Magma topp logo Til forsiden Econa

Leif Håvar Kvande i Nard AS

Mer enn jobben – frivillig arbeid

En bruker sitt engasjement og sin kompetanse på å holde styr på Leger Uten Grenser. En annen siviløkonom skaper økonomiglede i ungdomsskolen. En tredje startet BIs Studentaksjon og har siden hjulpet mindreårige asylsøkere.

figur

40 000 ansatte: Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières) er til stede i over 70 land og gir medisinsk hjelp der nøden er størst. Organisasjonen har om lag 40 000 ansatte verden over, hvorav 90 prosent er lokalt ansatte i landene hvor organisasjonen har prosjekter. Foto: Leger Uten Grenser.

 

figur

Innbydende land: Sissel Ringstrøm sier at Malaysia var et spennende land å reise til, med innbydende kultur, fantastisk mat og åpne og gjestmilde mennesker. Foto: Privat.

 

For det første kjenner jeg på at jeg har vært veldig heldig. Jeg har fått så mye gjennom å være født og oppvokst i Norge, som gratis skole, gratis helse­vesen, frihet og trygghet. Når jeg har fått så mye, har jeg et visst ansvar for å gi noe tilbake.

Siviløkonom Sissel Ringstrøm forteller hvorfor hun er engasjert i frivillig arbeid – så engasjert at hun i mars og april slapp arbeidsoppgavene i Drammen kommune og i stedet hjalp Leger Uten grenser (Médecins Sans Frontières, MSF) i Malaysia.

Hun legger til at det både er veldig gøy og et eventyr å reise slik og jobbe i et helt annet land og en annen kultur. På toppen har Ringstrøm et slags komparativt fortrinn, nemlig at hun verken har barn eller annet ansvar som gjør at hun være hjemme i Norge (selv om mange av MSFs frivillige også har barn/familie i Norge).

Drømmejobben

Ringstrøm har lenge ønsket å jobbe for Leger Uten Grenser, og før hun reiste til Malaysia, måtte hun også gjennom Leger Uten Grensers rekrutteringsprosess.

– Det er mange oppgaver som passer godt for en siviløkonom i en organisasjon som Leger Uten Grenser, sier Ringstrøm.

Hun ramser opp å holde styr på leveranser og logistikk, passe på lønn og riktig lønnsutbetaling, Excel-ferdigheter, organisasjonspsykologi med mer.

– Det er som det er i de fleste bedrifter; alle trenger en siviløkonom, sier Ringstrøm.

Hun forteller at hun blant annet gjorde en markeds­analyse i Malaysia der hun sammenliknet Leger Uten Grenser med andre liknende arbeidsgivere.

– Jeg sammenstilte lønn, arbeidstid og andre goder gjennom en Excel-modell. Alt av tall eller bokstaver kan jo dyttes inn i Excel, og så får man noe smart ut i andre enden.

Skulle egentlig bli lege

Det er ikke tilfeldig at Ringstrøm valgte Leger Uten Grenser som «sin» organisasjon. Hennes plan var egentlig å bli lege.

– Jeg tok fordypning i realfag på Bjørknes for å kunne komme inn på medisinstudiene. Fra andre medisinstudenter hørte jeg imidlertid at det var mye pugging. Det passer ikke meg så godt. Jeg vil helst forstå et system og bruke det. Derfor slo jeg fra meg legestudiene, forteller Ringstrøm.

Hun sier at hun synes det er gøy med matematikk og analyse, og at moren foreslo at hun kunne studere økonomi.

– Så søkte jeg på NHH, kom inn, og deretter gikk det bare slag i slag, fortsetter hun.

Allsidig yrke

Til daglig jobber Ringstrøm i Drammen kommune under rådmannen, en veldig jordnær jobb, med fast arbeidstid, fast arbeidssted og faste arbeids­oppgaver.

I motsatt ende er det å jobbe i felten for Leger Uten Grenser, der man én dag står overfor krigerske og bevæpnede soldater, den neste dagen ikke får tatt ut penger i banken, den tredje må håndtere utbrente medarbeidere og den fjerde må jakte på en leveranse med medisiner som er forsvunnet.

– Som siviløkonom kan man jobbe med nesten hva man vil, alt fra Drammen kommune til Leger Uten Grenser og alt midt imellom, sier Ringstrøm.

– Hva tar du med deg tilbake til siv.øk.-hverdagen fra Leger Uten Grenser og Malaysia?

– For det første en takknemlighet for hvor godt vi har det i Norge, svarer Ringstrøm og fortsetter:

– Dernest er det lærerikt å se hvordan man organiserer seg i andre land og kulturer, hvordan man strukturerer arbeidet, samarbeider og får en organisasjon til å fungere når de ansatte og lederne bare er på samme sted i kortere perioder.

For å kunne jobbe i Malaysia tok Ringstrøm ut ulønnet permisjon.

– Hva er ditt råd til siviløkonomer som vil jobbe frivillig?

– Det finnes utrolig mange ting du kan gjøre, både hjemme og ute, arbeid som krever lite eller mye tid. Finn ut av hva som er viktig for deg, hvilket overordnet mål du vil jobbe mot, og vurder hvordan du kan bruke dine ressurser best mulig for å nå det. Ikke glem å tenke på at det også skal være noe du kan trives med, slik at du kan gjøre det på sikt også. Treffer du ikke på det som passer deg med en gang, så tenk deg om på nytt, og se om du kan gjøre noe for at det du gjør, skal fungere bedre, eller om du kan gjøre noe annet for å nå det overordnede målet du vil jobbe mot, på en bedre måte, svarer Ringstrøm.

 

Bidrar til økonomisk glede

figurfigur

Espen Martinsen er opptatt av å øke bevisstheten rundt personlig økonomi hos de unge. Derfor har han engasjert seg i Econas eget arbeid basert på frivillig innsts fra siviløkonomer, Økonomiglede. Foto: portrett privat, illsutrasjonsbilde iStockphoto.com.

 

– Det er meningsfullt, og jeg opplever at jeg har et ansvar for å dele av min kunnskap med samfunnet, starter Espen Martinsen.

Siviløkonomen jobber til daglig med rute-, transport- og logistikkplanlegging i konsulentselskapet Strategisk Ruteplan på Gjøvik. På fritiden reiser han rundt til ungdomsskoler i Mjøsdistriktet som frivillig ­lærer i Økonomiglede, Econas og siviløkonomenes egen frivillige organisasjon.

Som det ligger i navnet, handler det om å formidle glede ved økonomi. Konkret skjer det ved at to og to økonomer besøker ungdomsskoler for å bidra til mer kunnskap om og større interesse for økonomi. Målet er at elevene skal bli bedre på å ta gode beslutninger i eget liv.

Econas undervisningsopplegg for ungdomsskolen bygger på Kunnskapsløftets kompetansemål i samfunnsfag og matematikk. Økonomiglede startet opp i februar 2017.

Høsten 2018 var Martinsen med på et introduksjonsprogram i Econa. I dag er han én av 130 frivillige økonomer som reiser rundt til ungdomsskoler. Martinsen er opptatt av å øke bevisstheten om egen personlig økonomi.

– Jeg er bekymret for at flere yngre får gjeldsproblemer. Det reduserer igjen mulighetene de får senere i livet. I mange hjem snakkes det lite om personlig økonomi. Økonomiglede handler ikke om å ha mest mulig penger, men å kontroll på de pengene man har, fortsetter Martinsen.

Han forteller at ungdommene er veldig interessert i å lære mer om økonomi.

– Det er ekstra motiverende når foreldre forteller at nå snakkes det om økonomi rundt middagsbordet. De sier at ungdommen nå ønsker å styre sine egne penger, sier Martinsen og anbefaler at man som voksen i stedet for å gi ting heller gir penger, slik at barn og unge får trening i å spare og får et forhold til hva ting koster.

– Hva har du lært av Økonomiglede?

– Jeg måtte sette meg inn i en del nye problemstillinger, for eksempel reglene rundt alder og arbeid. Jeg er også blitt bedre og tryggere på å presentere ting i mitt daglige virke og har lært mye om pedagogikk, svarer Martinsen.

Han forteller at i undervisningen deler han mye av seg selv og forteller om egne valg han selv tok på samme alder.

– Jeg var ikke så reflektert rundt personlig økonomi selv. Mitt råd er at man engasjerer seg og tar kontroll selv over pengene.

Startet Studentaksjonen på BI

figur

Øverst: Anders Sørlie på stand for Redd Barna. Foto: Privat.

Nederst: Anders Sørlie bruker to kvelder i uken på å hjelpe barn og unge på to ulike asylmottak. Foto: Redd Barna.

 

Engasjementet til Anders Sørlien startet da han begynte på siviløkonomstudiet på Handelshøyskolen BI i Oslo i 2005.

– Det var mange ulike studentorganisasjoner man kunne velge mellom, men ingen som passet meg, forteller Sørlien.

Derfor startet han og en venn like gjerne en egen organisasjon, BI Studentaksjonen, som hadde som formål å samle inn penger til utdanning i fattige land. Det ble starten på et engasjement for Redd Barna som fortsatt varer.

– På grunn av arbeidet med Studentaksjonen fikk jeg mulighet til å reise til Etiopia og se på prosjektet som aksjonen støttet.

Reisen gjorde at Sørlien begynte å jobbe som frivillig for Redd Barna med å hjelpe enslige, mindreårige asylsøkere på mottak i Norge. Siden 2010 har Sørlien vært leder for Redd Barnas aktiviteter for barn og unge på to asylmottak.

Han forklarer engasjementet med en dose tilfeldigheter, en god dose engasjement på innvandrings- og asylfeltet samt at han er opptatt av barns rettigheter.

Nyttig med bakkekunnskap i byråkratiet

– Har du hatt nytte av økonomifaget som frivillig i Redd Barna?

– Det har hjulpet meg i økonomiarbeid jeg har gjort, som å søke om midler. Som leder for arbeidet med mindreårige har både økonomi- og lederutdanningen vært nyttig, svarer Sørlien, som i dag jobber som rådgiver i Norad. Tidligere jobbet han i Barne- og likestillingsdepartementet.

– Har erfaringen fra frivillighetsarbeidet kommet til nytte i det profesjonelle livet?

– Ja, i departementet var det bra å ha konkret erfaring fra felt som vi jobbet med. Der var det også nyttig med kjennskap til hvor viktig og omfangsrikt frivillig arbeid er. Generelt er det nyttig å ha bakkekunnskap innenfor det man jobber med. Nå i Norad drar jeg nytte av min kunnskap rundt migrasjon, svarer Sørlien.

Han forteller at det går med en god del tid til Redd Barna-arbeidet.

– Jeg har besøkt asylmottak to ganger i uken siden 2010. Enn så lenge gir det meg mye mer enn det koster. Å se hvor mye det betyr for de barna og familiene vi hjelper, er veldig verdifullt.

– Hva er ditt råd til folk som vil engasjere seg i frivillig arbeid?

– Det er å engasjere seg i noe, uansett hva det er. Gjør noe ved siden av studiene. Er det noe man brenner for, så «go for it». Og finner man ikke noe som passer, start noe selv, anbefaler Sørlien.

Hans egen oppstartsorganisasjon, BI Studentaksjonen, lever i beste velgående tolv år etter starten. Hvert år samler den inn rundt 250 000 kroner som går til utdanning av barn i fattige land.

Mer enn jobben

– En serie om økonomers fritidsinteresser, ansvar og engasjement utenfor kontoret

Hva betyr hobbyen i livet til en økonom? Hvorfor bruker økonomer mange timer i måneden på lokalpolitikk og frivillig arbeid? Påvirker fritidsinteressene jobben og karrieren? I løpet av det kommende året presenterer Econa engasjementene som folk har utenfor arbeidstid. Vi jakter historier om hvordan slike aktiviteter er en balanserende kraft i en travel tilværelse. Og vi skal møte mennesker som dyrker disse interessene litt mer enn vanlig.

Første artikkel handlet om utøvende musikere, andre artikkel om vin, denne om frivillig innsats. Etter hvert satser vi på å utforske et bredt spekter av fritidsinteresser. Målet med serien er ikke bare å fortelle hvordan en hobby kan berike livet og karrieren, men også å vise at vi som økonomer er en mangfoldig gruppe med fargerike mennesker. Har du et spennende engasjement på fritiden, eller kjenner du noen andre som har det? I så fall vil vi veldig gjerne at du sender en e-post til informasjonsansvarlig Gry Ljøterud i Econa på gry@econa.no


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS