Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er jurist og seniorrÄdgiver i Skattedirektoratet.

I 2008 fÄr du et nytt forhold til skatteetaten

I 2008 vil det bli en del endringer i vårt forhold til skatteetaten. To forhold står her sentralt: innføringen av såkalt stille aksept og omorganiseringen av etaten.

Stille aksept

Ordningen med stille aksept innebærer en milepæl i vårt forhold til skattetaten. De fleste husker tilbake til den tiden da alle måtte foreta en fullstendig utfylling av selvangivelsen innen 31. januar. Ingen poster i selvangivelsen var forhåndsutfylt. Etter at ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse ble innført for en del år siden, har det blitt betydelig enklere for folk flest. Ifølge Finansdepartementet var det for inntektsåret 2006 over 60 prosent av de som mottok forhåndsutfylt selvangivelse, som leverte den uten endringer eller tilføyelser.1 Når selvangivelsen for 2007 skal leveres, blir det enda enklere. De som ikke har noen endringer eller tilføyelser til den tilsendte selvangivelsen, kan bare holde seg i ro, det vil si unnlate å levere noe som helst. En anses da for å ha levert selvangivelsen med de forhåndsutfylte opplysningene, og en blir i utgangspunktet lignet i samsvar med disse opplysningene. Hvis opplysningene i den tilsendte selvangivelsen er uriktige eller ufullstendig, har en plikt til å sende inn en korrigert selvangivelse. Gjør en ikke det, risikerer en tilleggsskatt.

Selv om en slik ordning gjør det enklere både for skatteetaten og skattyterne, har det vært en del som er skeptiske til ordningen. Den kan medføre at folk får den holdningen at de opplysningene som fremgår av selvangivelsen, sikkert er riktige og ikke foretar seg noe for å sjekke dette nærmere. Den samme muligheten har også foreligget frem til nå. Forskjellen nå er at en blir ansvarlig bare ved å forholde seg passiv, mens en tidligere måtte skrive under «på ære og samvittighet», enten manuelt eller elektronisk. Hvis for eksempel en inntektspost mangler i den forhåndsutfylte selvangivelsen, vil mange ha større betenkeligheter med å skrive under på noe en vet er feil, enn å unnlate å si fra om noe en vet er feil i ens egen favør. En passiv holdning fra skattyters side kan også medføre at han kan bli sittende med en større skattebelastning enn det som er riktig. Når skattyter ikke setter av tid til å gjennomgå selvangivelsen på en ordentlig måte, kan det for eksempel medføre at han ikke får de fradragene han har rett på. Tiden vil vise om dette er en ordning som vil bli hilst velkommen hos folk flest, og om den vil fungere tilfredsstillende.

Forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende

Til nå har det bare vært lønnstakere og pensjonister som har mottatt forhåndsutfylt selvangivelse. Nytt i år er at også næringsdrivende vil få tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse. Denne vil inneholde opplysninger som er innberettet fra for eksempel arbeidsgivere, banker mv. Til nå har næringsdrivende måttet foreta en fullstendig utfylling av selvangivelsen, slik også lønnstakere måtte gjøre i gamle dager. Næringsdrivende vil imidlertid ikke kunne benytte seg av ordningen med stille aksept, slik lønnstakere kan. Næringsinntekten vil jo ikke fremgå av den forhåndsutfylte selvangivelsen.

Omorganiseringen av skatteetaten

Skatteetaten har til nå bestått av tre nivåer, ligningskontorene, fylkesskattekontorene og Skattedirektoratet. Tidligere var det ett ligningskontor i hver kommune. For noen år siden ble en del ligningskontorer slått sammen. Det har likevel vært slik at den enkelte skattyter har hatt sin tilhørighet til ett bestemt ligningskontor. Som regel har det vært en saksbehandler her som har behandlet den enkeltes selvangivelse. Fra 2008 forsvinner ligningskontorene og erstattes av skattekontorer. Også fylkesskattekontorene blir borte. I stedet blir landet delt inn i 5 regioner, med en regionledelse som vil ha den overordnede styring over skattekontorene i sin region. Ligningen av de enkelte skattytere behøver ikke å skje ved det nærmeste skattekontoret. Ligningen vil foregå ved det skattekontor som Skattedirektoratet finner hensiktsmessig. Skattyteren kan også levere selvangivelsen til et hvilket som helst skattekontor, og han kan søke veiledning ved det skattekontor han ønsker. Han kan også søke veiledning ved en egen servicetelefon.

Endringer i klagereglene

Omorganiseringen medfører visse endringer i reglene om klage på ligningen. Til nå har en hatt fire klageinstanser: ligningsnemnda, overligningsnemnda, fylkesskattenemnda og Riksskattenemnda. Klagerett til fylkesskattenemnda og Riksskattenemnda hadde en imidlertid bare hvis vedtaket i overligningsnemnda ev. fylkesskattenemnda medførte en skatteskjerpelse i forhold til det foregående vedtaket. Det vil nå bare være to klageinstanser. Er en misfornøyd med ligningen, må en først klage til skattekontoret. Forutsetningsvis vil det være andre saksbehandlere som behandler klagen enn de som har behandlet ligningen. Får en ikke medhold der, kan en klage til skatteklagenemnda. Skatteklagenemndene er folkevalgte, men det er meningen at kompetansen skal være høyere enn det som har vært vanlig for mange ligningsnemnder og overligningsnemnder. Hvis skatteklagenemnda skjerper skatten i forhold til skattekontoret, har en imidlertid ingen videre klagerett, slik en hadde tidligere. Den mulighet en da har, er å reise sak for domstolene.

Noter

  • 1: Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 27.5.1 side 154.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS