Magma topp logo Til forsiden Econa

Knut Erik Solem DPil (Oxford) Politics; M.A.(Leicester) Advanced European Studies; B.A.(Manitoba)Political Science, Economics and Philosophy, er professor i statsvitenskap ved NTNU med teknologi, miljø og framtidsutvikling som hovedfokusering. Han har forsket, forelest og publisert mye om energi, teknologi, politikk og sosial endring og økonomi i Canada, Europa og USA, og vært rådgiver til offentlig og privat sektor i flere land på disse områdene.

Megatrender

Teori, bruk og forståelse

Begrepet «megatrend» (eller «megatrender»), som for tiden synes å være svært moderne – f.eks. gir det 9710 hits på Google – brukes nå nesten ukritisk fra flere hold. En litt grundigere definisjon av begrepet kunne derfor vært både bra og nyttig. La oss gå tilbake til megatrendenes opphavsmann, John Naisbitt, som har skrevet mye nyttig om dette feltet.

«In Theory there’s no difference between Theory and Practice. In Practice there is»

Yogi Berra

Naisbitt definerer megatrender som store, sosiale, økonomiske, politiske og teknologiske endringer som finner sted sakte, men sikkert, og som i det øyeblikk de har slått rot, påvirker oss i minst ett tiår. Litt mer presist og illustrerende identifiserte han allerede i 1982 ti slike trender:

1 fra det industrielle samfunnet – til informasjonssamfunnet

2 fra «tvungen» teknologi – til høy («touch») teknologi

3 fra nasjonalt basert økonomi – til verdensbasert økonomi

4 fra kort tidsperspektiv – til langt tidsperspektiv

5 fra sentralisering – til desentralisering

6 fra institusjonell hjelp – til selvhjelp

7 fra representativt demokrati – til deltakerdemokrati

8 fra hierarki – til nettverkssamarbeid

9 fra «Nord» – til «Syd»

10 fra «enten eller» – til valgmuligheter

Hvis dette i etterkant kan se noe selvinnlysende ut, så er det vel utelukkende fordi John Naisbitt simpelthen hadde rett, og at han var tidlig ute (Knut Erik Solem, «Globale megatrender» ISSA, Tidskrift fra institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 04-2002).

Naisbitt har også skrevet en oppfølgingsbok, med tittelen Megatrends 2000, sammen med Patricia Aburdene som inneholder mange nyttige observasjoner. Han kaster nettet langt ut og bringer inn mye som er nytt og annerledes.

Det er ikke til å unngå at et slikt bredt (og for enkelte observatører tilsynelatende overfladisk) perspektiv må ha irritert en del kommentatorer, særlig etter den store finansielle suksessen og oppmerksomheten disse bøkene forårsaket. Rent akademisk sett er vel ikke John Naisbitt blitt helt «stueren» før nå, og berømmelsen kommer forsinket, men ikke desto mindre i store bølger, her i Norge som andre steder ute i verden. Ved UCLA i California, hvor jeg nå sitter og skriver om dette emnet, er anvendt fremtidsforskning, særlig scenarier og megatrender, allerede blitt «big business», og forskningsmetodene innen disse arbeidsfeltene studeres grundig, ved for eksempel UCLA Anderson School of Management, for etterfølgende gjennomføring.

Ekspertenes bommerter

Tilbake til den intellektuelle entreprenøren Naisbitt. Det han hadde sett, og gitt uttrykk for, har vist seg å være korrekt og på samme tid nyttig som en pekepinn for andre. At «vi drukner i informasjon, men sulter etter kunnskap» er et utsagn som slettes ikke er blitt mindre aktuelt eller mindre tankevekkende nå.

Hva med disse store (mega)trendene? Vi vet fra før at andre offisielle (til tider ofte også selvutpekte) eksperter som behersker snevrere fagområder enn for eksempel John Naisbitt, har klart å bomme ganske grundig med sine utsagn om retning og resultat av den tids store «trender». Et knippe eksempler kan være i orden:

«Flymaskiner som er tyngre enn luft er en umulighet» (Lord Kelvin, president Royal Society, U.K. 1895).

«Vi liker ikke klangen deres, og dessuten er gitarmusikk på vei ut» (Decca Recording Co om The Beatles, som ble avvist i 1962).

«Aksjekursene ser nå ut til å ha nådd et permanent høyt nivå» (Irving Fischer, økonomiprofessor ved Yale i 1929)

«Jeg tror det kan finnes et verdensmarked for kanskje fem datamaskiner» (Thomas Watson, President for IBM i 1943).

«Muren vil fremdeles være der om femti, ja, til og med om hundre år» (Erich Honnecker, Øst-Tysk Statssjef i februar 1989).

Og så var det Woody Allen, som la til, noe fleipete: «Mer enn noen gang i historien står menneskeheten ved et veikryss. Den ene veien leder til fortvilelse og håpløshet, den andre til fullstendig utslettelse. La oss be om tilstrekkelig visdom til å velge riktig.» (Solem 2002 op.cit.)

Teoretisk nytte

Da jeg startet opp mellomfagskurset i Internasjonal Politikk (IP) ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) en gang i 1994–95, var det noen observasjoner som slo meg umiddelbart. Først og fremst ville jeg gjerne ha flere forklaringer – og mindre beskrivelse – enn det som sto på pensum, og jeg var interessert i de store variablene. Hva går dette ut på? Hva er disse «driverne» for sosial, politisk og økonomisk endring? Som vi nå har erfart, har store endringer funnet sted i det globale politiske systemet siden slutten av den kalde krigen, og viktige trender er satt i sving. Noen av disse trendene har truende eller farlige (dvs. negative) konsekvenser. Andre kan ha – eller vil vise seg å ha – lovende (dvs. positive) konsekvenser. På samme tid gjenstår en kontinuitet i det globale politiske systemet. Av samme grunn (så vel som andre) er det viktig å kunne forstå og skjelne mellom hvilke faktorer som gjenstår eller forsterkes i dette systemet, og hvordan disse kan tolkes, på den ene siden, og hva som – på den andre siden – kan (og bør) forstås som mer eller mindre uimotståelige brudd med kontinuiteten. Hva er, og hvor viktige blir, trender i det sosial-politiske og økonomiske systemet i fremtiden? (Solem 2002 op.cit.)

På det nåværende tidspunkt er disse synspunktene og denne tankegangen blitt anerkjente og aksepterte som forskningsområde blant de aller fleste akademikerne her til lands. Men når sant skal sies, var det de større og internasjonalt anerkjente business og teknologiske universitetsfakultetene i USA som ble modeller for BI og NHH i Norge, og det er her den teoretiske forskningen på trender og trendutvikling (sammen med scenarier og scenarieutvikling) så smått har begynt. På samme tid må det sies at i et land som vårt, som er så relativt homogent og transparent, med en høyt utviklet lese- og forståelseskultur, så bør nye initiativer – som for eksempel fokusering på fremtidsforskning – lettere kunne bli akseptert som forskningsområde.

Men som alt annet, går ikke dette automatisk. Megatrendene må aksepteres, forstås og forskes på, via case-studies, og ikke rent teoretisk per se. Min definisjon av en global megatrend er en trend eller utvikling som er så stor og viktig at ingen enkelt enhet, verken individ eller gruppe, organisasjon, nasjonalstat eller verdensdel, har full kontroll over dens utbredelse og retning. Disse aller viktigste megatrendene gjør seg derfor gjeldende på tvers av, og til tross for, vanlige skillelinjer som vi finner innen geografi, kultur, språk, religion eller økonomi. Dette er viktig nok til å forske alvorlig på, og dermed bli tildelt tilstrekkelige ressurser.

De tre viktigste megatrendene

For min del, og fra mitt profesjonelle ståsted som statsviter, har jeg valgt å konsentrere meg teoretisk om det jeg mener er de tre viktigste megatrendene som er drivkrefter for omtrent all politisk aktivitet, særlig på det internasjonale nivået. De tre viktigste megatrendene er (1) demografi, (2) teknologi og (3) menneskelige verdier. Litt presisering kan være nyttig: Den første megatrenden, (1) demografi, handler om befolkningsvekst og utvikling sett i sammenheng med ressursbruk og ressursfordeling. Det å bare forske på befolkningsvekst uten å ta med ressursspørsmål forekommer meg nærmest meningsløst, men å kombinere disse komponentene i megatrenden er langt nyttigere. For det første hjelper det på den analytiske forståelsen av de problemene som høyst sannsynlig vil oppstå innen teorien. Deretter kan de samme problemene – kombinert med praksis – ikke usannsynlig bli løst.

Den neste megatrenden, (2) teknologi, må selvsagt sees sammen med samfunn og handler om den stadig større og viktigere rollen som teknologi og teknologisk utvikling spiller i de fleste deler av samfunnsutviklingen i Norge så vel som i verden for øvrig. En rekke nye og hurtigvoksende teknologiske oppfinnelser og teknologiske metoder gjør det mulig for oss å arbeide med, samt løse, flere tidligere tilsynelatende for vanskelige eller nærmest uløselige oppgaver. En rekke jobber kan utføres bedre og billigere. Helt nødvendige, men kjedelige, skitne eller farlige jobber kan reduseres eller forenkles dersom de blir utført med assistanse av teknologiske robotlignende hjelpemidler.

På samme tid gir teknologien oss nye problemer og utfordringer som må løses. Teknologi kan sees som et tveegget sverd, eller et Janus-ansikt vendt mot menneskeheten. Med teknologi har vi moderne byer, utviklet kommunikasjon, sykehus og sikkerhet. Uten teknologi ville vi bodd i huler eller trær. Men med teknologi er vi også i stand til å utrydde oss selv, for eksempel via misbruk av atomkraft (bomber).

Denne megatrenden er derfor særdeles viktig. Vi påvirker (skaper) teknologi på samme tid som teknologi påvirker (skaper) oss. Eksempler på slike gjensidig påvirkende teknologiske utfordringer kan vi finne i feltene innen bioteknologi, informasjons- og kommunikasjonsteknologi samt miljøteknologi. ISS har lenge holdt kurs om teknologi og framtidsutvikling, naturlig nok siden det er en del av NTNU. «Teknologi og politikk» (doktorgradskurs), «Teknologi, miljø og sosial endring» (masternivå) samt «Globale megatrender» (bachelornivå) ledet til at et engelskspråklig kurs, «The Biotech Revolution and Decisionmaking: Analyzing Risks and Values», som fokuserte på megatrenden bioteknologi, ble opprettet, og det skapte stor interesse og tiltrekning blant studentene.

Den siste store megatrenden fra mitt perspektiv er (3) menneskelige verdier. Den kan gjerne sees som et resultat, eller en interaksjon, mellom de to første megatrendene. I en tidsepoke preget av stadig sterkere globalisering der båndene mellom ulike verdensdeler, land og folkegrupper blir knyttet tettere sammen, blir resultatet gjerne også at normer og verdier får en mer global karakter. Det kan virke som om enkeltindivider og folkegrupper får mindre kontroll med – og innflytelse over – hvilke verdier livene deres styres etter. Denne megatrenden dreier seg derfor om demokrati som system, demokratisering som prosess samt vestlige verdier og er særdeles viktig som forskningsfelt og forskningsobjekt. I løpet av de årene kurset «Globale megatrender» har blitt forelest, er det produsert ca. 200–250 interessante «case studies» fra dette feltet. Noen av disse har blitt videreført til master- og doktorgradsavhandlinger.

Praktisk nytte

Dersom den teoretiske forståelsen samt forskning på megatrender er i orden og skikkelig gjennomført – noe som krever visse omstillinger – vil den praktiske nytten kunne bli overraskende stor.

Ta megatrend (1) demografi for eksempel. Befolkningsvekstprosenten, som i den senere tid var antatt å gå nedover globalt sett, viser seg nå å være på oppgang igjen. En forventet verdensbefolkning på mellom 9,5 og 12 billioner blir derfor mer usikker dersom fertilitetsraten ikke avtar. Dette betyr at investeringer i seksualundervisning og familieplanlegging, for eksempel, må økes. Forholdet mellom befolkningsvekst og ressurser samt ressurstilgang og ressursforbruk blir etter hvert mye tydeligere enn det noen gang tidligere har vært. Befolkningen blir stadig eldre, og en aldrende befolkning skaper nye problemer, men også muligheter. Ser vi på den tiden vi kommer til å leve som pensjonister, er den gjennomsnittlige pensjonsalderen i Norge nå 58 år, mens forventet levealder er 83 år for menn og 86 år for kvinner (Ivar Frønes i Annerledeslandet). I så tilfelle betyr det at vi i gjennomsnitt kommer til å leve 25–28 år som pensjonister. Dette er et fenomen som vil utvikle seg i mange land.

I Kina, den kanskje hurtigst voksende økonomien i verden, er pensjonsalderen 55 år for kvinner og 60 år for menn. Forventet levetid i Shanghai, som har 20 millioner innbyggere, er 80 år. Beregninger viser at det i år 2030 kommer til å bli mer enn 400 millioner kinesere over 60 år (Hugin og Munin, Informasjon från ODIN fonder, november 2006).

I USA, som fremdeles er ett av verdens ledende land hva trender angår, vil antall arbeidstakere over 55 år øke fra 14 % til 19 % av den totale arbeidsstyrken innen år 2012. Om mindre enn fem år kommer 77 millioner baby-boomers til å fylle 65 år. Resultatet blir derfor høyst sannsynlig at konseptet «pensjonering» kommer til å endres radikalt.

Amerikanske trender er nyttige indikasjoner

Økt kvinnelig deltakelse i arbeidslivet har vært et kjent fenomen siden 1950-årene. Litt mindre kjent er det faktum at mannlig deltakelse gradvis har gått nedover. I følge US Bureau of Statistics, er det slik at dersom denne trenden fortsetter, kommer kun 70 % av arbeidsføre menn til å delta i år 2020, og 66 % i år 2050. Men det kommer fremdeles til å være flere menn enn kvinner i den amerikanske arbeidsstyrken. Mer detaljerte demografiske/ressursbaserte undersøkelser viser at flere arbeidstakere nå ønsker å utnytte mulighetene for deltidsarbeid, og kanskje vil noen velge seg ut av arbeidslivet generelt. Amerikanske trender, og som oftest de fra California, har vist seg å være nyttige indikasjoner på kommende utvikling. Flere nylig uteksaminerte amerikanske «graduates» fra topp universiteter (Harvard, Yale og Princeton) tar seg gjerne et avbrudd for å gjøre noe helt annet (dra til India eller Himalaya for et år, kanskje lengre) enn det som kanskje var forventet av det samfunnet som har produsert dem. De har, som en amerikansk professor har foreslått, «snudd pensjonsideen på hodet», nemlig valgt å arbeide mindre nå og mer senere.

Mens dette gjelder toppsjiktet i USA, er forholdene i Europa ganske annerledes. En tilsvarende reduksjon i arbeidslivsdeltakelse der betyr sannsynligvis et forverret arbeidsmarked. Den offisielle arbeidsløshetsprosenten for EU på 9 % er mer enn det doble av den amerikanske på 4 %. Ser vi nærmere på statistikken, viser det seg at arbeidsløshetsprosenten for unge europeere angir et tosifret tall. Dette vil sannsynligvis bety at langt flere vil, dersom de er i stand til det, velge å være ved universitet lengre i håp om stipend. Noe som også betyr at unge menn, for eksempel, sannsynligvis vil vente lengre med å gifte seg. I USA har gjennomsnittsalder for inngått ekteskap beveget seg oppover fra 23 år på 1950-tallet til 27 år nå. Alt dette påvirker arbeidsmarkedet. I følge RAND her i Santa Monica, hvor jeg for tiden bor, er det nå mye mer sannsynlig at unge arbeidstakere flytter på seg fra jobb til jobb inntil de finner den «ideelle» arbeidssituasjonen. Som de fleste av oss forstår, kan nok dette ta sin tid.

Samtidig kommer det samme mønstret også til å sette sitt preg på selve ideen om utdanning. Den helt nye generasjonen, folk født etter 1992, er vokst opp i en mobil, individbasert, media-drevet virkelighet som innebærer store utfordringer til mer tradisjonelle utdanningsformer og utdanningsnormer. Her ligger det mye nytt og nyttig, selv om noe kan bli intellektuelt sprengstoff.

Kina og India går forbi

Min påstand har vært at demografi og befolkningsstudium som megatrend må sees i forbindelse med ressurser. Nå vet vi etter hvert med ganske stor sikkerhet at rent økonomisk sett kan Kina og India gå forbi Japan og USA i løpet av de neste 30 årene. Ifølge enkelte eksperter kan India sin økonomi forbigå Japans innen 2032, og Kinas økonomi forbigå USA sin innen 2039 (Marvin J. Cetron og Owen Davies «The Dragon vs. The Tiger: China and India Reshape the Global Economy» i The Futurist July–August 2006). En annen innsiktsfull observatør, Lester R. Brown, mener at Kina vil forbigå USA som verdens største konsument av mat, energi, kjøtt, olje, kull og stål. Selv om amerikanerne fortsetter som de største konsumentene på individuell basis, vil den kinesiske økonomien, dersom den enorme vekstraten fortsetter, gå forbi USA. Dette, mener Brown og mange med ham, kan få alvorlige globale konsekvenser.

På den andre siden finnes det utviklingstendenser innenfor samme megatrend som kan virke i motsatt retning. Ifølge Worldwatch Institute kan feilslåtte valg innenfor energisektoren ødelegge mye for både Indias og Kinas økonomi. Begge landene er altfor avhengige av fossil kraft, særlig kullkraft, som kan ødelegge for større investeringer som begge disse landene har gjort innen økonomien. World Watch Institute mener, naturlig nok, at en sterkere fokusering på utvikling av sol- og vindenergisystemer i løpet av det nærmeste tiåret kan hjelpe begge landene til å gå forbi Vesten (Worldwatch Institute – Energy Challenges for China and India July–Aug 2006).

Et annet ressursproblem for Kina er tilgangen på og bruken av vann. Ved IIASA, der jeg jobbet i årene 2000–2002, ble det gjort mye for å finne svar på disse problemene. Den ujevne utviklingen av Kina har nemlig resultert i at de mest vannkrevende industriene befinner seg der vann er minst tilgjengelig. Et tenkelig resultat av denne situasjonen kan bli at prisen på kinesiske eksportvarer blir høyere, samt at kostnadene for dårlig miljøhåndtering blir spredd globalt.

Her må det både forskes og arbeides for å oppnå mulige gode løsninger.

Megatrenden teknologi er et tosidig sverd

Så til megatrend (2) teknologi. Her er mulighetene og utfordringene enorme. Fra militær forskning har vi lært at missiler kan brukes til å bombardere kreftceller. Nanoteknologi er et stort potensielt bruksområde. Bio-nanotuber, som er utviklet ved Universitetet i California i Santa Barbara, kan reagere på elektriske støt inne i kroppen, slik at såkalte «payloads» (igjen fra militær språkbruk) kan utløses og sendes direkte til spesifiserte steder. Ettersom jeg allerede har beskrevet bioteknologi og de praktiske mulighetene den kan medbringe, i forbindelse med universitetskurset vårt «The Biotech Revolution and Decisionmaking: …», vil jeg fatte meg i korthet her. Et meget viktig eksempel er embryonisk stamcelleforskning, som kan hjelpe oss til å bekjempe Alzheimers sykdom. Vitenskapsmenn i Storbritannia har nå lyktes med å kultivere hjerne- og lungemateriale fra embryoniske celler, som kan være til hjelp for en eventuell transplantasjon av neurologisk materie eller hjernematerie for pasienter med Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom.

Et stadig voksende problem særlig for barn er den såkalte «nature deficit disorder». Barn tilbringer nå så mye mindre tid i direkte kontakt med naturen at abnormaliteter oppstår, ikke bare i mangel på fysikalsk tilstand, men også økt hyperaktivitet. Fenomenet, som heter Attention Deficit Disorder Syndrome (ADDS) – på norsk ADHD – er et stadig voksende problem som krever innsats fra flere hold. I Norge er dette kanskje bare et gryende problem, sammenlignet med i for eksempel USA, men det krever tidlig innsats.

Om informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) er det allerede skrevet mye, og Norge ligger ganske langt framme på mange av disse bruksområdene. Teknologi er én av de veldig store driverne (altså megatrender) som har skapt, og som fortsetter å skape, store endringer av økonomisk og sosial art. Her finnes selvsagt også store markedsmuligheter, rent bortsett fra internettfenomenet og all dets relaterte aktivitet. Et annet, mindre, men likevel viktig, eksempel finnes i forsøket på å konstruere et balansert inneklima. I gjennomsnitt bruker et hus i USA for eksempel rundt 50 % av total husholdningsenergi, tilsvarende ca. $950 per husholdning. Rensselaer Polytechnical Institute (RPI) i New York har klart å komme flere skritt nærmere det å lage en selvkontrollerende film som kan få hus, vinduer og biler til å avkjøle eller oppvarme seg selv. Her går forskning og anvendelse hånd i hånd. Det såkalte Active Building Envelope (ABE)-systemet kan kanskje en dag la oss bruke selvoppvarmende vegger på vinterstid samt selvavkjølende vegger og vinduer om sommeren. Dette systemet bruker sol- (eller photovoltaic) energi til å konvertere solenergi til elektrisitet. Men i stedet for å benytte denne elektrisiteten til å forsyne energiintensive maskiner eller maskinkomponenter som for eksempel kompressorer, passerer elektrisiteten gjennom «varmepumper» eller et sett lignende apparater, innebygd i et tynt lag av film. Ifølge forskningsweb-siden til RPI kan nylige gjennombrudd i «thin-film»-termoelektriske systemer kombinert med forbedringer innen forskning på solenergi resultere i en avkjølings- eller oppvarmings«film» som er ekstremt effektiv og rimelig (www.rpi.edu).

Enkelte fremtidsforskere har gått enda lengre angående teknologifronten. Ray Kurzweil ser for seg at trådløs teknologi kan bli bygget inn tankeprosessene våre innen 2030. Nanorobotikken kan dermed hjelpe oss til å forsterke våre 100 trillioner relativt trege, interne nøytronforbindelser. Ifølge Kurzweil kan dette gjøre oss i stand til å forbedre evnen til «pattern-recognition», hukommelse og den generelle tankeprosessen. Innen slutten av 2030, mener han, kan vi bli i stand til å bevege oss lengre enn den basiske strukturen av hjernens neurale regioner (Ray Kurzweil, «The Future of Human-Machine Intelligence», The Futurist, Mar–Apr 2006). På slutten av dette århundredet er det tenkelig at menneskelige spedbarn kan bli genetisk manipulerte; her viser det seg svært synlig at megatrend (2) teknologi er et tosidig sverd. Konkurransen mellom nasjoner i tidligere tider har imidlertid vist seg å være så intens at ideen om å skape «super-mennesker» ikke helt kan forkastes som teori. Etisk sett er tanken motbydelig, og medisinsk sett er det stor sannsynlighet for at resultatet av slike eksperimenter vil lede til alvorlige fødselsfeil. Studentene våre i «The Biotech Revolution»-kurset har arbeidet med dette og lignende tema. Vi har også hatt gjesteforelesere fra Japan som har drøftet rent praktiske så vel som teoretiske resultater i dette og nærliggende områder av teknologi.

Velger mer fritid

Den praktiske nytten av megatrend (3) menneskelige verdier er uovertruffen. For det første består denne megatrenden av samspillet mellom de to andre megatrendene, samt er den i seg selv et resultat av disse. For det andre favner menneskelige verdier en rekke hittil ikke helt lett kvalifiserbare fenomener, noe som alltid er en utfordring til samfunnsforskere. Dette er mindre, men på en annen side mer enn bare religion eller ideologi. For eksempel vil arbeiderne i flere vestlige land som et resultat av verdi- og kulturendringer velge mer fritid til fordel for mer penger. Den produktivitetsboomen som fant sted i USA i forrige århundre, skapte også en massiv konsumentkultur – folk tjener mer, og derfor kjøper de også mer. Ferske undersøkelser i USA – igjen kanskje fremtidslandet foran de fleste andre – viser at en tredjedel av arbeiderne som ble spurt, svarte at de ville velge mer fritid fremfor flere timers betalt arbeid. Som vi også så fra megatrend (1) befolkning og ressurser, kommer pensjonistene til å bruke mer tid og penger på reiser, samvær med venner og kulturelle aktiviteter. Men hva angår selve begrepet kultur, er det her en interaksjon som frembringer nye fenomener, på godt og vondt. RAND Corporation (Santa Monica) har funnet ut at mens selve produksjonen av kunst vil øke, vil publikum for kunst bli redusert. Dette er igjen knyttet til interaksjon med teknologi; nye mediaformer som video, «virtual reality» og «hyperlinked» tekst skaper nye metoder for artistiske uttrykksformer. «Høyere kunst», slik som vi forstår det (med andre ord mer klassiske kunstformer), møter stadig sterkere konkurranse fra «lettere» former for kunst og kunstformidling, som videospill og fjernsyn (RAND Corporation report «A Portrait of Visual Arts», World Trends and Forecasts, Jan–Feb 2006).

Religiøs toleranse vil sannsynligvis øke, men ikke umiddelbart. Verdensreligionene har felles verdier, men ikke felles filosofiske svar. I tillegg dreier det seg her, slik som mange andre steder, om konkurrerende toppledere (herskere) og byråkratier på topp- så vel som mellomsjiktet. Ideologisk konflikt blir ofte resultatet. På den andre siden viser denne megatrenden at en utvidet og stadig større interaksjon mellom mennesker med forskjellig bakgrunn og rase i det lange løp høyst sannsynlig vil lede til mer toleranse og mellommenneskelig forståelse.

Etterord

God design, full forståelse og praktisk bruk av megatrender er en viktig del av all fremtidsrettet forskning og etterfølgende oppfølging av de resultatene man er kommet frem til. Megatrender er derfor en høyst viktig del av verktøykassen til fremtidsforskning, sammen med scenarier, scenarieutvikling og «delfi studies», noe det blir for mye å gå inn på i denne konteksten. Imidlertid har jeg analysert disse metodene detaljert andre steder og i andre sammenhenger. For dem som er interesserte i å følge opp spørsmålene som er reist her, kan følgende tekster være til hjelp:

  • 1 Solem, Knut Erik (1994): Futures Research in Government, Part Four: Forecasting Methods in the Federal Government: Theory, Methods and Results, ICFF Report No. 4, Interdepartmental Committee for Futures and Forcasting, Ottawa, Canada 1994.
  • 2 Solem, Knut Erik (1995): «The Future of Operations Research (OR) in Planning for Uncertainty» in Proceedings of the NATO Symposium on Coping With Uncertainty in Defence Decision Making, the Hague, The Netherlands, January 1995, published in North Atlantic Treaty Organization, Defence Research Group 1470/5-95 Technical Proceedings AC/243.
  • 3 Solem, Knut Erik and Helge Brattebø (1999): «Industrial Ecology and Decision-Making» in Hiroyuki Yoshikava, Ryoichi Yamamoto, Fumihiko Kimura, Tadamoto Suga and Yasushi Umeda (Eds.) The Proceedings of EcoDesign ’99: The First International Symposium on Environmentally Conscious Design sand Inverse Manufacturing, Tokyo, Japan February 1–3, 1999. Sponsored by Inverse Manufacturing Forum, Japan, Japan Environment Management Association for Industry, in co-operation with IEEE Computer Society Technical Committee on Electroniucs and the Environment, Los Alamitos,California, Washington, Brussels, Tokyo 1999, ISBN 0-7695-0002-22.
  • 4 Solem, Knut Erik and Helge Brattebø (2001): «Industrial Ecology as a Strategic Instrument for Sustainability» in The International Journal for manufacturing Science and Production Volume 4 no. 2, 2001, Freund Publishing House, Tel Aviv (Israel) and London, U.K.
  • 5 Gaivoronskaia, Galina and Knut Erik Solem (2004): «Genetic Testing: Affected Parties and Decision-Making» in Journal of Risk Research 7(5), 481–493, July 2004.
  • 6 Solem, Knut Erik and Galina Gaivoronskaia (2005): «Biotechnology and Foresight» in foresight the Journal of futures studies, strategic thinking and policy. Vol. 7 No. 5 2005.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS