lærestedene om å ta på alvor.

Figur 1 Tilfredshet med skolen og studietilbudet sett under ett (læringsmiljø, studiemiljø, utenomfaglig miljø).

figur

Figur 2 Median totallønn, utvikling etter karakternivå og eksamensår.

figur

Se hele rapporten på www.econa.no


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS