Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON Senter for økonomisk analyse.

Norsk økonomi og det internasjonale tilbakeslaget

Før terrorangrepet 11. september var utsiktene for norsk økonomi positive. Nå rammes norsk eksportindustri, flyselskapene og turistindustrien av de internasjonale rystelsene. Selv om vi går inn i en vanskelig vinter, er det imidlertid ikke grunn til å tro at vi står foran et bredt tilbakeslag i Norge. Det er heller grunn til å tro at veksten vil tilta neste år som følge av store skattelettelser og sterk reallønnsvekst.

av Geir Lunde

Internasjonal økonomi er nå inne i et alvorlig tilbakeslag som er blitt kraftig forsterket av terrorangrepet 11. september. Svak utvikling i USA har forplantet seg til de europeiske økonomiene og ikke minst til Asia, der Japan på nytt opplever nedgang. Håpet er at de omfattende tiltakene som er satt inn gjennom lavere renter, skattelettelser og økte utgifter, i første rekke i USA, vil gi et positivt omslag neste år. Dersom det ikke kommer nye terrorangrep, er det grunn til å tro på klar bedring fra neste sommer.

Veksten i norsk økonomi har vært forholdsvis moderat de to--tre siste årene. Høy kapasitetsutnytting og lav arbeidsledighet sammen med et relativt høyt rentenivå har begrenset vekstmulighetene. Den økonomiske utviklingen i Norge ble ikke særlig influert av det internasjonale tilbakeslaget frem til sensommeren i år. Indikatorer for utviklingen i høst viser noen negative tegn, blant annet en tendens til økende arbeidsledighet. Likevel er arbeidsmarkedet fortsatt stramt med mangel på arbeidskraft i mange bransjer i store deler av landet.

Selv om Norge fortsatt har en åpen økonomi, har betydningen av svingninger i de konkurranseutsatte næringenes markeder fått mindre og mindre betydning for norsk økonomi. De konkurranseutsatte næringenes andel av sysselsettingen er redusert betydelig de siste par tiårene. En rekke av disse næringene er dessuten kapitalintensive, slik at svingninger i aktiviteten betyr relativt lite for sysselsettingen, men mest for næringenes økonomiske resultater.

Prisene på viktige norske eksportprodukter har falt markert hittil i år og står i fare for å falle videre. Dette fører til klart svakere resultater i en rekke store norske selskaper. Svekket inntjening fører til at enkelte selskaper innskrenker sin aktivitet noe og reduserer eller utsetter deler av sine planlagte investeringer. Økt generell usikkerhet og forslag om fjerning av investeringsavgiften først fra 1. oktober kan dessuten bidra til svak investeringsutvikling i store deler av næringslivet frem til neste høst.

Norske husholdninger har økt sin sparing i aksjemarkedet i løpet av de ti siste årene. Andeler i verdipapirfond og aksjer utgjør i størrelsesorden 20 prosent av husholdningenes samlede finansielle formue. Siden årsskiftet har kursene på Oslo Børs falt med vel 20 prosent. Dette indikerer at fallet i aksjekursene har redusert husholdningenes finansielle formue med rundt 10 milliarder kroner. Dette utgjør om lag 1 H prosent av husholdningenes disponible inntekt. Erfaringsmessig betyr endringer i aksjekurser relativt lite for husholdningenes etterspørsel; nedgangen trekker privat forbruk og boligetterspørselen bare marginalt ned.

Samarbeidsregjeringen har foreslått omfattende skatte- og avgiftslettelser neste år. Sammen med god lønnsvekst og lavere prisstigning vil det bidra til markert inntektsvekst i norske husholdninger. Det legger grunnlag for at husholdningenes etterspørsel også vil kunne øke forholdsvis sterkt neste år.

Siden Norge så langt bare i liten grad er rammet av det internasjonale tilbakeslaget, har vi i Norge opplevd en særegen renteutvikling. Mens de fleste andre sentralbanker har svart på den internasjonale lavkonjunkturen med en rekke rentenedsettelser, har Norges Bank holdt sine renter uendret. Mange roper nå på rentenedsettelser som kan motvirke en fryktet nedgang i norsk økonomi. Selv om vi er inne i vanskelige tider, er det neppe grunn til å tro at rentene vil gå mye ned. Riktignok ventes prisstigningen å falle, men samtidig vil arbeidsmarkedet holde seg forholdsvis stramt, slik at det ikke er rom for særlige rentenedsettelser, ikke minst når det tas hensyn til de store skattelettelsene som gis neste år.

God inntektsvekst i husholdningene, ekspansiv finanspolitikk, oppgang i oljeinvesteringene og etter hvert også i andre deler av næringslivets investeringer tilsier økende vekst i norsk økonomi. I tillegg til flyselskapene og i noen grad turistnæringen er det industrien som vil møte de største problemene i vinter. Andre næringer derimot vil etter vinterens problemer stå foran en periode med forholdsvis god vekst og økende sysselsetting. Bare en internasjonal krise i kjølvannet av terroraksjonene og krigen i Afghanistan kan velte dette.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS