Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Økende konkurranse og flere varer fra Kina

Det er mange grunner til at rentene har kommet langt ned i Norge, men de siste rentekuttene er i stor grad et svar på en overraskende lav løpende prisstigning. Alle som lager anslag på prisutviklingen, har blitt overrasket over hvor langt ned prisstigningen har kommet. Den I. februar var underliggende inflasjon (inflasjon utenom energipriser og effekten av avgiftsendringer) negativ. Da er det ikke lenger inflasjon, men deflasjon.

LENGE KUNNE VI SKYLDE PÅ KRONEKURSEN

Fram til første del av 2002 lå underliggende inflasjon på 2 1/2 prosent, i tråd med det mandatet Norges Bank har fått. I løpet av 2002 falt så inflasjonen under målet, først og fremst som følge av at prisene på de konsumvarene vi importerer fra utlandet, hadde begynte å falle i pris. Disse varene utgjør nesten 30 prosent av konsumprisindeksen. Det var lett å forklare prisfallet på disse varene. Den norske kronen hadde styrket seg i mer enn ett år. En sterkere krone betyr at importøren betaler mindre i norske kroner for en vare, og med litt konkurranse i markedet slår det ut i lavere priser til forbrukerne.

figur

Figur 1: Inflasjonen stadig lenger vekk fra målet

År 2002 var et trist år for de internasjonale investorene, med fallende aksjemarked og lave renter nesten overalt. Alle var på leting etter avkastning. Norge, med skyhøye renter, pekte seg ut. Norske kroner styrket seg med hele 13 prosent fra slutten av 2001 til slutten av 2002, og det var ingen stor overraskelse at prisene på importerte konsumvarer i januar 2003 var vel 2 prosent lavere enn i januar 2002, snarere tvert imot: Prisfallet virket lavt i forhold til den kraftige styrkingen, men det forklarte vi med at tar tid før importørene lar endringer i valutakursene slå ut i prisendringer.

Tidlig i 2003 var dermed vurderingen at vi ikke hadde sett den fulle effekten av kronestyrkingen på inflasjonen. Det viste seg å være riktig. Prisfallet på importerte varer tiltok utover våren 2003, og sommeren 2003 var underliggende inflasjon 0,7 prosent. Det var ikke bare prisfallet på de importerte varene som førte til at prisveksten var så lav. Samtidig hadde også prisveksten på norskproduserte konsumvarer og tjenester krøpet nedover. Til dels skyldtes nok dette at norskproduserte varer konkurrerte med de stadig billigere importerte varene og brukte billigere importerte varer som innsatsfaktorer. En svak økonomisk utvikling og en lønnsvekst som var på vei nedover, ga også svakere prisvekst.

MEN INFLASJONEN SNUDDE IKKE DA KRONEN SVEKKET SEG

På dette tidspunktet hadde imidlertid Norges Bank for lengst funnet ut at det var på tide å snu. Gjennom å kutte renten og signalisere at renten ville falle til kronen svekket seg, jagde sentralbanksjef Svein Gjedrem investorene ut av norsk rentepapirer. Kronen ble derfor kraftig svekket gjennom først halvår av 2003. Det var derfor gode grunner til å tro at inflasjonen hadde nådd bunnen sommeren 2003. Så skjedde ikke, prisfallet på importerte varer avtok bare marginalt, og i februar i år lå prisene på de importerte konsumvarene 3 1/2 prosent lavere enn i februar 2002, på tross av at kronen var mer enn 15 prosent svakere enn da kronekursen snudde ved årsskiftet 2002/2003. Samtidig falt prisveksten på norskproduserte varer videre. Økende konkurranse, for eksempel på markedet for flyreiser, har drevet ned prisveksten på flere norske produkter. I februar var underliggende inflasjon minus 0,1 prosent å/å.

ØKENDE KONKURRANSETRYKK OG IMPORT FRA LAVKOSTLAND

Det var på tide å finne nye forklaringer på fallet i inflasjonen, kronekursen alene var ikke lenger nok. Prisveksten på importerte konsumvarer kan deles i tre, og vi kan stille følgende spørsmål: Hva skjer med prisene på de varene vi importerer, før veksling, altså i fremmed valuta? Hva koster de for importøren etter veksling, altså hva er effekten av valutakursen? Til sist, hva skjer med prisen etter at den har passert grensen, i importør- og detaljhandelsleddet? Vi vet hva prisveksten på de importerte konsumvarene er, men har ikke god statistikk til å dele veksten opp i bidrag fra de tre faktorene.

Mye tilsier imidlertid at vi har undervurdert betydningen av den første og siste faktoren. Det er mulig at prisene på for eksempel klær faller mye fordi økende konkurransetrykk fra de store kjedene gir press på marginer og mer effektiv drift i detaljhandelsleddet. Mye tyder også på at prisene på de varene vi importerer, faller før de passerer grensen. I fjor økte andelen av konsumvarer vi kjøper fra Kina, på bekostning av andelen fra Europa. Og de varene vi kjøper fra Europa, kommer i økende grad fra lavkostlandene utenfor EU, det vil si de tidligere østblokklandene. Det betyr at vi erstatter dyrere varer med billigere varer, og i gjennomsnitt faller derfor prisene på disse varene. I tillegg er det lav prisstigning, eller til og med prisfall, på mange av de varene (f.eks. lyd- og bildeutstyr) vi kjøper fra utlandet.

Så økende import fra lavkostland, lav internasjonal prisstigning og økende konkurranse innenlands har drevet ned prisveksten på importerte konsumvarer mer enn kronekursutviklingen skulle tilsi. Også for flere norske produkter er det lav prisstigning som følge av økende konkurranse og økt effektivitet.

NORGES BANK TROR VERDEN NORMALISERES

Norges Bank har revurdert inflasjonsutsiktene på bakgrunn av denne utviklingen. Forsatt økende konkurranse og effektivitet på mange markeder og forsatt økende import fra lavkostland kommer til å holde pristigningen nede en god stund framover. Sentralbanken har imidlertid langt fra forlatt kronekursen som en viktig forklaringsfaktor for prisutviklingen. Deres konklusjon er imidlertid at det nok tar noe lenger tid enn de tidligere trodde, før kronekursen slår ut i prisene. I løpet av året kommer vi til å se effekten av den svake kronen, og prisveksten på importerte varer vil ta seg opp. I sum vil vi likevel ha relativt lav inflasjon en god stund framover.

Om to år kommer likevel inflasjonen til å være tilbake på inflasjonsmålet, ifølge Norges Bank. Da er verden mer normalisert, og effekten av økende konkurranse og import fra lavkostland har avtatt. Samtidig har presset i økonomien økt, delvis som følge av stimulansene fra dagens lave rentenivå. En fallende arbeidsledighet har gitt økt vekst i bedriftenes lønnskostnader. Norges Bank ser det som sannsynlig at de da vil ha satt opp rentene for å hindre at inflasjonen blir for høy. Tar Norges Bank feil og vi ser få tegn til høyere inflasjon, kan rentene bli liggende lavt i Norge lenge.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS