Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Irak-konflikten skaper usikkerhet

Fortsatt svake økonomiske data, økt usikkerhet om den økonomiske oppgangen (som de fleste tross alt fortsatt venter), krigsfaren og en høy oljepris vil antagelig tynge de internasjonale børsene resten av året. Selskapene har imidlertid levert resultater som viser bedre inntjening, og bedre enn ventet, kanskje først og fremst som følge av kostnadskutt i form av lave realinvesteringer og kutt i arbeidsstokken. Det er også tegn til økende omsetning for noen av selskapene. En skal ikke glemme at i alle fall amerikansk økonomi sannsynligvis hadde relativt god vekst i 3. kvartal, selv om den nok vil avta i 4. kvartal.

Oljeprisen har steget delvis på frykten for at en krig skal gi omfattende uro i Midtøsten, terror mot oljeanlegg og oljetransporter, opptøyer i moderate arabiske land, oljeboikott osv. Det er imidlertid ikke hele historien bak oljeprisoppgangen; markedet ser også ut til å stramme seg til.

Siden høy oljepris og frykt for krig tynger markedene og skaper usikkerhet om veksten, er en nødt til å gjøre noen forutsetninger om hva som vil skje i Irak når en skal prøve å si noe om utsiktene framover. En kan tenke seg tre ulike scenarioer:

IRAK GODTAR VILKÅR SOM ER GODE NOK FOR USA

Irak og FN kommer til en enighet om våpeninspeksjoner. Vilkårene og gjennomføringen av kontrollen er slik at det hindrer et USA-angrep foreløpig (la oss si innen et år). Med en slik utvikling vil noe av den krigspremien markedet nå betaler for olje, forsvinne, og umiddelbart kan oljeprisen falle noe. Utover våren vil etterspørselen etter olje avta noe av sesongmessige årsaker, samtidig som produksjonen fra land utenom OPEC stadig øker. Oljeprisen kan i et slik scenario falle ned til i underkant av 25 dollar fatet i løpet av våren mot i dag nærmer 30 dollar. Et slikt scenario vil fjerne noe av den globale usikkerheten som nå preger markedene, og utviklingen i verdensøkonomien vil i stor grad bli bestemt av dynamikken i de vestlige økonomiene.

figur

Figur 1 Midtøsten-kriser gir høy oljepris

ET RASKT REGIMESKIFTE

USA går til angrep mot Irak la oss si tidlig i 2003, og etter en tid får vi klare tegn på at USA mest sannsynlig vil lykkes. En gang i løpet av første halvår har Irak et regime som oppfattes som vestvennlig. Rundt styrkeoppbyggingen i forkant av krigen og ved de første krigshandlingene må en regne med store svingninger og tidvis svært høye oljepriser. Finansmarkedene vil sannsynligvis også bli svært nervøse. Historien har imidlertid lært oss at når selve krigshandlingen starter, vil markedene ofte roe seg ned. Når det etter hvert blir sannsynlig at USA vil lykkes, kan et slik scenario være det som skal til for å få skikkelig fart på verdensøkonomien igjen. Ikke bare fordi den globale risikoen som tynger verdensøkonomien nå, reduseres, men også som følge av betydelige lavere oljepris og som følge av virkningen av økt etterspørsel etter krigsmateriell.

Irak vil igjen få mulighet til å produsere og eksportere olje. På kort sikt vil antagelig det økte tilbudet av olje være relativt moderat. Irak har imidlertid svært store oljereserver, og markedet vet at på sikt kan produksjonen øke kraftig. Oljeprisen kan falle ganske markant, kanskje til under 20 dollar fatet -- litt avhengig av hva OPEC gjør.

En krig vil også bety at etterspørselen etter krigsmateriell vil øke. Bush vil neppe forsøke å finansiere krigsmaskinen med skatteøkninger i den situasjonen amerikansk økonomi er i nå. Finanspolitikken vil bli ekspansiv og bidra til å forsterke oppgangen i amerikansk økonomi. De mer langsiktige konsekvensene (utover 2003) av et slikt forløp trenger imidlertid ikke å være udelt positive. Underskuddene på offentlige budsjetter kan igjen bli et problem for USA. Rentemarkedet vil raskt fokusere på det offentliges finansieringsbehov, og lange renter vil stige. Greenspan vil også kunne komme til å heve korte renter raskere. På sikt er en overflytting av ressurser fra sivil privat sektor til krigsorientert næringsliv neppe gunstig for vekstevnen i amerikansk økonomi.

LANGVARIG KRIG, TERROR OG HØYE OLJEPRISER

Markedets frykt slår til. USA blir fanget opp i en langvarig krig. Vi får terror mot oljemål, kanskje opptøyer i moderate araberland. Faktiske stopp i oljeleveransen og frykt vil prege markedet, og oljeprisen vil holde seg høy og tidvis kanskje øke mye. Igjen vil OPEC spille en nøkkelrolle. Organisasjonen har kapasitet til å øke produksjonen kraftig og kan holde prisene nede i en slik situasjon. OPEC har ingen interesse av å kvele oppgangen i verdensøkonomien og dermed etterspørselen etter olje. Høye oljepriser vil også gjøre oljeutvinning enda mer attraktivt utenfor OPEC og undergrave organisasjonens markedsmakt på lang sikt (med priser over 20 dollar er leting, investeringer og maksimal utvinning av oljereservene lønnsomt de aller fleste steder). På den annen side, motstanden mot USA i hele araberverden kan bli stor, og det kan bli vanskelig for OPEC å øke produksjonen og dermed gjøre situasjonen lettere for Vesten.

I et slikt scenario er det lett å se for seg at verdensøkonomien kan gå inn i en ny nedgangsperiode. Høy oljepris er bare en del av årsaken. Frykt vil prege både bedrifter og husholdninger.

USIKKERT UTFALL

Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilket utfall som virker mest sannsynlig Akkurat når dette skrives, virker kanskje det første scenariet med nye våpeninspeksjoner å ha mest for seg, men vurderingene skifter nærmest fra dag til dag. Skulle det bli en krig, er det ikke umulig at vi havner et sted mellom de to krigsscenariene -- med en krig som drar ut i tid, men uten at uroen blir stor i resten av Midtøsten. Verdensøkonomien får kanskje ikke de stor impulser fra utviklingen verken i positiv eller negativ retning. Det er derfor fristende å konkludere med at det mest sannsynlige er at mer tradisjonelle økonomiske faktorer vil avgjøre konjunkturutviklingen framover.

figur

Figur 2 Krig, skatteletter og nedgangstider koster

FORTSATT SVAKE UTSIKTER PÅ KORT SIKT

Bildet av amerikansk økonomi har ikke endret seg vesentlig fra artikkelen jeg skrev i forrige nummer. Veksten i 3. kvartal kommer å bli langt bedre enn ventet blant annet hjulpet av en god forbruksvekst. Bilforhandlere har igjen tilbudt nullrente-finansiering av bilkjøp, og det er en av grunnene til at forbruket har gått bra. Produktivitetsveksten holder seg høy, og veksten i bedriftenes kostnader per produsert enhet er svært lav, noe som er bakgrunnen for den nevnte oppgangen i bedriftenes inntjening. Tillitsindikatorene både fra husholdningen og bedriftene har derimot utviklet seg svakt, og i 4. kvartal blir nok veksten svært moderat. Det er ikke urimelig å vente at svake nøkkeltall vil gi store svingninger i markedet i månedene som kommer. Fortsatt venter likevel de fleste fornyet styrke i oppgangen på nyåret.

Fokus i finansmarkedene er i stor grad rettet mot USA. Det synes imidlertid klarere og klarere at euroområdet sliter kraftig, og at vekstutsiktene her er radikalt svekket. Det er ikke for ingenting at tyske børser har hatt det største fallet. Det virker sannsynlig at utviklingen både i amerikanske bedrifter og i det amerikanske aksjemarkedet kan bli sterkere enn i euroområdet neste år. Det store flertall som hevder at dollaren svekke seg, kan i så fall bli skuffet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS