Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Myk landing - forhĂĄpentligvis

En bred og sterk oppgang i privat forbruk, bygging av næringsbygg og boliger, oljeinvesteringer og eksport er hovedårsakene til at produksjonen i fastlandsøkonomien i flere år har vokst med godt over 4 prosent. Men gunstige forhold på tilbudssiden, slik som tilgang på utenlandsk arbeidskraft, økende arbeidstid, bra produktivitetsvekst og fallende arbeidsledighet, gjorde bedriftene i stand til å møte den sterke veksten i etterspørselen.

Mye tyder på at det ikke lenger er mulig å møte en like sterk vekst i etterspørselen. Kapasitetsbegrensninger, særlig i form av mangel på arbeidskraft, ser ut til å bli en begrensende faktor for den økonomiske veksten framover.

Bra vekst i etterspørsel og kapasitet

De siste arbeidsmarkedstallene tyder imidlertid på at det også i 2007 kan bli rom for bra vekst. Fortsatt tror jeg at kapasitetsbegrensninger vil bremse oppgangen i enkelte næringer, men tilgangen på arbeidskraft ser ut til å bli større enn ventet. Arbeidsledigheten synes å falle noe mer enn ventet, men viktigere er det at veksten i arbeidstilbudet har tiltatt. Det kan se ut som om det gode arbeidsmarkedet lokker flere til å jobbe ved siden av pensjonen, stå noe lenger i jobb, og kanskje får også noen som har vært ute av eller vært på vei ut av arbeidsmarkedet, muligheter til å jobbe.

Den sterke veksten i arbeidstilbudet øker produksjonskapasiteten i økonomien, men sterkere vekst i arbeidstilbudet og sysselsettingen vil også bidra til at veksten i etterspørselen blir høyere enn ventet. Ikke bare øker forbrukernes inntekter, men også optimismen, og dermed viljen til å lånefinansiere forbruk og boligkjøp, øker med lysere utsikter på arbeidsmarkedet. I år vil en svært høy reallønnsvekst (4–5 prosent) også bidra til å trekke opp inntektene og dermed forbruket.

Men veksten både i etterspørsel og kapasitet vil etter hvert avta

Når veksten i fastlandsøkonomien i år ser ut til å bli sterkere enn ventet, er det et godt argument for å vente en mer markert avmatning i løpet av 2008 og 2009. Ikke bare fordi det er grenser for hvor mye arbeidstilbudet kan øke, men også fordi veksten i etterspørselen vil avta. De siste årene har veksten i det private forbruket vært sterk og klart i overkant av veksten i husholdningenes inntekter. Sparingen har dermed falt, og den finansielle sparingen er nå negativ. Med flere i jobb, lave renter og god vekst i både bolig- og aksjeformuen har ikke dette så langt vært noe problem, og det blir det neppe i år heller.

I 2008 derimot vil veksten i disponibel realinntekt avta. Sysselsettingsveksten blir lavere, og det blir høyere prisstigning. Og rentene vil øke. Som svar på det økte trykket i arbeidsmarkedet og tiltagende lønnsvekst vil Norges Bank øke styringsrenten til sannsynligvis godt over 5 prosent. Det er ikke så lenge siden styringsrenten var under 2 prosent. Renteøkningen vil ikke bare trekke inn kjøpekraft. Et høyere rentenivå vil også trekke opp sparingen, fordi det blir gunstigere å spare, og fordi boligprisene etter flere år med kraftig vekst trolig vil stagnere. Stigende boligpriser har trolig bidratt til det fallet i sparingen som vi har bak oss, dels fordi de som eier en bolig, føler seg rikere, dels fordi det er lettere å lånefinansiere forbruk.

Også veksten i bygging av boliger, og etter hvert også i bygging av næringsbygg, vil kunne avta de neste årene. Kostnadene i byggebransjen øker sterkt, og med økende renter og avtagende boligprisvekst kan boligbyggingen nå toppen allerede i år eller tidlig i 2008. Veksten i investeringene i næringslivet vil være høyere noe lenger, men på sikt vil et høyt nivå på investeringene, høyere renter og en noe mer moderat vekst i produksjonen gi betydelig lavere investeringsvekst.

Investeringene i oljevirksomheten kan øke ytterligere noe i år, men de vil flate ut på et høyt nivå i 2008. I alle fall hvis ikke oljeprisen skulle falle kraftig. Aktiviteten i den offshorerelaterte delen av næringslivet vil dermed holde seg svært høy, og kapasitetsproblemer kommer antagelig til å prege bransjen også i årene som kommer.

Offentlig etterspørsel vil kompensere for svakere privat etterspørsel

Selv om veksten i privat sektor kan komme til å avta noe framover, vil dette i stor grad kompenseres av økt offentlig etterspørsel. Kommunenes økonomi er kraftig bedret de siste årene, og handlingsregelen for bruk av oljepenger vil gi regjeringen muligheter til å overføre ytterligere store beløp til kommunene og helsesektoren framover. I motsetning til når det gjelder veksten i privat etterspørsel, er det mye som tilsier at veksten i offentlig etterspørsel vil tilta de neste årene. Utfordringen for regjeringen blir å hindre for sterk vekst i pengebruken, med overoppheting som følge.

Og eksporten kan gå bra

Det er klare svakhetstegn i amerikansk økonomi, men både i Asia og Europa er utsiktene gode. Sannsynligvis vil det dermed bli relativt god vekst i eksportmarkedene, og prisene på mange av våre produkter vil da holde seg oppe i årene som kommer. Det betyr at aktiviteten i eksportsektoren vil holde seg høy på tross av høyere lønnsvekst hos oss enn det er hos våre handelspartnere. En betydelig raskere renteoppgang i Norge enn i landene vi handler med, kan også gi en sterkere krone, men sannsynligvis ikke så mye at det skaper store problemer for eksportindustrien.

Svært høyt press i industrien

 

figur

Mest sannsynlig myk landing

Det er altså gode grunner til å tro at veksten i etterspørselen holder seg høy i år, men avtar noe i 2008 og 2009. I så fall kan etter hvert presset i arbeidsmarkedet dempes noe, og lønnsveksten i 2008 trenger ikke bli vesentlig høyere enn i år, og lønnsveksten vil kanskje avta noe etter det. Rentene kan da nå toppen neste år, og vi vil få en såkalt myk landing.

Men klar risiko for overoppheting og påfølgende nedtur

Vi er imidlertid i ukjent territorium. Nivået på arbeidsledigheten, antall ledige stillinger og andelen bedrifter som i undersøkelser oppgir mangel på arbeidskraft som skranke, tyder på at arbeidsmarkedet er i ferd med å bli enda strammere enn under siste høykonjunktur, da lønnsveksten etter hvert viste tegn til å ta av. Tilgangen på billig utenlandsk arbeidskraft, trusselen om utflagging, generelt lav lønnsvekst hos våre handelspartnere og lav prisvekst er alle argumenter for at vi kan tåle et stramt arbeidsmarked i alle fall en stund uten at vi får akselererende lønnsvekst.

Risikoen er imidlertid klart på oppsiden. Tar lønnsveksten av, vil det umiddelbart gi fornyet styrke til veksten i forbruk og boligpriser. Norges Bank vil da imidlertid ta mye hardere i med rentene, fordi høy og tiltagende lønnsvekst før eller senere gir høy og tiltagende prisvekst. Øker lønnsveksten videre framover, vil derfor oppgangskonjunkturen kanskje vare noe lenger, men den vil avløses av en kraftigere økonomisk nedtur med stigende arbeidsledighet og fallende boligpriser.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS