Magma topp logo Til forsiden Econa

In spite of all the danger

figur-author

Sammendrag

Lurer du på om gründere er mer risikovillige enn andre, eller på hva som skjer med oppstartsbedriften dersom gründeren dør? Denne artikkelen forteller om noen funn fra et større forskningsprosjekt om norske gründere. Artikler fra prosjektet har fått pressedekning i New York Times, Wall Street Journal og Science.

Tell me why

Forskningsfeltet rundt entreprenørskap er større enn mange tror. Som en uformell test får søk på «entrepreneurship» i Google Scholar omtrent 1,2 millioner treff, betydelig flere enn for eksempel «physiotherapy», «psychoanalysis», «auditing» og «microeconomics», og omtrent like mange som «macroeconomics» og «taxation».

Hvorfor studere gründere? Entreprenørskap er essensielt for økonomisk vekst, og for å løse utfordringer knyttet til for eksempel miljøspørsmål (jf. Elon Musk), fattigdom og utvikling (jf. mikrokreditt) og innovasjon (jf. Steve Jobs). For den enkelte er entreprenørskap en måte å realisere drømmen om å bli rik, eller – kanskje mer realistisk – å få en arbeidshverdag en har mer kontroll over.

Gjennom noen år har jeg ledet et forskningsprosjekt som har forsøkt å besvare spørsmål innen entreprenørskap ved å bruke norske registerdata – data som fanger hele den norske populasjonen av individer og bedrifter. I denne artikkelen forteller jeg om funn fra prosjektet. I stedet for tørre akademiske overskrifter bruker jeg titler på Beatles-låter som overskrifter. Tittelen på artikkelen kommer også fra en (heller ukjent) Beatles-låt.

Lenke til artiklene her: https://sites.google.com/site/hanshvide/

Free as a bird

Større bedrifter mister oftere ansatte med verdifulle ideer som forlater bedriften og starter opp eget selskap, enn det små bedrifter gjør.

Min interesse for entreprenørskap startet med et ønske om å forstå hvorfor etablerte bedrifter lar medarbeidere med gode ideer slutte og starte opp selskap som gjør suksess. En skulle tro at bedriftene velger å kompensere medarbeiderne tilstrekkelig til at de velger å forbli ansatt, gjerne med tilhørende større jobbsikkerhet og mindre risiko, heller enn å la dem gå.

Hvide (2009) foreslår en teoretisk modell for å forstå hvorfor gode ideer forsvinner ut av etablerte bedrifter. Hovedingrediensen er såkalt privat informasjon på medarbeidernes side: De med gode ideer ønsker ikke nødvendigvis å avsløre for arbeidsgiver hva disse er (i så fall kan forhandlingsposisjonen bli ødelagt), og på grunn av slik «privat» informasjon vil en viss andel av medarbeidere med gode ideer forlate bedriften. Slik privat informasjon antas å være større i større bedrifter, og en får den empiriske prediksjonen at gründere med bakgrunn fra større bedrifter vil ha mer suksess enn gründere som utgår fra mindre bedrifter (selvsagt kontrollert for utdannelse med mere). Hvide (2009) bruker norske data og finner støtte for denne hypotesen. Hvide & Kristiansen (2012) utvikler det teoretiske argumentet videre.

Nå, noen år etter at denne artikkelen er publisert, virker både den teoretiske modellen og dataene interessante, men den empiriske testen av teorien svakere. Det kan være mange grunner til at store bedrifter gir opphav til bedre gründere, og dataene har ikke eksogen variasjon eller detaljer om mekanismer.

Baby, you’re a rich man

En tenker ofte at gründere ville gjort det enda bedre dersom de hadde hatt nok finansielle ressurser. Det viser seg imidlertid at de med størst personlig formue gjør det dårligere som gründere enn de med mindre formue.

Hvis gründere har begrenset tilgang til midler og ekstern kreditt, kan en forvente at de innledningsvis vil operere i for liten skala. Tenk for eksempel på et nytt drosjeselskap: Med få drosjer er det vanskelig å drive effektivt og konkurrere mot etablerte aktører. Ut fra denne mekanismen skulle en forvente at gründere med større personlig formue bør gjøre det bedre enn dem med mindre personlig formue. Hvide & Møen (2010) tester denne hypotesen med norske data.

figur

Figur 1 Sammenhengen mellom gründerformue og lønnsomhet til oppstart (stiplet linje). Sammenhengen mellom gründerformue og størrelsen til oppstart (heltrukket linje).

figur

Den prikkede linjen i figur 1 angir størrelsen til oppstartsbedriften i det første året, målt i regnskapsførte eiendeler. Som forventet er denne økende i personlig formue til gründeren. Den heltrukne linjen angir forholdet mellom personlig formue og lønnsomhet til oppstartsbedriften, målt med OROA (driftsresultat delt på bokført verdi av eiendeler). OROA øker med omtrent 8 prosentpoeng fra den 10. til 75. persentil av formue. Dette tyder på at gründere med liten formue kan bli rammet av dette. Mer overraskende, for de 25 prosent av gründerne med størst formue faller OROA med omtrent 11 prosentpoeng fra 75. til 99. persentil av formue.

Det er pussig at OROA faller skarpt i regionen hvor gründere er minst trolig å være finansielt beskranket. Andre mål for suksess i oppstarten, som overlevelse og vekst, gir lignende resultat. Vi konkluderer at det å ha store finansielle ressurser kan gjøre mer skade enn godt for oppstarten.

En grunn til at suksess i oppstarten er lavere for dem med størst formue, kan være at de rikeste gründerne er mindre dedikerte og hardtarbeidende. Alternativt kan det være at rikdom gjør at en blir mindre opptatt av å selektere ideer som gir høy lønnsomhet, og dels tenker på det å starte opp en bedrift som et «luksusgode» som gir prestisje samt en arbeidshverdag en har mer kontroll over (enda et alternativ er at de rikeste opplever en «easy come easy go»-effekt. Denne mekanismen undersøkes nærmere i Hvide & Lee 2016. Dataene gir oss ikke anledning til med særlig grad av sikkerhet å skille mellom disse mulige forklaringene.

Rocky Raccoon

En ville ikke mistenke John Fredriksen eller Idar Vollvik for sneglekjøring på motorveien. Er gründere generelt mer risikovillige enn andre? Vi finner at svaret er ja. Det viser seg imidlertid at de mer risikovillige gjør det dårligere som gründere enn de mer forsiktige.

Hvide & Panos (2013) undersøker i hvilken grad risikovillighet som karaktertrekk teller for om en blir gründer eller ikke. Analysen foretas i to steg. Vi antar at det å investere i aksjer på Oslo Børs avslører risikovilje, og undersøker så om de mer risikovillige, demonstrert gjennom aksjekjøp, er mer tilbøyelig til å bli gründer i fremtiden.

Spådommen holder stikk

Individer som handlet aksjer på Oslo Børs på 1990-tallet har i forhold til dem som ikke handlet aksjer, omtrent én og en halv gang så stor sjanse for å bli gründer på 2000-tallet. Tre prosent av aksjeinvestorene ble gründere. I en gruppe ikke-investorer med sammenlignbar formue, alder og inntekt ble to prosent gründere. Vi tror risikovillighet er grunnen til at de samme personene investerte på Oslo Børs og startet opp et nytt selskap.

Figur 2 Andel som blir gründere. Reprodusert fra Bergens Tidende.

En kan avsløre noe om risikovillighet gjennom handel av aksjer, men også gjennom andre valg, som f.eks. hvilken bil en kjører. De som eier en bil med kraftig motor, har betydelig større sjanse for å bli gründere enn de som eier en bil med færre hestekrefter. Kraftigere motor tilsier større sjanse for å bli gründer selv etter at vi har tatt høyde for kjønn, inntekt og andre variabler.

Kan risikovilje bestemme hvor godt en gjør det som gründer? Hvide & Panos (2013) viser at bedrifter startet av mer risikovillige personer, demonstrert ved aksjekjøp, type bil, eller ved høy personlig gjeldsgrad, gjør det dårligere enn bedrifter startet av de mer forsiktige. Selskap startet av aksjeinvestorer har betydelig lavere salgsinntekter og lavere sjanse for overlevelse enn selskap startet av dem som ikke investerte i aksjemarkedet – et resultat som holder selv etter at vi tar hensyn til forskjeller i bransjetilhørighet og størrelse på de nyetablerte bedriftene.

Nyetableringene til risikovillige gründere gjør det altså dårligere enn nyetableringene til de mer forsiktige gründerne. Vi tror grunnen er at de mer risikovillige er mindre selektive når de siler ideer: De «hopper på» oppstartideer raskere, kanskje litt for raskt, mens en mindre risikovillig person venter til den riktige ideen dukker opp (noe den kanskje aldri gjør). Personer med større risikovillighet vil derfor oftere bli gründer, men basert på svakere ideer.

Økonomisk politikk

Undersøkelsen tyder på at forskjeller i risikovillighet mellom folk et godt stykke på vei kan forklare hvem som blir gründere og hvem som ikke blir det. Vi tror denne innsikten kan ha betydning for utformingen av økonomisk politikk. For eksempel: Innovasjon Norge deler årlig ut milliarder av kroner i lån, stipend og tilskudd til unge bedrifter. Tanken bak disse tiltakene, som det tilsynelatende er tverrpolitisk støtte for, er at det største hinderet for flere og bedre gründerbedrifter er svikt i de private kapitalmarkedene.

I forlengelsen av vår studie er det naturlig å spørre om utdelingene fra Innovasjon Norge i stor grad skjer til risikovillige personer med middelmådige ideer. Dette kan neppe være klok bruk av fellesskapets midler.

Penny Lane

Banker og investorer er ofte uvillige til å låne ut penger til gründere fordi bedriften de starter, er for personavhengig. Hvor lenge er en oppstart kritisk avhengig av gründeren?

Da Steve Jobs sa opp som sjef for Apple i 2011 falt aksjeprisen med 3 prosent ved børsåpningen dagen etter, og aksjonærene ble 70 milliarder kroner fattigere. Eksepsjonelle individer som Steve Jobs er selvsagt viktig for bedriften, men hvor viktig er «hverdagsgründeren»? Becker & Hvide (2015) analyserer effekten av en tragisk hendelse: 205 oppstarter hvor gründeren dør. De sammenligner utviklingen for disse 205 selskapene med et identisk antall «tvilling»-oppstarter i samme år, men hvor gründeren forble i live. Den følgende figuren illustrerer forskjellen i overlevelse mellom disse to typene oppstarter.

figur

Figur 3 Effekt av gründers død på oppstartoverlevelse. Sammenligning med kontrollgruppeoppstarter.

Figur 3 viser at disse oppstartene har omtrent 15 prosentpoeng lavere overlevelsesrate to år etter at gründeren dør, sammenlignet med oppstarter hvor gründeren ikke dør. I gjennomsnitt er 60 prosent av en oppstarts salg og 17 prosent av jobbene tapt etter at gründeren dør.

Vi forventet at gründerens dødsfall ville ha en negativ effekt på oppstarten, men som ville bli mindre over tid. Her var resultatene ganske overraskende: Selv fire år etter gründerens død er det ingen tegn på at oppstarten tar seg opp igjen. Den negative effekten ser ut til å strekke seg enda lenger, som illustrert i figuren.

De fleste oppstartsbedriftene i databasen er små, og det ville ikke være overraskende at miniatyrbedrifter, bestående av gründeren samt kanskje en ansatt eller to, stenger ned hvis gründeren dør. Vi viser at effekten er sterk selv i fjerde kvantil (60–80 prosent) av størrelsesfordelingen. For femte kvantil (80–100 prosent) finner vi ingen effekt, men her er estimatene usikre på grunn av stor heterogenitet i bedrifter i denne kategorien.

En ville forvente at oppstarter blir mindre avhengige av gründeren når oppstarten er blitt mer «moden». Vi analyserer hvordan gründereffekten avhenger av alderen til bedriften, og finner store effekter for oppstarter som er opptil syv år gamle når gründeren dør, og svakere effekter for oppstarter som er eldre enn dette. Ut fra det kan en si at banker og andre finansieringsinstitusjoner bør være tilbakeholdne med finansiering frem til oppstarten er omtrent syv år gammel, fordi bedriften før dette er for personavhengig.

Effektene vi finner, kan være på grunn av plutselig skifte i lederskapet for yngre bedrifter, heller enn en unik gründereffekt. For å undersøke denne muligheten bruker vi data som gir identiteten til daglig leder. Vi splitter de daglige lederne i to grupper: gründere og ikke-gründere. Vi sammenligner de kausale effektene av at en daglig leder som er gründer, dør med de kausale effektene av at en daglig leder som ikke er gründer, dør. Vi finner at dødsfall for en daglig leder som også er gründer, har mye sterkere negativ effekt på oppstarten enn dødsfall for en daglig leder som ikke er gründer.

En mulig forklaring på funnene våre er såkalt omvendt kausalitet: Svake resultater for oppstarten fører til at gründeren har høyere sannsynlighet for å dø. Vi ser derfor på om det er forskjeller mellom oppstartene hvor gründer dør, og kontrolloppstartene før dødsfallet. Vi finner ikke noe som tyder på såkalte «pre-treatment»-effekter, som illustrert i figuren. Dette gjør at vi ikke tror omvendt kausalitet spiller en stor rolle.

De empiriske funnene er i samsvar med en enkel historie: Gründeren personlig utgjør en stor andel av verdien til en oppstart, og at gründeren forsvinner, har en sterk negativ effekt. At gründeren dør, ser ut til å ha effekt uavhengig av oppstartens suksess frem til tidspunktet da gründeren dør. For oppstarter som ikke er spesielt velfungerende (lav vekst), betyr det at gründeren forsvinner at oppstarten blir stengt ned. For mer velfungerende oppstarter betyr det at oppstartens vekst begrenses betydelig.

Taxman

I 2003 vedtok Stortinget en reform som overførte eierrettighetene til kommersialisering av forskning fra forskerne til universitetene. Reformen hadde som formål å øke kommersialisering ved universitetene, men fikk stikk motsatt effekt og førte til en reduksjon i kommersialisering på rundt 50 prosent.

Universitetsansatte kan bidra til samfunnet gjennom forskning og undervisning, og gjennom å starte oppstartsbedrifter med suksess, som Google og Genentech, eller å skape verdifulle medisiner, som hepatitt B-vaksine og det smertestillende middelet Lyrica. På 1990-tallet oppstod det en bred europeisk debatt om hvordan en kunne få mer kommersialisering og bredere anvendelse av universitetsforskning, og bli mer lik USA. Debatten endte med at en rekke land, blant andre Tyskland, endret lovverket for kommersialisering til å bli mer likt USA.

I Norge ble reformen vedtatt av Stortinget i juni 2002 og gjort gjeldende fra 1. januar 2003. Før reformen hadde forskere ved universitetene fulle kommersielle rettigheter til oppfinnelser, det såkalte lærerunntaket («professor’s privilege»), mens etter reformen fikk universitetene rett på to tredjedeler av nettoinntekter fra kommersialiseringer – et system som er likt det nordamerikanske (Lissoni et al. 2008). Universitetenes rettigheter ble forvaltet gjennom teknologioverføringskontorer, såkalte TTO-er.

Hvide & Jones (2016) analyserer effekten av reformen på oppstarter og patentering i Norge. Figuren illustrerer forskjellen i per capita oppstartrater for forskere ved universitet og nordmenn ikke ansatt ved universitet i tre år før reformen og fem år etter reformen.

Figur 4. Per capita oppstartrater for universitets- og ikke-universitetsansatte, 2000–2007.

figur

Figur 4 Oppstarter av forskere ved universitet (oransje linje) versus oppstarter fra personer med doktorgrad ikke ansatt ved universitet (blå linje). Horisontal akse er oppstartsår, vertikal akse er antall oppstarter. Reprodusert fra Science, 2016.

Figuren viser at oppstartsaktivitet for universitetsansatte falt med rundt 50 prosent. Til sammenligning, som også kan ses av figuren, endret ikke oppstartsraten seg for nordmenn flest. Den endret seg heller ikke for individer med like sosiodemografiske karakteristika som forskerne (personer med doktorgrad som ikke arbeider ved et universitet). Resultatene for patentering er lignende, og tyder på et omtrent 50 prosents fall i patenter per forsker relativt til raten for oppfinnere som ikke er ansatt ved et universitet.

En forklaring på fallet kan være mangel på kommersialiseringserfaring blant universitetene. De nye TTO-ene kan opprinnelig hatt manglende evner til kommersialisering og trengte tid på å forbedre seg. Selv fire år etter reformen ser det imidlertid ut til at den negative effekten av reformen er til stede. I patentanalysen kan vi følge utviklingen til syv år etter reformen, og heller ikke der ser det ut til at effekten av reformen endrer seg over tid.

En annen mulig forklaring av funnene illustrert i figuren kunne være at reformen eliminerte de minst lovende oppstartene og patentene, så selv om antallet oppstarter og patenter gikk ned etter reformen, så gikk kvaliteten opp. Våre data tyder imidlertid på at også kvaliteten gikk ned. Etter reformen vokser oppstartene til universitetsansatte saktere, og de er mindre tilbøyelig til å overleve. Patentene til universitetsansatte får færre siteringer. Altså faller ikke bare mengden av kommersialisering etter reformen, men flere mål på kvalitet faller også.

Det er lett å se for seg at mengden oppstarter og patenter fra universitetsansatte ville øke betydelig, så vel som kvaliteten, dersom lovendringen ble reversert eller universitetene ga forskerne fulle rettigheter.

The end

Arbeidene det refereres til ovenfor, har foregått i nært samarbeid med medforfattere i Norge, Storbritannia og USA. Prosjektet har fått mye internasjonal oppmerksomhet både i akademia og i pressen. Det har også vært mye oppmerksomhet i Norge; for eksempel hadde Dagens Næringsliv en føljetong knyttet til funnene rundt lærerunntaket-reformen.

Flere nye arbeid pågår i skrivende stund. For eksempel undersøker Paul Oyer ved Stanford og jeg hvilken betydning familiebakgrunn har for hvilken type virksomhet en person starter. Starter sønner av snekkere snekkerbedrifter, og er dette på grunn av overføring av humankapital «rundt middagsbordet» eller andre mekanismer? Med stipendiat Tom Meling ved UiB undersøker jeg om «flaks» i oppstartsfasen gjennom å vinne en offentlig kontrakt har langsiktige effekter for nye bedrifter. Det er nesten påfallende hvor mange spørsmål innen entreprenørskap som ikke er undersøkt med moderne forskningsdesign og metoder, og jeg tror dette blir et fruktbart forskningsfelt i mange år ennå.

All my loving

Ved siden av medforfattere vil jeg takke noen som har vært viktige for at dette prosjektet har blitt realisert: Nina Elisabeth og Wollert Hvide sr., og en rekke andre, for å gi et nærbilde av gründeres liv, Edward Lazear for å gi interesse for entreprenørskap som akademisk felt, og for en rekke gjesteopphold ved Graduate School of Business, Stanford University. P.M. Røwdes stiftelse har generøst finansiert datakjøp, og studenter ved MIT, i München, Oslo og Bergen, samt seminardeltakere ved mange universiteter i Europa og USA, har gitt nyttige tilbakemeldinger. Til slutt takk til kolleger ved Universitetet i Aberdeen, Edinburgh, Bergen, og Norges Handelshøyskole for interesse og støtte.

  • Becker, S. & Hvide, H.K. (2015). Do Entrepreneurs Matter? Tilgjengelig på Hvides hjemmeside https://sites.google.com/site/hanshvide/
  • Harrison, G., Lennon, J. McCartney, P. & Starr, R. (2017). List of songs recorded by the Beatles. Tilgjengelig på https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_songs_recorded_by_the_Beatles.
  • Hvide, H.K. (2009). The Quality of Entrepreneurs (2009). Economic Journal 119, s. 1010–1035.
  • Hvide, H.K. & Jones, B. (2016). Innovation by university employ­ees. NBER working paper 22057. Forthcoming, American Economic Review.
  • Hvide, H.K. & Kristiansen, E.G. (2012). Management of Knowledge Workers (2012). Journal of Law and Economics 55, s. 815–38.
  • Hvide, H.K. & Lee, J.H. (2016). Windfall Gains and Investment Choices. Tilgjengelig på ssrn.com.
  • Hvide, H.K. & Møen, J. (2010). Lean and Hungry or Fat and Content? Entrepreneur Wealth and Start-Up Performance (2010). Management Science 56, s. 1242–1258.
  • Hvide, H.K. & Panos, G. (2014). Risk Tolerance and Enter­preneurship. Journal of Financial Economics 111, s. 200–223.
  • Lissoni, F., Llerena, P. McKelvey, M. & Sanditov, B. (2008). Academic Patenting in Europe: New Evidence from the KEINS Database. Research Evaluation 17, s. 87–102.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS