Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI

Konsekvenser av at erverver av aksje ikke får samtykke fra selskapet

Som hovedregel må den som erverver en eller flere aksjer i et aksjeselskap, ha samtykke fra selskapet for å kunne bli aksjonær. Nektes samtykke, kan dette få konsekvenser som bør tas i betraktning av styret når det vurderer om samtykke skal gis eller nektes. Men også for avhender og erverver av aksje eller aksjer kan konsekvensene av at samtykke nektes, være store.

av Tore Bråthen

Hovedregelen i aksjeloven paragraf 4-15 er at den som erverver en eller flere aksjer i et aksjeselskap, må ha samtykke fra selskapet for å bli aksjonær. Samtykke kan bare nektes hvis det foreligger «saklig grunn». Det skal dermed nokså mye til før samtykke kan nektes. Samtidig skjer det nok ikke helt sjelden at styret i aksjeselskaper vurderer å nekte samtykke til et aksjeerverv.

Hva som kan regnes som en «saklig grunn» for å nekte samtykke til et aksjeerverv, er omtalt i Magma nr. 2-2000. Denne artikkelen gjelder konsekvensene av at samtykke nektes. Regler om disse konsekvensene finnes i aksjeloven paragraf 4-17.

FIRE MULIGHETER

Nektes samtykke til et aksjeerverv, har erververen ifølge aksjeloven fire muligheter. Erververen kan (1) omgjøre avtalen med avhenderen, (2) avhende aksjen eller aksjene til andre, (3) reise søksmål om gyldigheten av nektelsen, eller (4) kreve at aksjen eller aksjene blir innløst av selskapet. Disse fire mulighetene blir nærmere omtalt nedenfor.

Dersom erververen ønsker å gjøre bruk av sine rettigheter etter at samtykke til aksjeerverv er nektet, må han eller hun reagere innen to måneder etter å ha mottatt melding fra selskapet om at samtykke ikke er gitt. I vedtektene kan det være fastsatt en lengre frist til å reagere. Derimot kan vedtektene ikke fastsette en kortere frist og dermed begrense erververens muligheter til å utøve sine rettigheter etter aksjeloven.

Oversittes lovens eller vedtektenes frist, bortfaller erververens muligheter til selv å ordne opp i forholdet. Styret kan da kreve aksjen eller aksjene solgt gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg.

Har erververen reist sak om samtykkenektelsens gyldighet, går det imidlertid lengre tid før aksjene kan kreves tvangssolgt. Selv om erververen har tapt saken og det er avsagt dom for at samtykkenektelsen er gyldig, gjelder det en ny frist på to måneder før det kan kreves tvangssalg. Dermed får erververen en ny frist til å gjøre bruk av en av sine andre rettigheter. Det samme gjelder hvis erververen har krevd innløsning uten å få medhold i kravet. Også da løper det også en ny frist på to måneder før det kan kreves tvangssalg.

Å KREVE AVTALEN OMGJORT

Nektes samtykke, kan erververen som nevnt for det første kreve at avtalen med avhenderen blir omgjort. Erververen kan altså kreve å få gi aksjen eller aksjene tilbake, mot å få kjøpesummen fra avhenderen. Aksjeloven forutsetter at avhenderen av aksje som utgangspunkt må finne seg i dette, uten hensyn til om samtykkenektelsen er saklig. Selv om det er usaklig -- og dermed ulovlig -- å nekte samtykke, kan erververen kreve at avtalen blir omgjort.

Som utgangspunkt må erververen kreve omgjøring innen to måneder etter at han har mottatt underretning om at samtykke er nektet. Men fordi erververen også kan kreve omgjøring to måneder etter at det er falt dom som fastslår at samtykkenektelsen er gyldig, kan omgjøring bli krevd etter temmelig lang tid.

En annen sak er at avhenderen har samme rett som erververen til å kreve aksjen eller aksjene innløst av selskapet dersom avtalen om aksjeervervet blir omgjort etter krav fra erververen, se nærmere nedenfor om innløsning. Avhenderen kan altså avverge ulempene ved omgjøringen ved å kreve at selskapet innløser aksjen eller aksjene. Avhenderens frist for å kreve innløsning løper ut en måned etter omgjøringen.

En forutsetning for at avhenderen må finne seg i omgjøring, er at avtalen mellom avhenderen og erververen ikke er til hinder for omgjøring. Har avhenderen reservert seg i salgsavtalen mot omgjøring, må dette respekteres. Avhenderen bør derfor vurdere om salgsavtalen skal inneholde en bestemmelse om at omgjøring ikke kan kreves.

Selskapet kan ikke motsette seg at avtalen mellom avhender og erverver blir omgjort. Krever erververen å få omgjøre avtalen, kan selskapet ikke nekte dette under henvisning til at samtykke er påkrevd.

Omgjøring kan derimot være avskåret som følge av at medaksjonærene har forkjøpsrett til aksjene. Kan forkjøpsrett utøves når det gjelder aksjer som er avhendet, har erververen ikke rett til å omgjøre avtalen med overdrageren uten at forkjøpsretten frafalles. Ønsker de forkjøpsberettigede å gjøre forkjøpsretten gjeldende, kan de det. Adgangen til å omgjøre aksjeoverdragelsen er som hovedregel avskåret fra melding om overdragelse er gitt til selskapet (eller til verdipapirregisteret).

Når avtalen mellom avhender og erverver er omgjort, blir avhenderen igjen aksjonær med alle aksjonærrettigheter han eller hun hadde tidligere. Har det i mellomtiden vært en aksjeemisjon hvor erververen har tegnet aksjer eller mottatt fondsaksjer, går også retten til de nye aksjer over på overdrageren uten at dette regnes som en overdragelse. Får avhenderen også nye aksjer som et resultat av omgjøringen, kan det bli nødvendig å kompensere erververen særskilt for dette.

Å SELGE AKSJENE VIDERE

Nektes samtykke til aksjeerverv, er aksjeerververens andre mulighet å selge aksjen videre. Erververens rett til å avhende aksjene gjelder uavhengig av om samtykkenektelsen er saklig

Også denne muligheten kan imidlertid være avskåret som følge av at medaksjonærene har forkjøpsrett til aksjene. Utøver medaksjonærene sin forkjøpsrett, kan ikke erververen isteden kreve å få selge aksjene videre.

Et spørsmål er om aksjeerververen kan selge aksjen eller aksjene videre til hvem som helst. Dermed kunne det tenkes stadig nye videresalg til personer som alle må ha samtykke. Aksjeloven forutsetter imidlertid at aksjen eller aksjene bare kan overføres til noen som selskapet kan godta, eller som for øvrig kan overta aksjen eller aksjene uten samtykke.

Å REISE SØKSMÅL OM GYLDIGHETEN

Erververens tredje mulighet er å reise søksmål om gyldigheten av samtykkenektelsen. I så fall blir det en domstol som må ta standpunkt til om det var saklig grunn til å nekte samtykke.

Søksmål om gyldigheten av samtykkenektelsen kan reises selv om erververen har mulighet til å omgjøre avtalen med avhenderen. Dette skyldes at erververen kan ha god grunn til å påberope at selskapet mangler saklig grunn for å nekte samtykke, selv om han eller hun isteden kunne komme ut av avtalen ved å omgjøre den. Grunnen til at aksjen eller aksjene ble ervervet, vil normalt være at erververen ønsker å bli aksjonær i selskapet.

Den som har omgjort avtalen med avhenderen eller videresolgt aksjen eller aksjene, er nok likevel avskåret fra å få dom for at styrets beslutning å nekte samtykke til aksjeerverv var ugyldig. Men erververen må kunne anlegge erstatningssøksmål mot styrets medlemmer dersom han eller hun mener at styret har opptrådt erstatningsbetingende da samtykke ble nektet.

Å KREVE AKSJENE INNLØST

Erververens fjerde mulighet er å kreve at selskapet innløser aksjen eller aksjene etter reglene om erverv av egne aksjer eller nedsetting av aksjekapitalen. Innløsning kan kreves selv om samtykkenektelsen er saklig begrunnet. Krav om innløsning må fremsettes innen to måneder etter at erververen har mottatt melding om at samtykke er nektet. Hvis erververen isteden har gjort bruk av muligheten til å kreve avtalen med avhenderen omgjort, kan avhenderen som nevnt kreve innløsning.

Muligheten for å kreve innløsning er en nyhet i aksjeloven av 1997. Den innebærer at krav om samtykke til aksjeerverv ikke har den samme, strenge innelåsningsvirkning som en vedtektsbestemt samtykkeklausul kunne ha under aksjeloven av 1976. På den annen side innebærer det også at en samtykkeklausul heller ikke gir like god beskyttelse mot uønskede aksjeerverv som etter aksjeloven av 1976. Når styret vurderer om samtykke skal nektes, må det ta i betraktning at dette kan komme til å koste selskapet dyrt. Erververens eller avhenderens rett til å kreve innløsning innebærer imidlertid også at selskapet kan være avskåret fra å nekte samtykke. Er ikke vilkårene for å erverve egne aksjer eller nedsette aksjekapitalen til stede, kan selskapet ikke nekte å gi samtykke til et aksjeerverv.

Erververens rett til å kreve innløsning er begrenset på flere måter. For det første kan selskapet møte erververens innløsningskrav med å utpeke en annen som er villig til å overta aksjene på samme vilkår som erververen. Normalt vil dette være tilstrekkelig til å ivareta erververens interesser. Dette gjelder likevel ikke alltid.

Hvis innløsningskravet kommer fra en arving eller gavemottaker på bakgrunn av at det i vedtektene er bestemt at aksjeerverv ved arv eller gave også må ha samtykke, antas det i juridisk teori at selskapet ikke kan gjøre bruk av muligheten til å utpeke en annen til å overta aksjene på samme vilkår som erververen. Begrunnelsen er trolig at de vilkår som erververen overtar på, kan være så spesielle at de ikke bør komme en hvilken som helst annen erverver til gode.

Selskapet kan nok heller ikke møte innløsningskravet med å utpeke en annen som er villig til å overta aksjene på samme vilkår som erververen, dersom ervervet har skjedd til underpris eller det foreligger særlige forhold som gjør at prisen er blitt særlig lav. Det juridiske grunnlaget for denne unntaksregelen er imidlertid noe uklart.

Erververen har ikke krav på innløsning hvis dette «vil medføre vesentlig skade for selskapets virksomhet eller for øvrig virke urimelig overfor selskapet». Lovforarbeidene peker på at man i så fall må foreta en avveining av erververens/avhenderens interesse i å få innløst aksjen eller aksjene mot selskapets interesse i å unngå den reduksjon av egenkapital dette vil medføre.

Hvordan innløsningssummen skal fastsettes, følger direkte av aksjeloven hvis ikke noe annet er bestemt i selskapets vedtekter.

Lovens utgangspunkt er at innløsningssummen skal fastsettes etter «aksjenes virkelige verdi» på det tidspunktet kravet er fremsatt. Når det gjelder uttrykket «aksjenes virkelige verdi», henviser lovforarbeidene til forståelsen av uttrykket i regnskapsmessig sammenheng. Aksjenes virkelige verdi må beregnes med utgangspunkt i antatt omsetningsverdi. Er det så liten omsetning av selskapets aksjer at det er vanskelig å konstatere noen omsetningsverdi, kan det søkes veiledning i prisen som er avtalt mellom partene.

Oppnås det ikke enighet om innløsningssummen, er utgangspunktet at denne skal fastsettes ved rettslig skjønn. En annen fremgangsmåte kan imidlertid avtales. Loven sikter her til at det kan avtales at innløsningskravet skal fastsettes ved voldgift i henhold til tvistemålslovens regler.

Som nevnt kan det alternativt være bestemt i selskapets vedtekter hvordan innløsningssummen skal fastsettes. Som hovedregel er det som følger av vedtektene, i så fall avgjørende. Vedtektsbestemmelsen kan imidlertid gi et urimelig resultat, for eksempel fordi innløsningssummen avviker betydelig fra aksjenes virkelige verdi. Da følger det av loven at vedtektsbestemmelsen kan settes helt eller delvis til side, eller anvendes med et innhold som gir et mer rimelig resultat.

figur

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS