Magma topp logo Til forsiden Econa

Tom Bolstad Adm.dir. i Econa tom@econa.no

Nasjonale eksamener gir bedre kvalitet

Professor Finn Jørgensen ved Handelshøgskolen i Bodø har reist en viktig debatt om nasjonale eksamener innen utvalgte basisfag i bachelorutdanningene i ingeniør- og økonomifag. Vi synes at dette er et godt initiativ som bør følges opp.

En fersk opptelling viser at vi i Norge har hele 75 institusjoner som tilbyr høyere utdanning, og bachelorutdanning i økonomi og administrasjon tilbys i dag ved 37 ulike læresteder. Klarer vi å skape sterke fagmiljøer ved alle disse studiestedene? Hvordan vet vi om kvaliteten er god nok ved alle institusjonene? Høyskoler og universiteter kan fritt opprette nye bachelorstudier uten å søke NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdannelsen) om godkjennelse. Dessuten har vi i dag et finansieringssystem hvor tildelte midler til hver institusjon avhenger av antall uteksaminerte kandidater, og ikke som før av antall registrerte studenter. Det blir dermed viktigere å få studentene gjennom studiet – og det er selvfølgelig hensikten. Problemet er imidlertid, som Jørgensen beskriver, at dette er et system som ligner det å sette bukken til å passe havresekken, og som stimulerer til misbruk. Dette systemet skaper usikkerhet omkring karakterenes verdi, noe som først og fremst vil ramme de små lærestedene.

Nasjonale eksamener vil bidra til at karakterene blir sammenlignbare og dermed like mye verd. Vi snakker ikke om full standardisering av alle fag, noe som nok ikke er ønskelig fra noe hold, men om standardisering innen utvalgte basisfag som matematikk, statistikk og grunnkurs i bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi. Dette tilsvarer totalt cirka ett år. Da har vi cirka to år igjen til lokale tilpasninger.

Da vi spurte Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) om de hadde vurdert å innføre nasjonale eksamener, fikk vi til svar at det tidligere var blitt fremsatt ønsker om nasjonale prøver i matematikk, men at de ikke hadde gått inn for forslaget fordi «organiseringen av matematikkemnet er så ulik fra institusjon til institusjon». Denne begrunnelsen er for svak, og gir desto større grunn til å standardisere. Det er ikke så veldig mange måter å beregne nåverdier, priselastisiteter eller deriverte på.

En standardisering av basisfagene vil dessuten legge til rette for effektiv ekstern sensur, ikke minst når vi etter hvert får digitale besvarelser. Hver enkelt sensor kan da få et tilfeldig utvalg besvarelser fra flere ulike studiesteder, uten å vite hvor de kommer fra. Utover at det er en mer ryddig måte å organisere arbeidet på, er det en kvalitetssikring som også gir mulighet for å sammenligne skolenes undervisningskvalitet. Karakterene blir sammenlignbare, og en A ved Høgskolen i Alta blir dermed like mye verd som en A ved NHH. Derfor er forslaget fra Jørgensen godt, og det bør følges opp.m

figurfigur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS