Magma topp logo Til forsiden Econa

Jon Reiersen er dr.polit. (samfunnsøkonomi) fra Universitetet i Oslo og er ansatt som førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Vestfold. Hans forskningsinteresser er knyttet til økonomisk analyse av institusjoner i arbeidsmarkedet både i rike og fattige land.

Nettverk, tillit og risiko

figur

Sammendrag

Artikkelen diskuterer og formaliserer Yamagishi (2011) sin idé om at tillit fungerer som et springbrett som gjør det mulig for aktører å bryte ut av etablerte forpliktelser og satse ressurser i mer usikre, men samtidig mer lønnsomme prosjekter. Uten tillit vil aktører søke sikkerhet innenfor etablerte nettverk, men dette begrenser muligheten til å realisere gevinster knyttet til handel i større markeder. Manglende tillit påfører dermed både den enkelte og samfunnet tap ved at gevinster knyttet til arbeidsdeling og spesialisering ikke blir realisert. Modellen som utledes, viser at sterke nettverk og mangel på generalisert tillit kan hemme økonomisk utvikling – slik Yamagishi (2011) hevder er situasjonen i Japan i dag.

1. Innledning

Hva betyr tillit for økonomisk organisering og samhandling? Spørsmålet er stilt av mange, og svarene som er gitt, antyder at tillit er viktig. 1 Tillit er viktig blant annet fordi det gjør samarbeid lettere. Har du tillit til andre, regner du med at andre ikke vil utnytte deg og ditt samarbeid for å sikre seg selv en gevinst. Dermed våger du å sette dine ressurser inn i prosjekter som realiserer gevinster både for deg selv, for andre og for samfunnet. Uten tillit risikerer en med andre ord at gode prosjekter ikke blir realisert på grunn av usikkerhet og frykt for opportunisme. Uten tillit øker også omfanget av kontroll og kontrakter, og transaksjonskostnadene blir lett store.

En utbredt strategi for å håndtere manglende tillit og frykt for opportunisme er å begrense økonomisk samhandling til å foregå innenfor avgrensede nettverk eller lokale fellesskap (communities). 2 Innenfor nettverk møtes aktørene regelmessig, de kjenner hverandre godt, og de utveksler informasjon om hverandre. Nettverk gir på den måten større trygghet mot svikefull adferd sammenliknet med mer anonyme markeder. Slik sett kan nettverk betraktes som en løsning på problemet med adferdsrisiko og manglende tillit (Kollock 1994, Aoki og Hayami 2001, Bowles og Gintis 2002).

Selv om nettverk bidrar til å løse utfordringer knyttet til manglende tillit, kan nettverk skape utfordringer på andre områder. Blant annet begrenser nettverk mulighetene til å realisere gevinster knyttet til arbeidsdeling og spesialisering. Når det er markedets størrelse som bestemmer graden av spesialisering, vil handel innenfor etablerte nettverk redusere mulighetene til å utnytte slike fordeler. Dermed oppstår det et dilemma: Økonomisk samhandling innenfor nettverk reduserer problemet med adferdsrisiko og høye transaksjonskostnader, men fører samtidig til at aktørene ikke får realisert gevinster som handel i større markeder gir opphav til.

Et slikt resonnement er utgangspunktet for den japanske sosialpsykologen Toshio Yamagishis tilnærming til tillit. Ifølge Yamagishi (2011) er tillit viktig nettopp fordi det gjør det mulig for aktører å realisere gevinster ved bryte ut av etablerte relasjoner. Uten tillit vil aktører søke sikkerhet i nettverk, men dermed også risikere å gå glipp av gevinster som bare kan realiseres utenfor slike nettverk. Tillitens viktigste funksjon, i henhold til Yamagishi, er derfor at den virker som et springbrett som gjør det mulig for aktører å bryte ut av etablerte forpliktelser og satse ressurser i mer usikre, men samtidig mer lønnsomme prosjekter. 3

Yamagishis tilnærming til tillit er interessant blant annet fordi den utfordrer allmenne oppfatninger om hvilke samfunn som representerer tillitssamfunn. Yamagishi (2011) er særlig opptatt av situasjonen i Japan. Fra å være et økonomisk foregangsland er Japan i dag preget av manglende nyskaping og økonomisk stagnasjon. Yamagishi argumenterer for at dette blant annet skyldes stivnede og dysfunksjonelle sosiale, politiske og økonomiske nettverk. Mens mange har trukket fram de omfattende nettverkene i det japanske samfunnet som en styrke og et tegn på omfattende tillit, trekker Yamagishi den omvendte konklusjonen. Han betrakter de omfattende og lukkede nettverkene i det japanske samfunnet som et tegn på manglende generalisert tillit, og som et hinder for omstilling og vekst:

«[I]n future Japanese society, the traditional practice of closing off relationships to the outside and building internal cooperation will damage rather than enhance economic, political and social efficiency. (…) Japanese society needs to abandon the collectivist behavioral pattern centered around the security of stable relationships, and distrust in and discrimination towards outsiders. (…) The nurturing of general trust that is not confined within the boundaries of group or relationship is the key to the successful transformation of Japanese society (…).» (Yamagishi 2011: 3–5)

Men det er nettopp denne formen for generalisert tillit det japanske samfunnet mangler, ifølge Yamagishi (2011). 4 De samfunnene som vil lykkes best i å realisere stadig økende gevinster knyttet fri og åpen handel, er de samfunnene hvor innbyggerne har høy grad av tillit til andre mennesker i sin alminnelighet. I samfunn der tilliten ikke strekker lenger enn til personer en kjenner fra før, og der innbyggerne føler behov for å trygge egne interesser i etablerte nettverk, vil det være vanskeligere å realisere gevinster knyttet til arbeidsdeling, spesialisering og handel i større markeder.

Målet med denne artikkelen er å presisere og formalisere ideene til Yamagishi innenfor et enkelt spillteoretisk rammeverk. Hensikten med en slik formalisering er å klargjøre argumentene ovenfor, og dessuten bidra til å presisere begrepet tillit. Modellen som utledes, hjelper også til med å klargjøre sammenhengen mellom tillit og risiko, et forhold mange er opptatt av. 5 Det vises at tillit er mulighetsskapende, samtidig som tillit også åpner opp for opportunisme og svik. Slikt sett verken fjerner eller reduserer tillit risiko, slik mange synes å tro. Tillit bidrar til å etablere risiko.

2. Nytte og kostnader ved nettverk

Betrakt to aktører

figur

og

figur

som i utgangspunktet har valget mellom å klare seg selv (selvberging) og å handle med hverandre. Ved selvberging får begge et utbytte på

figur

, mens handel mellom de to gir begge et utbytte på

figur

. Det er gevinster ved handel som følge av bedre muligheter for arbeidsdeling og spesialisering, slik at

figur

.

Anta videre at all handel styres av ufullstendige kontrakter, og at dette gir rom for upålitelig adferd. Med upålitelig adferd menes at noen utnytter kontraktens ufullstendighet til egen vinning. Slik upålitelig adferd er en viktig kilde til sosial usikkerhet og ønsket om å danne nettverk, slik også Yamagishi kommenterer:

«Formation of commitment relationship helps in reducing social uncertainty through enhanced predictability of the partner’s behavior due to accumulation of information about the partner. (…) Thus, people who face social uncertain situations often try to voluntary form commitment relationships in which they can feel safe.» (Yamagishi 2011: 50)

Fordelen med nettverk er altså at uformelle avtaler om samarbeid blir selvhåndhevende gjennom gjentatt samhandling og sosial kontroll. Vi kan modellere dette ved å anta at dersom aktører

figur

og

figur

etablerer et nettverk, vil de få utbyttet

figur

med sikkerhet. La oss kalle dette nettverkshandel.

Problemet med nettverk er at det begrenser muligheten for å realisere ytterligere gevinster knyttet til arbeidsdeling og spesialisering. Yamagishi kaller dette alternativkostnaden ved nettverk:

«[A] commitment relationship is a relationship in which one is paying an opportunity cost. When one maintains a commitment relationship, one foregoes opportunities for getting a better outcome offered by alternative partners That better outcome forgone is the opportunity cost.» (Yamagishi 2011: 53)

Vi kan ta hensyn til denne alternativkostnaden ved nettverk ved å anta at aktørene kan få utbyttet

figur

ved handel utenfor nettverket, der

figur

. La oss kalle dette global handel. 6

Problemet med global handel er imidlertid at aktørene utsetter seg for adferdsrisiko. Global handel tilbyr med andre ord ikke den forsikringen mot upålitelig adferd som handel i nettverk gjør. 7 Yamagishi lener seg på et annet økonomisk begrep, transaksjonskostnader, for å illustrere konsekvensen av adferdsrisiko:

«Transaction cost is the time, effort, money etc., that is consumed to conduct transactions (…). Losses from being cheated in transactions are also included in transaction cost (…).» (Yamagishi 2011: 54)

Det er særlig dette siste poenget som er viktig i analysen til Yamagishi. Ved å knytte seg til et globalt marked kan en høste utbyttet

figur

, men en risikerer samtidig å bli utsatt for upålitelig adferd. Anta i den videre analysen at den som blir utsatt for upålitelig adferd på det globale markedet, blir påført tapet

figur

.

Omfanget av alternativkostnader og transaksjonskostnader vil dermed begge ha betydning for beslutningen å handle innenfor nettverk eller i globale markeder, slik også Yamagishi kommenterer:

«[F]ormation of a commitment relationship reduces transaction cost on the one hand, but generates opportunity cost on the other hand. Whether or not formation of commitment relationships with specific partners is a clever choice depends on the relative size of the savings in the transaction cost and the incurred opportunity cost.» (Yamagishi 2011: 54)

Uavhengig av størrelsen på alternativkostnader og transaksjonskostnader vil samtidig tillit også spille en viktig rolle for beslutningen om å bli værende i eksisterende nettverk eller søke mot det globale markedet:

«In the situation in which both social uncertainty and opportunity cost of maintaining commitment relationships are large, general trust (…), plays the role of a ‘booster rocket’ providing necessary ‘thrust’ from the ‘takeoff’ from commitment relationships.» (Yamagishi 2011: 55)

Rollen tillit spiller som en startrakett (booster rocket) som gjør det mulig å realisere gevinster ved å bryte ut av etablerte forpliktelser, blir letter å forstå når vi studerer aktørenes beslutningsproblem mer inngående nedenfor.

3. Should I stay or should I go?

Beslutningsproblemet aktørene står overfor, kan presiseres nærmere ved å ta utgangspunkt i figur 1. Her oppsummeres mulighetene som kan oppstå ved global handel.

Figur 1 Mulige utfall ved global handel.

figur

Vi tar igjen utgangspunkt i aktører

figur

og

figur

, men disse antas nå å tilhøre hvert sitt nettverk. Aktør

figur

tilhører nettverk A, mens aktør

figur

tilhører nettverk B. Global handel der begge opptrer pålitelig, gir partene et utbytte på

figur

. Hvis begge opptrer upålitelig, blir utbyttet 0 til begge. Hvis m opptrer pålitelig og n upålitelig, får

figur

et tap på

figur

, mens

figur

får gevinsten

figur

. Strukturen i den økonomiske samhandlingen representerer dermed et klassisk sosialt dilemma. For begge parter blir det å «opptre upålitelig» en dominerende strategi. Når begge vet dette, blir det ikke noen global handel. Begge blir værende i sine nettverk, der de får

figur

(med sikkerhet). Frykten for upålitelig adferd gjør dermed at gevinsten ved global handel ikke blir realisert.

Både dagligdagse observasjoner og resultater fra kontrollerte eksperimenter viser imidlertid at mange opptrer pålitelig i situasjoner som den ovenfor. 8 Ønsket om å opptre pålitelig formes blant annet av normer. Normer om pålitelighet bidrar til å begrense folks tilbøyelighet til å handle egennyttig og opportunistisk og er dermed en viktig kilde til at samarbeid etableres. La oss innenfor den økonomiske samhandlingen beskrevet ovenfor introdusere ideen om at aktørene er motivert av en norm som sier: «Det er galt å svike andre som opptrer pålitelig». La oss videre kalle de som er bærere av denne normen, for pålitelige typer. Anta også at normen er fullstendig internalisert hos dem som bærer den, det vil si at de vil ta hensyn til normen selv om handlinger som representerer et brudd med den, ikke blir oppdaget og sanksjonert av andre. Motivet for å handle i tråd med normen om pålitelighet er ønsket om å unngå skyld, skam og tap av selvrespekt. La

figur

angi den internaliserte sosiale kostnaden ved å bryte normen om pålitelighet. Når to pålitelige typer møtes, endres samhandlingen illustrert i figur 1 til situasjonen illustrert i figur 2.

Av figur 2 ser vi at en pålitelig type opptrer pålitelig når også motparten er pålitelig, dersom

figur

, som gir

figur

Dersom (1) er oppfylt, endres det sosiale dilemmaet i figur 1 til et koordineringsspill. Pålitelige typer opptrer pålitelig overfor andre som opptrer pålitelig, mens de møter upålitelighet med upålitelighet. I det følgende skal vi anta at (1) er oppfylt for de pålitelige typene. De som ikke har internalisert normen om pålitelighet, har

figur

. Jeg kaller disse for upålitelige typer. Når

figur

, er det fortsatt samhandlingen illustrer i figur 1 som gjelder, det vil si at de upålitelige typene alltid opptrer upålitelig.

Figur 2 Global handel med normer om pålitelighet.

figur

 

Problemet ved global handel for de pålitelige typene er at de ikke vet om potensielle handelspartnere er pålitelige. Anta imidlertid at aktørene har en oppfatning om andelen pålitelige typer på det globale markedet. Innenfor modelloppsettet ovenfor betyr det at de som tilhører nettverk A, har en oppfatning om andelen pålitelige typer i nettverk B og vice versa – men ingen vet hvem som er pålitelig og upålitelig.

Andelen pålitelige typer bestemmer sannsynligheten for å bli møtt med pålitelig adferd på det globale markedet. Oppfatningen om andres pålitelighet blir dermed et mål for graden av tillit i samfunnet. Dersom den enkelte oppfatter det lite sannsynlig at andre vil opptre pålitelig, vil ingen våge å handle globalt. Aktørene vil forbli i sine respektive nettverk hvor de er beskyttet mot upålitelig adferd. Dersom den enkelte oppfatter det svært sannsynlig at andre vil opptre pålitelig, vil de våge å bryte ut av lokale nettverk og etablere global handel.

4. Tillitsbasert handel

Før vi analyserer beslutningsproblemet aktørene står overfor mer inngående, er det verdt å notere at den sosiale samhandlingen slik den er presisert ovenfor, består av to trinn. I først trinn må aktørene ta stilling til om de skal forbli i sine nettverk eller handle globalt. Dersom de velger å handle globalt, står de overfor situasjonen illustrert i figur 2. Her må de bestemme seg for om de skal opptre pålitelig eller ikke. 9

Vi er spesielt interessert i å presisere betingelsene for å få etablert tillitsbasert global handel, det vil si å presisere betingelsene for at aktørene forlater sine lokale nettverk og opptrer pålitelig på det globale markedet. Betingelsene for et slikt utfall kan utledes ved å starte bakfra i beslutningsrekkefølgen og løse spillet framover. Det betyr at vi først må utlede betingelsen for at de pålitelige typene opptrer pålitelig når de handler globalt. Deretter utledes betingelsen for at både pålitelige og upålitelige typer forlater sine respektive nettverk, gitt at de pålitelige typene opptrer pålitelig.

4.1 Betingelsen for å opptre pålitelig

En pålitelig type fra nettverk

figur

, der

figur

, vil opptre pålitelig på det globale markedet hvis forventet utbytte ved å gjøre dette er større enn forventet utbytte ved å opptre upålitelig. Dette er oppfylt (se vedlegg) når

figur

Tolkningen av (2) er at pålitelige typer i de respektive nettverkene vil opptre pålitelig hvis andelen pålitelige typer på det globale markedet er stort nok (større enn

figur

). 10

4.2 Betingelsen for å handle globalt

Neste trinn er å finne betingelsen for at pålitelige og upålitelige typer forlater sine respektive nettverk for å handle globalt, gitt at (2) er oppfylt. De to typene forlater sine nettverk og handler globalt dersom forventet utbytte ved global handel er større enn forventet utbytte ved nettverkshandel. Pålitelige typer fra nettverk

figur

vil handle globalt hvis (se vedlegg)

figur

(3) sier at pålitelige typer vil forlate sine lokale nettverk for å handle globalt hvis andelen pålitelige typer på det globale markedet er stort nok (større enn

figur

).

På samme måte vil upålitelige typer fra nettverk

figur

handle globalt hvis (se vedlegg)

figur

Tolkningen av (4) er den samme som ovenfor.

(3) og (4) viser også at

figur

. 11 Det betyr at dersom andelen pålitelige typer på det globale markedet er stor nok til at de pålitelige typene velger å handle globalt, vil alltid de upålitelige typene gjøre det samme. Forklaringen er at de upålitelige typene aldri opptrer pålitelig. De vil dermed aldri havne i situasjonen hvor de blir påført kostnaden

figur

. 12 Samtidig vil de pålitelige typene aldri oppleve å få det største utbyttet

figur

. 13

4.3 Betingelsen for tillitsbasert global handel

Kombineres ulikhetene (2)–(4), finner vi betingelsen for at pålitelige og upålitelige typer forlater sine nettverk og handler globalt, samtidig som de pålitelige typene opptrer pålitelig. Vi vet allerede at

figur

. Det følger da at ulikhetene (2)–(4) alle er oppfylt hvis

figur

. Betingelsen for tillitsbasert global handel reduseres dermed til

figur

som er det samme som ulikheten gitt i (3).

figur

viser at global handel er tillitsbasert i den forstand at de pålitelige typene vil våge å forlate sine nettverk og opptre pålitelig på det globale markedet bare dersom de oppfatter sannsynligheten for at (den ukjente) motparten opptrer pålitelig, som stor nok

figur

. I tråd med konklusjonen til Yamagishi (2011) blir dermed denne formen for generalisert tillit helt vesentlig for å få etablert handel i større markeder som realiserer gevinster som nettverk ikke tilbyr. Tillit fungerer som et springbrett som gjør at den enkelte våger å ta skrittet ut av etablerte nettverk og søke mot gevinster i større markeder – der tillit er nedfelt i den enkeltes oppfatning om andres pålitelighet.

Hvor mye tillit skal til for å få etablert tillitsbasert global handel? Av

figur

ser vi at dette er bestemt av forholdet mellom gevinst og tap ved henholdsvis nettverk og global handel (

figur

,

figur

og

figur

), siden dette bestemmer størrelsen på den kritiske verdien

figur

. Vi husker at

figur

er kostnaden ved å bli utsatt for upålitelig adferd på det globale markedet. Fra (

figur

) følger det naturlig nok at jo større

figur

er (alt annet gitt), desto større blir

figur

. Jo større kostnaden er ved å bli utsatt for upålitelig adferd, desto mer tillit må de pålitelige typene ha til at de ikke blir utsatt for slik adferd før de våger å handle globalt.

Av

figur

ser vi også at utbyttet

figur

og

figur

påvirker størrelsen på

figur

på en naturlig måte.

figur

er utbyttet ved å handle globalt, mens

figur

er utbyttet ved nettverkshandel (der

figur

). Husk at

figur

er det sikre utbyttet ved nettverkshandel. Jo større dette er, desto større blir

figur

, og desto mer tillit må være til stede før de pålitelige typene velger å forlate sine nettverk.

figur

er gevinsten ved å handle globalt, men denne gevinsten kommer sammen med en risiko for å bli sveket. Jo mindre den usikre gevinsten

figur

er, desto større blir

figur

. Mye tillit må igjen være til stede for at de pålitelige typene velger å handle globalt. For en gitt verdi på

figur

blir dermed betingelsen for at pålitelige typer handler globalt, bestemt av forholdet mellom den sikre gevinsten ved nettverkshandel

figur

og den usikre gevinsten ved å handle globalt

figur

. Jo større

figur

er i forhold til

figur

, desto mer tillit må være til stede (

figur

må være stor) før de pålitelige typene våger å handle globalt.

Forholdet mellom

figur

,

figur

og

figur

kan tolkes som forholdet mellom transaksjonskostnader og alternativkostnader i Yamagishi (2011) sin terminologi.

figur

er alternativkostnaden ved nettverk, definert som utbyttet en alternativt kan få ved å bryte ut av sitt nettverk og handle globalt. Jo større denne alternativkostnaden er (for en gitt

figur

og

figur

), desto mer vil nettverk framstå som en begrensning heller enn en ressurs. Samtidig vil nettverk framstå som en ressurs jo større

figur

og

figur

er (for en gitt

figur

).

figur

er utbyttet ved nettverkshandel, et utbytte som realiseres uten risiko for å pådra seg kostnaden

figur

ved upålitelig adferd. Nettverk representerer dermed en ressurs fordi det fjerner transaksjonskostnadene som følger av adferdsrisiko.

5. Når tillit mangler

Et sentralt poeng hos Yamagishi (2011) er at stadig økte gevinster ved arbeidsdeling og spesialisering gjør at alternativkostnaden ved nettverk blir stadig større (

figur

øker). Tillit, definert som oppfatningen om andres pålitelighet, blir derfor viktig for å realisere gevinsten knyttet til å bryte ut av eksisterende nettverk. Poenget kan illustreres ved hjelp av figur 3 og betingelsen gitt ved (

figur

). Intervallet som er farget oransje, viser verdien av

figur

som realiserer tillitsbasert global handel. Hvis aktørene har en oppfatning om

figur

som er lavere enn

figur

, vil de ikke våge å opptre pålitelig på det globale markedet. Transaksjonskostnadene vil fremstå som for høye, dersom en bruker Yamagishi (2011) sin terminologi. Hvis

figur

øker, flyttes den kritiske verdien

figur

mot venstre. Aktørene vil dermed stille mindre krav til

figur

for å våge å opptre pålitelig på det globale markedet. Alternativkostnaden ved nettverk øker, og global handel framstår som mer attraktivt.

Figur 3 Intervallet for p som realiserer global tillitsbasert handel.

figur

Anta nå at aktørene har en oppfatning av

figur

som er lavere enn

figur

, og at de derfor ikke våger å handle globalt. Anta samtidig at gevinsten ved global handel

figur

øker. Hvis aktørene nå har en oppfatning av

figur

som ligger innenfor det skraverte området, vil aktørene bryte ut av sine lokale nettverk og søke mot gevinsten

figur

. Hvis aktørene har en oppfatning av

figur

som ligger langt unna

figur

, for eksempel

figur

, vil aktørene imidlertid forbli i sine lokale nettverk til tross for at

figur

øker. Både den enkelte og samfunnet går dermed glipp av gevinsten

figur

som følge av at aktørene ikke har tillit til hverandre.

Yamagishi (2011) argumenterer for at det siste tilfellet illustrerer situasjonen det japanske samfunnet befinner seg i. Japan har tradisjonelt vært et nettverkssamfunn. De omfattende nettverkene har produsert høy grad av sikkerhet, men har samtidig undergravd den generaliserte tilliten i samfunnet (oppfatningen om

figur

er lav). Den enkelte stoler bare på andre som en inngår i nettverk med.

En viktig konsekvens av manglende generalisert tillit er at samfunnet går glipp av stadig økende gevinster fordi den enkelte ikke våger å samhandle utenfor etablerte nettverk. Hovedbudskapet som formidles av Yamagishi (2011), er at dette representerer en stor utfordring for det japanske samfunnet. Japan har fram til nylig hatt stor økonomisk effektivitet og vekst gjennom ustrakt samarbeid sikret gjennom tette og lukkede nettverk. Men, som Yamagishi (2011) kommenterer:

«[T]he time has come when opening up relationships to the outside is more profitable than closing off outsiders. (…) opportunity costs of a stable commitment strategy are increasing rapidly (…). In the face of such a fundamental transformation of society, finding out how to nurture general trust beyond the boundaries of the group is one of the most urgent tasks faced by social and human scientists working in or on Japanese society.» (Yamagishi 2011: 4).

6. Avslutning

Målsettingen med denne artikkelen har vært å formalisere og presisere Yamagishi (2011) sin beskrivelse av tillitens betydning for økonomisk samhandling og organisering. Hensikten med en slik formalisering har særlig vært å vise at tillit spiller en viktig rolle som et springbrett som gjør det mulig for aktører å bryte ut av etablerte forpliktelser og satse ressurser i mer usikre, men samtidig mer lønnsomme prosjekter. Uten tillit vil aktører søke sikkerhet i nettverk, men slike nettverk hemmer økonomisk utvikling ved at de begrenser muligheten til å realisere ytterligere gevinster knyttet til arbeidsdeling og spesialisering. Tillit spiller derfor en viktig rolle for å stimulere til handel mellom uavhengige aktører i situasjoner der slik handel reguleres av ufullstendige kontrakter.

Modellen utledet ovenfor bidrar også til å klargjøre forholdet mellom tillit og risiko. Modellen illustrerer at tillit er mulighetsskapende, samtidig som tillit også åpner opp for opportunisme og svik. Slikt sett verken fjerner eller reduserer tillit risiko, slik mange synes å tro. Tillit bidrar til å etablere risiko. Kostnaden ved tillitsbasert global handel er at en eksponerer seg for adferdsrisiko. En mister forsikringen mot svikefull adferd som lokale nettverk tilbyr. Samtidig er global handel mulighetsskapende. Det åpner opp for at en kan satse sine ressurser i mer lønnsomme prosjekter.

VEDLEGG

Betingelsen for å opptre pålitelig: Pålitelige typer fra nettverk

figur

, der

figur

, vil opptre pålitelig på det globale markedet hvis

figur

som løst med hensyn på

figur

gir (2).

Betingelsen for å handle globalt: Pålitelige typer fra nettverk

figur

, der

figur

, vil handle globalt hvis

figur

som løst med hensyn på

figur

gir (3). Upålitelige typer fra nettverk

figur

, der

figur

, vil handle globalt hvis

figur

som løst med hensyn på

figur

gir (4).

  • 1: Se for eksempel Gambetta (1988), Fukuyama (1996), Torsvik (2000), Nooteboom (2002), Kramer og Cook (2004) og Hardin (2006).
  • 2: Heretter bruker jeg begrepet nettverk.
  • 3: Toshio Yamagishi var tidligere ansatt som professor i sosialpsykologi ved Hokkaido-universitetet i Japan. Han er nå tilknyttet Brain Science Research Center i Tokyo. Yamagishi har en omfattende forskningsproduksjon bak seg. Mye av denne forskningen dreier seg om å analysere hvilken betydning tillit har for sosial samhandling i ulike situasjoner. Han har også vært opptatt av å undersøke hvordan og hvorfor tillit varierer så sterkt på tvers av samfunn og kulturer. En samlende framstilling blir gitt i Yamagishi (2011). Bidragene til Yamagishi er hyppig sitert. Denne artikkelen tar særlig utgangspunkt i Yamagishi og Yamagishi (1994), som per juli 2012 er sitert hele 327 ganger i Social Science Citation Index.
  • 4: Yamagishi (2011) sin tilnærming til tillit er også interessant fordi den setter spørsmålstegn ved dominerende oppfatninger av forholdet mellom nettverk og tillit. Mange hevder at tillit først og fremst skapes i nettverk (se for eksempel Putnam (1993) og Fukuyama (1995)). Yamagishi (2011) presenterer resultater fra en serie eksperimenter som viser det motsatte. Jo mer en person baserer seg på tette nettverk som utgangpunkt for sin sosiale omgang, desto mindre er den samme personen villig til å stole på andre i sin alminnelighet. Ifølge Yamagishi produserer sterke nettverk sikkerhet (assurance), men de bryter ned den generaliserte tilliten. Det vil imidlertid sprenge rammen for denne artikkelen å diskutere disse eksperimentene mer inngående.
  • 5: Se for eksempel Luhman (1979).
  • 6: Med global handel menes ikke nødvendigvis handel på verdensmarkedet. Global handel brukes her som samlebetegnelse på handel utenfor nettverk.
  • 7: Vi ser altså bort fra muligheten for at uformelle avtaler om samarbeid kan bli selvhåndhevende via gjentatt samhandling på det globale markedet (Fudenberg og Maskin 1986, Taylor 1987, Gibbons 2001). Antakelsen er heller at det er slike selvhåndhevende avtaler som stabiliserer handel i nettverk.
  • 8: Se Bowles og Gintis (2011) og referanser som disse gir.
  • 9: Husk at de pålitelige typene er motivert av en betinget norm om pålitelig. Det innebærer at de ikke uten videre vil opptre pålitelig. De pålitelige typene vil opptre pålitelig dersom de vet at partneren er pålitelig, eller dersom de oppfatter partneren som pålitelig.
  • 10: Setter vi for eksempel at a=4, b=2 og e=2, får vi pi*=0,67.
  • 11: Setter vi inn de samme tallene som i fotnote 10, og dessuten at c=1, får vi pi*=0,75 og pi*=0,25.
  • 12: Derfor forsvinner e fra (4).
  • 13: Derfor får vi b i nevneren på (3) og a i nevneren på (4).

Litteratur

  • Aoki, M. og Y. Hayami. 2001. Communities and Markets in Economic Development. Oxford: Oxford University Press.
  • Bowles, S. og H. Gintis. 2002. Social capital and community governance. The Economic Journal, 112: 419–436.
  • Bowles, S. og H. Gintis. 2004. Persistent parochialism: Trust and exclusion in ethnic networks. Journal of Economic Behavior and Organization, 55: 1–23.
  • Bowles, S. og H. Gintis. 2011. A Cooperative Species. Princeton: Princeton University Press.
  • Fudenberg, D. og E. Maskin. 1986. The folk theorem in repeated games with discounting or with incomplete information. Econometrica, 54(3): 533–554.
  • Fukuyama, F. 1996. Trust. The Social Virtues and the Creation of Prosperity. New York: The Free Press.
  • Gambetta, D. 1988. Trust: Making and Breaking Cooperative Relations. New York: Blackwell.
  • Gibbons, R. 2001. Trust in social structures: Hobbes and coase meet repeated games. I: K.S. Cook (red.) Trust in Society. New York: Russel Sage Foundation.
  • Kollock, P. 1994. The emergence of exchange structures. An experimental study of uncertainty, commitment and trust. American Journal of Sociology, 98:313–345.
  • Kramer, R.M. og K.S. Cook. 2004. Trust and Distrust in Organizations. New York: Russel Sage Foundation.
  • Luhman, N. 1979. Tillit – en mekanisme til reduktion av social kompleksitet. København: Hans Reitzels Forlag.
  • Nooteboom, B. 2002. Trust. Forms, Foundations, Functions, Failures and Figures. Cheltenham: Edward Elgar.
  • Taylor, M. 1987. The Possibility of Cooperation. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Torsvik, G. 2000. Social capital and economic development. A plea for the mechanisms. Rationality & Society, 12(4): 451–476.
  • Yamagishi, T. 2011. Trust. The Evolutionary Game of Mind and Society. London: Springer.
  • Yamagishi, T. og M. Yamagishi. 1994. Trust and commitment in the United States and Japan. Motivation and Emotion, 18(2):129–166.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS