Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Norge: Mot ny overoppheting?

Norsk økonomi har kommet seg raskt etter problemene som tårnet seg opp gjennom 1998 og 1999. 1999 fremstår som et hvileår etter den sterke konjunkturoppgangen som startet tidlig i 1990-årene. Men allerede mot slutten av fjoråret var det klare tegn til mer fart i norsk økonomi. Spørsmålet er om vi nå risikerer å komme opp i tilsvarende pressproblemer som i 1998 med fare for tiltakende lønnsvekst og høyere renter.

av Geir Lunde

1999 ET NØDVENDIG HVILEÅR

Lave oljepriser og økende rentenivå bidro til å redusere investeringene i oljesektoren kraftig, men også investeringene i Fastlands-Norge. Økte renter og mer usikkerhet dempet også oppgangen i privat forbruk og i boligetterspørselen i siste del av 1998 og i 1999. Dessuten førte krisen i Asia til en svakere vekst i internasjonal økonomi i fjor, som også rammet Europa markert. Det førte til en svekkelse av veksten i vår eksport av tradisjonelle varer.

figur

Figur 1 Arbeidsledighet i Norge

Svakere oppgang i etterspørselen førte til klart lavere vekst i verdiskapingen. Bruttonasjonalproduktet i Fastlands-Norge økte med under én prosent i fjor etter en årlig vekst på mellom tre og fire prosent de seks foregående årene. Til tross for svakere økonomisk vekst og klart lavere oppgang i sysselsettingen økte arbeidsledigheten ikke vesentlig på landsbasis. Lavere sysselsettingsvekst ble i stor grad motsvart av lavere vekst i arbeidsstyrken.

Lønnsveksten ble klart avdempet i fjor etter at den var helt oppe i seks prosent fra 1997 til 1998. Men en oppgang i lønningene på fem prosent i 1999 lå likevel klart høyere enn hos våre handelspartnere, hvor lønningene økte med knapt tre prosent i fjor. Til tross for redusert lønnsvekst økte prisstigningen høsten 1999. Det skyldtes i første rekke høyere energipriser; prisene på både elektrisitet og oljeprodukter økte utover høsten.

FULL FART IGJEN

Mot slutten av 1999 og hittil i år 2000 er det mange tegn til at norsk økonomi igjen beveger seg oppover i rask takt, og at optimismen er stor. Børsen har passert rekordnivået fra våren 1998. Boligprisene raser oppover, bilsalget øker klart, og bankenes utlån skyter i været.

Også de realøkonomiske indikatorene fra Statistisk sentralbyrå bekrefter at økonomien er sprekere. Veksten i BNP i Fastlands-Norge tok seg klart opp og lå på 3-4 prosent i annet halvår i fjor regnet i årlig rate. Sysselsettingen økte klart i siste kvartal, og oppgangen i ledigheten ser ut til å ha stanset. Bortsett fra oljeinvesteringene økte veksten i etterspørselen innenlands på bred basis, både forbruk og investeringer. Dessuten førte gunstigere økonomisk utvikling i Europa til at også eksportveksten tiltok.

PRESSPROBLEMER OG NY URO?

Mye taler for at veksten i norsk økonomi vil bli forholdsvis sterk fremover. Riktignok vil oljeinvesteringene falle videre på kort sikt. Dessuten skaper kommunenes svake finansielle situasjon en viss bekymring for kommunal etterspørsel. Imidlertid er det mye som tyder på at investeringene i oljesektoren ikke vil falle videre neste år. For kommunene er det kommet signaler fra ulike politiske miljøer om økte bevilgninger. Samlet kan dette bety at arbeidsmarkedet strammer seg til igjen utover høsten og neste vår. Dette vil bli ytterligere forsterket dersom partene i lønnsoppgjøret blir enige om lengre ferie.

Selv om det er grunn til å tro at årets lønnsoppgjør ender med relativt moderate tillegg, er det stor fare for at lønnsveksten igjen tiltar, og at rentene får en ny opptur, slik vi opplevde i 1997 og 1998. Den sikreste måten å unngå dette på er innstramninger i finanspolitikken. Men det kan vise seg svært krevende å få til med dagens parlamentariske situasjon og når vi står foran et stortingsvalg høsten 2001. *


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS