Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjuss ved Handelshøyskolen BI.

Kan stemmene til medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen kjøpes?

ør vedtaket i bedriftsforsamlingen i Norske Skog vurderte Senterpartiet ifølge pressen å foreslå en politisk tiltakspakke for å bedre skogeiernes rammevilkår. Formålet skal ha vært å påvirke medlemmer av bedriftsforsamlingen til å stemme mot nedleggelse av Union. Kommentarer fra de samarbeidende politiske partier kunne tyde på at tiltakspakken hadde mulighet til å bli vedtatt.

Samtidig refererte pressen uttalelser fra skogeiere som ønsket at skogeiere i bedriftsforsamlingen skulle stemme mot nedleggelse under henvisning til tiltakspakken.1 Det ble gjengitt uttalelser av typen «Skogeierne må ha lov til å jobbe for sin sak. De har tross alt over 20 prosent av Norske Skog», og «Man bør ikke stemme for nedleggelse av Union uten å få noe skikkelig igjen».

For å få vurdert hvilken adgang medlemmer av bedriftsforsamlingen med skogeierinteresser hadde til å legge vekt på slike politiske signaler i sin stemmegivning, engasjerte Norske Skog advokatfirmaet BA-HR. Forutsatt at vedtaket i bedriftsforsamlingen var motivert av de politiske signaler om tiltakspakken rettet mot skogeierne, konkluderte BA-HR med at et vedtak i bedriftsforsamlingen kunne bli ugyldig, og at det kunne være aktuelt å holde bedriftsforsamlingens medlemmer erstatningsansvarlige for et eventuelt tap selskapet måtte bli påført. Denne konklusjonen ble sterkt offentlig kritisert av enkelte politikere og sentrale pressefolk.

Både politikernes forslag, kommentarene fra skogeierne og kritikken mot BA-HR-betenkningen virker svært lite gjennomtenkt.

I det følgende skal det gis en nærmere vurdering av noen prinsipielle sider ved forslaget som skulle sikre stemmer mot nedleggelse av Union. Selv om forslaget var direkte rettet mot medlemmer av bedriftsforsamlingen, settes imidlertid styret i fokus. Normalt spiller styret en viktigere rolle enn bedriftsforsamlingen. Og de relevante reglene i aksjelovene er identiske for styret og bedriftsforsamlingen. I Union-saken måtte forslaget vurderes mot bestemmelser i allmennaksjeloven, men dette er uten betydning ettersom aksjeloven har helt de samme reglene.

Skal ivareta selskapets interesser

Utgangspunktet er at medlemmer av styret – og tilsvarende for medlemmer av bedriftsforsamlingen – har som sin oppgave å ivareta selskapets interesser. Styret skal dermed ivareta aksjonærenes felles interesser i at selskapet drives slik at det gir størst mulig økonomisk vinning. Aksjonærenes interesser kan imidlertid ikke fremmes på en slik måte at det foretas disposisjoner som må anses som uforsvarlige i forhold til selskapets kreditorer.

Også styremedlemmer som er valgt av og blant de ansatte, må som utgangspunkt ivareta aksjonærenes og kreditorenes interesser. Men styremedlemmene som er valgt av de ansatte, kan nok fullt lovlig ha noe andre prioriteringer enn eierinteressene. De ansattes interesser har fått en særlig posisjon gjennom aksjelovgivningens regler om ansattes medbestemmelsesrett (bedriftsdemokrati).

Det er omdiskutert hva slags interesser styret kan vektlegge utover hensynet til aksjonærene og selskapskreditorene. Ingen har imidlertid påstått at medlemmene av styret i særlig grad kan ivareta mer egoistiske interesser. Blant annet reglene om når styremedlemmene vil være inhabile, bekrefter denne oppfatningen. Har et styremedlem en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i en sak, følger det av aksjelovenes § 6–27 at han eller hun vil være inhabil og dermed ikke kan delta i sakens behandling. Og om han eller hun likevel har deltatt i behandlingen av saken, kan styrets vedtak bli ugyldig.

En helt annen sak er at dette stiller seg annerledes for aksjonærenes stemmegivning i generalforsamlingen. Aksjelovene er ikke til hinder for at aksjonærene stemmer for å ivareta egne interesser og således stemmer egoistisk. Grensen for hvor langt aksjonærene kan forfølge egne interesser ved stemmegivning på generalforsamlingen, går ved forbudet i aksjelovenes § 5–21 mot at de skaffer seg selv eller andre en urimelig fordel på de andre aksjonærenes eller selskapets bekostning.

At styremedlemmer ikke kan stemme i strid med selskapets interesser, har blant annet sammenheng med aksjelovgivningens system. Etter dette systemet utgår styret – eller i hvert fall flertallet av styremedlemmene – fra aksjonærene ved at de velges av generalforsamlingen. Styremedlemmene skal dermed ivareta aksjonærenes og kreditorenes interesser. Den alminnelige oppfatning har vært at stemmegivning i strid med selskapets interesser kan medføre ugyldighet og være erstatningsbetingende.

Kan hensynet til å redde arbeidsplasser endre bildet?

Situasjonen i Union var imidlertid at skogeierne ved å stemme mot nedleggelse, kanskje kunne oppnå både personlige fordeler og redde arbeidsplasser. Et spørsmål er om det vil være mer akseptabelt å «selge» sine stemmer hvis man samtidig kan redde arbeidsplasser. Svaret må også her være negativt, – ikke fordi stemmegivningen kunne bidra til å redde arbeidsplasser, men fordi salg av stemmer ikke kan aksepteres selv om bivirkningene er positive.

Skulle dette være tillatt, ville det føre til uakseptabel sammenblanding. Man ville fått eksempler på at sentrale næringslivsaktører kom med tilbud om særlige fordeler for styremedlemmer som ville stemme for at selskapet skulle handle med næringslivsaktørens selskap. Tilbudet ville sikkert vært begrunnet med at dette ikke bare var fordelaktig for styremedlemmet, men at stemmegivningen også ville redde arbeidsplasser i næringslivsaktørens selskap.

Bak Senterpartiets forslag om en politisk tiltakspakke for å bedre skogeiernes rammevilkår lå det sikkert et ekte ønske om å bidra til å redde arbeidsplasser. Et spørsmål er om stemmegivning i tråd med tiltakspakken burde godtas fordi initiativet kom fra sentrale politikere i en politisk kontekst. Svaret er fortsatt negativt. Også politikere må følge norsk lovgivning. Men politikere som kan påvirke flertallet i Stortinget, kan naturligvis sørge for at lovgivningen blir endret – dersom det skulle være politisk tilslutning til dette.

Sett i sammenheng med den politiske interessen for å bekjempe korrupsjon, må det imidlertid være høyst tvilsomt om politikerne egentlig kunne ønske slike lovendringer.

En rekke lovbestemmelser, som i dag bidrar til å understreke styremedlemmenes uavhengighet, måtte i så fall endres eller vurderes endret. Dette gjelder for det første aksjelovenes § 6–27 om inhabilitet. Videre måtte forholdet til aksjelovenes § 6–17 vurderes. Lovbestemmelsene setter forbud mot at blant annet styremedlemmer kan motta godtgjørelse fra andre enn selskapet for sitt arbeid som styremedlem. Formålet er å hindre at styremedlemmene får lojalitetsbindinger til andre enn selskapet. Utover dette har straffeloven flere bestemmelser som kan være høyst problematiske i forhold til kjøp av styremedlemmers stemmer. Straffelovens § 276a setter forbud mot korrupsjon, straffelovens § 276c forbyr påvirkningshandel, og straffelovens § 275 retter seg mot utroskap i forretningsforhold.

Noter

  • 1: Jeg må presisere at jeg ikke vet noe om hvor utbredt slikeoppfatninger var blant skogeierne, og at det opplagt finnesskogeiere som ikke deler oppfatningene. Bruken av benevnelsen«skogeierne» i det følgende må leses i lys av dennepresiseringen.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS