charlotte.hartvigsen.lem@fagbokforlaget.no
Må kvalitetssikre viktig investering
Forfatter:
Charlotte Hartvigsen Lem
Publisert:
5/2013s. (5-5) Redaksjonelt vurdert
De søker samme studie, men skal til svært ulike arbeidshverdager. Ved endt studium kommer riktignok mange til å ende i de mest opplagte jobbene, i bank- og finansnæringen. Men mange blir ledere, og da finner du dem også i helseinstitusjoner, i kulturnæringen, i politikken og i statsforvaltningen ellers. De blir gründere, bønder, jobber internasjonalt, eller fortsetter som forskere i akademia. Eller de skriver bokbransjens største suksesser; siviløkonomene.
Siviløkonomen har ofte vært sammenliknet med poteten, fordi de angivelig kan brukes til alt – både sprit og hverdagskost – og det meste mellom de to ytterpunktene. Yrkesundersøkelser viser at slik er det ennå.
Høyere økonomiutdanning er fremdeles en trygg vei til en god karriere, både i privat og offentlig sektor. Utdanningen er bred, og gir store valgmuligheter for ulike typer jobb. I dag står økonomisk-administrative fag for mer enn ti prosent av studieproduksjonen i Norge. Både Statistisk Sentralbyrå og Kunnskapsdepartementet spår at kandidater med økonomi- og administrasjonsutdanning vil utgjøre den største arbeidstakergruppen med høyere utdanning i år 2025.
Det ser studentene, som i stor grad søker seg mot utdanningen. Årets opptak viste solide søkertall for de åtte institusjonene som tilbyr høyere økonomi- og administrasjonsutdanning i Norge.
Fremdeles blir mange av disse studentene siviløkonomer, men veien dit er endret. Graden siviløkonom ble første gang etablert som begrep i 1963. Den gangen var utdanningen for graden treåring, frem til utdanningen ble utvidet til et fire år lang studium i 1975.
I 2003 ble studiemodellen lagt om, gjennom endringene i Kvalitetsreformen i høyere utdannelse, som ble gjennomført ved samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Som en følge av denne endringen ble studiet delt i en treåring bachelorutdanning, mens den tidligere siviløkonomtittelen i dag oppnås ved å ta en femårig masterutdanning.
Omleggingen gjorde studiet mer internasjonalt sammenlinkbart, og gir dagens siviløkonomer et mer solid faglig fundament enn tidligere.
Institusjonene som tilbyr utdanningen har også gjort endringer i sine tilbud – både for å tilpasse seg nye studiemodeller, og for å møte internasjonale krav fra et samfunn i endring.
Et studium er en betydelig investering – både for den enkelte student, og for samfunnet for øvrig. Men i dag foreligger ingen nasjonale krav til våre handelshøyskoler, som du kan lese i Inger Johanne Pettersens artikkel. Ei heller finnes det felles kriterier for hvordan disse institusjonene skal evalueres.
Det er uheldig. Internasjonalt stilles det stadig større krav til dokumentert kvalitet i utdanningen. De færreste siviløkonomer ville dessuten gjøre en så stor investering som øk.adm-utdanningen representerer, uten å kunne måle avkastningen av den. Det har de lært på studiet. For å sikre videre kvalitet i faget, burde det være dags å leve som vi lærer.
