Magma topp logo Til forsiden Econa

Olav R. Spilling er professor i næringsutvikling ved Handelshøyskolen BI. Han har i mange år arbeidet med ulike sider ved næringsutvikling, med særlig interesse for små og mellomstore foretak og entreprenørskap.

Hvordan bør entreprenørskap måles?

Kommentar til innlegg av Paul Reynolds i Magma nr. 3/2000

Magma hadde i fjor flere innlegg om entreprenørskap og hvordan dette kan måles empirisk. Utgangspunktet for debatten var en artikkel av Lars Kolvereid som presenterte ulike data som skulle underbygge at Norge kom dårlig ut i en internasjonal sammenligning med hensyn til entreprenørskap (Magma 1/2000). Jeg kritiserte bruken av data og konkluderte med at man ikke har data som kan dokumentere at Norge ligger dårligere an enn andre land (Magma 2/2000). Etter det ble Paul Reynolds koplet inn i debatten (Magma 3/2000). Han hevdet at prosjektet han leder, Global Entrepreneurship Monitor, gir «den beste indikatoren som finnes i dag». Nylig er det blitt publisert nye data fra denne undersøkelsen. Stikk i strid med hva tendensen har vært tidligere, viser dette prosjektet at Norge nå ligger på topp i Europa med hensyn til entreprenørskap.

Da burde man kanskje være fornøyd og slå seg til ro med Reynolds påstand om at dette er den beste måten å sammenligne entreprenørskap på. Det synes jeg det er liten grunn til. Mitt anliggende i denne debatten er ikke hvordan Norge kommer ut i sammenligninger, men det metodiske grunnlaget for å sammenligne. Spørsmålet er nemlig hvordan tendenser til entreprenørskap egentlig bør måles. Dette skal jeg gjøre noen forsøk på å utdype i det følgende.

GEM -- ET KONSTRUKTIVT PROSJEKT

Før jeg følger opp mine kommentarer, vil jeg understreke at jeg synes at Global Entrepreneurship Monitor (GEM) representerer et interessant og konstruktivt forsøk på å gå inn i problematikken. Det er riktig som det konstateres i prosjektet, at det er vanskelig å bruke sekundærdata i slike analyser siden det er ulik praksis for statistikkgenerering i de ulike land. Man har ikke full kontroll med hva man sammenligner når man sammenligner statistikk for ulike land. Det kan derfor være en riktig tilnærming å hente inn primærdata i ulike land på en standardisert måte, slik at man får fram sammenlignbare data. Men det kritiske er hva slags data man sammenligner, og hva disse egentlig sier om entreprenørskap. Selv om GEM gjør prisverdige forsøk på å tilnærme seg problematikken og har flere interessante analyser, er det fortsatt betydelige problemer som ikke er løst.

GEMS MÅLING AV ENTREPRENØRSKAP

I artikkelen sin konstaterer Reynolds at det ikke er noen allmenn enighet om hva entreprenørskap er, og at det i praksis blir definert på mange forskjellige måter. Han gjennomgår også ulike typer definisjoner, og så vidt jeg kan se, er han innom de viktigste dimensjonene som er relevante for slike definisjoner.

I GEM-prosjektet gjennomføres blant annet intervjuer med representative utvalg av befolkningen der det stilles spørsmål som avdekker oppfatninger av entreprenørielle muligheter i befolkningen og oppfatninger av hvilken kapasitet (kunnskap og motivasjon) den har for entreprenørskap. Sammen med ulike typer vurderinger om rammebetingelser etc. fra et ekspertpanel i hvert land gir dette viktig bakgrunnsinformasjon om det man kanskje kan kalle det entreprenørielle miljøet i landene. Her er det mye interessant stoff.

Det essensielle for entreprenørskap er i hvilken grad personer faktisk starter ny virksomhet. Dette dekkes i undersøkelsen gjennom spørsmål om folk er involvert i oppstarting av ny virksomhet etter nærmere definisjoner. Her er det riktignok litt vanskelig å få tak i hva som har foregått. Spørsmålene er formulert forskjellige i den norske og den engelske rapporten, og de to rapportene opererer også med noe ulike prosentandeler av befolkningen som er i oppstartsfasen. Rapportene er heller ikke helt systematiske i redegjørelsen for hvordan de ulike indeksene framkommer. Det synes jeg imidlertid spiller mindre rolle for den prinsipielle diskusjonen. Det prinsipielle er at man kommer fram med sammenlignbare data for hvor stor andel av befolkningen som er involvert i oppstartinger av ny virksomhet, og her ser jeg ikke noe grunnlag for å betvile at det er et systematisk opplegg.

Dataene viser at Norge ligger høyt. Hele 9,4 prosent svarte i fjor ja på spørsmålet om de forsøkte å starte ny virksomhet (Kolvereid et al. 2000:34), og dette er en relativt høy andel.

Det er videre utarbeidet en samlet indikator der det blant annet stilles krav om at man har utført konkrete aktiviteter, og som avgrenses til respondenter mellom 18 og 64 år. Her blir andelen aktive noe lavere, nemlig 5,5 prosent. Men også dette er et høyt tall, faktisk det høyeste i Europa. Aftenposten slo dette opp med overskriften «Norge europamester i nye etableringer» (14.11.2000).

Dette er interessant stoff. Det er viktig å ha kunnskap om hvor mange som til enhver tid sysler med ideer om å starte ny virksomhet. Men jeg stiller meg samtidig kritisk til hvor dekkende slike data er for den samlede entreprenørielle aktiviteten i et land. Og jeg vil diskutere dette langs to linjer.

STORE SVINGNINGER I DATAENE

Det ene som gir grunnlag for tvil, er de store svingningene i disse dataene, i alle fall for Norges vedkommende. Mens det i fjor var 9,4 prosent som svarte ja på spørsmålet om de forsøkte å starte ny virksomhet, var disse andelene bare 2,2 prosent i 1996 og 3,1 prosent i 1997, riktig nok med en noe annerledes spørsmålsformulering, men det er vanskelig å se at det kan ha vært særlig avgjørende. Kolvereid kommenterer selv i rapporten sin at tallene dermed tyder på at «Norge har fått en tredobling av antallet etableringsforsøk i løpet av de 3--4 siste år». Tar man utgangspunkt i 1996-tallet, blir det faktisk firedobling. Og litt senere anslår han at «vi til neste år [2001] kan forvente at det blir etablert 48 000 nye bedrifter i Norge».

Det synes jeg er ganske dristig. På meg virker det helt usannsynlig at vi på tre--fire år skal ha hatt en tredobling. Rimeligheten av dette burde vært vurdert mot andre datakilder. Nå har vi riktignok problemet med at vi ikke har noe som er direkte sammenlignbart, men vi har likevel data som er noe beslektet, og som kan gi visse indikasjoner.

Jeg støtter meg da til registreringer av nye virksomheter i momsregistret (jf. Spilling 2000 for dokumentasjon og diskusjon av svakheter). Ifølge momsregistret har antall registreringer på 1990-tallet variert mellom ca. 25 000 som det laveste og 30 000 som det høyeste. Beregnet i forhold til det laveste tallet, gir dette en maksimal svingning på 20 prosent. Inkluderer vi 1980-tallet, er svingningene noe større, nemlig mellom 22 000 og 32 000, det vil si en maksimal svingning på 45 prosent. Registrering av nye foretak er altså noe relativt stabilt.

Selv om nyregistreringer i forhold til momsregistret er noe annet enn den registrering av etableringsforsøk som skjer i GEM, burde det være grunnlag for en kritisk refleksjon rundt rimeligheten i de store svingningene som er registrert i den norske delen av GEM. Kan man ha blitt utsatt for noe gjennom utvalg av respondenter, frafall, spørsmålsstillinger eller annet som påvirker resultatene og som gir grunnlag for noe større forsiktighet med hensyn til å generalisere?

Anslaget om 48 000 nye virksomheter i Norge ligger også an til å bli en skivebom. Momsregistret har nemlig aldri registrert mer enn 32 000 nye virksomheter på ett år. Jeg gjentar at hva momsregistret registrerer, og hva GEM registrerer, ikke er sammenfallende, men her er det så stor forskjell i størrelsesorden at noe må være galt.

HVA BØR EN GOD INDIKATOR BASERES PÅ?

Dette leder an til det neste hovedspørsmål om hva som bør være grunnlaget for en god indikator for entreprenørskap.

Erfaringene fra GEM gir grunn til å spørre om hvor egnet utvalgsundersøkelser blant befolkningen er for å gi et dekkende bilde av entreprenøriell aktivitet. Det er greit nok at man kan få oversikt over holdninger, interesser, kunnskap og erfaringer, og også noe om hvor mange som forsøker å gjøre noe. Men særlig på den siste biten blir usikkerheten ganske betydelig. Siden det er så liten andel av befolkningen som til enhver tid er inne i oppstartsprosesser, må man ha svært store utvalg for å fange opp en del av dem. I den foreliggende undersøkelsen for Norge er hele utvalget som intervjues, på drøye to tusen, og blant disse er det noe under 100 som sier de holder på med oppstarting. Dersom under halvparten av disse blir noe av og vi kan anta at det samlede antall oppstarter i Norge ligger på mellom 20 og 30 000 per år, har man altså kontakter bare med to--tre promille av det samlede antall oppstarter. Og da er spørsmålet: Hvor mye kan man generalisere om den samlede oppstartingsaktiviteten i et land ut fra informasjoner om så få?

En neste kommentar er at GEM holder seg til den tidlige fasen av oppstart, der man vet svært lite om hva som blir resultater. Vi vet for eksempel at det kan være stor avstand mellom aktørenes forventning og faktisk oppnådde resultater. Her synes jeg det er en grunnleggende svakhet ved GEM at den konsentrerer seg for mye om intensjons- og forventningssiden av prosessen og overhodet ikke lar det inngå noe om faktiske resultater av prosessen i sin indikator.

Etter min mening om entreprenørskap er det er resultatene som teller. Det er de nye virksomhetene som kommer ut av prosessene, som bør telle, og virksomhetene bør telle i forhold til nyskapning og bidrag til verdiskaping. Det er ikke helt uinteressant om det er en pølsebod eller et nytt Nokia som kommer ut av prosessen. Jeg tror de fleste vil være enige om at et miljø som klarer å frambringe fem--seks nye og vekstkraftige virksomheter per år, er mer entreprenørielt enn et miljø der det etableres ti ganger så mange deltidssysselsatte selvstendig næringsdrivende per år. Men etter GEM-modellens metode vil det sistnevnte miljøet få ti ganger så høy entreprenørindeks.

Jeg kunne derfor tenke meg at en bedre indikator for entreprenørskap bør være basert på en kombinasjon av

  • antall nye virksomheter som registreres
  • grad av nyskapning i disse virksomhetene (jf. Schumpeters definisjon av entreprenørskap som «entrepreneurial innovation», Spilling 1998)
  • bidraget fra de nye virksomhetene til vekst i verdiskaping, for eksempel de første tre--fire årene

Jeg vil videre mene at man neppe kommer utenom å bruke tilgjengelige statistiske kilder hvis dette skal kunne gjøres på en tilfredsstillende måte. De fleste land har momsregistre og andre former for foretaksregistre. Vel er det problemer i forhold til sammenlignbarhet, men det er i alle fall den fordel at slike registre i utgangspunktet har informasjoner om et langt større antall foretak enn dem som kan fanges opp gjennom utvalgsundersøkelser blant befolkningen. Derfor bør det utvikles en metode for å bruke slike registre som et utgangspunkt for å sammenstille data om entreprenørskap.

Jeg vil gjerne understreke at GEM representerer mye interessant, og at det har gitt viktige bidrag til innsikt om entreprenørskap og miljøers betydning for entreprenørskap, og jeg håper at prosjektet blir videreført. Men samtidig tydeliggjør prosjektet at det er behov for å utvikle alternative indikatorer for entreprenørskap.

  • Kolvereid, L.; E. Bullvåg og L.Ø. Widding (2000):Global Entrepreneurship Monitor. Entreprenørskap i Norge 2000. Siviløkonomutdanningen i Bodø.
  • Reynolds D.P. et al. (2000):Global Entrepreneurship Monitor. 2000 Executive Report. Kauffman Center for Entrepreneurial Leadership.
  • Spilling, O.R. (red.) (2000):SMB 2000 -- fakta om små og mellomstore bedrifter i Norge. Bergen: Fagbokforlaget.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS