Magma topp logo Til forsiden Econa

Mai-Lill Ibsen, Ibsen Raad

Med styrearbeid som profesjon

- Tilstrekkelig tid til å drive styrearbeid er en avgjørende faktor for at jeg kan gjøre en god jobb, konkluderer Mai-Lill Ibsen, som fyller størstedelen av sin arbeidsdag med styrearbeid.

Mai-Lill Ibsen har valgt å la en bred og solid kompetanse komme en rekke bedrifter og institusjoner til gode, og har styrearbeid som profesjon. Gjennom sitt selskap Ibsen Raad driver hun også rådgivning, men det fyller mindre av dagen.

- Rådgivningsarbeidet er definitivt marginalt - og kan ikke bli annet når selskapet markedsføres under mottoet «nå er gode råd dyre!», sier Ibsen med et smil.

Mangfoldsperspektiv

Ibsen liker ikke betegnelsen styreproff, i hvert fall ikke om seg selv.

- Jeg føler meg langt fra proff i mange situasjoner som styret må håndtere.

Men hun er veldig bevisst på at styrearbeid krever forståelse for rollen styret spiller, og at man i styret utøver lederskap på en ganske annen måte enn man gjør som operativ leder. Hun mener også at styreproffer blir en ny måte å tenke mangfold i styrerommet på. Med styremedlemmer som ikke har «fast jobb» som daglig leder eller lignende i andre bedrifter, kan man få en ny vinkling på sentrale problemstillinger.

- Fremveksten av styreproffer kan være bra på mange måter. Tradisjonelt tror jeg at det har sittet for mange bedriftsledere i hverandres styrer. Det kan være lite gunstig av to årsaker. For det første har de aller fleste nok å gjøre i en krevende lederstilling et annet sted, ikke minst i de krisetider vi opplever nå. For det andre tror jeg at man som bedriftsleder lett kan identifisere seg vel mye med administrasjonen og dens synspunkter.

I tillegg til det å ha tilstrekkelig med tid fremhever hun viktigheten av engasjement.

- Et styreverv kan håndteres på ulike måter. Man kan sikkert begrense det til kun å lese styredokumentene, delta på møter og gjennomgå protokollen. En humoristisk vinkling på dette er at det er kun to krav som må tilfredsstilles for å kunne sitte i et styre: Man må kunne klokken, og man må kunne skrive navnet sitt! Men spøk til side - for at styrearbeidet skal bli utfordrende og man skal føle at man kan bidra til både «value creation or value protection», må man holde seg oppdatert på bransje og fag, utvikle ny kompetanse, benytte seg av eget nettverk - det er alle elementer som er viktig for å gjøre det lille ekstra i en styrejobb. Det handler dels om tid, men det handler også om å være engasjert i jobben du gjør, og ha tro på det selskapet du jobber for. En god porsjon nysgjerrighet er også en god ballast å ha med seg!

Satset

Etter mange år i toppledelsen i Eksportfinans og NOS (Norsk Oppgjørssentral) samt som ansvarlig for Citibanks virksomhet i Norge, fant Ibsen seg i en situasjon der hun ønsket å ha mer kontroll over egen tid samtidig som hun fortsatt kunne bruke sin finans- og ledelseserfaring. Hun besluttet å satse på å utvikle sin styrekompetanse, og har både utvidet formalkompetansen og søkt styreverv. Vervene er i bedrifter der hun kan benytte sin bakgrunn i finans generelt, eller der hun kjenner bransjen godt eller ønsker å opparbeide seg bransjekunnskap.

- For meg har det vært viktig å velge styreverv der jeg føler jeg kan bidra utover et minimum. Jeg har takket nei til langt flere styreverv enn jeg har takket ja til, og jeg har valgt meg ut noen få bransjer jeg arbeider innen, ellers ville det være uoverkommelig å følge med på utviklingen.

I dag er porteføljen hennes slik at hun føler hun har en spennende arbeidsdag, med tilstrekkelig arbeidsbyrde. Likevel har hun nok imidlertid ikke fullt så mye kontroll over hverdagen sin som hun hadde forventet. Men hun har fremdeles noen navn på ønskelisten over selskaper der hun gjerne bidrar i fremtiden.

Det er stadig flere kvinner som gjør som Ibsen. De har høy utdannelse og solid erfaring fra næringslivet, men velger å «hoppe av» fra lederroller for å bygge opp en portefølje av styreverv.

- 40 %-regelen har økt etterspørselen etter kvinner til styrerommet - det er en god «business opportunity» for kvinner med relevant kompetanse, sier Ibsen.

Må honoreres skikkelig

Mai-Lill Ibsen er opptatt av at styrearbeid også skal honoreres ut fra den innsatsen som gjøres - arbeidsbyrde og ansvar. Hun tror fremtiden vil bringe høyere styrehonorarer.

- Det stilles stadig strengere krav til styret. Særlig gjelder dette i forhold til styrets kontrolloppgaver. Dersom økt fokus på dette området ikke skal gå utover arbeidet med verdiskaping og strategi, bør styret møtes oftere enn hva som hittil har vært normen. Det er viktig at man øker honorarene parallelt med de nye kravene, om styret skal forventes å gjøre en skikkelig jobb, og således være villig til å påta seg dette ansvaret. Imidlertid bør ingen styremedlemmer komme i den situasjon at inntekt fra et enkelt selskap/styreverv blir så viktig at det går på bekostning av evnen til å være kritisk i styrerommet.

Hun påpeker også at man skal ha god likviditet for å satse på styreverv som jobb, det kan gå lang tid mellom utbetaling av honorarer.

- Her har jeg opplevd mange varianter - det vanligste er nok én betaling årlig, på etterskudd, men jeg har også et par verv der jeg får honorar månedlig eller kvartalsvis. Kan jeg leve av mine styreverv? Jeg kan vel det, men vil nok heller si at jeg lever med mine styreverv. Tror ikke man kan si det er en karriere å bli rik av. Og man skal være klar over at det er så som så med jobbsikkerheten - gjenvalg er ikke garantert, og det kan hende at man ikke får sitte ut valgperioden engang, dersom selskapet blir kjøpt opp eller lignende.

Respekt for styrelederrollen

Ibsen mener det er stor forskjell på å være menig styremedlem og å bekle styrelederrollen.

- Jeg har stor respekt for styrelederrollen. En ting er ledelse av møtet, en annen ting er det å få styret til å fungere godt sammen. Det er ikke nødvendigvis en enkel oppgave. Men styrelederen skal også ha tett dialog med administrerende direktør, og være en støtte for vedkommende. Det blir sagt at bedriftsledelse er én jobb delt på to personer. Dette tospannet er vitalt for å oppnå et best mulig arbeidsklima. Men det er en vanskelig balansegang når man samtidig skal være kritisk, utfordrende og utøve kontroll.

Selv er hun opptatt av hvem som leder styret, når hun velger å takke ja eller nei til et styreverv. En god styreleder er alfa og omega, og kan øke kvaliteten på arbeidet som gjøres vesentlig, er hennes erfaring. Sjekk av styreleder er et av elementene i hennes egen «due diligence» som hun gjennomfører av selskaper før hun takker ja til et verv.

Ekstern styreevaluering

Ibsen mener en annen forutsetning for å bedre kvaliteten på styrearbeid er gode og jevnlige styreevalueringer. En måte å sikre kvaliteten på slike evalueringer på er bruk av eksterne ressurser.

- Jeg synes det er en fordel å benytte en ekstern prosessfasilitator. Med mindre det er svært åpen dialog og stor tillit innad i styret, er jeg ganske overbevist om at kvaliteten på evalueringene blir bedre når man trekker inn noen utenfra.

Men det er ikke tilstrekkelig med gode evalueringer - det er viktig at styret evner å følge opp det som kommer frem, påpeker hun.

- Jeg har vært med på mange gode diskusjoner som en følge av styreevalueringer. Men ikke alle evner å ta det videre - å overføre diskusjonene til en tiltaksplan som faktisk iverksettes.

Gjennomslag for god eierstyring

Ibsen har for tiden styreverv både i private bedrifter og i ulike type offentlige virksomheter og stiftelser, og mener de ulike eierkonstellasjonene har ulike utfordringer. Fellesnevneren er at det stadig kreves mer av både arbeid og ansvar når man tar på seg et styreverv.

- Særlig er det tydelig at de aller fleste nå er mer opptatt av god eierstyring og selskapsledelse. Jeg registrerer at mange mindre virksomheter velger å følge de retningslinjene som gjelder for ASA-selskapene, selv om man ikke er forpliktet til det. Det viser at jobben som gjøres i de store selskapene, får store, positive ringvirkninger, sier hun og konkluderer med at mer fokus og bedre kvalitet på eierstyringen er et viktig bidrag fra styreproffene rundt om i norske styrerom.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS