Magma topp logo Til forsiden Econa

Elisabeth Kleveland er Master of Science innen finans fra Handelshøyskolen BI. Hun arbeider som finansanalytiker hos Det norske Veritas og har som hovedinteressefelt valuta, derivater og pengemarkeder.

Kvinner i bedriftsstyrene leder til suksess

Vi lette etter noe helt annet, men det vi fant, var ikke mindre interessant: Bedrifter med kvinner i styret gjør det bedre enn bedrifter med rent mannsstyre.

I vår Master of Science hovedoppgave innen finans på BI var Ying Miao og jeg først og fremst interessert i å undersøke om styrets størrelse hadde noen effekt på bedriftens avkastning. Vi fant at bedrifter med mindre styre er mer effektive, målt i avkastning på totalkapitalen, enn bedrifter med større styre. Vi tok hensyn til hvilken industri bedriften var tilknyttet, bedriftens størrelse, alder, antall ansatte, konserntilknytning, vekstmuligheter, eierstruktur og styrets sammensetning.

To av styresammensetningsvariablene gjaldt kvinnelig representasjon. Det var her vi gjorde våre mest oppsiktsvekkende funn. Det viser seg nemlig at det er en signifikant positiv sammenheng mellom kvinnelig representasjon i styret og bedriftens avkastning, og det blir bedre med flere kvinner i styret.

ENTYDIGE RESULTATER

Vi inkluderte to variabler om kvinner, en variabel som anga om det var kvinnelig representasjon i styret eller ikke, og antallet kvinner i styret. Begge variablene viser en signifikant positiv innvirkning på bedriftens suksess, målt i avkastning på industrijustert totalkapitalrentabilitet. Vi undersøkte 998 unoterte norske bedrifter over hele landet. Bedriftene hadde minst 10 ansatte og måtte i tillegg oppfylle ett av de to følgende kriterier for å bli med i utvalget: enten en omsetning på minst 5,5 millioner kroner eller en totalkapital på minst 2,7 millioner kroner for 1998. Dermed utelukket vi de aller minste bedriftene, og utvalget er dominert av små og mellomstore bedrifter. Gjennomsnittlig styrestørrelse er 3--4 personer, og i nesten alle de undersøkte styrene er menn i flertall. Antallet styremedlemmer varierte fra 1 til 11 personer. Bare 28 % av de nesten 1000 undersøkte bedriftene hadde én eller flere kvinner i styret. Det var i alt 215 styrer med én eller flere kvinner representert. Kun 65 styrer hadde mer enn en kvinne: 50 styrer hadde to kvinner, 12 styrer hadde tre kvinner, 2 styrer hadde fire kvinner og 1 styre hadde seks kvinner.

figur

Tabell 1

FANTASTISKE KVINNER?

Kvinner i styret korrelerer mer med styrets størrelse enn med avkastningen, noe som tyder på at kvinner som oftest er representert i de større styrene. Til tross for den negative sammenhengen mellom antallet styremedlemmer og avkastningen, hvilket betyr at bedrifter med større styre gjør det dårligere enn de med mindre styre, har kvinnelig representasjon en positiv sammenheng med avkastningen. Jeg tror ikke dette skyldes at disse kvinnene er naturgitte forretningsgenier. Det handler heller mer om bedriftenes vilje til å velge de beste, uansett kjønn. Jeg ville ikke bli forbauset om disse bedriftene har evne til nytenkning på flere områder, og at forklaringen på resultatene ligger her. Men dette betyr ikke at det er mindre viktig å inkludere flere kvinner i styrene, tvert om. Hvis man ikke tar hele spekteret av menneskelige ressurser i bruk, sakker man akterut.

KVINNER SAKKER AKTERUT

Studier av kvinnelig representasjon i bedriftsstyrene er interessante fordi det nå er flere kvinner enn menn på høyere utdanningsnivå. I alderen 25--39 år er kvinner i flertall blant dem som fullfører høyere utdanning, likevel er ikke kvinner like godt representert i bedriftsstyrene. Ifølge Likestillingsbarometeret 2000 har kvinner mer kompetanse innenfor flere fagområder enn for 20--30 år siden. Den prosentvise andelen kvinner som fullfører høyere utdanning innen industri, naturvitenskap og teknikk, har økt med 16 % fra 1975 til 1993. Innen administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus er økningen enda større, hele 23 %. Ut fra et likestillingssynspunkt er det viktig at antallet kvinner i lederstillinger øker, fordi styremedlemmer i stor grad rekrutteres blant ledere. Men selv om potensialet for å rekruttere kvinner til ledende stillinger synes å være stort, har ikke det resultert i flere kvinner i bedriftsstyrene. I løpet av de siste 20 årene har antallet kvinner i ledende posisjoner i næringslivet økt, men ikke prosentandelen. Dette er et interessant faktum, særlig i lys av at flere kvinner enn menn fullfører høyere utdannelse og flere og flere kvinner ønsker å arbeide i forretningslivet. Vi sakker akterut i forhold til mange land vi liker å sammenligne oss med. Dette er paradoksalt for Norge -- likestillingens hjemland.

LOVENDRING MÅ TIL?

Det er et interessant spørsmål hvorfor vi ikke ser flere kvinner representert i bedriftsstyrene i dag. Med våre funn bidrar vi med solide argumenter for å øke rekrutteringen av kvinner til ledende stillinger og bedriftsstyrene. Men grensene flyttes ikke av seg selv, det må et press til. Bak utviklingen av rettigheter, fra kvinners stemmerett til fedres rett til fødselspermisjon, ligger bevisste valg og politiske beslutninger. Jeg synes at næringslivet har fått lov til å unnskylde seg nok med at de ikke kjenner til kvinner med kompetanse til å sitte i styret. Kanskje burde de annonsere etter kvalifiserte kvinner til styrene. Jeg tror overraskelsen ville bli stor over hvor mange kompetente kvinner som egentlig er der ute, de må bare få lov til å slippe til. Kanskje er kvotering den eneste veien å gå for å få forandret på kjønnsskjevhetene i styrene. Næringslivet har hatt mange år på seg til å forandre på disse skjevhetene, men utviklingen har likevel gått i feil retning. Det siste kan bekreftes av Økonomisk Rapports styreundersøkelse fra i fjor, som viser at til tross for «kvoteringsspøkelset» var bare seks prosent av styrepostene i norske børsnoterte selskaper besatt av kvinner. Det er 28 prosent færre enn året før!

NHOS FORSLAG INTERESSANT

Jeg mener at kvotering til styrer må begynne i de store børsnoterte selskapene. For små og mellomstore bedrifter er det en rekke forhold som må avklares, noe som trolig også er begrunnelsen for at forslaget om kvotering er trukket tilbake når Barne- og familiedepartementet snart legger frem forslag til endringer i likestillingsloven for Odelstinget. NHOs forslag til kvotering er også verdt å vurdere nærmere. Det går ut på å pålegge bedriftene å nominere et visst antall styrekandidater av hvert kjønn.

HANDLER OM MAKT

Jeg tror ikke at kvinner vil feie inn i styrer over det ganske land selv med slike entydige resultater som vi kan vise til. Styreposisjoner handler også om makt. Ser vi på de store børsnoterte selskapene, blir dette helt tydelig. Forskjellige eiergrupperinger, ledelsen og de ansatte har interesser i å få sine kandidater valgt. Dette er politikk, derfor er det ikke bare kandidatenes kvalifikasjoner som teller når noen skal velges inn i styrene, men også hvem de støtter. Dersom menn hovedsakelig har et nettverk av menn, er det naturlig at de velger menn de kjenner og stoler på -- inkludert seg selv -- til ledende posisjoner og styreverv. Mange av lederne i norsk næringsliv har vært rekruttert fra samme skole, og endog samme klasse. Likestillingssenteret hevder at menn har en tendens til å rekruttere menn som ligner dem selv. Denne skjevheten rammer kvinner (og trolig også menn som ikke ligner dem selv) og er en av faktorene som kan bidra til å kaste lys over den negative sammenhengen mellom styrets størrelse og bedriftens suksess. Det å overse potensialet som ligger i å rekruttere høyt kvalifiserte kvinner, bidrar ikke til å optimalisere bedriftens verdi. Det blir heller ikke et kreativt mangfold av slikt.

STYRETS STØRRELSE OG BEDRIFTENS AVKASTNING

Fra tidligere studier (Lipton og Lorsch 1992, Jensen 1993, Yermack 1996, Eisenberg, Sundgren og Wells 1998) vet vi at det opplagt er en sammenheng mellom styrets størrelse og firmaets suksess, men mange av de faktorene som er med på å bestemme bedriftens suksess, varierer fra land til land (Gilson og Roe 1993, Roe 1994) og med bedriftens størrelse (Eisenberg 1995). Siden de empiriske undersøkelsene om effekten av styrets størrelse på bedriftens avkastning kun eksisterer i noen få studier av store amerikanske børsnoterte selskaper og en studie av små og mellomstore finske bedrifter, er det ikke like opplagt om denne sammenhengen er positiv eller negativ for norske unoterte bedrifter.

Vår analyse viser at bedrifter med mindre styrer oppnår bedre avkastning sammenlignet med andre bedrifter i samme industri. I forskningstidsskrifter diskuterer man gjerne tre grunner til at det eksisterer en negativ sammenheng mellom styrets størrelse og bedriftens avkastning:

  • Økte kommunikasjons- og samarbeidsproblemer når antallet styremedlemmer vokser.
  • Redusert evne fra styrets side til å overvåke og kontrollere ledelsen i bedriften, noe som særlig er viktig når ledelsen ikke eier betydelige andeler i bedriften.
  • Styresammensetningsvariabler, f.eks. andelen av eksterne styremedlemmer og daglig leder som styreformann eller representant i styret. Vi har i tillegg undersøkt kvinnelig representasjon.

Studier av effekten av styrets størrelse og sammensetning er viktig fordi styret er det organet som har høyest autoritet over bedriften. En av styrets hovedoppgaver er å representere eierne. Ideelt sett skal styret overvåke bedriftens hovedmål og strategier, generere ideer, bidra med erfaring for å forbedre beslutningsgrunnlaget og tilby innsikt utenfra, f.eks et globalt perspektiv eller makroperspektiv på saker som er viktige for bedriften. Styret bør også være i stand til å stille introspektive spørsmål og utfordre ledelsens strategier og intensjoner. Medlemmene bør kunne bidra til å løse problemer, megle i konflikter og eventuelt tilby spisskompetanse hvis de er valgt for et slikt formål. Videre har styret ansvaret for å vurdere store finansielle beslutninger, beskytte bedriftens eiendeler, ta affære ved kriser for å sikre at bedriften overlever, hjelpe til med forretningsutvikling og rekruttering av nøkkelpersonell, samt assistere selskapets administrerende direktør når det måtte være nødvendig.

KOMMUNIKASJONS- OG SAMARBEIDSPROBLEMER

Mange empiriske studier har undersøkt styrestruktur og effektivitet, men bare noen få har studert sammenhengen mellom styrets størrelse og firmaets inntjening. Lipton og Lorsch (1992) hevdet at selv om styrenes kapasitet øker med antallet styremedlemmer, blir fordelene oppveiet av unødige utsettelser av viktige beslutninger, mindre grundige diskusjoner om ledernes resultater og økt risikoaversjon. Videre argumenterer de for at mindre styrer sannsynligvis vil gjøre det mulig for medlemmene å bli så godt kjent med hverandre at diskusjoner vil bli mer effektive og føre til at alle medlemmene bidrar. Dermed kan de komme frem til en oppriktig enighet om viktige beslutninger. Jensen (1993) uttalte at bedriftenes styrer ikke har klart å takle de store teknologiske, politiske, regulatoriske og globale økonomiske forandringene som har foregått de siste to tiårene, effektivt. Han poengterte også at det har vært lagt for mye vekt på høflighet på bekostning av oppriktighet og åpenhet i styrene.

Jensen (1993) var den første som fremla hypotesen om det negative forholdet mellom styrets størrelse og firmaets resultater. Senere ble denne hypotesen bekreftet av Yermack (1996), som har produsert en av de mest kjente studiene innen dette området. Han presenterer bevis som er i tråd med teoriene til Lipton og Lorschs (1992) og Jensens hypotese. Det er lett å akseptere at kommunikasjon og samarbeid forverres med økende antall styremedlemmer i de store amerikanske børsnoterte bedriftene som Yermack undersøkte. Det er vanskeligere å akseptere at kommunikasjons- og samarbeidsproblemer er en god forklaring for de relativt små styrene i vårt utvalg av norske unoterte bedrifter.

Imidlertid fant Yermack at den negative sammenhengen mellom styrets størrelse og bedriftens verdi var størst for bedrifter med 5--10 styremedlemmer. Eisenberg, Sundgren og Wells (1998) kom til samme konklusjon som Yermack også for mindre styrer. Vi observerer reduksjon i avkastning for bedrifter med styrer med fra 3 til 7 medlemmer. Styrene i vår undersøkelse varierer fra 1 til 11 medlemmer, med et gjennomsnitt på 3 og median 3,2.

Hovedvekten av bedriftene i vårt utvalg er privateid med få aksjonærer. Likevel finner vi en signifikant negativ sammenheng mellom styrets størrelse og avkastningen også for disse bedriftene. I denne typen bedrifter kan det muligens noen ganger oppstå et press fra familiemedlemmer og slektninger om styreverv selv om det ikke er optimalt for bedriften. Det å inkludere flere styremedlemmer som har lite eller ingenting av betydning å tilføre, kan kanskje lede til dårligere kommunikasjon og samarbeidsproblemer.

STYRETS KONTROLLOPPGAVER

Hvis dårligere kommunikasjon og samarbeidsproblemer var de eneste årsakene til mindre effektive styrer skulle man tro at bedriftene ville justere antallet styremedlemmer for å optimalisere avkastningen. Jensen (1993) hevder at det er i ledelsens interesse å ha et stort styre fordi ledelsen da lettere kan kontrollere vedtakene som blir gjort. Det vil sannsynligvis redusere styrets evne til å kontrollere ledelsens resultater, og trusselen om å bli avsatt blir ikke så sterk. Videre hevder Yermack (1996) at bedrifter med mindre styre gir ledelsen bedre resultatinsentiver, og trusselen om å bli avsatt er høyst reell dersom resultatene ikke svarer til forventningene. Eisenberg, Sundgren og Wells (1997) argumenterer for at små og mellomstore bedrifter oftest er eid av privatpersoner og har relativt få aksjonærer. Konflikter mellom ledelsen og eierne er derfor ikke så fremtredende i disse bedriftene som i store børsnoterte selskaper.

Vi har identifisert fem eierstrukturer i vårt utvalg: privateid, eid av et børsnotert selskap, statlig eid, utenlandseid og eid av en annen type norsk bedrift enn de som er nevnt ovenfor.

Vi finner en negativ sammenheng mellom styrets størrelse og bedriftens avkastning for alle eierstrukturer unntatt de bedriftene som er eid av et børsnotert selskap. Resultatene er for det meste signifikante. Selv om majoriteten av bedriftene i vårt utvalg er små og mellomstore privateide bedrifter hvor eierne antakelig også sitter i styret og i ledelsen, finner vi denne negative tendensen. Imidlertid ser vi at den negative tendensen er sterkere for bedrifter som er eid av andre bedrifter, enn for dem som er privateid.

STYRETS SAMMENSETNING

Bedriftene i vårt utvalg er små og mellomstore, og en betydelig del av dem er privateid med få aksjonærer. Selv om daglig leders ønske om kontroll av styret er en plausibel årsak til at man har store styrer i børsnoterte selskaper, er dette en mindre sannsynlig forklaring for de bedriftene vi undersøker.

Vi fant det motsatte av Yermack (1996), nemlig en signifikant positiv sammenheng mellom daglig leder i bedriftens styre og bedriftens avkastning. Kun for bedrifter eid av børsnoterte selskaper var dette ikke tilfellet. Dette faller sammen med Yermacks funn. Det overrasket oss noe at representasjon av daglig leder også i statseide selskaper hadde positiv innvirkning på bedriftens resultat, for også her kan man finne konflikter mellom ledelse og eier. En mulig forklaring kan være at i statseide bedrifter kan enkelte av styremedlemmene være valgt av rent politiske grunner, og at daglig leder er en av de mest kompetente medlemmene i styret.

VIDERE FORSKNING

Studier av styrets sammensetning, og særlig kvinners deltakelse i styret, representerer interessante områder for fremtidig forskning. Kopi av vår hovedoppgave kan fås ved henvendelse til BI i Sandvika.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS