Magma topp logo Til forsiden Econa

Ny revisjonsberetning

figur-author

Sammendrag

Er du blant dem som ikke leser revisjonsberetningen? Nå er det grunn til å revurdere en slik tilnærming. Revisjonsberetningen kan nå leses som en kort oppsummering av noen av de mest sentrale forholdene i regnskapet. Revisorer gir også en oversikt over hvordan revisjonen er gjennomført, og kan gi en indikasjon på resultatene av revisjonshandlingene og viktige observasjoner knyttet til forholdet.

Artikkelen tar for seg hvilke temaer revisorene mener er mest sentrale i revisjonen, årsakene til at revisorer ser forskjellig på hvilke temaer som er mest sentrale, om det er en sammenheng mellom hva ledelsen mener er kritiske regnskapsestimater og hva revisor mener er sentralt for revisjonen. Undersøkelser viser at investorene selv mener de har nytte av å lese det nye avsnittet i revisjonsberetningen om sentrale forhold i revisjonen. Artikkelen tar for seg hvordan lesere av revisjonsberetningen kan få mer ut av analysen av regnskapet ved å lese revisjonsberetningen først.

– erfaringer etter ett års bruk

Betydelige endringer i revisjonsberetningen

Brukerne etterspør økt innsyn i revisors arbeid

Revisors rolle er å gi eksterne regnskapsbrukere en uavhengig mening om årsregnskapet. Til grunn for revisors mening om regnskapet ligger en dyp innsikt i foretaket, testing av dokumentasjon og omfattende vurderinger. Dybden i revisors kunnskap om foretaket og hvordan revisor har utført sin testing og vurdering, har så langt ikke kommet til uttrykk i kommunikasjonen fra revisor. Brukerne av regnskapet har etterspurt et regelverk som gjør det mulig for revisor å dele sin kunnskap om foretaket og gi leserne innsikt i hvordan revisor har kommet frem til at regnskapet som helhet er gjort opp i overensstemmelse med regnskapsreglene. Hensikten med de nye kravene er å imøtekomme etterspørslene fra brukerne.

Et sentralt prinsipp i den nye revisjonsberetningen er at det viktigste kommer først, slik at det er lett tilgjengelig for brukerne. Konklusjonen er følgelig plassert øverst i dokumentet, umiddelbart fulgt av forbehold dersom revisor er uenig i regnskapet, og deretter presisering hvis revisor ønsker å vise til forhold som er av grunnleggende viktighet for å forstå regnskapet. Standardisert ordlyd kommer mot slutten.

Den viktigste endringen er imidlertid innføringen av et avsnitt hvor revisor skal beskrive hva som har vært sentralt i revisjonen. Revisors beskrivelser av sentrale forhold i revisjonen hjelper leserne med å forstå hvilke aspekter ved et risikoforhold som medfører særskilt oppmerksomhet fra revisors side, og gir økt innsikt i uvanlige omstendigheter og betydelige skjønnsmessige vurderinger revisor har gjort i sin revisjon. Formålet er ikke å konkludere på det enkelte forhold, men å beskrive hvorfor revisor mener noe er sentralt, og hvordan revisor har håndtert disse sentrale forholdene i revisjonen. Omtalen kan inneholde en indikasjon på resultatene av revisjonshandlingene som er gjennomført, og viktige observasjoner knyttet til forholdet.

Dette nye avsnittet er obligatorisk i revisjonsberetninger til foretak med børsnoterte aksjer eller obligasjoner, og vil etter hvert også bli obligatorisk for andre foretak av allmenn interesse, som banker, kredittforetak og forsikringsforetak. 9

Hvordan revisor beslutter hva som er sentralt for revisjonen

Under revisjonen av regnskapet velger revisor ut forhold som får særskilt oppmerksomhet. Utvelgelsen skjer på basis av den dype kunnskap revisor har om foretakets forretningsvirksomhet, og regnskapsreglene som benyttes av foretaket. Områdene som velges ut, kan være områder som er utsatt for en forhøyet risiko for feil, for eksempel fordi ledelsen må utøve betydelig skjønn. Områder som krever betydelig skjønn, kan være knyttet til vanskelige regnskapsestimater som nedskrivninger, valg eller anvendelse av regnskapsregler, komplekse regnskapsrutiner og kvalitative aspekter ved opplysninger i regnskapet. Uvanlige transaksjoner i løpet av regnskapsåret som får stor betydning for regnskapet, kan også bli gjenstand for særskilt oppmerksomhet fra revisors side. Dette kan være transaksjoner som ikke skjer så ofte, som oppkjøp eller salg av deler av virksomheten, transaksjoner med nærstående parter eller transaksjoner som ligger utenfor ordinær drift. Betydelige økonomiske, regnskapsmessige, regulatoriske eller bransjerelaterte endringer som påvirker forutsetninger i regnskapet eller skjønnsmessige vurderinger, kan også kreve særskilt oppmerksomhet fra revisors side.

Hvilke sentrale forhold som skal tas med i revisjonsberetningen, påvirkes av enhetens størrelse og kompleksitet, typen virksomhet og de faktiske forholdene og omstendighetene ved revisjonsoppdraget, herunder kommunikasjonen med ledelsen, styret og revisjonsutvalget. Kommunikasjon med ledelsen, styret og revisjonsutvalget bidrar til å beslutte hvilke av forholdene revisor har fokusert på, som er av størst betydning ved revisjonen.

Å bestemme hvilke av forholdene som var av størst betydning ved revisjonen, er gjenstand for profesjonelt skjønn. Fra listen over forhold som krevde særskilt oppmerksomhet, og basert på kommunikasjonen med ledelsen, styret og revisjonsutvalget, velger revisor ut de forholdene som var de mest sentrale i revisjonen, og som derfor er KAM som skal kommuniseres i revisjonsberetningen. Den engelske betegnelsen Key Audit Matter, eller forkortelsen KAM, er blitt vanlig i norsk dagligtale. Betegnelsen KAM brukes derfor også i artikkelen sammen med det norske uttrykket sentrale forhold i revisjonen.

Erfaringer fra det første året med KAM

Hva investorene mener om KAM

Undersøkelser viser at investorene leser informasjonen revisor gir i KAM, og at de finner den nyttig. Revisjonsberetninger med KAM ble innført fra og med årsregnskapet for 2016 i land som bruker de internasjonale revisjonsstandardene (ISA), herunder Norge. Etter ett år er det få tilgjengelige undersøkelser og statistikker for Norge, men vi kan se hen til en god undersøkelse fra markedet i Hong Kong gjort av PwC. Undersøkelsen er interessant både fordi den er basert på et svært stort datamateriale, 10 og fordi den omfatter intervjuer med investorer. Her er noen av observasjonene som ble gjort:

  • Generelt var brukerne fornøyd med den økte innsikten i revisors arbeid som KAM gir sammenlignet med det gamle formatet.
  • Investorene foretrekker at revisor forteller om resultatene av revisjonshandlingene som er gjennomført, og viktige observasjoner knyttet til forholdet, fremfor en generisk fortelling om revisjonshandlinger.
  • Investorer mener at bruk av prosenter knyttet til tallstørrelser gjør det enklere å bedømme hvor viktig en KAM er.
  • Det var en viss anerkjennelse knyttet til at revisjonsselskapene setter sitt preg på revisjonsberetningene slik at de ikke fremstår som like. Generelt ønskes mer detaljert informasjon som er spesifikk for virksomheten som revideres.
  • Investorene etterspør mer informasjon i revisjonsberetningen og utfordrer med dette revisorene til å være innovative i revisjonsberetningene.

Årlige undersøkelser i Storbritannia 11 viser at investorer finner KAM nyttige, særlig for foretak hvor det er mindre tilgjengelig informasjon. I Storbritannia ble KAM innført allerede for tre år siden. De britiske undersøkelsene viser også at revisorer over tid tenderer til å være innovative når de beskriver KAM, og beveger seg bort fra bruk av standardisert ordlyd. Mange av revisjonsberetningene inneholder tabeller og grafer som illustrerer hvor mye av konsernet revisorer reviderer, og avsnitt som forklarer utviklingen i risikobildet fra fjoråret. Noen revisorer gir konklusjoner knyttet til hver enkelt KAM, mens andre revisorer forteller hvilke resultater som er oppnådd, eller hvilke observasjoner som gjøres i tilknytning til hver enkelt kontrollhandling som er utført. Innholdet i revisjonsberetningene viser stor bredde og variasjon. Alt dette, mener investorene, bidrar til å gjøre revisjonsberetningene relevante og innsiktsfulle og derfor til en nyttig informasjonskilde for investorer og analytikere.

Antall KAM varierer med kompleksiteten i det reviderte foretaket

Hvorfor varierer antallet KAM mellom revisorer? Revisors arbeid bygger på en standardisert metode regulert i revisjonsstandardene. En rimelig forventning til revisorene er derfor at revisjonsberetninger vil inneholde like KAM, og like mange KAM i sammenlignbare regnskaper.

Undersøkelsen i Hong Kong viser at revisjonsselskapene rapporterer i gjennomsnitt 2,8 KAM per revisjonsberetning. En tilsvarende undersøkelse gjennomført av masterstudenter 12 med norske data viser betydelige forskjeller i antall KAM også mellom de norske revisjonsselskapene. Et revisjonsselskap rapporterer i snitt 1,59 KAM per revisjonsberetning. Noen hadde i gjennomsnitt to KAM per beretning, mens ett revisjonsselskap hadde et gjennomsnitt på tre KAM per beretning. I en artikkel i tidsskriftet Revisjon og Regnskap 7/2017 13 (RR 7/17) rapporteres det om et snitt på 2,07 KAM i alle revisjonsberetningene på Oslo Børs.

Undersøkelsen masterstudentene har gjennomført, er interessant fordi den inneholder intervjuer med representanter fra revisjonsselskapene. Forklaringene masterstudentene har innhentet fra representanter i revisjonsselskapene, tyder på at forskjellene blant annet kan ha sammenheng med ulike metoder for valg av KAM. Etter mitt syn er det i så fall overraskende. En KAM skal være det eller de mest sentrale forholdene i revisjonen. Når noen revisorer finner færre KAM enn andre, tyder det på at revisors vurderinger av hva som er sentralt for revisjonen, er forskjellige. En mer plausibel forklaring er at antallet KAM har sammenheng med hvor komplekse selskapene som revideres, er. Resultatene fra Norge kan ha sammenheng med at de komplekse selskapene i Norge er skjevfordelt mellom revisorene. Undersøkelsen i Hong Kong, som bygger på et større datagrunnlag enn den norske undersøkelsen, bekrefter at kompleksitet i selskapene er årsaken til et høyt antall KAM, ikke forskjeller mellom metodene revisjonsselskapene bruker for å velge KAM. Artikkelen i RR 7/17 rapporterer at antall KAM er 2,52 for de største selskapene på Oslo Børs (OBX). Forfatterne mener dette «tilsier at revisjon av store, mer komplekse virksomheter innebærer vurderinger av flere sentrale forhold enn i mindre og relativt enklere virksomheter». En bruker av revisjonsberetningene kan gå ut fra at et høyt antall KAM tyder på et mer komplekst årsregnskap.

Hvilke temaer vi finner i KAM

Overraskende viser resultatene fra undersøkelsen i Hong Kong at revisjonsberetninger innen samme bransje er svært forskjellige. Funnet er overraskende fordi det kan argumenteres for at selskaper i samme bransje møter de samme utfordringene og bør inneholde samme type og antall KAM. Når de ikke gjør det, kan det bety at utfordringene selskapene møter, er forskjellige, eller at revisorene vurderer hva som har vært sentralt i revisjonen på forskjellige måter.

Mindre overraskende er det at undersøkelsen fra Hong Kong viser at de mest populære temaene for KAM er verdsettelser: verdien av utlån, verdien av fordringer, verdien av goodwill og immaterielle eiendeler og verdien av eiendom. Masterstudentene i Norge finner som i Hong Kong at de mest hyppig forekommende temaene er verdien av eiendeler og goodwill. Forfatterne i RR7/17 finner samme trend og rapporterer at nedskrivninger og verdsettelser dekker cirka 40 prosent av alle KAM på Oslo Børs i 2016. I Storbritannia finner vi samme trend. Årsaken er antagelig at verdsettelser er et område som krever betydelig bruk av skjønn knyttet til estimater om fremtidige hendelser og forutsetninger med en iboende usikkerhet. Dette krever at revisorene innhenter revisjonsbevis fra pålitelige kilder, og at det utvises profesjonell skepsis for å utfordre ledelsens vurderinger. Leserne vil ha nytte av å lese om hvilke forutsetninger revisor fokuserer på, og hvordan revisor vurderer forutsetningene opp mot ulike kilder for på denne måten å avgjøre om forutsetningene er pålitelige.

At vi finner at inntekter var et hyppig forekommende tema for KAM i både Hong Kong, Norge og Storbritannia, er heller ikke overraskende. Inntekter preges ofte av komplekse regnskapsregler, og inntektsføringen kan avhenge av betydelige estimater eller at inntektsprosessene er komplekse (for eksempel et flyselskap som selger billetter gjennom ulike kanaler), eller kan avhenge av manuelle prosedyrer for å håndtere store mengder transaksjoner. Forfatterne i RR 7/17 skriver at en forklaring kan være at «topplinjen i resultatregnskapet er et viktig måletall for brukerne og gitt at det er direkte styrende for resultatmålingen».

Revisor skal i henhold til revisjonsstandardene vurdere risikoen for misligheter knyttet til virksomhetens inntekter. Til tross for at inntekter er et hyppig forekommende tema, er misligheter i inntekter sjelden tema for en KAM i Norge, men mer hyppig forekommende i Storbritannia. Forfatterne i RR 7/17 omtaler dette slik: «Det kan være flere årsaker til denne forskjellen, for eksempel ulike revisjonsmessige tilnærminger, men en kan heller ikke utelukke at det også reflekterer en kulturell forskjell, representert ved en grunnleggende større tillit til selskapets og ledelsens insentiver, motiver og evner, i Norge.»

Mer sjelden finner vi at IT-systemer er en KAM. Ett revisjonsselskap hadde dette temaet som KAM i mange revisjonsberetninger for norske banker og forsik­ringsselskaper. Dette forekommer sjelden i tilsvarende selskaper i Hong Kong og Storbritannia. Intervjuer med representanter for revisjonsselskapene i Norge viser at dette har sammenheng med at IT-systemene er virksomhetskritiske for banker og forsikringsselskaper, og at revisor derfor må fokusere på dette i sin revisjon. Andre revisorer svarte i intervjuene at de generelt ikke fant at dette var en KAM, med mindre virksomheten skiftet til et helt nytt IT-system. Skifte av IT-systemer kan for eksempel medføre nye rutiner, som igjen kan lede til feil i regnskapet.

Hvorfor skatt er mer vanlig som KAM i Storbritannia enn i Norge og Hong Kong, kan man også lure på. I Storbritannia opptrer regnskapsført skatt som KAM i nær halvparten av revisjonsberetningene, i Norge finnes regnskapsført skatt som KAM i cirka ti prosent og i Hong Kong i mindre enn fem prosent av revisjonsberetningene. Undersøkelsen fra masterstudentene indikerer at den lave forekomsten i Norge kan ha sammenheng med at norske revisorer signerer på næringsoppgaven. Signaturen gir formodentlig bedre innsikt i virksomhetens skatteposisjoner, noe som gjør at revisor vurderer risikoen knyttet til regnskapsført skatt som relativt lav. I Storbritannia er dette ikke tilfellet, noe som medfører at regnskapsført skatt kan bli oppfattet som en høyere risiko. Dette forklarer ikke den lave forekomsten i Hong Kong. Etter mitt syn kan en forklaring på at regnskapsført skatt forekommer som KAM, være kompleksiteten som ligger i vurderinger av om fremførbare underskudd kan utnyttes, og usikkerheten som kan ligge i utfallet av pågående diskusjoner i skattesaker. Kompleksiteten og usikkerheten øker når virksomheten er kompleks og opererer i flere land.

Sammenhengen mellom KAM og hva ledelsen anser som kritiske regnskapsestimater

Et uventet funn er at det er forskjeller mellom temaene revisorer rapporterer som KAM i revisjonsberetningene, og temaene ledelsen rapporterer som kritiske regnskapsestimater i årsregnskapene. Revisjonsstandarden 14 krever at revisor vurderer om «områder som krever betydelig skjønn fra både revisor og ledelsen», er en KAM. Regnskapsstandarden 15 krever at ledelsen forklarer forutsetninger og andre kilder til estimatusikkerhet knyttet til vanskelige, subjektive og komplekse vurderinger fra ledelsens side. Det er derfor ikke en urimelig forventning at det er overensstemmelse mellom temaene i KAM og temaene ledelsen nevner som kritiske regnskapsestimater i notene til årsrapporten.

Ett av revisjonsselskapene i Norge rapporterte til sammen 36 KAM i alle sine revisjonsberetninger, og jeg fant omtale av til sammen 36 kritiske regnskapsestimater i de reviderte regnskapene. Et annet revisjonsselskap rapporterte til sammen 96 KAM i alle sine revisjonsberetninger, og jeg fant omtale av 170 kritiske regnskapsestimater i de reviderte regnskapene.

At slike forskjeller forekommer, kan ha flere mulige forklaringer. For eksempel kan det være at revisorene gjør utvalget av KAM på forskjellig måte, slik undersøkelsen til de norske masterstudentene indikerer. En annen forklaring kan være at ledelsen og revisor har ulikt syn på hva som er kritiske regnskapsestimater. Dette er et forhold som fortjener mer debatt i fagmiljøene.

Hvordan KAM bidrar med relevans og innsikt

Hvordan KAM brukes til å gi økt innsikt i regnskapet

Det er sentralt at brukerne av revisjonsberetninger setter seg inn i hvordan revisor bruker KAM til å sende sitt budskap til brukerne. Nedenfor vises noen eksempler på hvordan revisor kan gjøre det.

Den norske Revisorforening har arrangert en prisutdeling for beste revisjonsberetning hvor juryen består av regnskapsbrukere. Hensikten med prisen er blant annet å fremme innovasjon i KAM-delen av revisjonsberetningene. Vinneren for 2016 var PwCs revisjonsberetning til Austevoll. 16 I juryens begrunnelse finner vi blant annet dette:

Oppsummert trekker juryen frem at beretningen gir leseren nyttig informasjon i tillegg til regnskapet, og at dersom man leser beretningen først, så vil man få en god oversikt over viktige forhold og ha et godt utgangspunkt for videre gjennomgang av regnskapet.

Juryens budskap er at revisjonsberetningen bør leses før regnskapet, da den gir en god oversikt over forholdene i regnskapet. Siden beretningen for Austevoll vant en pris, bør den være et godt utgangspunkt for videre studier av hvordan en regnskapsbruker kan lese og forstå KAM. Beretningen tar for seg et oppkjøp Austevoll har gjort i løpet av regnskapsåret, deretter spørsmålet om måling av og verdsettelse av fisk i sjøen og til slutt verdsettelse av fiskerikonsesjoner. Beskrivelsen gir en kortfattet oversikt over problematikken knyttet til hvordan både ledelsen og revisor arbeider for å håndtere risikoene i regnskapet. Her skal vi se nærmere på en av KAM-ene i Austevolls revisjonsberetning for å se på teknikkene revisor bruker.

I en av KAM-ene understreker revisor at det foreligger nedskrivningsindikatorer for deler av virksomheten. Slike indikatorer krever at ledelsen utviser skjønn i sine vurderinger av om det er nedskrivningsbehov. Revisor tilfører opplysningene i regnskapet ytterligere troverdighet gjennom å bekrefte informasjon ledelsen gir om at det foreligger slike nedskrivningsindikatorer. Dessuten varsler revisor at han har brukt ressurser på å revidere ledelsens vurderinger:

Sentrale forhold ved revisjonen: Verdsettelse av fiskerikonsesjoner og goodwill i Sør-Amerika

(Se også note 15 om immaterielle eiendeler)

På balansedagen utgjør bokført verdi av fiskerikonsesjoner og goodwill i Sør-Amerika MNOK 1 437. Resultatregnskapet er i 2016 ikke belastet med nedskrivninger knyttet til disse eiendelene.

Vi fokuserte på verdsettelsen av fiskerikonsesjoner og goodwill i Sør-Amerika fordi det foreligger nedskrivningsindikatorer for deler av virksomheten. Videre har det betydning at beregningen er kompleks, og at forutsetningene som er lagt til grunn for estimatet, involverer skjønn fra ledelsen.

Revisjonsberetningen har tidligere vært et binært dokument som har vært et stempel på regnskapet som helhet. Når vi studerer beskrivelsen av hvordan revisor har gjennomført sin revisjon av Austevoll, ser vi at revisor har tilført tillit til detaljer i regnskapet på en måte som tidligere ikke har vært mulig i en revisjonsberetning. Vi finner resultater knyttet til de ulike revisjonshandlingene revisor har utført og observasjoner revisor har gjort underveis i sitt arbeid. Disse er plassert i tilknytning til de enkelte kontrollhandlingene eller til grupper av kontrollhandlinger. Jeg har uthevet de delene av teksten som er resultater av revisjonshandlinger og observasjoner. De uthevede delene viser hvordan revisor tilfører ledelsens vurderinger troverdighet på et detaljert nivå.

Hvordan revisor gjennom sin revisjon håndterte det sentrale forholdet

Vi innhentet konsernets nedskrivningsvurderinger for fiskerikonsesjoner og goodwill. Vi vurderte elementene i modellen mot kravene i regnskapsreglene og fant ingen åpenbare avvik. Videre kontrollerte vi den matematiske nøyaktigheten i modellen på stikkprøvebasis uten at det ble avdekket avvik.

Vi utfordret konsernets anvendelse av sentrale forutsetninger i modellen knyttet til fremtidig volum, pris, driftskostnader, reinvesteringer og avkastningskrav. Dette ble gjort ved å vurdere forutsetningene opp mot blant annet bransjedata, historiske resultater og styregodkjente budsjetter.

Vi har rimelighetsvurdert prisforutsetninger lagt til grunn i budsjettene mot forventet prisbane i henhold til OECD-FAO-rapporten Agricultural Outlook 2016–2025. Tilsvarende har vi vurdert volumforutsetningene mot historiske nivåer og oppdaterte målinger utført av uavhengige aktører på vegne av myndighetene i Chile og Peru.

Vi har vurdert kostnadsutviklingen i prognoseperioden opp mot historiske nivåer og styregodkjente budsjetter.

Vi fant at forutsetningene var i tråd med eksterne kilder og vår forventning om utviklingen i bransjen, og vurderte derfor at de var rimelige.

Vi har vurdert avkastningskravet ved å sammenligne forutsetningene som inngår i avkastningskravet, med eksterne markedsdata. Vi fant at forutsetningene var rimelige.

En litt annen teknikk er benyttet i Statoils revisjonsberetning. 17 Revisor forteller her, på samme måte som Austevolls revisor gjør, detaljert om hvordan forutsetninger i ledelsens nedskrivningsberegninger er testet mot ekstern informasjon. Men i stedet for å gi resultater og observasjoner i tilknytning til hver enkelt revisjonshandling, har revisor oppsummert sine observasjoner mot slutten av beskrivelsen på denne måten:

Basert på våre revisjonshandlinger utført på leteporteføljen er vår vurdering at nedskrivningene og resterende bokførte beløp er rimelige.

Revisor bruker samme teknikk i tilknytning til KAM-en om såkalt estimerte fjerningsforpliktelser der revisors betraktninger oppsummeres slik:

Basert på våre revisjonshandlinger vurderer vi ledelsens estimat av fjerningsforpliktelsen 31. desember 2016 som rimelig.

En revisor som inkluderer oppsummeringer, observasjoner og resultater fra revisjonen av den typen vi ser i disse to beretningene, tilfører tillit til detaljer i regnskapsinformasjonen på en ny måte. Slik informasjon vil ha betydning for brukere av regnskapet som i sine analyser kan være interessert i detaljer i regnskapet.

Dessuten gjøres beskrivelsen av revisors arbeid transparent. For en regnskapsbruker som analyserer regnskapet, kan dette komme til nytte. Revisor viser tydelig om forutsetninger i en nedskrivningsvurdering er kontrollert mot eksterne kilder, for eksempel en offisiell rapport om priser i et marked. En regnskapsbruker som analyserer regnskapet, vil forstå at prisinformasjon fra en ekstern kilde er mer pålitelig enn prisinformasjon fra kilder internt i foretaket. Der revisor ikke har vært i stand til å kontrollere informasjon mot eksterne kilder, men har måttet bygge på interne kilder og eget skjønn, vil en regnskapsbruker som analyserer regnskapet, kunne tenke at regnskapsinformasjonen er skjønnspreget.

Noe vi ikke har sett i Norge ennå, men som forekommer i Storbritannia, er at revisor forteller i KAM om avvik avdekket gjennom revisjonen. I eksemplet nedenfor ser vi at revisor avdekket inkonsistent bruk av diskonteringsrente. Avviket ble diskutert med ledelsen, og endringer ble gjennomført. En slik beskrivelse av resultater fra revisjonen kan oppfattes ulikt av regnskapsbrukerne. Ledelsen i virksomheten vil kunne oppfatte beskrivelsen som kritikk. Av dette lærer vi at revisor nå kan bruke KAM til å gi både ris og ros til ledelsen, noe som igjen kan være nyttig for regnskapsbrukeren som analyserer regnskapet.

The discount rate originally used in the forecasts was inconsistent with the cost of capital for the company and with our own internal data. We discussed this with management and they revised the discount rate as a result.

I det neste eksemplet ser vi at revisor fant avvik mellom regnskapsførte beløp og betingelsene i kontraktene. Dette ble løst gjennom å innhente forklaringer fra klientens kunder, noe som forklarer de regnskapsførte tallene. Beskrivelsen av et slikt resultat fra revisjonen kan oppfattes å si noe om kvaliteten på grunnlaget for registreringer av regnskapstransaksjoner i virksomheten. Det må antas at betingelser i kontrakter bør være tilstrekkelig som grunnlag for korrekt regnskapsføring.

We identified a number of revenue transactions where the amount recorded was inconsistent with the terms of the contract. For each of these transactions, we contacted the customer concerned and obtained explanations from them for the differences. We found these explanations supported the revenue recognised by management.

Undersøkelsen fra Hong Kong viser at det er stor forskjell på revisjonsfirmaene hva gjelder å fortelle om resultater fra revisjonen og observasjoner. I gjennomsnitt inneholdt bare en tredjedel av alle revisjonsberetningene resultater og observasjoner fra revisjonen, det vil si at to tredjedeler ikke inneholder resultater og observasjoner fra revisjonen. Tendensen er at noen revisjonsselskaper helt konsekvent omtaler resultater og observasjoner fra revisjonen, og at andre like konsekvent ikke gjør det. De norske masterstudentene så i sin undersøkelse samme tendens. Den samme tendensen gjør seg også gjeldende i Storbritannia.

Avsluttende kommentarer

Revisor kan i KAM fortelle hvorfor han mener en risiko er sentral for regnskapet. Gjennom dette henviser revisor til aktuell informasjon i regnskapet og gir leseren innblikk i faktorer som er viktige for vurderingen av risikoen. Beskrivelsen av revisors arbeid gir brukeren trygghet for at de sentrale forholdene er grundig vurdert. Grundig lesning av KAM vil derfor være nyttig for brukerne av regnskapet.

Dessuten sier typen KAM og mengden KAM noe om kompleksiteten i virksomheten. Etter min mening bidrar KAM til økt innsikt i regnskapet gjennom at flere detaljer i regnskapet blir tilført et stempel av pålitelighet, og dermed får hele årsregnskapet tilført en ekstra dimensjon. Dersom revisjonsberetningen leses først, vil brukeren få en god oversikt over viktige forhold og ha et godt utgangspunkt for videre gjennomgang av regnskapet.

  • 9: Kravet om at revisor laget et avsnitt om KAM i revisjonsberetningen, blir obligatorisk for foretak av allmenn interesse som banker, kredittforetak og forsikringsforetak når de nye EU-reglene og EUs forordning om revisjon av foretak av allmenn interesse innføres i Norge. Dette kan skje med virkning fra 2019 eller 2020.
  • 10: PwC Hong Kong har undersøkt 1 453 beretninger på Hong Kong Stock Exchange: http://www.pwccn.com/en/audit-assurance/enhanced-auditor-s-report.pdf
  • 11: Undersøkelsene er tilgjengelige på The Financial Reporting Council Limiteds (FRC) nettsider: https://www.frc.org.uk/auditors/audit-assurance/audit-and-assurance-research-activities
  • 12: The reporting practices of Key Audit Matters in the big five audit firms in Norway. Caroline Vik og Marte Caroline Walter, BI Norwegian Business School, 30. juni 2017
  • 13: Børsnoterte foretaks IFRS-rapportering: Observasjoner fra praksis. Steinar S. Kvifte og Maren Linnestad Kristiansen.
  • 14: ISA 701 – Omtale av sentrale forhold i revisjonen i den uavhengige revisors beretning, punkt A24.
  • 15: IAS 1 – Presentation of financial statements, punkt 127.
  • 16: Juryens begrunnelse og revisjonsberetningen i sin helhet finnes på revisorforeningens hjemmesider: https://www.revisorforeningen.no/kundesider/min-side/medlemsinformasjon/pris-for-beste-revisjonsberetning-til-pwc/
  • 17: https://www.statoil.com/en/investors.html#annual-reports

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS