Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosial√łkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Norges Bank har god tid

Norges Bank har gjort mange endringer i hvorledes de kommuniserer med markedet de siste årene. I siste inflasjonsrapport presenterte banken den rentebanen (utvikling i styringsrenten fram til 2008) som gitt bankens økonomiske prognoser gir den beste utvikling i inflasjon og produksjonsgap (forhold mellom faktisk BNP og potensielt BNP). Denne rentebanen sammenlignes så med den renteutviklingen som følger av markedsrentene med ulik løpetid, altså den rentebanen som markedet tror mest på.

Prøver å rettlede markedet

Særlig på kort sikt, la oss si innen et år, vil Norges Bank kunne flytte markedets renteforventninger dersom de signalisere at de ser for seg en annen utvikling enn det markedet priser inn. Markedsaktørene må jo ikke tro på Norges Bank. De kan ha en annen oppfatning av den økonomiske utviklingen enn Norges Bank, spesielt på litt lengre sikt. For de lange rentene vil også de internasjonale rentene i større grad legge føring på norske renter.

Det er ikke noe nytt at Norges Bank forsøker å rettlede markedet. Tidligere har imidlertid sentralbanken nøyd seg med å basere prognosene sine på den renteutviklingen som markedet implisitt priser inn. De har signalisert om det gir en grei utvikling i inflasjon og produksjonsgap, eller om de ønsker å nå inflasjonsmålet hurtigere/saktere, noe som tilsier at de ser for seg høyere/lavere renter.

For at rentepolitikken skal virke best mulig

En kan spørre seg hvorfor sentralbanken ønsker å rettlede markedet. Hovedårsaken er at det er markedsrentene og markedsrenter med ulik løpetid som påvirker den økonomiske utviklingen. For at pengepolitikken skal virke optimalt, må den påvirke markedsrentene og renter med ulik løpetid. Også valutakursen er i stor grad påvirket av forventningen til renteutviklingen framover. Gjennom sine signaler kan Norges Bank dosere sine virkemidler best mulig. For at det skal virke, må markedet stole på Norges Bank. Etter som tiden går, kan det lett oppstå situasjoner hvor det er fristende for Norges Bank å avvike fra den rentebanen som sentralbanken tidligere har beskrevet. Gjør sentralbanken det, uten god grunn, vil den tape troverdighet og ha mindre muligheter til så styre markedet i framtiden. Det betyr ikke at Norges Bank til enhver tid skal følge tidligere gitte rentebaner. Økonomien vil alltid utvikle seg annerledes enn det Norges Bank har trodd, og da er det riktig å endre rentebane. Poenget er imidlertid at grunnen til endringen må være godt forstått. Det betyr at sentralbanken må kunne fortelle markedet hvorfor de avviker fra tidligere gitte rentebaner. I inflasjonsrapporten presenterer også sentralbanken alternative beregninger som antyder hvordan de vil endre rentebane hvis for eksempel inflasjonen utvikler seg annerledes enn de har trodd. Ved å lære markedet sin reaksjonsfunksjon, som de kaller det, ønsker sentralbanken at markedsrenten skal reagere på nye opplysninger om økonomien umiddelbart slik at markedsrentene til enhver tid best mulig reflekter det Norges Bank ser som en rimelig rentebane.

Må gå forsiktig fram

For øyeblikket må Norges Bank både i det de gjør og det de sier balansere to hensyn mot hverandre. På den ene siden er inflasjonen fortsatt lav og godt under inflasjonsmålet på 2 H %. Samtidig er den norske kronen sterk, noe som vil bidra til å holde inflasjonen lav framover fordi importerte varer blir billigere. Skulle Norges Bank sette opp rentene aggressivt og betydelig raskere enn i andre land, vil det gjøre plasseringer i Norge mer attraktive. Norske kroner vil styrke seg ytterligere og sende inflasjonen nedover.

På den annen side er veksten i økonomien god, og det er tegn til økende knapphet på arbeidskraft. Hvis renten blir holdt på dagens lave nivå, vil vi antagelig se press i arbeidsmarkedet og høyere lønns- og dermed prisvekst om noen år. Samtidig øker gjelden blant forbrukerne kraftig, og jo lenger renten blir holdt lav, jo større er faren for at folk kjøper hus, bil og båt i en tro på at renten blir værende på dagens lave nivå. Hvis da Norges Bank om noen år må sette renten kraftig opp som svar på høy pris og lønnsvekst, er faren stor for alvorlige problemer både for forbrukerne og norsk økonomi.

Så Norges Bank må balansere to hensyn mot hverandre: Banken må overbevise markedet om at renten ikke skal så raskt opp at kronen styrker seg, men samtidig må den lirke renten forsiktig oppover og forsøke å overbevise forbrukerne om at de ikke må regne med at dagens lave renter varer for evig.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS