Magma topp logo Til forsiden Econa

Jan Aastveit er partner i Fagavdeling Revisjon og Regnskap, KPMG. Han er statsautorisert revisor og siviløkonom, og har praksis fra revisjon av store og små foretak , samt fra Hydro

Peggy Torgersen Berner er partner i Fagavdeling Revisjon og Regnskap, KPMG. Hun er statsautorisert revisor. Torgersen Berner har praksis fra revisjon av store og små foretak i KPMG Oslo og London.

Hva med regnskapet i tider med økonomisk uro?

Å utarbeide regnskap i tider hvor økonomien er ustabil kan være en utfordring. Enklere blir det ikke hvis regnskapsreglene gir tilsynelatende ugreie effekter.

Enkelte hevdet at finanskrisen ble skapt av regnskapsreglene og at regnskapsreglene var årsak til problemene bankene fikk. Vi tror ikke regnskapsregler skaper en krise. Alle vet at regnskapsreglene ikke er «perfekte» og at et foretaks strategi ikke kan baseres på regnskapsreglene. Etter vår oppfatning benyttes regnskapsreglene som «unnskyldning». Når det er sagt er det vel liten tvil om at regnskaps-reglene har bidratt til å tydelig- og synliggjøre krisen.

I kjølvannet av finanskrisen kommer den realøkonomiske effekten frem. En rekke norske børsnoterte foretak måtte melde om svakere resultater for 2008 og gjennom 2009, problemer med å overholde lånebetingelser, nedskrivinger etc. Svekket omsetning, tap, verdifall og brudd på lånebetingelser påvirker regnskapstallene på ulike måter.

I tider med økonomisk usikkerhet kan det argumenteres for at årsrapportene bør offentliggjøres så tidlig som mulig. Foretakene bør generelt offentliggjøre sin finansielle informasjon så tidlig som mulig, se «Tidligere ferdigstilling av årsrapport – tidligere generalforsamling» på side 69.

1 Nærmere om regnskaps-rapporteringen i turbulente tider

Det finnes mange påstander om regnskapsrapportering. Eksempelvis fremholdes det fra tid til annen at foretak med regnskap som viser gode resultater gjerne har enda bedre resultater enn det som vises, mens foretak med regnskap som viser dårlige resultater gjerne har enda dårligere resultater. Det påstås også av enkelte at eksempelvis en ny ledelse vil gjøre litt «big bath accounting» – i betydningen av å ta så mye tap som mulig for å bli ferdig med historien og dermed kunne vise bedre resultater i egen «regjeringsperiode». Om slikt forekommer i et foretak, er påstanden om at dårlige regnskap gjerne er enda dårligere, neppe riktig.

Kanskje spesielt i tider med økonomisk turbulens, er den såkalte resultatkvaliteten 1 av større betydning enn i mer «stabile» tider, i oppgangstider. Det er mange forhold som påvirker resultatkvaliteten. Hawkins trakk fram følgende punkter i sin bok «Corporate Financial Reporting and Analysis» (se figur 1):

figur

Resultatkvaliteten er et viktig aspekt i det å vurdere et foretaks finansielle «helse». Til tross for det så kan det virke som investorer, kreditorer og andre brukere av regnskapet ofte overser dette. Mye kan sies om resultatkvalitet – og det er nok mange syn på hva som er resultatkvalitet – men i forbindelse med utarbeidelse, og bruk, av regnskapsrapportering i tider med økonomisk uro, tror vi at en bør ha et ekstra våkent øye mot nettopp resultatkvaliteten og den tilhørende halvbroren – de såkalte røde flaggene.

Eksempler på god resultatkvalitet kan være:

  • b) Årets inntjening materialiserer seg i kontanter som kan deles ut om ønskelig
  • c) Inntjeningen avviker lite fra forventningene
  • d) Inntjeningen reflekterer de underliggende økonomiske forhold
  • e) Årets inntjening er et godt prognosegrunnlag for fremtidig inntjening
  • f) Inntjeningen relaterer seg til kjernevirksomheten i foretaket – ikke «krumspring»
  • g) Balansesammensetningen er sunn
  • h) Inntjeningen og regnskapsrapporteringen er forståelig og virker fornuftig

Alle disse postene kan snus om en ønsker å få frem eksempler på dårlig resultatkvalitet. IFRS er mer omfattende og tydeligere på mange forhold enn tradisjonell norsk god regnskapsskikk, men også innen IFRS er det skjønnsrom.

Dårligere resultatkvalitet vil du også typisk ha om årets inntjening er svært atypisk eller kommer fra store enkelttransaksjoner som salg av virksomhetsområder eller lignende.

I vanskeligere økonomiske tider kan det også være sentralt å se de røde flaggene.

Eksempler på røde flagg i den finansielle rapporteringen kan være:

  • i. Endring av regnskapsprinsipp
  • ii. Reduksjon i «styrte» kostnader – som kraftig reduksjon i forsknings- eller markedsføringsaktiviteter
  • iii. Unormal økning i kundefordringer
  • iv. Unormal økning i lager
  • v. Unormal økning i leverandørgjeld
  • vi. Unormal økning i immaterielle eiendeler
  • vii. Økt innslag av «engangsinntekter»
  • viii. Reduksjon i bruttofortjeneste
  • ix. Store låneopptak
  • x. Anstrengt likviditet
  • xi. Store, vedvarende avvik mellom regnskapsmessig resultat og kontantstrøm
  • xii. Sentrale og/eller omfattende mangler i noteopplysninger
  • xiii. Avvikende revisjonsberetning

figur

IFRS oppstiller til dels meget detaljerte noteopplysningskrav. I de foregående årene har en sett en del mangler – svakheter. En slik påstand er imidlertid noe vanskelig å underbygge fordi undersøkelser i det alt vesentlige er «desktop-undersøkelser». Slike undersøkelser lider av mangel på full innsikt i de underliggende foretaksspesifikke forholdene. Likevel synes summen av tilbakemeldinger fra frittstående forskere, enkelte av de større revisjonsselskapene og en rekke Kredittilsyns-myndigheter i ulike land å gi det samme svaret – det er mangler i regnskapsrapporteringen.

I IAS 1- standarden som i hovedsak regulerer presentasjon av finansregnskap – oppstilles krav til opplysninger om estimeringsusikkerhet:

IAS 1.122: «Et foretak skal i oversikten over viktige regnskapsprinsipper eller andre noter opplyse om de vurderinger, foruten vurderinger som innebærer estimater (se nr. 125), som ledelsen har foretatt som et ledd i anvendelsen av foretakets regnskapsprinsipper, som har mest betydelig innvirkning på beløpene som innregnes i finansregnskapet.»

IAS 1.125: «Et foretak skal i notene opplyse om de viktigste forutsetningene om framtiden og andre viktige kilder til estimeringsusikkerhet på balansedagen som innebærer en betydelig risiko for en vesentlig justering av den balanseførte verdien av eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste regnskapsåret. Når det gjelder disse eiendelene og forpliktelsene, skal notene inneholde detaljer om

a) deres art; og

b) deres balanseførte verdi på balansedagen.»

Tilsynsmyndighetene i en rekke land, herunder Kredittilsynet i Norge, har i flere år påpekt svakheter i etterlevelsen av nettopp disse reglene. På grunn av den vedvarende økonomiske ustabiliteten er nok opplysninger iht. ovenstående krav like viktige i 2009 årsregnskapet som i 2008 årsregnskapet.

Oppsummert, med den økonomiske turbulens som oppstod og forsterket seg gjennom 2008 og videre inn i 2009 er det viktig å ha et aktivt forhold til resultatkvaliteten og eventuelle røde flagg – både for regnskapsbrukere og -produsenter.

2 Forhold vi ser nærmere på

På grunn av finanskrisen fikk verdifall – nedskrivning – IAS 36 en «ny vår». Finanskrisen medførte økt behov for å dokumentere at verdiene kunne forsvares, eventuelt dokumentere nedskrivningsbehovet. Verdifall ser en ved børsnedgang, verdifall ser en ved behov for «tradisjonelle» nedskrivninger av driftsmidler osv. I en standard balanse-oppstilling vil en se at de fleste av postene vil kunne bli påvirket – se figur 2.

De problemstillingene vi har valgt ut er:

  • Verdifall/nedskrivninger
  • Eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler
  • Finansielle eiendeler, inkludert kundefordringer
  • Varelager
  • Pensjonsforpliktelser
  • Aksjebasert betaling
  • Eiendel ved utsatt skatt
  • Lånebetingelser/klassifisering av gjeld
  • Sikringseffektivitet
  • Special purpose entities
  • Kontanter og kontantekvivalenter
  • Inntektsføring
  • Opplysninger
  • Forutsetning om fortsatt drift

3 Verdifall/nedskrivninger generelt

I tider med økonomisk uro er det nærliggende å tenke seg at verdien på eiendeler reduseres. Av de mest åpenbare er kanskje børsnoterte aksjer og andre noterte instrumenter. Når børsene raser er det ganske åpenbart at verdien på investeringer i børsnoterte aksjer går ned. Men det er også mer «indirekte» verdireduksjoner som gjør seg gjeldende, og det er de verdireduksjonene som kommer som følge av at virksomheten som sådan går dårligere. Det er mange faktorer som virker inn og som henger sammen, det vil si, hvis det går dårlig for noen går det også dårlig for andre. Her er det neppe noen «grenser» for hvilke eiendeler som rammes når først ting går galt … Foretakene er eksponert for verdifall både direkte, ved at de har investert i eiendeler med fallende verdier, og indirekte gjennom for eksempel eksponering i pensjonsmidler.

Eiendom, anlegg og utstyr, samt immaterielle eiendeler

IAS 36 Verdifall på eiendeler (paragraf 10) krever at goodwill anskaffet i en virksomhetssammenslutning testes årlig for verdifall. I tillegg krever IAS 36.9 at det ved hver rapporteringsdato vurderes om det er en indikasjon på at en eiendel eller kontant-genererende enhet er gjenstand for verdifall. Man skal vurdere både interne og eksterne indikatorer.

Analytikere sier ofte at en goodwill-nedskrivning er «uten betydning» – trolig grunnet i at en goodwill nedskrivning ikke har «cash-effekt». At goodwill-nedskrivningen i seg selv ikke har cash-effekt er selvsagt riktig, men en nedskrivning av goodwill i konsernregnskapet vil kunne medføre behov for å skrive ned eksempelvis verdien av aksjer i datterforetak i morforetakets selskapsregnskap. En slik nedskrivning vil kunne svekke morforetakets egenkapital vesentlig og derved påvirke foretakets utbyttemuligheter. Skjer det vil mulighetene for utbytte – cash-flow fra foretaket – kunne bli vesentlig dårligere.

Rent skjematisk kan hovedvurderingene i forbindelse med en eventuell nedskrivning illustreres som følger (figur 3):

figur

En indikator på et mulig verdifall har man når pris/bok er mindre enn 1. I et slikt tilfelle skal det gjøres en vurdering av om man må beregne gjenvinnbart beløp. Det bør også gjøres en vurdering av om det er betydelige ugunstige endringer i markedsforhold som medfører at det må gjøres en vurdering av om det er en indikasjon på at en enkelt-eiendel eller kontantgenererende enhet er gjenstand for verdifall. Flere av de børsnoterte foretakene enn på mange, mange år hadde pris/bok mindre enn 1 per 31.12.2008. Regnskapstilsynet har ved flere anledninger uttrykt at de vil se på regnskapene til foretak som hvor pris/bok er mindre enn 1. Det blir interessant å se om de faktisk vil få gjennomført dette.

IAS 36 lister opp flere eksempler på mulige verdifallsindikatorer. I oversikten nedenfor har vi listet opp noen (figur 4).

figur

Som eksemplene i oversikten viser, skal både interne og eksterne forhold vurderes. Hvis det foreligger indikasjoner på verdifall skal eiendelens gjenvinnbare beløp beregnes. Basert på utviklingen i 2008 og videre inn i 2009 vil det for flere være vanskelig å hevde at indikatorene er upåvirket.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste beløpet av:

  • Virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og
  • bruksverdi.

Når gjenvinnbart beløp er lavere enn bokført verdi må eiendelen nedskrives til gjenvinnbart beløp.

IAS 36 er en kompleks standard, og en av utfordringene er å forstå og anvende regelverket riktig samt å starte arbeidet med å gjøre nedskrivningsvurderinger på et tidlig tidspunkt.

Det er mange forhold som må vurderes i forbindelse med en verdifallstest, og spesielt variabler som inngår i en bruksverdiberegning er gjenstand for betydelig skjønn. Et viktig element i bruksverdiberegningen er estimerte kontantstrømmer. Estimerte kontantstrømmer vil nødvendigvis måtte inkludere både forventninger om salgsvolum, priser og utgifter til lønn, råvarer og materialer. Det å fastsette realistiske forventede størrelser på disse faktorene kan være vanskelig nok i mer stabile økonomiske tider, og desto mer vanskelig i markeder med stor ustabilitet.

I tillegg vil fastsettelse av diskonteringsfaktor by på store utfordringer. Her er det neppe noe «riktig» svar, og det er trolig et betydelig skjønnsrom her.

I en potensiell nedskrivningssituasjon vil man ikke sjelden møte argumenter som at dagens markedsverdi, ev. dagens marked, er unormalt. Underforstått betyr det at dagens marked, dagens salgspris, ikke er relevant å sammenligne med og at markedsverdier ikke gir et relevant uttrykk for verdiene, nettopp fordi markedsprisene er «unormale». Argumentet fremføres ofte med styrke – og ikke sjelden vil en, etter en periode med sterk nedgang, se at en ny oppgangstid kommer. Det sentrale spørsmålet er da om det er dagens marked som er «gærent» eller om det i en etterfølgende periode inntreffer nye hendelser som gjør at en får en slik etterfølgende verdiøkning… Spørsmålet kan sikkert ikke besvares generelt, men en bør ha gode kort på hånden for å vinne frem med at alle andre (= markedet) tar feil.

Vi viser til nærmere omtale av praktiske problemstillinger i forbindelse med nedskrivning i Kapittel 10 «Nedskrivningutfordringer i praksis» på side 139.

Finansielle eiendeler

IAS 39.58 krever at man på hver balansedag vurderer om det finnes objektive indikasjoner på at en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi. IAS 39 nevner flere forhold som kan gi indikasjoner på at en finansiell eiendel har falt i verdi, blant annet nevnes:

  • Vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller debitor.
  • Kontraktsbrudd – for eksempel mislighold eller manglende betaling av forfalte renter eller forfalt hovedstol.
  • Når långiver – pga. låntakers finansielle vanskeligheter – gir mulighet til reforhandling av betingelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert.
  • Når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en eller annen form for finansiell omorganisering.
  • Når et aktivt marked for den finansielle eiendelen forsvinner på grunn av finansielle vanskeligheter.

Når det gjelder egenkapitalinstrumenter skal man innregne et verdifall når det er betydelig og langvarig nedgang i virkelig verdi under kost. IFRS har ingen veiledning for å vurdere betydelig og langvarig, men KPMGs «Insights into IFRS» (2008/2009) sier som følger:

  • En nedgang utover 20 % skal alltid, unntatt i veldig sjeldne tilfeller, anses som betydelig, og
  • en nedgang i noterte kurser som vedvarer i ni måneder skal generelt anses som «langvarig», det kan imidlertid være hensiktsmessig å vurdere kortere perioder.

Det kan også være verd å merke seg at en nedgang i virkelig verdi etter balansedagen ikke er en justerende hendelse som medfører en innregning av tap ved verdifall på balansedagen. I slike tilfeller skal foretaket gi tilleggsinformasjon om hendelser etter balansedagen som det ikke skal tas hensyn til i henhold til IAS 10 «Hendelser etter balansedagen». Societe Generale fulgte ikke dette prinsippet, men innregnet tap som oppstod etter balansedagen, men før avleggelse av årsregnskapet. Dette begrunnet de med at det å vente med å ta tapet ville ikke gi et rettvisende bilde av selskapets resultat og stilling på balansedagen.

Gjennom hele 2009 har vi blitt minnet på det stadig økende antallet konkurser. Konkursregisteret i Brønnøysund sier i en pressemelding 1. oktober 2009 at konkurs-tallene fortsatt stiger og at antallet konkurser har økt med 55 % i løpet at de ni første månedene i 2009, sammenlignet med tilsvarende periode i 2008. Enkelte bransjer er spesielt hardt rammet, og dersom man handler med foretak i disse bransjene er det grunn til å ha ekstra oppmerksomhet på fordringsmassen. Den regnskapsmessige vurderingen av kundefordringer vil påvirkes av hvor påvirket kundemassen er av den økonomiske uroen. Har man kunder i markeder som særlig rammes, vil den regnskapsmessige vurderingen av kundefordringer påvirkes av dette. Det er ikke lenger tilstrekkelig å bygge vurderingene på historikk, men man må legge historikken bak seg og se fremover. Med andre ord; det er en annen måte å tenke på ved vurderingen av kundefordringer i tider med økonomisk uro enn i oppgangstider eller ved stabile økonomiske forhold.

Varelager

I nedgangtider er det risiko for at omløpshastighet på varene vil falle fremover. Dette innebærer økt risiko for at varene må selges med rabatt eller at varene ikke lar seg selge, noe som kan innebære at verdiene på varene må skrives ned.

Pensjonsforpliktelser

Ved endringer i rentenivå må man passe på at også beregningene av pensjonsforpliktelser ved regnskapsavslutningen reflekterer denne endringen. Størrelsen på pensjonsforpliktelsen er særlig følsom for endringer i diskonteringsrenten – en tommel-fingerregel tilsier at 1 %-poeng endring i diskonteringsrenten medfører 20 %-poeng endring i pensjonsforpliktelser. For foretak som har datterforetak i andre land enn Norge, og spesielt de som har større datterforetak med mange ansatte, er det viktig at tilsvarende endringer fanges opp i rapporteringen i konsernet.

IAS 19.78 sier som følger om diskonteringsrenten:

Renten som skal benyttes til å diskontere pensjonsforpliktelser (både fondsbaserte og ikke-fondsbaserte) skal fastsettes med henvisning til markedsrenten på balansedagen på «foretaksobligasjoner av høy kvalitet». [vår utheving].

I IAS 19.54 påpekes at:

54. Beløpene som er innregnet som netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse, skal være samlet nettoverdi av følgende beløp:

(a) nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen på balansedagen (se nr. 64)

I Norge har vi ikke «foretaksobligasjoner av høy kvalitet» og må derfor ta utgangspunkt i statsobligasjonsrenten. Det samme gjelder, etter det vi forstår, blant annet for Sverige og Sveits. Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har utgitt en veiledning – «Pensjonsforutsetninger» – som oppdateres regelmessig. Veiledningen er et greit utgangspunkt for å bestemme forutsetninger, men man bør være oppmerksom på at flere forutsetninger må tilpasses det enkelte foretak, slik at man ikke uten videre kan benytte foreslåtte forutsetninger ujustert. Veiledningen ble sist oppdatert per 31. august 2009. Det ble fra NRS sin side påpekt at de angitte beregningsforutsetningene var beheftet med stor usikkerhet på grunn av den betydelige usikkerheten som preget markedssituasjonen og den betydelige volatiliteten i markedet. Det ble videre kommentert at usikkerheten særlig gjaldt med hensyn til anslagene på realrente, inflasjon og reallønnsutvikling, herunder den innvirkning disse parametrene hadde på øvrige beregningsforutsetninger.

Norsk regnskapspraksis har nok i relativt stor utstrekning vært å beregne pensjons-forpliktelser på et tidligere tidspunkt enn 31.12.

I tillegg må man være påpasselig med å få med vesentlige endringer i for eksempel antall ansatte som omfattes av ordningen (for eksempel på grunn av nedbemanning), noe som kan få stor effekt på beregningene.

Pensjonsmidler skal vurderes per 31.12, jf. paragraf 54 i IAS 19:

54. Beløpene som er innregnet som netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse, skal være samlet nettoverdi av følgende beløp:

(d) minus den virkelige verdien på balansedagen av (eventuelle) pensjonsmidler som pensjonsforpliktelsene skal gjøres opp direkte i (se nr. 102–104).

I 2008 så vi store verdiendringer, -nedganger, på de fleste av de eiendelstyper som typisk inngår i en pensjonsmiddelportefølje. ThyssenKrupp opplyser for eksempel om at vektingen av de forskjellige typene av investeringer som inngår i pensjonsmidlene er endret slik at investering i aksjer er redusert til 44 %, noe som er utenfor deres målsetting om 50 %–65 %, og sier i sitt årsregnskap for 2007/2008 (årsavslutning 30. september): «Due to worldwide decreasing share prices and due to schedules risk management measures the proportion of shares in the assets portfolio has been reduced. As soon as the general market situation recovers a return to the target allocation of the asset portfolio is intended…»

Aksjebasert betaling

En av forutsetningene som inngår i opsjonsprisingsmodeller er forventet fremtidig volatilitet. Ved verdsettelse av nye opsjonsordninger og re-måling på rapporteringstidspunktet av forpliktelser som gjelder aksjebaserte ordninger som gjøres opp i kontanter, må man derfor være ekstra oppmerksom på hvordan man bestemmer forventet fremtidig volatilitet i verdsettelsesmodellen. Det er vanlig å bruke historisk volatilitet som et utgangspunkt og det er derfor viktig at man har med seg den siste utviklingen for å vurdere hva som er sannsynlig forventet fremtidig volatilitet. IFRS 2 «Aksjebasert betaling» B.22–B.30 gir ytterligere veiledning om hvordan man estimerer forventet volatilitet og vi oppfordrer derfor til å bruke denne veiledningen når man fastsetter virkelig verdi av egenkapitalinstrumenter i en aksjebasert betalingstransaksjon.

I en tid hvor børskursene faller vil opsjonsordninger ikke være like gunstige som de tilsynelatende var da opsjonene ble tildelt. For mange vil dette bety at opsjoner er «out of the money», dvs. de har ingen verdi for opsjonsinnehaveren og det vil derfor ikke være interessant å utøve opsjonen. I slike tilfeller vil et foretak ikke kunne tilbakeføre noen kostnad selv om tildelte opsjoner ikke utøves, så lenge motytelsen er egenkapitalinstrumenter. Hvis opsjonen, derimot, kan utøves mot at man får kontanter (aksjebasert betaling med oppgjør i kontanter), vil foretaket, derimot, bli fri fra en forpliktelse, og tidligere innregnede opsjonskostnader vil føre tilbake over resultatet.

Hvis foretaket bestemmer seg for å gjøre endringer i opsjonsordningen, for eksempel for delvis å «kompensere» for kursnedgang eller foretaket rett og slett avvikler ordningen, vil den regnskapsmessige konsekvensen måtte vurderes nøye.

Eiendeler ved utsatt skatt

Eiendel ved utsatt skatt innregnes i den utstrekning det er sannsynlig at det vil foreligge en skattepliktig inntekt som den skattereduserende midlertidige forskjellen kan utnyttes mot. Når man skal vurdere hvorvidt skattepliktige inntekter vil bli tilgjengelige i fremtiden, skal man vurdere sannsynligheten for at foretaket vil generere skattepliktige inntekter i den perioden de skattereduserende midlertidige forskjellene reverserer. For mange selskaper vil den økonomiske uroen medføre innregning av tap som ikke tidligere har vært forventet. Markedsmessige forhold kan også gjøre at omsetningen går ned samt at finansieringskostnadene øker. Alt dette vil kunne medføre at forventet fremtidig inn-tjening reduseres. Dette vil igjen kunne påvirke hvorvidt man kan forsvare å opprettholde en tidligere innregnet eiendel ved utsatt skatt eller om man kan innregne «nyoppstått» eiendel ved utsatt skatt.

Lånebetingelser/klassifisering av gjeld

Lån som er underlagt spesielle betingelser (covenants) bør følges opp tett slik at man sikrer riktig klassifisering. Dersom man har et langsiktig lån og er i brudd med kravene i låneavtalen før eller på balansedagen, slik at lånet forfaller til betaling umiddelbart, krever IAS 1.74 at lånet klassifiseres som kortsiktig selv om långiveren etter balansedagen og før årsregnskapet godkjennes har forpliktet seg til ikke å kreve betaling selv om vilkårene er brutt.

Sikringseffektivitet

IAS 39 «Finansielle instrumenter – innregning og måling», AG106 sier: «Effektiviteten skal som et minimum vurderes på det tidspunktet et foretak utarbeider sine årsregnskap eller delårsregnskap». Foretakene må derfor vurdere hvilke eventuelle implikasjoner markedsforholdene har på vurderingen av sikringseffektiviteten på rapporteringstidspunktet, det være seg ved kvartals- eller årsavslutning. For eksempel vil ett av forholdene som bør vurderes være hvorvidt foretaket eller motparten har økt kredittrisiko. Vurdering av hvordan kredittrisiko, enten foretakets egen kredittrisiko eller kredittrisikoen til motparten, påvirker sikringsforholdet kan medføre betydelig grad av skjønn.

Special purpose entities

Det er vanlig for strukturerte investeringsobjekter og andre SPE-er (special purpose entities – enheter for særskilte formål) å ha opptrekksmuligheter hos finansielle institusjoner, ofte den som er opphavet til SPE-et/den som er «sponsor» for SPE-et. Slike fasiliteter er ofte utenfor virkeområdet til IAS 39 «Finansielle instrumenter: innregning og måling», men risiko som oppstår som følge av slike fasiliteter er en del av analysen under SIC-12 «Konsolidering – enheter for særskilte formål.»

Tidligere, under normale markedsforhold, har slike fasiliteter i liten utstrekning vært brukt/trukket opp over en lengre periode og har heller ikke vært en betydelig faktor i forbindelse med å vurdere kontroll under SIC-12. Under de gjeldende markedsforhold er det derimot blitt mer vanlig at det blir trukket på likviditetsfasiliteter, både oftere og for lengre perioder enn det som var vanlig da man for første gang gjorde vurderingen av om et SPE skulle konsolideres. Det vil derfor kunne være nødvendig å gjøre en ny vurdering av eventuelle SPE-er som «sponses» og som man ikke tidligere har konsolidert da endringer kan ha medført at man har kontroll (og risiko) og derfor nå skal konsolidere.

Endringer i de opprinnelige vilkår for strukturen eller det at man frivillig låner ut beløp som overstiger eksisterende opptrekksrammer eller utvider vilkår i forhold til det som opprinnelig var avtalt endrer forholdet mellom et foretak og SPE-et som det «sponser» og bør medføre at man gjør en ny vurdering av kontroll i henhold til SIC-12.

Kontanter og kontantekvivalenter

IAS 7 «Oppstilling av kontantstrømmer» (paragraf 6) definerer kontanter som «kontantbeholdning og bankinnskudd på anfordring» og kontantekvivalenter som «kortsiktige, svært likvide investeringer som lett kan omgjøres i kjente kontantbeløp og som har ubetydelig risiko for verdiendringer».

På grunn av det ustabile kredittmarkedet kan det være at enkelte elementer som tidligere var ansett som kontantekvivalenter, ikke lenger er det. Dette kan for eksempel komme av at et pengemarked eller «kontantekvivalent»-fond er blitt nedgradert av kredittvurderingsforetak eller fordi fondet har innstilt innløsning av aksjer. Det er derfor nødvendig å gjøre en vurdering av om tidligere klassifisering av elementer som kontant-ekvivalenter fremdeles er riktig.

Inntektsføring

Økonomisk uro kan for noen medføre at det blir vanskeligere å vurdere hva som blir «riktig» innregning av inntekter. Bransjer som driver med langsiktige prosjekter, det være seg rigg, shipping eller eiendomsutvikling, vil ha større estimeringsusikkerhet ved vurdering av fullføringsgrad, opptjening og dermed hvor mye som kan innregnes som inntekt. Flere foretak sliter med finansiering av sine prosjekter og vil av den grunn ha stor usikkerhet knyttet til hvorvidt prosjekter i det hele tatt vil bli ferdigstilt.

Det ville overraske oss om en ikke også i denne krisen, som i tidligere kriser, vil se fremveksten av nye kreative «salgsopplegg» – som stor grad av returrett, forlenget kredittid, økning i sale-leaseback osv. Slike nye kreative «salgsopplegg» stiller store krav til informasjon i regnskapene slik at brukerne forstår de nye fremgangsmåtene.

Opplysninger

Det er en generell oppfatning at investorer og markedet reagerer negativt når det ikke gis (tilstrekkelig) informasjon om forhold som det er usikkerhet rundt. Vi forventer at foretakene har vært ekstra oppmerksomme på dette ved utforming av informasjonen i årsregnskapet for 2009, for å sørge for mest mulig transparente opplysninger om eksisterende og fremtidig påvirkning som følge av usikkerhet.

I tillegg til årsregnskapet, og kanskje vel så viktig, er informasjonen som gis i delårsregnskaper og løpende gjennom børsmeldinger.

Forutsetning om fortsatt drift

Forutsetningen om fortsatt drift er en av de såkalte grunnleggende forutsetningene for regnskapsavleggelsen. IAS 1 «Presentasjon av finansregnskap» og IAS 8 «Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil» krever at styret og ledelsen ved utarbeidelsen av årsregnskapet skal vurdere foretakets evne til fortsatt drift. I IAS 1.25 sies det at:

When preparing financial statements, management shall make an assessment of an entity’s ability to continue as a going concern. An entity shall prepare financial statements on a going concern basis unless management either intends to liquidate the entity or to cease trading, or has no realistic alternative but to do so. When management is aware, in making its assessment, of material uncertainties related to events or conditions that may cast significant doubt upon the entity’s ability to continue as a going concern, the entity shall disclose those uncertainties. When an entity does not prepare financial statements on a going concern basis, it shall disclose that fact, together with the basis on which it prepared the financial statements and the reason why the entity is not regarded as a going concern.

Vurderingen av fortsatt drift skjer den dagen hvor årsregnskapet fastsettes av styret. Alle relevante forhold skal inngå i vurderingen.

Hvor langt skal styret og daglig leder se?

IAS 1.26 lyder:

In assessing whether the going concern assumption is appropriate, management takes into account all available information about the future, which is at least, but is not limited to, twelve months from the end of the reporting period. The degree of consideration depends on the facts in each case. When an entity has a history of profitable operations and ready access to financial resources, the entity may reach a conclusion that the going concern basis of accounting is appropriate with-out detailed analysis. In other cases, management may need to consider a wide range of factors relating to current and expected profitability, debt repayment schedules and potential sources of replacement financing before it can satisfy itself that the going concern basis is appropriate.

Det skal med andre ord ses ett år frem, fra balansedagen.

4 Delårsrapportering 2010

Norske foretak må forholde seg til at lovgiver ønsker 4 kvartalsrapporter, alle avlagt i samsvar med IAS 34 «Delårsrapportering». En slik øvelse er krevende for foretakene. Utgangspunktet for en delårsrapport avlagt i samsvar med IAS 34 er at øvrige regnskapsstandarder skal anvendes analogt så langt de passer. Dette innebærer følgelig at eksempelvis estimater må vurderes hvert kvartal. Når det er sagt kreves det etter vår oppfatning ikke samme grad av dybde i vurderingene som i årsoppgjøret, men et par eksempler kan illustrere hvor listen ligger:

Eksempel 1:

I Sveits 2 har det blitt tydeliggjort at:

Under IAS 34 §28 ff., an entity must principally apply in its interim financial statements the same accounting policies as it did in its annual financial statements. To this purpose, the measurements for interim financial statements are to be made on a year-to-date basis. In this regard, IAS 34 Appendix C4 refers to IAS 19 and the necessity to determine such present and market values as at ‘each balance sheet date’. Furthermore, this Appendix states that, for the purposes of interim financial reporting, a reliable measurement can be often obtained by extrapolation of the latest actuarial valuation (i.e. updating the actuarial estimates and pension cost).

Uttalelsen understreker hvor viktig det er å vurdere om estimatene, de kalkulerte størrelsene, ved en delårsrapportering, fortsatt er tilstrekkelig gode for regnskapsformål.

Eksempel 2:

CESR 3 har i en enforcement database offentliggjort følgende uttalelse:

In addition to disclosing the minimum information required by paragraph 16 of IAS 34 in the notes to its half yearly financial statements an issuer is also required to «…disclose any events or transactions that are material to an understanding of the current interim period» (IAS 34 paragraph.16).

Paragraph 15 of IAS 34 also states that «…At an interim date, an explanation of events and transactions that are significant to an understanding of the changes in financial position and performance of the enterprise since the last annual reporting date is more useful.» Sub paragraph (c) of paragraph 16 is also relevant in this context, where an issuer is required to disclose by way of note «…the nature and amount of items affecting assets, liabilities, equity, net income, or cash flows that are unusual because of their nature, size, or incidence.»

Denne uttalelsen tydeliggjør behovet for fyllestgjørende noteinformasjon i delårs-rapportene, og det er interessant å notere seg at notekravene i IAS 34 ikke kan anses å være uttømmende.

I tider med økonomisk uro er det ekstra viktig å være oppmerksom på vurdering av estimater i delårsregnskapene da forholdene kan ha endret seg vesentlig siden forrige regnskapsrapportering. Dette vil kunne medføre behov for blant annet oppdaterte verdifallsvurderinger og aktuarberegninger.

5 Avslutning

Tidligere ferdigstilling av årsrapport – tidligere generalforsamling

Årsrapporten skal være offentliggjort innen utgangen av april året etter regnskapsåret. Vi ser at mange børsnoterte selskaper drøyer prosessen både med årsrapport og general-forsamling unødig lenge. Vi anbefaler imidlertid at årsrapporten ferdigstilles så tidlig som mulig, og at general-forsamlingen avholdes så tidlig som mulig. Tidlig ferdigstillelse og godkjenning representerer etter vår oppfatning god virksomhetsstyring og god informasjonsgivning. I tider med økonomisk uro er tidlig ferdigstillelse og godkjenning også en fordel ved at man slipper å måtte omtale stadig nye hendelser.

Noter

  • 1: Med resultatkvalitet menes i denne sammenheng om kvaliteten på den finansielle rapporteringen er et pålitelig grunnlag for å evaluere foretakets nå- og fremtidssituasjon («god resultatkvalitet») eller om den ikke er det («dårlig resultatkvalitet»).
  • 2: I en uttalelse fra den sveitsiske børs
  • 3: CESR er en paraplyorganisasjon for europeiske kredittilsynsenheter

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS