Magma topp logo Til forsiden Econa

Adm.dir. i Econa tom@econa.no

Høyere utdanning bør lønne seg

Det lønner seg ikke økonomisk å ta utdanning på masternivå i Norge. Tall fra OECDs rapport «Education at a Glance» viser at Norge er det eneste landet der man gjennom et livsløp tjener mer på en bachelorgrad enn en mastergrad. Dette bør være et alvorlig tankekors for både myndigheter og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

Verdien av høyere utdanning er udiskutabel. Personer med lavere utdanning er overrepresentert på arbeidsledighetsstatistikken, blant uføretrygdede og i helsekøene. Dette tilsier at staten bør premiere og motivere flere til å ta høyere utdanning.

I tillegg har samfunnet svært mye igjen for at folk tar høyere utdanning. Det er en sammenheng mellom utdanningsnivå, forskning, innovasjon og verdiskapning. Som kunnskapsnasjon har Norge et stort problem når kunnskap ikke verdsettes høyt nok. I ytterste konsekvens kan innovasjons- og vekstkraften i Norge bli for liten sammenliknet med andre land.

OECD fastslår at Norge scorer lavt på utdanning som tegn på sosial mobilitet enn mange andre land. Det er en større sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barnas utdanningsvalg hos oss enn andre steder. Selv med gratis studietilbud opplever mange det som for dyrt å studere, den alternative inntekten ved ikke å studere er tilsvarende høy.

Et annet forslag kan være bedre stipendordninger for førsteårsstudenter, noe som bør utredes nærmere. Men aller viktigst er det å gjøre det mer attraktivt å studere lenger. Det var etter Econas vurdering en feilvurdering å fjerne ordningen med ettergivelse av studielån ved fullført høyere grad.

Statens lønnspolitikk er sentralisert og premierer i liten grad personlige egenskaper, arbeidsinnsats og utdanning. Økonomisk tjener man på å avslutte ved eksempelvis en bachelorutdanning fremfor å fullføre en mastergrad. Lønnen for personer uten lengre utdanning er omtrent 15 prosent høyere i staten enn i det private. Motsatt tjener en med mastergrad eller tilsvarende omtrent 20 prosent mer i det private enn det offentlige. Konsekvensen er at offentlig sektor kan få en skjevrekruttert arbeidsstokk, noe som med overhengende fare kan resultere i færre av arbeidslivets stjernespillere på viktige samfunnsområder.

Partene i arbeidslivet må i fellesskap jobbe for å gjøre høyere utdanning mer lønnsomt – ved å legge press på politikerne om å bedre studiefinansieringen, men også ved at vi i fellesskap finner løsninger som belønner utdanning. Utdanning skal lønne seg, og høyere lønn til de med lang utdanning vil bidra til at den sosiale mobiliteten øker. Dermed vil bedre studiefinansiering og bedre lønn for høyt utdannede også bidra til at lønnsforskjellene ikke øker, siden nye grupper velger å ta utdanning. Det vil være bra for samfunnet og for den enkelte.

figurfigur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS