Magma topp logo Til forsiden Econa

magma1503_forening-30_img_020

magma1503_forening-30_img_021

Tom Bolstad Adm.dir. i Econa tom@econa.no

KonkurranseĀ­klausuler

Econa har vært en pådriver for å få en tydeligere lovregulering av konkurranseklausuler i arbeidslivet. Har du en konkurranseklausul i arbeidskontrakten, kan denne hindre deg i å ta den nye jobben du har lyst på. Den kan i verste fall pålegge deg å betale store summer til forrige arbeidsgiver.

Econa sendte et brev til daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen 1. oktober 2007 om behovet for en klargjørende lovregulering. Akademikerne rettet så en henvendelse til Arbeidsdepartementet året etter. Etter en høringsrunde i 2008 ble det besluttet at temaet burde utredes ytterligere. Et nytt forslag ble sendt på høring i 2010. Saken har så ligget i departementet i nærmere fem år, inntil det nå i år endelig ble fremmet en lovproposisjon den 27. mars.

Det er på høy tid at lovforslag endelig kom. Econa har spesielt vært opptatt av varigheten av slike klausuler og at arbeidstaker må få kompensasjon for den ulempen det er å ikke fritt kunne søke annet arbeid. Vi er fornøyd med at det foreslås en bestemmelse om kompensasjon, og at utgangspunktet er at arbeidsgiver må betale full lønn i den perioden konkurranseklausulen løper. Det er i arbeidsgivers interesse at det ilegges en konkurranseklausul, og det er da rimelig at arbeidstaker får kompensasjon for dette. Vi er imidlertid kritiske til at det skal gjøres delvis fradrag for andre inntekter. Det skal være arbeidstakers fordel å skaffe seg ny jobb, ikke arbeidsgivers. Derfor bør heller ikke arbeidsgiver premieres for dette.

Når det gjelder hvor lenge konkurranseklausulen kan vare, foreslår departementet at konkurranseklausulen maksimalt kan gjøres gjeldende i ett år fra opphør av arbeidsforholdet. Dette mener vi er for lang tid. Maksimal varighet bør være seks måneder. Den kunnskapen arbeidstaker har tilegnet seg, og som kan brukes i konkurranse mot tidligere arbeidsgiver, blir fort utdatert. Samtidig er det viktig at arbeidstakere ikke pålegges begrensninger som gjør at han ikke kan nyttiggjøre seg den generelle kompetansen han har på et fagfelt. Ett år er urimelig lenge i en slik sammenheng.

I den nye lovproposisjonen legges det ensidig vekt på arbeidsgivers behov som avgjørende for om det kan ilegges en konkurranseklausul. Tidligere var det også lagt vekt på arbeidstakers behov. Har man en fagutdanning som kvalifiserer til begrensede type arbeidsplasser, betyr dette i realiteten et yrkesforbud. Det er også skuffende at departementet ikke foreslår noen regulering av såkalte konvensjonalbøter. Dette betyr at det kan avtales et bestemt beløp eller en «bot» som arbeidstaker må betale ved brudd på klausulen. Vår erfaring er at størrelsen på konvensjonalboten kan bli urimelig høy, og langt høyere enn arbeidsgivers reelle økonomiske tap vil være. Det er urimelig å pålegge en arbeidstaker slike bøter, og dette burde ha vært ryddet opp i ved den nåværende lovreguleringen. Det er en for passiv tilnærming når departementet fastslår at man vil se an utviklingen på området.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS