Magma topp logo Til forsiden Econa

Carsten M. Syvertsen er førsteamanuensis innen strategi og organisasjonsdesign ved Høgskolen i Østfold. Han har en spansk doktorgrad innen business-administration(spesialisering innen strategi) ved Handelshøyskolen IESE (Universidad de Navarra) i Barcelona, Master of Business Administration (MBA) fra University of Wisconsin, USA (spesialisering innen markedsføring) og siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (spesialisering innen internasjonal bedriftsledelse). Han forsker innen feltene strategi, kunnskapsledese og økonomisk historie.

Hva kan siviløkonomer lære av Platon, Kant og kaosteorien?

Sammendrag

Den industrielle revolusjon la det tekniske grunnlaget for formalisering av kunnskap og opprettelsen av handelshøyskoler. Pga. økende kompleksitet og turbulens i markeder har forretningsverdenen og handelshøyskoler måtte tilpasse seg en situasjon hvor kaosteorien ser ut til å spille en viktigere rolle. Skal man forstå implikasjonene av endringer i markeder, kan det være en fordel å foreta en historisk analyse med vektlegging på den greske storhetstid (antikken), spesielt hvordan kunnskap kan organiseres slik at samhandling mellom lokalsamfunn kan fremmes, og individualisering av yrkesutfoldelse kan finne sted. Gjennom opplysningstiden ble det klart at kunnskap kan fremme ny innsikt. Kant står som en representant for et slikt syn ved at han hevdet at forskning best kan finne sted ved lavere nivåer innen universitetene. Høyere utdannelsesnivåer kan i større grad ta hånd om mer praktisk rettet yrkesutførelse, innen f.eks. medisin og teologi. Viderefører man denne tanken til dagens handelshøyskoler, kan det være en fordel at lavere nivåer satser på brede perspektiver innen filosofi, mens høyere nivåer er mer yrkesrettede ved at de søker å streddersy behov innen næringslivet og offentlig forvaltning.

Handelshøyskolers historiske røtter sees fra ulike synsvinkler. Vi starter med å betrakte den greske storhetstid (antikken), med Platon som en dominerende skikkelse, som en rot. Vi viser hvordan universiteter ble en realitet, først i den arabiske verden og Europa og siden i resten av verden. Vi foretar en kritisk analyse av hvem som kan sitte i førersetet for generering og spredning av kunnskap ved universitetene. I boken The Conflicts of Faculties foreslo Kant (1798, 1992) at den praktiske kunnskapen best kan formidles på høyere fakulteter («masternivå»), mens den frie forskning og undervisning i vesentlig grad kan finne sted på lavere fakulteter («bachelornivå»). Av de to fakultetene betraktet Kant det laveste fakultet som det viktigste. Den industrielle revolusjon skapte et behov for formalisering av kunnskap, som i sin tur ledet til opprettelsen av handelshøyskoler. I tider med økende turbulens synes det som at Kant igjen er kommet på moten. Samtidig blir det foreslått at handelshøyskoler i større grad kan benytte seg av kaosteori i sin strategiske orientering.

1 Handelshøyskolenes historiske røtter

1.1 Den greske storhetstid

Platons akademi er en akademisk rot til handelshøyskoleutdanningene, slik vi kjenner dem i dag. Akademiet fungerte i over 900 år. Det ble etablert cirka 385 år før Kristus og opererte til 529 etter Kristus, da styresmaktene besluttet at det skulle stenge.

Med filosofi som grunnstamme studerte man geometri, logikk og matematikk, så vel som naturvitenskap og sosialvitenskap. Platons akademi fungerte som opplæringsprogram selv om man ikke opererte med formelle titler.

figur

Den frie tanke stod sentralt hos filosofene i den greske storhetstid. For Platon var tenkningens verden et ideal og en udødelig eksistens. Han satte menneskeligheten i motsetning til den fysiske tilværelsen. For Platon var den menneskelige tilværelsen en skygge av denne andre virkeligheten (Friedman og Olaisen, 1999: 15). Det kan hevdes at den frie tanke i det greske samfunn er et ideal vi finner dypt forankret i den europeiske filosofiske tenkningen.

Platons akademi vektla at studenter kunne tjene demokratiet ved å være ansvarsbevisste, foretaksomme og vise. På denne måten kunne utdannelse sees som en spire til rekruttering av gode borgere til det greske samfunnet.

Nært knyttet til den frie tanke er demokratiet. Demokratiet er, som kjent, en gresk oppfinnelse. Stemmerett var forbeholdt noen få, det vil si menn i en viss alder med utdannelse. Innvandrere, kvinner og slaver hadde ikke stemmerett. Til gjengjeld kunne alle voksne, stemmeberettigede menn møte frem og tale i folkeforsamlingen. Indirekte representativt demokrati var ennå ikke oppfunnet. I en kultur med direkte demokrati, der retorikken ble betraktet som den fremste av de humanistiske fagdisipliner, måtte det nødvendigvis bli tilløp til kaos (Knudsen, 1998: 65).

Deling av ressurser mellom mindre lokalsamfunn ble betraktet som et middel til å gjøre samfunnene rikere, både kulturelt og økonomisk. Senere formulerte Adam Smith disse tankene i loven om absolutte fordeler, en argumentasjon som ble videreutviklet av David Ricardo under antakelsen om at vekst kan oppnås ved å satse på relative fordeler.

Man så det som et ideal å oppnå stordriftsfordeler gjennom samarbeid mellom lokalsamfunn både nasjonalt og internasjonalt, samtidig som man lot mindre lokalsamfunn ta vare på sine særegenheter, knyttet til fysiske goder og intellektuell kapital.

Dette er en organisasjonsform som i dag går under betegnelsen foretaksføderalisme (Drucker, 1954; Handy; 1992; O'Toole og Bennis, 1992; Bartlett og Ghoshal, 1995; Syvertsen, 2000). Rent intuitivt skulle en slik form for organisering ha en viss verdi for handelshøyskoler. De vil kunne møte behovet for internasjonalisering ved å opptre i strategiske nettverk. Samtidig vil behovet for en lokal tilnærming være viktig i en tid med skreddersøm av tjenesteproduksjonen.

I en gresk kontekst var hjemmelandsbyen viktig. Barn oppdras, kulturtradisjoner ivaretas, fagkunnskaper og etiske prinsipper føres videre fra generasjon til generasjon. Imidlertid er ikke alltid landsbyen det ideelle stedet for utvikling av nye ideer. Å reise ut er betingelse for å sikre at egne antakelser og erfaringer settes under lupen. Divergerende tenkning blir stimulert av erfaringsmangfold gjennom festspill og olympiader.

figur

Felles språk, kultur og religion gjorde at man kunne kommunisere på tvers av erfaringsforskjellene, men dagliglivet i Hellas var neppe noen dans på roser. Folk levde i landsbyer som var løselig knyttet sammen. Høye fjell og dype furer gjorde handel og transport vanskelig. Hellas manglet mineraler. Landet hadde et sterkt varierende klima og hadde ulike regionale forutsetninger for å drive et effektivt jordbruk.

Av de tre konseptuelle tilnærminger innen vitenskapen (eksperimenter, observasjon og teoribygging) var eksperimentet ukjent for de greske vismenn. Man jobbet frem og tilbake mellom observasjon og teori, men manglet det kraftige verktøyet som falsifisering gir oss når det gjelder å eliminere gale teorier. Det var først i fysikkens gullalder at Bacon, Galileo og Newton utviklet konsepter for robuste eksperimenter. Dette ga forskningsmessig fremgang ved å stabilisere vitenskapen på et tredje ben (Friedman og Olaisen, 1999: 16).

1.2 Presteskoler og visdomsskoler

De profesjonelle skolene var i stor grad kontrollert av presteskapet. Visdomsskolene i Midtøsten, og spesielt i Egypt, la vekt på praktisk bruk av teori eller, mer presist, hvordan teori kan benyttes i en samfunnsmessig kontekst, gjerne det vi i dag kaller «communities of practice».

Bibelen var en rettesnor for mye av tenkningen ved de profesjonelle skolene. Johnson (1998: viii) betrakter Bibelen som en praktisk rettet bok. Han viser til det hebraiske ordet «chokmah» for å forklare begrepet visdom. «Chokmah» kan betraktes som «en plan for det arbeidet som ligger foran oss». Johnson (1998: viii) sammenlikner «chokmah» med det greske ordet «techne», som kan betraktes som prinsipper for å gjøre en jobb på en tilfredsstillende måte.

Mens presteskolene var opptatt av å formidle tradisjoner, var det greske samfunn mer interessert i å skape og formidle ny kunnskap. Mens grekerne støttet ny kunnskap gjennom demokratiidealer, hadde presteskolene en sterkere vekt på å forsvare bruken av eksisterende kunnskap formidlet gjennom teknokratier. Kampen mellom eksisterende kunnskap og ny kunnskap ble i et historisk perspektiv reflektert i krigen mellom Hellas og Persia, en krig som Hellas vant.

1.3 De tidlige forskningsinstitusjonene

Forskningsinstitusjoner vokste frem som et resultat av behovet for utvikling av ny kunnskap. Det var den islamske verden som førte an, innen astrologi, filosofi, kjemi og matematikk med visdomshusene i Alexandria, Bagdad og Cordova som viktige aktører (Braudel, 1995: 80-83; Mason, 1962: 95-102; McLeish, 1992: 137-156; Roberts, 1988: 325-328, 500-501).

Disse avanserte forskningssentrene utviklet seg ikke til førsteklasses universiteter. Dette kan ha sammenheng med at teknokrater ikke er det beste stedet for å skape ny kunnskap, snarere trengs en akademisk frihet som den arabiske verden ikke vektla i samme grad som lærestedene gjorde i Europa. I den islamske verden sensurerte makthaverne til en viss grad kunnskap, noe som ikke er i samsvar med akademiske idealer.

1.4 Fremveksten av universiteter i Vesten sett med Kants øyne

I Europa kom en akademisk oppblomstring da det ble akseptert at både akademisk frihet og en praktisk rettet forskning og undervisning kunne være viktige kriterier for høyere læresteder.

Kant skrev en bok som kalles The Conflict of Faculties (Kant, 1798, 1992). Høyere fakulteter ble ikke kalt høyere på grunn av at de var viktigere enn lavere fakulteter, men snarere fordi høyere fakulteter kan sees som midler til praktisk skolering knyttet til offentlige oppgaver, for eksempel innen medisin, juss og teologi. De lavere fakultetene var etter Kants oppfatning viktigst fordi de skulle fremme fri tenkning gjennom uavhengig forskning. Ingen høyere utdanninger kan i lengden eksistere uten studier på lavere nivåer, ifølge Kant.

Paris skulle med tiden utvikle seg til en modell for hvordan universiteter kunne organisere sin virksomhet. I Paris organiserte man seg i fakulteter med lavere studier innen filosofi og kunst og høyere studier innen medisin, juss og teologi. Man fusjonerte katedralskolen i Notre-Dame, Saint-Genevieve og St. Victor. Universitetet i Paris ble formelt etablert i 1210 og i 1215 (Boorstin, 1998: 81-90).

Man må imidlertid gå lengre tilbake i tid for å finne stiftelsen av de første universitetene i Europa. De første moderne universitetene ble stiftet alt i tidligere middelalder (Markup, 1982: 121-122; Pace, 1912; Rueegg, 1992: 4-8; Verger, 1992: 35). Katedralskolene var de mest betydningsfulle. Hver biskop var ansvarlig for sin katedralskole, med en rektor som opererte mer som en daglig leder.

figur

1.5 De moderne forskningsorienterte universitetene

Veien fra de første skritt, fra opprettelsen av universiteter til de forskningsorienterte universitetene, skulle bli lang. Mye av konflikten dreide seg om vektlegging av filosofi på lavere nivåer og en større vektlegging av faglige yrkesrettede fag på høyere nivåer. Den akademiske friheten var først og fremst viktig på lavere nivå, med Platons akademi og Kants tanker som referanserammer.

Bacon introduserte tanken om at «kunnskap er makt». For tidligere filosofer dreide kunnskapen seg om en passiv forståelse av en uforanderlig verden. Bacon innså at kunnskap innebærer en mulighet for predikasjon og kontroll av operasjoner (Hollinger, 1994: 21). For Aristoteles var det klart at jo mer uberegnelig og sjansepreget en situasjon er, desto mindre rom blir det for tradisjonell bruk av teknologi.

Kunnskap krever mer enn det som står i lærebøker. Teknologi fanger ikke opp det element av personlig erfaringsbasert kunnskap som er nødvendig for å yte sitt beste i en gitt situasjon. Ideen om den trojanske hesten, som grekere fryder seg over, illustrerer betydningen av å oppnå kontroll over den gitte konteksten man befinner seg i.

Søken etter sannhet blir et spørsmål om hvordan eksisterende kunnskap kan konserveres og ny kunnskap kan vokse frem som et resultat av endrede samfunnsforhold.

Tradisjonene har fordelen av å konservere tilegnede metoder og praksiser. Som den litterære standarden i Iliaden og Odysseen er et resultat av improvisasjon, kan man forvente at konserveringen av gode forretningskonsepter ved handelshøyskoler kan lede til bedre yrkesutøvelse over tid. Mens den vordende skald må ha mange års erfaring for å mestre skaldekunsten, vil det ta tid for unge mennesker ved handelshøyskoler å lære seg gode forretningspraksiser. Lærlinger lyttet til eldre skalder for over tid å kunne uttrykke mønstre av rim og rytmer. Tilsvarende vil læringen til studenter ved en handelshøyskole være gjenstand for prøving og feiling, i samsvar med forskning innen taus kunnskap. Slik kunnskap vektlegger de konkrete utfordringer som søkes løst bygget på erfaring og intuisjon.

I utviklingen av ny kunnskap vil det være naturlig med en kritisk gjennomgang av eksisterende praksiser. Dette kan lede til at eksisterende praksiser blir endret, og til og med blir forkastet. En økende kompleksitet og turbulens fører til at den eksisterende kunnskapen raskt blir foreldet.

Behovet for ny kunnskap fører til ulike vekstsituasjoner i markeder, noe som skaper nye forretningsmuligheter og dermed muligheter for innovasjon. Vi definerer innovasjon som «any idea, practice, or material artifact perceived to be new by the relevant unit of adoption» (Zaltman mfl., 1973). Dette betyr at ny kunnskap ofte bygger på nye prinsipper. Innovasjon impliserer også at eksisterende profesjonell praksis kan gjennomgå paradigmeskifter, som igjen kan føre til nye forretningspraksiser (Kuhn, 1962, 1970). Introduksjonen av bilen, flyet, hjulet og leire førte til helt nye samhandlingsmønstre, på tilsvarende måte som Internett i dag griper inn i mange menneskers liv.

2 Fremveksten av handelshøyskoler

2.1 Den industrielle revolusjon, modernismen og opplysningstiden

Fremveksten av handelshøyskoler er nært knyttet til den industrielle revolusjon og fremveksten av moderne foretak. Dette er også historien om fremveksten av kapitalismen som system.

Kjøpsmannskunsten fra Venezia la det tekniske grunnlaget for den kapitalistiske logikken. Innen hvert enkelt foretak var bokholderiteknikkens utvikling nøkkelen til økonomisk rasjonalitet: Alternative investeringer kunne vurderes opp mot hverandre, produksjon og omsetning kunne kontrolleres, og delaktiviteters lønnsomhet kunne måles gjennom marginalbegreper (marginalkostnader og marginalinntekter). Det ble skapt et behov for en formalisering av kunnskap. Handelshøyskoler tjente som redskaper til skaping og formidling av slik kunnskap.

Med modernitet tenker vi på den type samfunn som vokste frem i Europa og Nord-Amerika på slutten av 1700-tallet. Moderniseringen kan sees på som en forvandlingsprosess som fører til befolkningskonsentrasjon, industrialisering og individualisering av arbeidsforhold. Hva som er drivkreftene bak moderniseringen i Europa og i Nord-Amerika, kan diskuteres. Noen vil hevde at nye rikdommer fra kolonier kan ha spilt en rolle. Andre vil argumentere for at viktige drivkrefter var den forutgående renessansen, den protestantiske reformasjonen, opplysningstidens filosofi og klassekampens dialektikk.

Det moderne mennesket var imidlertid langt fra ferdig med opplysningstidens filosofiske problemstillinger. Utgangspunktet for opplysningsoptimismen er at all verdens elendighet skyldes uvitenhet. Dette følges opp av en tro på at bare gjennom filosofien kan vi få klargjort de endelige, universelle prinsippene for vitenskapelig og moralsk tenkning. Gjennom en slik tenkning vil verden bli bedre av økende kunnskap. Uvitenhet kan betraktes som den største trussel i kampen om menneskelig lykke (Knudsen, 1998: 178).

2.2 Fremveksten av handelshøyskoler

Fremveksten av de første handelshøyskoler bygget i stor grad på praktisk kunnskap, med klare paralleller til sterke håndverkstradisjoner.

Bankvirksomhet er en slik profesjon. Jobben til profesjonelle bankfolk er å skape verdier ved å sette likvide midler i omløp, omsette verdier, overføre verdier til penger, overføre penger til nye forretninger, ta risiko og i det hele tatt å skape gjentakende innovasjoner.

Den første handelshøyskolen kom etter et initiativ fra Robert E. Lee i USA. Lee er mest kjent som en ledende general under den amerikanske borgerkrigen. Etter borgerkrigen ville han benytte sin energi til å arbeide for fred, som rektor ved Washington College, nå kalt Washington and Lee University. Han ville at unge menn skulle være med på å bygge opp økonomien i de krigsherjede sørstatene (Freeman, 1936; Roland, 1995: 104-107; Thomas, 1995: 396-400).

Lee døde før han fikk realisert sin plan. I 1881 ble Wharton School at University of Pennsylvania etablert som den første handelshøyskolen innen et universitet, med en sterk orientering mot behov i næringslivet.

Skal man forstå fremveksten og suksesser med handelshøyskoler i USA og i Europa, kan man skue til utviklingen i næringslivet, spesielt hvordan organisasjonsmessige logikker vokste frem.

Etter den industrielle revolusjon vokste det frem tre organisasjonsmessige logikker (Chandler, 1962). Den funksjonelle organisasjon var den ledende til sent på 19. århundre og i begynnelsen av 20. århundre. De mest suksessfylte foretak var kjennetegnet av store volumer og lave enhetskostnader. Klienter hadde lav kjøpekraft og få kjøpsopsjoner, for eksempel illustrert ved suksessen til T-Forden produsert av Ford Motor Company.

Den divisjonelle organisasjonsmodellen ble gradvis mer populær etter som den funksjonelle organisasjonen ikke tok tilstrekkelig hensyn til varierte behov i ulike markedssegmenter, for eksempel kan General Motors og selskapets vektlegging av variasjoner i bilmodeller nevnes (markedsorganisasjonen).

Ettersom preferanser ble enda mer komplekse og den divisjonelle organisasjonsform begynte å vise svakhetstegn med hensyn til kryssfunksjonell koordinering, kom matriseorganisasjonen på moten i 1960- og 1970-årene med vektlegging av doble kommandolinjer i foretakets interne organisering (den profesjonelle organisasjon).

I de siste tiårene har nettverksmodellen blitt mer populær innen næringslivet og offentlig forvaltning. Samtidig har kunnskap erstattet arbeid, kapital og land som den vesentligste delen i verdigenererende prosesser (Nonaka og Takeuchi, 1995). Arbeid, kapital og land, det vil si økonomenes tradisjonelle former for produksjon, er fortsatt viktige, men blir mindre fremtredende i tider med turbulens, stadige endringer i teknologier og liberaliseringer av markeder.

Nettverksorganisering innebærer at koordineringsmekanismer beveger seg fra formelle normer til sosiale normer (Eccles og Crane, 1987). På samme tid er det ikke slik at autoritet forsvinner i et nettverk. Det er snarere slik at faglig dyktighet blir viktigere, mens posisjoner i seg selv ikke har samme grad av gjennomslagskraft i pressede situasjoner. Innen nettverket er kommunikasjonen direkte for å møte krav fra omgivelser på en rask og effektiv måte.

figur

Innen nettverket vil ressurser ofte bli spesialisert for å tilby skreddersøm til utvalgte segmenter. Siden det er fare for at kunnskapsmedarbeidere er involvert i opportunistisk atferd, bygges nettverk bevisst på en stor grad av tillit (Williamson, 1985), med ideologi, kultur og sanksjoner som viktige bærebjelker. Vi er av den oppfatning at disse tre formene for koordinering i stor grad støtter opp om hverandre.

2.3 Handelshøyskoler etter 1945

Etter at annen verdenskrig var over, fikk amerikanske handelshøyskoler økende popularitet. USA var en magnet for unge mennesker som ønsket seg en fremtid bygget på hardt arbeid, foretakslyst og faglig ballast.

Kunnskapssamfunnet vokste gradvis frem med Druckers management-begrep som en viktig bestanddel (Drucker, 1954, 1973, 1990, 1993, 1996). Beslektet til Druckers management-begrep fokuserer Demings arbeid (1986, 1993) på kunnskapsledelse og organisasjonslæring, med Japan som den empiriske setting.

Mens tradisjonelle former for organisering (Fayol 1916, 1987; Ford, 1922, 1991; Taylor, 1911) i vesentlig grad studerte informasjon og makt i vertikale organisasjoner, trives ofte kunnskapsmedarbeidere best innen dynamiske nettverk. De enkelte medarbeiderne sees som entreprenører innen et gitt nettverk. Drucker (1999) fremhever betydningen av autonome beslutninger, mens Stevenson og Jarillo (1990) hevder at entreprenørskap kan sees på som «a process by which individuals, either on their own or in organizations, pursue opportunities without regard to the resources they currently control».

2.4 Fra kybernetikk til kaosteori

Etterkrigstidens Europa og Nord-Amerika var kjennetegnet av jevn og stabil økonomisk vekst. I en slik situasjon var det gode tider for fremveksten og utviklingen av handelshøyskoler, for eksempel ved Harvard Business School (USA), INSEAD (Frankrike) og London Business School (De britiske øyer).

Mange handelshøyskoler satset på en praktisk kunnskap med vekt på studier av bruken av kvantitative metoder. Det var naturlig at kybernetikken fikk en viss oppmerksomhet. Ikke uten grunn ble Wierners (1948) Cybernetics en rettesnor for mange læresteder som tilbød utdanninger innen økonomifagene. Ordet kybernetikk ble valgt av Wierner for å betegne hele det vitenskapelige området rundt kommunikasjon og kontroll. I en situasjon hvor det var en stor grad av forutsigbarhet, både internt og eksternt, viste det seg at handelshøyskoler som tilbød operasjonsanalyse som fagområde, fikk vind i seilene, for eksempel ved bruk av Simplex-metoden og lineær programmering (Ashby, 1956).

I 1960-årene og 1970-årene vokste det frem en annengenerasjons litteratur omkring kybernetikk. Beer (1966) og Lange (1970) hevdet at enhver enhets målstyring nødvendigvis må virke inn på målstyringspotensialet til andre enheter. Flere uavhengige enheter, som samhandler direkte eller indirekte med hverandre, vil trenge seg inn i hverandres enemerker.

I en tid med stor vektlegging av friere forskning og undervisning, spesielt på lavere nivå i samsvar med Kants tenkning (1798, 1992), er det vår oppfatning at handelshøyskoler vil tjene på å vektlegge kaosteori i større utstrekning. Kaosteorien innebærer et paradigmeskifte ved at man beveger seg vekk fra et reduksjonistisk perspektiv og over til et holistisk. Mens det i tidligere tider var mulig å plukke fra hverandre deler for å forstå helheten, vil en slik tilnærming i dagens situasjon med stor grad av turbulens ha begrenset verdi (Stacey, 2000: 221).

Det er mye som kan tyde på at matematiske formler ikke tar tilstrekkelig hensyn til kaotiske prosesser. For eksempel følger været gjensidig avhengige krefter som fuktighet, trykk og vind. Det kan se ut som disse kreftene følger et visst mønster, men de er aldri helt like fra en situasjon til en annen. Værsystemet er svært sensitivt for små forandringer. På grunn av kaotiske, dynamiske prosesser vil det nærmest være umulig å forutsi været med detaljert presisjon mer enn noen dager frem i tid (Stacey, 1991).

Når systemer passerer gjennom stadier av ustabilitet, vil de etter hvert komme i en situasjon hvor de vil selvorganisere seg på lokale nivåer for å kunne overleve og helst vokse (Stacey, 2000: 225). Skal en slik desentralisert form for organisering ha verdi, krever det at ledelsen innser at skaping og fordeling av kunnskap best finner sted når kunnskapsmedarbeidere deltar på frivillig basis (Hayek, 1945).

Forskere hevder at kaotiske prosesser kan ha verdi for å forstå atferd innen økonomisk-administrative nettverk (Anderson mfl., 1988; Kelsey, 1988; Boumol, 1989). Det er indikasjoner på at kaotiske prosesser kan ha betydning for aksjemarkeder, oljemarkeder og valutamarkeder (Peters, 1991).

Kaosteorien vektlegger at lineære systemer kan utvikle uforutsett atferd når de opererer langt fra likevekt (Nicolis og Prigogine, 1989; Prigogine og Strenger, 1984). Waldrop (1992) beskriver hvordan bevegelser i sanddyner kan føre til endringer i naturen. Enda mer kjent fra kaosteorien er kanskje «sommerfugl-metaforen» (Lorenz, 1963), hvor det hevdes at luftstrømmer fra bevegelsene til en sommerfugl plassert i Amazonas, teoretisk, kan utløse en gigantisk sandstorm i Texas.

3 Diskusjon og konklusjon

For å møte økende kompleksitet og turbulens er det nødvendig at handelshøyskoler får en bedre forståelse av hvordan kunnskap kan bli benyttet for å oppnå et konkurransemessig fortrinn.

Bachelornivået har tradisjonelt vært ansvarlige for grunnleggende utdannelse, noe som har betydd en stor undervisningsbelastning for mange forelesere. Masterstudier har ofte gitt høyere status ved handelshøyskoler fordi forelesere kan kombinere forskningsinteresser med behov i næringslivet, offentlig forvaltning og andre ikke-profittsøkende organisasjoner. Denne artikkelen snur opp ned på tradisjonelle antakelser ved å betrakte bachelornivået som viktigst ved å vektlegge fri forskning og varierte undervisningsformer.

Vektleggingen av autonomi og entreprenørskap innen kunnskapsøkonomien har klare paralleller til den individuelle friheten på lavere nivå ved handelshøyskoler. Det er også paralleller til omfattende praktisk bruk av kunnskap på høyere nivå.

Kant (1798, 1992) hevdet at lavere fakulteter innen universitetene kan tjene på å satse på stor grad av frihet i forskning og i undervisning, med stor grad av autonomi i forholdet til statsmakter, inkludert religiøse strømninger.

Ved å lese Kant i moderne kontekst må vi naturligvis ta hensyn til endrede samfunnsforhold. Mens mange i den vestlige verden tar individualisering og demokrati som en selvfølge, kan den greske storhetstid betraktes som den første spire til vår moderne tenkning.

Vi kommer tilbake til hva som kan betraktes som sannhet, med Sokrates som en lederstjerne. Kampen mellom eksisterende og ny kunnskap er et tilbakevendende tema. Det kan være av interesse i fremtidige publikasjoner å studere nærmere hvordan frihet på lavere nivå kan skape ny kunnskap, og hvordan praktisk rettet kunnskap på høyere nivåer kan organiseres.

Litteratur

  • Ashby, W.R. (1956), Introduction to Cybernetics, London.
  • Anderson, P.W., K.J. Arrow og D. Pines (1988), The Economy as a Evolving Complex System, Addison-Westley, Menlo Park, California.
  • Audi, R. (1995), The Cambridge Dictionary of Philosohy, Cambridge University Press, Cambridge.
  • Bartlett, C.A. og S. Ghoshal (1995), Transnational Management: Text, Cases and Readings in Cross-Borger Management, annen utgave, Irwin, Chicago.
  • Baumol, W.J. (1989), Chaos: significance, mechanisms and economic applications, Journal of Economic Perspectives, Winter, årgang 3, nummer 1, s. 77-105.
  • Beer, S. (1966), Decision and Control. The Meaning of Operational Research and Management Cybernetics, John Wiley & Sons, London.
  • Boostin, D.J. (1998), The Seekers. The Story of Man's Continuing Quest to Understand His World, Random House, New York.
  • Braudel, F. (1995), A history of civilizations, Mayne, R. transatør, Penguin Books, New York.
  • Chandler, A. (1962), Strategy and Stucture: Chapters in the history of the American industrial enterprise, MIT Press, Cambridge, Mass.
  • Deming W.E. (1986), Out of the Crisis. Quality, Productivity and Competitive Position, Cambridge University Press.
  • Deming, W.E. (1993), The New Economics for Industry, Government and Education, MIT, Center for Advanced Engineering Study, Cambridge, Mass.
  • Drucker, P. (1954), The Practice Management, Harper & Row, New York.
  • Drucker, P.F. (1973), The Age of Discontinuity. Guidelines to our changing society, Harper books, New York.
  • Drucker, P.F. (1990), The New Realities, Mandarin, London.
  • Drucker, P.F. (1996, 1959), Landmarks of Tomorrow: A Report on the new «Post Modern» World. With a new introduction by the author, Transaction Publishers / Rutges, New Jersey.
  • Drucker, P.F. (1999), Management Challenges for the 21st Century, Harper business, New York.
  • Eccles, R.G. og D.B. Crane (1987), Doing Deals: Investment Banks at Work, Harvard Business School Press, Boston, Mass.
  • Fayol, H. (1987, 1916), General and Industrial Management, Pitman Learning, London.
  • Feret, P. (1911), University of Paris. The Catholic Encyclopedia, Volume XI, New York.
  • Ford, H, (1922), My Life and Work, Doubleday, Page and Co., Garden City, New York.
  • Ford, H. (1991), Ford on Management: Harnessing the American Spirit, Basil Blackwell, Oxford.
  • Freeman, D.S. (1936), R.E. Lee: a Biography, bind 1, Scribner's, New York.
  • Friedman, K. og J. Olaisen, «Knowledge Management», i «Underveis til fremtiden». Kunnskapsledelse i teori og praksis. Friedman, K. og J. Olaisen, Fagbokforlaget, Oslo, s. 14-29.
  • Handy, C. (1992), Balancing Corporate Power: A New Federalist Paper, Harvard Business Review, nov./des., s. 59-72.
  • Hayek, F.A. (1945), The Use of Knowledge in Society, American Economic Review, 35, 4, s. 519-530.
  • Hollinger, R. (1994), Postmodernism and the Social Science. Contemporary Social Theory, bind 4, Sage Publications, London.
  • Johnson, C. (1998), Proverbs: an introduction, Canongate, Edinburgh.
  • Johnson, E.D.(1970), History of Libraries in the Western World, Scarecrow Press, Inc., Metuchen.
  • Kant, I.(1798, 1992), The Conflict of the Faculties, oversatt med en introduksjon av Gregor, M.J., University of Nebraska Press, Nebraska.
  • Kelsey, D. (1988), The economics of chaos or the chaos of economies, Oxford Economic Papers, årgang 40, s. 1-31.
  • Knudsen, H. (1998), Reisen for theorias skyld - om praktikeren som filosof, Høgskoleforslaget, Kristiansand.
  • Kuhn, T. (1962), The structure of scientific revolutions, i Foundations of the unity of science: international encyclopedia of unified science, bind 1 og 2, University of Chicago Press, Chicago.
  • Kuhn, T. (1970), The structure of scientific revolutions, annen utgave, University of Chicago Press, Chicago.
  • Lange, O. (1970), Introduction to Economic Cybernetics, Pergamon Press, Oxford.
  • Lloyd, G.E.R. (1970), Early Greek Science. Thales to Aristotle, W.W. Norton and Company, New York.
  • Lorenz, E. (1963), Deterministic non-periodic flow, Journal of Atmospheric Sciences, 20(2), s. 130-141.
  • Machlup. F. (1982), Knowledge, Its Creation, Distribution and Economic Significance, bind 2, Princeton University Press, Princton, New Jersey.
  • Mason, S.F. (1962), A history of sciences, Macmillian / Collier Books, New York.
  • Mcleish, J. (1994), The Story of Numbers. How Mathematics has Shaped Civilization, Fawcett Columbine, New York.
  • Nicolis, G. og Prigogine (1989), Exploring Complexity: An Introduction, W.H. Freeman, New York.
  • Nonaka, I og H. Takeuchi (1995), The knowledge creating company - How Japanese companies create the dynamics of innovation, Oxford University Press, New York.
  • O'Toole, J og W. Bennis (1992), Our Federalist Future: The Leadership Imperative, California Management Review, sommerutgaven.
  • Pace, E.A. (1912), Universities: The Catholic Encyclopedia, bind XV, Robert Appleton Company, New York.
  • Peters, E.E. (1991), Chaos and Order in the Capital Markets: A New View of Cycles, Prices and Market Volatility, John Wiley, New York.
  • Prigogine, I. og I. Stengers (1984), Order out of Chaos: Man's New Dialogue with Nature, Bantam Books, New York.
  • Rhodes, F.H.T. (2001), The creation of the future. The role of the American university, Cornell University Press, Ithaca.
  • Roberts, J.M. (1988), The Pelican History of the World, Penguin Books, London.
  • Roland, D.P. (1959), Reflections on Less: A Historian's Assessment, Stackpole Books, Mechanicsburg, Penns.
  • Ruegg, W. (1992), A history of the university in Europe. Bind 1, Universities in the Middle Ages, red. Hilde de Ridder-Symoens, Cambridge University Press, Cambridge.
  • Stacey, R.D. (1991), The Chaos Frontier: Creative Strategic Control for Businesses, Butterworth-Heinemann, Oxford.
  • Stacey, R.D. (2000), Strategic Management and Organisational Dynamics - The Challenge of Complexity, fjerde utgave, Pearson Education Limited, Essex, UK.
  • Stevenson, H.H. og J.C. Jarillo (1990), A paradigm of entrepreneurship: Entrepreneurship Management, Strategic Maangement Journal, Summer Special Issue, 11, s. 17-27.
  • Syvertsen, C.M. (2000), Towards the business federation in management consulting firms, Doctoral Thesis at the IESE, University of Navarra, Barcelona.
  • Taylor, F.W. (1911), The Principles of Scientific Management, Norton, New York.
  • Thomas, E.M.(1995). Robert E. Lee. A Biography, W.W. Norton and Company, New York.
  • Verger, J. (1992), «Patterns». In a history of the university in Europe, bind 1, Universities in the Middle Ages, red. Hilde de Ridder-Symoens, Cambridge University Press, Cambridge.
  • Waldorp, M.M. (1992), Complexity: The Emerging Science at the Edge of Chaos, Englewood Cliffs / Simon & Schuster, New York.
  • Weiner, N. (1948), Cybernetics or Control and Communication in the Animal and the Machine, The MIT Press, Cambridge, Mass.
  • Williamson, O.E. (1985), The Economic Institutions of Capitalism: Firms, Markets, Relational Contracting, The Free Press, New York.
  • Zaltman, G, R.R. Ducan og J. Holbæk (1973), Innovations and Organizations, Wiley, New York.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS