Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Inflasjonen vil øke, men det er langt igjen til 2,5 prosent

Etter å ha ligget flatt så vidt over null gjennom det mest av året var det i september endelig tegn til en viss oppgang i inflasjonen, og underliggende inflasjon endte opp 0,5 % målt mot nivået et år tidligere. Når jeg skriver endelig, er det fordi Norges Bank har kuttet styringsrentene fra 7 % til 1,75 % først og fremst for å bringe inflasjonen tilbake til målet 2,5%.

Norges Bank setter ikke rentene slik at løpende inflasjon blir 2,5 %, men slik at prognosen deres viser at målet blir nådd innen en rimelig horisont. Hva som likevel er klart, er at Norges Banks bilde av inflasjonen framover er preget av hvor vi er i dag, og normalt vil Norges Bank ta hardere i med rentene jo lenger unna inflasjonen er fra målet. Det betyr at vi for å ha en oppfatning av renteutviklingen det neste året må ha et bilde av hvordan løpende inflasjon utvikler seg det neste året. I tillegg må en ha et bilde av hvordan de faktorene som bestemmer Norges Banks prognoser for inflasjonens videre vei, utvikler seg. Det vil si vekst, arbeidsledighet, lønnsvekst, valutakurser osv. Listen er lang.

figur

Figur 1 Inflasjonen er lav, men har trukket noe opp

Inflasjon er mye rart

Det har nærmest vært totalt umulig å spå utviklingen i inflasjonen de siste årene, men det er ikke så rart. Inflasjonen måler utviklingen i et bredt utvalg av alle varer og tjenester vi forbruker, noe som - for å si det forsiktig - er mye forskjellig: klær frukt, forsikringspremier, barnehagesatser, husleier, leie på siste måneds mest populære video osv. Å spå utviklingen i alle disse prisene og veie de sammen med stor treffsikkerhet er umulig.

Likevel, det er kanskje noen felles krefter på gang som kan hjelpe. Nærmest per definisjon er pris på et produkt lik kostnader pluss marginer. Teorien om inflasjonsstyring, som er det Norges Bank driver med, tar utgangspunkt i dette, og her er en enkel utgave av den. Med normal kapasitetsutnyttelse og et arbeidsmarked i balanse vil inflasjonen stabilisere seg på et normalnivå, og kostnadene vil vokse i en takt med det som er forenlig med dette normalnivået. Marginene vil være stabile. Hovedhensikten med inflasjonsmålet er å etablere et troverdig normalnivå for inflasjonen, et såkalt nominelt anker. Konjunktursvingninger vil imidlertid føre til at det i periode vil være presstendenser med høy inflasjon, og perioder med slakk og lav inflasjon. Renten må brukes for å dempe slike svingninger i økonomien, med høye renter i perioder med høyt press og omvent.

Valuta, strukturelle forhold og støy

Så enkelt er det dessverre ikke. For en åpen økonomi som den norske vil for eksempel valutakursen spille en stor rolle for inflasjonen. Skulle for eksempel kronen styrke seg av en eller annen grunn, vil inflasjonen falle fordi importerte konsumgoder blir billigere, og det vil ta noen år før effekten er uttømt. Norges Bank skal da svare med lave renter for å kompensere med høyere prisvekst på innenlandske produkter. Hvor mye renten skal settes ned, vil avhenge av hvordan kronekursen påvirkes av lavere rente. Når rentene settes ned, blir det mindre attraktivt å plassere i Norge, og kronen vil normalt svekke seg. Hvis kronen svekker seg mye, trenger ikke Norges Bank endre renten mye og omvendt.

Inflasjonen vil også bli påvirket av en rekke andre forhold: inflasjonen i utlandet, økt import fra lavprisland, konkurranseforhold på innenlandske markeder og en rekke andre forhold som gjerne betegnes strukturelle forhold. I tillegg vil alltid mer eller mindre tilfeldig og midlertidig støy prege bildet.

Alt trekker ned for øyeblikket

For å lage prisprognoser kan det være lurt å identifisere hva som bestemmer dagens prisvekst, og om det er mer varige forhold eller midlertidige faktorer. For øyeblikket er det en rekke forhold som trekker prisveksten ned:

  • Lønnsveksten har falt litt, noe som igjen kan tilskrives svak økonomisk utvikling og økende arbeidsledighet. Lønnsveksten har gått fra nesten 6 % for noen år siden til i underkant av 4 % i dag.
  • Norske kroner styrket seg gjennom 2001 og 2002. Denne effekten er imidlertid på vei til å tømmes ut, og det er grunnen til at inflasjonen har steget noe i det siste.
  • Mer eller mindre tilfeldige midlertidige forhold. For eksempel betyr fallet i flyprisen på slutten av fjoråret at prisene forsatt ligger godt under nivået på samme tid i fjor og dermed drar de forsatt ned årsveksten. Det samme gjelder for fjorårets priskrig på øl og maksimalprisene på barnhageplass.
  • Mer varige strukturelle forhold. Det er ikke bare sterk krone som har gjort at prisen på en del importerte varer som klær og skotøy faller i pris, men også økende import fra lavprisland. Lav prisvekst internasjonalt på for eksempel bilde- og lydutstyr bidrar også. Dette er strukturelle forhold vi må regne med varer framover. Prisveksten på matvarer har falt kraftig som følge av økende priskonkurranse blant de store kjedene, noe kanskje introduksjonen av en utenlandsk kjede har bidratt til. Denne priskonkurransen regner jeg med er et mer varig forhold som vi må leve med en stund, og jeg ser for meg lav prisvekst (utenom effekten av en eventuell merverdiavgiftsøkning) på matvarer i tiden som kommer.
  • Veksten i husleier, som utgjør nesten 20% av konsumprisindeksen, har blitt mye lavere, sannsynligvis fordi lavere renter har gjort det mer lønnsomt å eie en å leie. Legg merke til at det gir en pervers effekt fra renter til inflasjon (lavere renter gir lavere inflasjon). Hvor langvarig den effekten blir, er jeg mer usikker på, og sist måned tiltok veksten litt. Kanskje betyr den sterke veksten i boligpriser, som favoriserer leie, at vi må vente noe høyere vekst i husleier framover.

Hvor er inflasjonen om ett år?

Med en noenlunde stabil krone kan prisveksten på importerte varer tilta noe. Sammen med at effekten av de nevnte midletidige forhold som nå trekker ned (flypriser, drikkevarer og barnehagesatser), forsvinner, gjør det at vi kan komme opp i en underliggende inflasjon på 1,5 % om et år. Forsatt høy priskonkurranse på noen områder og forsatt økende import fra lavprisland vil begrense oppgangen. Likevel, den viktigste grunnen til at vi ikke kommer høyere enn 1,5 %, er at jeg venter liten endring i den underliggende relativt moderate kostnadsveksten. Selv om arbeidsledigheten kan krype noe nedover neste år, er det litt tidlig å vente noen vesentlig høyere lønnsvekst.

Med god vekst i økonomien og tegn til en forsiktig tilstramming på arbeidsmarkedet vil imidlertid Norges Bank sannsynligvis anslå noe høyere lønnsvekt og noe høyere inflasjon framover. Ja, sannsynligvis vil sentralbanken ønske å begynne en forsiktig normalisering av rentenivået for å unngå for høyt press framover. Hovedmålsettingen vil imidlertid fortsatt være å bringe inflasjonen oppover og å skape troverdigheten til at vi faktisk får inflasjon på om lag 2,5 %. Derfor vil de ikke sette renten opp hvis det kan gi en kronestyrking. Derfor regner jeg med at en norsk renteøkning først kommer et godt stykke etter en renteøkning i eurosonen. For øyeblikket tror jeg på en renteøkning i euroområdet i slutten av første kvartal neste år og at Norges Bank kommer etter med en økning i slutten av andre kvartal. Norges Bank vil gå sakte og gradvis fram.

Hvis Norges Bank ligger etter renteøkningene i eurosonen, burde ikke kronen styrke seg vesentlig framover. Snarere tvert i mot, særlig hvis oljeprisen skulle falle noe tilbake samtidig. Det kan gi en midlertidig svekkelse av kronen mot euro neste vår. I det store og hele regner jeg imidlertid med at kronen vil handles mellom 8,20 og 8,40 mot euro det neste året.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS