Magma topp logo Til forsiden Econa

Noen kaller det samfunnsansvar

figur-author

16. juli lanserte det britiske Financial Reporting Council sin nye anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Denne understreker viktigheten av selskapets relasjon med alle interessentgrupper, og ansvaret for langsiktig verdiskaping. Dette ansvaret påligger investorene, styret og ledelsen, og er i tråd med globale trender, drevet av blant annet teknologisk utvikling, klimaendringer, samt geopolitisk og finansiell uro. Noen kaller det samfunnsansvar.

Folk bryr seg, og flere burde bry seg, fordi styremedlemmer og toppledere er relativt få i antall, men tar viktige beslutninger som ikke bare berører oss alle.

Presset på styrer og toppledelse kommer fra flere hold. Store internasjonale investorer og kapitalforvaltere er med på å drive utviklingen. Larry Fink, CEO i BlackRock, verdens største kapitalforvalter (i størrelse ca. seks ganger Oljefondet) skriver årlige brev til ledelsen i selskapene de har investert i. De beskriver forventningene investorene har til ledelsen; «ethvert selskap må ikke bare levere økonomiske resultater, men også vise hvordan de bidrar til samfunnet….» og fortsetter med krav om at selskapet «….kommuniserer sitt strategiske rammeverk for langsiktig verdiskaping, og eksplisitt bekreftet styrets behandling av denne….»

17 bærekraftsmål er utviklet av FN for å ta tak i vår tids største globale utfordringer, statsminister Erna Solberg er ilagt en pådriverrolle i dette arbeidet. Flere ledende selskaper utarbeider sin overordnede strategi på basis av ett eller flere av disse målene fordi det tjener både aksjonærene og samfunnet. Så hvorfor er det slik at norske selskaper synes å henge etter i en utvikling det hadde vært naturlig at vi var ledende i? Og hvorfor er norske næringslivsledere så tause?

Dessverre ser Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse å gå motstrøms i forslaget til revidert utgave av sin anbefaling. Selv om flere av utvalgets medlemmer, blant annet Folketrygdfondet, har uttrykt skepsis, foreslås det å understreke at selskapets viktigste oppgave er å skape verdier for aksjonær­ene. Så da er det kanskje ikke så underlig om norske styreledere og næringslivsledere (med noen hederlige unntak) ikke er spesielt interessert i å snakke om sine verdier, holdninger og forhold til makten de besitter?

Norge er et lite land og det er trangt i døra til styrerommene og toppetasjene til våre største selskaper, så da er det jo greit å ikke ha vært for høylytt om dette og hint.

Det er også nærliggende å problematisere aksjonærstrukturen i våre største selskaper. Staten eier mer enn 30 prosent av verdiene på Oslo Børs. Inklusive postene som eies gjennom Folketrygdfondet, utgjør statens eierandel nærmere 40 prosent. Det stiller ekstremt store krav til ryddighet i valg av styre­medlemmene.

For å tilrettelegge for en mer åpen, og relevant kommunikasjonen mellom næringslivet og samfunnet må flere aktører spille sammen. Den nedprioriteringen av næringslivsstoff som mange opplever i Norge er verken i tråd med medienes samfunnsansvar eller en ønsket situasjon fra næringslivet selv.

Likevel ser vi også noen positive tendenser; Grieg, Ringnes, Stordalen, Svensen og andre som snakker høyt og tydelig, men vi trenger flere ledere som sier det de mener og mener det de sier. Ledere av selskap som har et formål utover å tjene penger til aksjonærene. Og vi vil vite hva de tenker og ønsker. En av våre mest erfarne styremedlemmer, Åse Aulie Michelet, sier det ganske tydelig: «Det hjelper ikke å være kompetent, hvis man ikke tør å si noe». Vi lytter gjerne!


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS