Magma topp logo Til forsiden Econa

Henrik Pryser Libell er frilansjournalist og skriver for Magma.

Når bunnen faller ut av et marked

Islands boligmarked har ikke bare kjølnet. Det har frosset fullstendig til. Fra en situasjon der det var for lett å låne penger, er det nå nærmest umulig. Sentralbanksjefen Svein Harald Øygard tror imidlertid islendingene vil komme seg på beina igjen.

Tekst: Henrik Pryser Libell og Christian Juel Jørgensen . Foto: Thomas Haugersveen

Det er nesten ingen boligannonser, ingen som selger eller kjøper lenger. Det vanligste nå er å bytte boliger, sier islandske Sveinn Sigurður Kjartansson.

Han mistet jobben sin i IT-foretaket Skyggnir i januar. Han har startet opp et eget firma som skal drive med utvikling av mobilspill. Det nye selskapet har overtatt lokalene til et designmøbelfirma som gikk brått konkurs under krisen.

På byggarbeidsplassene er det også stille. 7000 planlagte leiligheter blir ikke bygget, og 1200 som var nesten ferdig, blir ikke ferdigstilt.

Lånene er doblet

Fra at «alle» var rike, har nå «alle» gjeld på husene sine. De fleste lån på Island er nemlig doblet eller triplet etter at landets tre største banker kollapset i oktober.

Kjartansson selv hadde lån på sitt hus, et treetasjers trehus som hans farfar bygget, og som han kjøpte i forfjor og flyttet - med kran - dit det står nå.

- Vi hadde lånt bare 50 prosent, jeg var sikker på at det var trygt, sier han.

Men nå har lånet doblet seg. Kjartansson må finne ut hvordan de løser floken.

Problemet er bare at det ikke går an å selge det lett heller. Mange islendinger står i samme situasjon, og følgelig er det få kjøpere.

Fløy første klasse

En av dem som står i samme situasjonen, er Inga Jessen. Hun jobbet i Islands finanssektor de siste årene før krisen, under boomen. Først i banken Sprong, blant annet med salg av forsikringssparing, deretter investeringsselskapet Askar Kapital, der hun forvaltet bygninger i Frankrike, Tyskland og Belgia.

Askar er hva islendingen kaller et typisk «2007-selskap» - et selskap som var på høyden da den økonomiske boomen var på sin høyde.

- Vi hadde så mye penger, vi kastet dem nesten i luften. Jeg fikk bonus på 1,3 millioner kroner etter tre måneder. Det var firmafester med kelnere og fri bar på fine steder downtown. Jeg fløy business class til Paris, sier Inga til Magma.

I 2008 var hun på ferie i Berlin, København, Paris, Roma, Barcelona og Boston.

- Jeg trodde det var normalt, fordi alle gjorde det, sier hun.

Så sprakk den islandske bankboblen. Og nå sitter Inga, takket være boliglånet sitt, i det hun kaller et «økonomisk fengsel».

- Jeg har to biler og en leilighet. Jeg kan ikke flytte noe sted på grunn av gjelden. Lånet er høyere enn verdien av det jeg eier, sier hun.

Inga og mannens to lån, som var på fem millioner islandske kroner, er plutselig - etter bankkollapsen - blitt et lån på 12,5 millioner islandske (= 625 000 med dagens kurs). Billånet på en Toyota Avensis og en Toyota Corolla er tatt opp i utenlandsk valuta. Billånet steg med 100 prosent.

- Jeg burde vite hva som er økonomisk klokt. Jeg jobbet jo i bank! Men ingen forutså dette, sier hun.

- Vi skulle betale 62 000 islandske kroner hver måned på lånene. Nå betaler vi 159 000 islandske kroner i stedet.

For tiden lever hun av fjorårets feriepenger. Mannen har fremdeles jobb. Men de har måttet skrinlegge planene om å ta en MBA i Danmark. Gjelden gjør det umulig, og i tillegg er skolegebyret teknisk sett doblet, og levekostnadene i Danmark er fordoblet.

Byggestopp

Den islandske arbeidsledigheten har gått fra å være nesten ikke-eksisterende til nær 10 prosent. Byggenæringen har i praksis stoppet all bygging og klarer knapt å fullføre de påbegynte prosjektene. Utenfor Reykjavík ligger et av velstandsårenes nye boligstrøk, med 80 nye boliger. Bare 30 er bebodde - og ingen er ferdige utvendig.

- Det var som å skru av vannet i vannkranen, i alle fall for noen firmaer. Det var en total endring. Ingen turte å fortsette med byggingen lenger, forklarer Magnús Baldursson, som er leder for Icelandic Association of Consulting Engineers (søsterorganisasjonen til norske RIF). Til Magma forteller han hvordan datoen 9. oktober 2008 opplevdes for byggebransjen på Island.

- I etterkant er det lett å si at vi burde sett det. Alle forstod egentlig på et tidspunkt at det var på tide å bremse ned. Arkitektfirmaene hadde allerede begynt å si opp ansatte, sier Baldursson.

Alle ventet en nedgang, men ingen ventet et fullstendig smell.

- Nasjonen var i sjokk, er ordene formannen for Malermesterforbundet på Island, Þorsteinn V. Sigurdsson velger:

- Den ene dagen var det fullt trykk i byggebransjen, den neste dagen var lyset slukket på nesten samtlige byggeanlegg, beskriver han.

7000 prosjekter

Da «lysene ble slukket», stod 1200 nye leiligheter nesten klare i Reykjavík. 7000 flere var under planlegging. I dag er etterspørselen forsvunnet, og nye boliger står tomme.

Et kontorbygg ved kjøpesenteret i Kobbur utenfor Reykjavík står nå igjen som et monument over kollapsen. Bygget kom bare til femte etasje - av tyve. I dag står de fem etasjene igjen som et slags minnesmerke over tapt rikdom.

Byggefirmaet ÍSTAK er blant de rammede entreprenørselskapene. ÍSTAK har holdt seg unna det meste av boligsektoren og har bygget mest store bygg på oppdrag av det offentlige, men likevel har de gått fra 950 ansatte i fjor til 450 i dag.

- Vårt firma har nok mistet 30-40 prosent av omsetningen siden i fjor, til tross for at anleggsarbeid holder seg bedre enn for eksempel boligbyggingen, sier ÍSTAK-direktør Loftur Árnason til Magma.

- Kriser som denne rammer alltid byggesektoren først, og spesielt dem som bygger for egen regning. Mange av dem eier nå hard betong, rett og slett, uselgbar, sier Árnason.

- Det er klart det var en boble, sa han. Det var altfor lett å låne til husbygging, sier han.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS