Magma topp logo Til forsiden Econa

Inger Johanne Pettersen er dr oecon fra NHH i 1993, og hun er professor i økonomistyring ved Trondheim Økonomiske Høgskole. Hennes forskningsarbeid er innen økonomistyring i offentlig sektor, organisasjonsteori og helseøkonomi.

Økonomistyring - teoretisk praksis eller praktisk teori?

Om forskningsbasert undervisning

Sammendrag

Debatt om læringstradisjoner innen bedriftsøkonomiske fagområder er viktig, men en slik debatt har hittil vært lite synlig. Artikkelen er derfor et bidrag til en nyansert diskusjon om fagutvikling innenfor feltet økonomistyring. Økonomistyring kan sies å være et fag og praksisfelt, og det kan forstås ut fra empiriske studier av foretaket og dets omgivelser. Faget har hentet kunnskap fra psykologi, sosiologi, antropologi og statsvitenskap, og det har også gitt bidrag tilbake til bl.a. sosiologi og statsvitenskap. Men faget skiller seg likevel fra disse fagområdene, fordi fokuset er på økonomiske valg, organisering av transaksjoner og økonomisering med knappe ressurser.

Økonomistyring preges av breddeperspektiv i studieplaner ved de største akademiske institusjonene som underviser i bedriftsøkonomiske fag, og undervisningen på høyere grads nivå i Norge har en flerfaglig tilnærming. Vi kan si at undervisningen i fagfeltet står nært det engelske uttrykket «management control», som omfatter mer enn (intern)regnskap og økonomisk informasjon. Undervisningstradisjonen omfatter også problembasert læring hvor praktiske cases står sentralt. Men den norske forskningsaktiviteten på dette området er likevel liten, og den internasjonalt profilerte forskningen bør økes i årene framover.

Avslutningsvis viser vi hvordan et bredt perspektiv på økonomistyring kan utvikles til studieprogram med utgangspunkt i forskningsbasert undervisning.

Innledning

Debatt om læringstradisjoner innen bedriftsøkonomiske fagområder er viktig, men en slik debatt har hittil vært lite synlig. Desto mer interessant er det derfor når dette temaet blir tatt opp av S. Gjønnes og T. Tangenes (2009) i dette tidsskriftet. Vi ønsker å bidra til en nyansert diskusjon om fagutvikling innenfor feltet økonomistyring. Spørsmålet er følgelig hvordan teori og praksis formidles til studenter i dette fagfeltet, som er et av de såkalte kjernefagene innen bedriftsøkonomien.

I denne diskusjonen er det relevant å vurdere det samlede løpet fra grunnutdanning (bachelorgrader) til siviløkonomutdanningen (Master of Science in Business Administration). Her må vi først plassere forskning og undervisning ved våre høyere utdanningsinstitusjoner i et internasjonalt perspektiv. Et aktuelt spørsmål er også hvordan tidligere studenter og andre interessenter vurderer utdanningene med hensyn til kvalitet og relevans. Siden bedriftsøkonomi og økonomistyring er svært sammensatte fagfelt, må vi definere fagets innhold for å kunne reflektere over fagets utvikling og muligheter framover. Avslutningsvis kan vi vise hvordan et bredt perspektiv på økonomistyring kan utvikles til integrerte undervisningsprogram med utgangspunkt i forskningsbasert undervisning.

Vår konklusjon er at både undervisning og forskning innen fagfeltet er variert, praktisk relevant og konkurransedyktig internasjonalt. Likevel er det utfordringer som i første rekke knyttes til å gjøre undervisningen mer praksisnær og å rekruttere kvalifisert fagpersonale i årene framover.

Norsk undervisning med internasjonalt blikk

Den generelle kritikken mot undervisningen i bedriftsøkonomi har vært at den er for snever, og at den kommer til kort når det gjelder praktisk relevans og pedagogisk innretning i fagfeltet økonomi- og virksomhetsstyring (Gjønnes og Tangenes, 2009). Denne kritikken er ikke spesiell for Norge, og særlig ble de amerikanske skolene kritisert etter Enron-skandalen (Ghoshal, 2003):

Much of the problem has arisen from the excesses of business school academics in pretending that business is a science. Not only economists but also those in areas such as marketing and organisational behaviour increasingly treat business as if it were a kind of physics, in which individual intentions and choices either do not play a role or, if they do, can safely be taken as being determined by economic, social and psychological laws.

Kritikken følges opp i en artikkel i Harvard Business Review, hvor undervisningen ved universitetene sies å «[…] face intense criticism for failing to impart useful skills, failing to prepare leaders, failing to instil norms of ethical behaviour – and even failing to lead graduates to good corporate jobs» (Bennis og O’Toole, 2005). Økonomiundervisningen hevdes å være for teoretisk orientert også i USA.

Kan samme kritikk reises mot den norske undervisningen og forskningen i økonomistyring? Her er bildet mer sammensatt. Økonomistyring som begrep kan ha en smal definisjon, og vi kan lett få inntrykk av at økonomistyring som faglig disiplin oppfattes snevert i forhold til de utfordringer som dagens organisasjoner står overfor. En gjennomgang av studieplaner ved de aktuelle institusjonene på høyere utdanningsnivå i Norge viser at faget har et langt bredere perspektiv enn de snevre normative tilnærmingene. Dette brede perspektivet finner vi også i forskningsvirksomheten i feltet.

Økonomistyring som fagfelt preges av et breddeperspektiv i studieplaner ved de største akademiske institusjonene som underviser i bedriftsøkonomiske fag opp til og med doktorgradsnivå. Vi finner for eksempel en profileringsretning som benevnes økonomisk styring, og her inngår emner som verdiskaping, lønnsomhet, logistikk og finansiell informasjon. Denne tilnærmingen til fagområdet er gjerne normativ eller mer metodeorientert. I tillegg undervises det i regnskapsteori og regnskap i sosiale kontekster, og det gis kurs i prestasjonsmåling og prestasjonsstyring. Her er de atferdsteoretiske og organisatoriske perspektivene inkludert. Vi finner med andre ord kurstilbud som er både verktøy-/metodeorientert, atferdsorientert, og som tar utgangspunkt i institusjonelle tilnærminger.

Vi mener altså at undervisning i økonomistyring på høyeregradsnivå i Norge har tatt opp i seg en flerfaglig tilnærming. Slik sett kan vi si at undervisningen i fagfeltet står nært det engelske uttrykket «management control», som defineres bredere enn kun å omfatte (intern)regnskap og økonomisk informasjon. Denne brede tilnærmingen samsvarer med undervisningen i faget ved andre høyere utdanningsinstitusjoner i Skandinavia og i Europa for øvrig. Dette ser vi spesielt på fagprofilen i de kurs som gis innen «The Nordic PhD program in Management Accounting», hvor kurset «Accounting in its social and organisational context» har fått en sentral plass.

Undervisningstradisjonen innen fagfeltet omfatter også problembasert læring, hvor gjennomgang av praktiske caser har stått sentralt. På høyeregradsnivå er undervisningen ofte basert på empirisk forskning. Slik sett er det en sterk kobling mellom akademia og empiriske tilnærminger i den skandinaviske forskningstradisjonen. Denne åpenheten kjennetegner nordiske forskningstradisjoner mer enn det som er vanlig ellers i Europa (Jönsson og Mouritsen, 2005:9).

Er undervisningen praksisorientert?

Et viktig spørsmål er om økonomi- og administrasjons-/ledelsesstudiene oppfattes som relevante for praksis, og hvorvidt studenter og andre interessenter mener at studiene har god kvalitet. En slik studie ble utført i januar 2009 på oppdrag for Næringsforeningen i Trondheim blant tidligere studenter og ledere i næringslivet i Trøndelag (Sentio Research). Spørreundersøkelsen var todelt. Den ene delen rettet seg mot personer som har studert i Trondheim, enten ved Trondheim Økonomiske Høgskole, ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse eller ved Institutt for samfunnsøkonomi, begge ved NTNU. Den andre delen av undersøkelsen rettet seg mot ledere i næringslivet i Trøndelag. Utvalgene besto av 232 tidligere studenter og 480 ledere.

Nesten 70 prosent av respondentene fra studentgruppen har opplevd at utdanningsnivået passet til jobben de gjør. Når det gjelder sterke sider ved studiestedet, nevner de tidligere kandidatene ofte den analytiske tilnærmingen, godt teoretisk grunnlag, metodeopplæringen og bredden i fagtilbudet. Dette fremheves blant kandidater både fra samfunnsøkonomi, fra industriell økonomi og teknologiledelse og fra Trondheim Økonomiske Høgskole. På spørsmål om hva tidligere studenter savner mest, kommer det fram at det er ønsket om mer praktisk orientering og mer kontakt med næringslivet. Mange etterspør en tettere kobling mellom teori og virkelige problemstillinger. Omtrent en fjerdedel av kandidatene opplever at arbeidsgivere i stor eller veldig stor grad kjenner til innholdet i utdanningen.

Lederne oppfatter i stor grad at kandidatene har den faglige kompetansen som kreves innenfor deres virksomhet. Likevel sier nesten fire av ti ledere at de savner mer praktisk kunnskap hos studentene, og nesten en fjerdedel mener studentene bør ha bedre bransjekunnskap, bedre kommunikasjonsferdigheter og bedre lederkompetanse.

Dette er en lokal undersøkelse. Undersøkelsen gir likevel relevante svar som viser at ledere i næringslivet og tidligere studenter er svært godt fornøyde med studiene. Solid faglig plattform og høy kvalitet er noen av tilbakemeldingene som kommer fram. Men både studentene og flere ledere savner mer praktisk orientering og tettere kobling med næringslivet. Dette er viktige signaler å ta med videre for de av oss som skal ha ansvar for fagutviklingen i årene framover.

Undervisning i kjernefag – utfordringer

Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) har foretatt en kartlegging som viser at det i løpet av de neste 10–15 årene er behov for en betydelig nyrekruttering for å erstatte de vitenskapelige ansatte som fratrer etter oppnådd pensjonsalder. Det vil også være behov for å øke stabene ved mange institusjoner, dels for å redusere antall studenter per ansatt, som i dag er svært høyt ved mange institusjoner, og dels for å møte nye undervisningsoppgaver. Rekrutteringsbehovet er stort i hele det bedriftsøkonomiske området, men situasjonen er spesielt prekær innen kjernefagene i bedriftsøkonomi: regnskap, revisjon, økonomistyring og finans.

NRØAs kartlegging anslo at det innen økonomisk-administrative fag samlet er behov for 40 ph.d.-er årlig bare for å rekruttere fagpersoner for å dekke stillingene til dem som slutter etter oppnådd pensjonsalder. Medregnes avgang av andre årsaker, antas det totale behovet å være om lag 60 ph.d.-er årlig de neste 15 årene. Det er et stort tall sammenlignet med de 23 doktorgradene som i gjennomsnitt ble avlagt per år ved NHH, BI, UMB, UiTø og HHB i perioden 2003 til 2006. Svært få av disse ph.d.-ene var innen de overnevnte kjernefagene.

NRØA-notatet peker videre på at sektoren er inne i en ond sirkel. Undervisningsproduksjonen er meget stor innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Dette medfører at fagpersoner får svært liten tid til kompetanseoppbygging og forskning. Resultatet er at det forskes for lite. Dermed hemmes den organiske fremveksten av nye forskere. Dessuten blir for få nye lærere utdannet, noe som igjen øker undervisningsbyrden.

Derfor ble det startet opp et målrettet arbeid i regi av NRØA for å motivere til økt forskningssamarbeid på tvers av lærestedene med sikte på å øke innsatsen innenfor de fagområdene der behovene er størst: regnskap og revisjon, finans og økonomisk styring. Som en del av denne strategien ble det foreslått å etablere en forskerskole organisert som et nettverk av NRØAs medlemsinstitusjoner.

Denne nasjonale forskerskolen er nå etablert med finansiering fra Forskningsrådet.

Forskerskolen skal øke kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge i disse fagene og stimulere til forskning. Ved å kombinere og videreutvikle nasjonale ressurser i samarbeid med internasjonale forskere, handelshøyskoler og universiteter antar vi at dette vil gi et betydelig løft til doktorgradsutdanningen i Norge. 14 læresteder har så langt inngått et forpliktende samarbeid om doktorgradsutdanningen.

Norsk forskning med internasjonalt blikk

Den empiriske orienteringen innenfor økonomistyring og åpenheten til ulike teoretiske perspektiver er om mulig det som særpreger norsk og skandinavisk forskning internasjonalt sett. Fagfeltet er et typisk praksisfelt. I en beskrivelse av skandinavisk «management»-forskning pekes det på at forskningen her sjelden har vært teoridrevet:

Instead we tend to use abstract models and theories to explain or interpret observational rather than to determine what observations are needed to test or develop theory (Jönsson, 2003:393).

Norsk forskning innen feltet har i stor grad vært empirisk. En oversikt viser at i et utvalg av fire kjente vitenskapelige tidsskrift innen feltet så fant man 22 artikler av norske forfattere i perioden 2001–2004, og alle artiklene er konsentrert om empiri (Pettersen, 2005). En stor andel av de publiserte artiklene henter empiri fra offentlig sektor. Disse forskningsbidragene viste at økonomistyring kan studeres ut fra flere perspektiver, og at deskriptive tilnærminger utfyller de normative antakelsene.

Men den norske forskningsaktiviteten på dette området er likevel liten. I en gjennomgang av nordiske forskningsbidrag innen temaet endringer og regnskapspraksis («management accounting change») som ble publisert i et bredt utvalg vitenskapelige journaler, fant Granlund og Modell (2005) at kun 4 av 38 artikler var publisert av norske forskere. Forfatterne konkluderer dermed med at denne forskningstradisjonen er lite utviklet i Norge sammenlignet med den sterke svenske forskningsaktiviteten innen samme felt. Det kan her pekes på at forskning omkring økonomistyring også har vært sterkt representert innen statsvitenskaplige forskningstradisjoner, slik at omfanget nok kan være større.

Norsk forskning har her blitt karakterisert som orientert mot det empiriske og deskriptive, og innslaget av institusjonell teori har etter hvert blitt merkbart. På mange måter er empiriforankringen og bredden i teoretiske tilnærminger mer sentral i norsk og skandinavisk forskningstradisjon enn det som observeres for øvrig i Europa og Amerika. Dette er viktige egenskaper ved forskningen, som understrekes av Hopwood (2008):

At a time when the accounting mainstream has increasing difficulty communicating with the world of practice, much could be gained from initiating an alternative set of dialogues that would have the potential to illuminate the relevance of more diverse research approaches. It could provide a wider variety of research approaches with a rationale that is grounded in both an intellectual and a pragmatic agenda (Hopwood, 2008:96).

I denne statusbeskrivelsen av forskning som er relevant for økonomistyring, kan det etterlyses flerfaglige tilnærminger for å skape innovativ forskning og forståelse av økonomistyring i en større kontekst. Vi antar derfor at å utvikle master- og ph.d.-program innen økonomistyring med en flerfaglig tilnærming kan forstås som en strategi for å bidra til kunnskap med mer bredde- og dybdeinnretning tilsvarende det som også etterspørres internasjonalt.

Forskning og utfordringer framover

Norges forskningsråd (NFR) har gjennomført en generell evaluering av økonomisk forskning og inkluderte bare finans fra det bedriftsøkonomiske fagfeltet (The Reseach Counsil of Norway, 2007). Evalueringen omfattet stort sett bare den samfunnsøkonomiske forskningen og berørte bare så vidt det bedriftsøkonomiske fagfeltet. I evalueringen heter det at økonomisk forskning i Norge generelt holder et høyt nivå, samt at den som utgangspunkt har problemstillinger som er relevante for det norske samfunnet. Konklusjonen er likevel at økonomisk forskning i Norge står overfor en rekke utfordringer, fordi det er stor variasjon i kvaliteten og doktorgradsutdanningen drives for mye på ad hoc-basis.

Økonomisk-administrative fag blir ofte brukt som begrep om det bedriftsøkonomiske fagfeltet. Dette fagfeltet har ofte ikke oppnådd en rettmessig plass innenfor økonomisk forskning. Det at evalueringsstudien av økonomisk forskning nærmest er fri for bedriftsøkonomiske emner, er et illustrerende eksempel på situasjonen. Fagfeltet er et av de største i Norge målt i antall studenter, og det har så langt også falt mellom flere stoler når det gjelder de store forskningsprogrammene som NFR står bak.

Fagets innhold

En diskusjon om læringstradisjoner må ta utgangspunkt i fagenes innhold. Her støter vi på utfordringer, siden begrepet økonomisk-administrative fag brukes med ulikt meningsinnhold. Innenfor handelshøyskoletradisjonen i Norge er det etter hvert utviklet en felles forståelse av hva som blir dekket av begrepet økonomisk-administrative fag og fagfeltet bedriftsøkonomi. Denne forståelsen bygger på et notat om bedriftsøkonomi (RSF/NAVF, 1986), Gjærum-utvalgets utredning om økonomisk-administrativ utdanning fram til siviløkonomgrad (KUF, 1992) og en sammenfatning av Fallan (2009):

Bedriftsøkonomi er et fagområde som skal gi kunnskaper om beslutninger på mikronivå, dvs. innenfor private og offentlige organisasjoner, med sikte på å koordinere bruk av knappe ressurser slik at de best mulig fyller organisasjonens mål. Det bedriftsøkonomiske fagområdet skal samtidig sette beslutningstakeren i stand til å bedømme samfunnsmessige virkninger av slike beslutninger og å handle innenfor både juridiske og etiske rammer.

Bedriftsøkonomi er med andre ord både et fag og et praksisfelt (Fallan, 2003; Gjesdal, 2007). Fagfeltet kan derfor også forstås med utgangspunkt i empiriske studier av foretaket og dets omgivelser. Bedriftsøkonomifaget er eklektisk, og det har hentet kunnskap fra psykologi, sosiologi, antropologi og statsvitenskap. Og faget har også gitt vesentlige bidrag tilbake til blant annet sosiologi og statsvitenskap (Moe, 1984). Men bedriftsøkonomifaget skiller seg likevel klart fra disse fagområdene. Kjernen i bedriftsøkonomifaget, eller det som skaper fagidentiteten, er at faget dreier seg økonomiske valg, organisering av transaksjoner og økonomisering med knappe ressurser. Denne kjernen har faget til felles med samfunnsøkonomien, men i bedriftsøkonomien handler det om å økonomisere med organisasjonens (foretakets) ressurser og ikke samfunnets ressurser. Bedriftsøkonomi er en del av økonomifaget, og det tar utgangspunkt i mikroteorien. Men bedriftsøkonomien går lenger enn samfunnsøkonomien i en empirisk retning ved å observere hvordan organisering av transaksjoner skjer i hele spekteret, fra markedsløsninger til intern organisering i foretaket.

Bedriftsøkonomi, enten det er regnskap, finans, markedsføring, organisasjon, arbeidspsykologi eller strategi, har som overordnet mål å legge til rette for å organisere bruken av ressursene slik at produksjonen av varer og tjenester kan foregå uten sløsing. Kort formulert kan vi si at det som kjennetegner bedriftsøkonomi som fag, er beslutninger som fører fram til størst mulig verdiskaping (produksjon) med en gitt ressursinnsats, eller til at en gitt mengde verdier (produksjon) skapes med minst mulig ressursinnsats.

Victor D. Norman (1999) beskrev utviklingen i bedriftsøkonomifaget slik:

Både som fag og som anvendelsesområde blir bedriftsøkonomi stadig viktigere. Utviklingen mot et avregulert, markedsbasert samfunn stiller strengere krav til gode beslutninger på mikronivå; og den samme utviklingen innebærer at stadig flere organisasjoner og institusjoner får frihet og ansvar på en måte som reelt sett gjør dem til bedrifter. Behovet for å forstå hva en bedrift er, hvordan den kan og bør eies, organiseres, styres og finansieres, og på hvilken måte den best kan utnytte de markeder og nettverk som omgir den, blir tilsvarende større. Det samme blir behovet for godt verktøy for beslutningstøtte.Det som kjennertegner økonomisk-administrativ utdanning, er dermed at den kvalifiserer for arbeid i alle typer organisasjoner som må operere innenfor begrensede ressursrammer. De bedriftsøkonomiske kjernefagene gir innsikt i alternative måter å utforme incentiv- og kontrollsystemer for å redusere koordinerings- og transaksjonskostnadene som oppstår ved økonomisk virksomhet.

Styring og koordinering av knappe ressurser må også bygge på elementer fra andre deler av bedriftsøkonomien. Dette forskningsfeltet blir dermed studert fra flere perspektiver.

Økonomistyring er således å forstå som en sentral del innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Dette begrepet er tradisjonelt knyttet opp mot bedriftsøkonomisk analyse med sterk vekt på et teknisk-rasjonelt perspektiv. Innenfor internasjonal forskning er det mest nærliggende begrepet «management control». Teorien knyttet til dette begrepet er primært utviklet ved Harvard Business School (Anthony, 1965), og tilnærmingen definerer begrepet som alle teknikker og systemer som ledelsen benytter for å sikre seg at organisasjonen arbeider etter overordnede mål og strategier.

Økonomistyring som begrep har befestet seg i Skandinavia fra bare å omfatte regnskaps- og budsjettsystemer til også å inkludere andre perspektiver. I dag omfatter begrepet også perspektiver fra organisasjonsteori (for eksempel ressursbasert teori, legitimitetsteori mv.), bedriftsøkonomisk atferdsteori (for eksempel «stakeholder»-teori), finansteori (for eksempel agentteori, risikostyring mv.) og mikroøkonomisk beslutningsteori (for eksempel prospect theory, mental accounting and framing). Disse teoretiske retningene har vist at det er fruktbart å inkludere ulike teorier og perspektiver for å forstå ressursdisponeringsatferd i organisasjoner.

De utfordringene som dagens organisasjoner står foran med økende forandringstakt og usikkerhet i omgivelser, økende grad av allianser og nettverk og generell kompetanseutvikling, medfører at det strategiske perspektivet utvikles sterkere i økonomistyringen (Simons, 2000). For å sikre gode læringsprosesser må endringer i økonomistyringssystemer kombineres med både organisatoriske og institusjonelle endringer. Dette impliserer at organisasjoner ikke kan styre sine interessenter og kontrollere måloppnåelse på grunn av avhengighet til omgivelsene og maktforhold, hvor en økonomisk analyse kan avdekke de avhengighetsrelasjoner som eksisterer mellom interessentene.

På grunn av store samfunnsmessige endringer og nye institusjonelle forventninger står dagens organisasjoner overfor betydelige styringsmessige utfordringer. I denne situasjonen må aktørene kunne utvikle et helhetlig syn på styring, fordi fragmenterte styringsmodeller begrenser organisatorisk læring og blokkerer implementering av løsningsstrategier. Innovative strategier utvikles følgelig i skjæringspunktet mellom styringsmodeller, atferdsstrategier og samspill i nettverk av aktører. I vår definisjon av økonomistyring som fagområde legger vi derfor følgende definisjon tilgrunn (Busch, 2000: 32):

Økonomistyring er en selvstendig atferdsdimensjon, bestående av et målformulerende, problemløsende og språkskapende samspill, rettet mot utvikling og oppfylling av interne og eksterne kontrakter, konstruksjon av sosiale kontrollmekanismer og forvaltning av organisasjonens legitimitet, knyttet til anskaffelse og anvendelse av ressurser med sikte på å sikre organisasjonens fremtidige eksistensgrunnlag. Studier av økonomistyring må bygge på vitenskapelig tilnærming og bruk av anerkjent forskningsdesign og metode.

Muligheter for fagutvikling

De argumentene vi har utviklet tidligere i artikkelen, og den brede begrepsdefinisjonen referert ovenfor gir noen stikkord for utvikling av de akademisk orienterte perspektivene på faget økonomistyring. Vi mener at de internasjonale trendene i faget samt utviklingen i samfunnsforholdene rundt fagutøvelsen og praksis peker i retning av at følgende emneområder bør inkluderes i studier av økonomistyring på Master of Science-nivå og videre fram til et ph.d.-løp:

– bedriftsøkonomisk atferd og styring – inklusive finansiell styring

– strategi, organisasjon og ledelse

– mikroøkonomisk beslutningsteori og «corporate governance»

– vitenskapsteori og forskningsmetode

Et godt utgangspunkt for å forstå fagfeltet økonomistyring er at virksomheter som regel er avhengige av ressurser fra eksterne kilder: inntekter, kapital, mennesker, informasjon, o.l. Dette må man føre regnskap for og svare for internt og eksternt («accountability»). På den måten skapes en rekke avhengigheter som karakteriserer økonomistyringen og den praktiske implementeringen.

Et annet utgangspunkt er at virksomheten har transaksjoner internt og med sine omgivelser. Transaksjonen må identifiseres, registreres og vurderes, og dette krever tilleggsinformasjon, regler, beslutninger og iverksetting av beslutninger. Dermed kan man fastslå at økonomistyringen er avhengig av:

– hvilke transaksjoner som utføres

– hvilken tidsdimensjon man legger til grunn

– hvordan verdier og produksjon skal fordeles

– hvilken struktur og organisasjon virksomheten har

– hvilket informasjonssystem virksomheten har

– hvilke menneskelige ressurser og kompetanse virksomheten kan disponere

– hvilke omgivelser virksomheten eksisterer i

Et undervisningsprogram på høyere gradsnivå må omfatte både bredde og dybde. Bredden i de obligatoriske kursene kan beskrives ut fra emneområder. De kan utvikles med basis i bedriftsøkonomisk analyse og mikroøkonomisk teori, regnskapsteorier, finansiering, strategi, ledelse og organisasjonsteori samt vitenskapsteori og forskningsmetode. På denne måten sikres en bred tilnærming til hele kunnskapsfeltet.

Dybden i undervisningsprogrammene utvikles gjennom tematisering av de ulike teoretiske perspektivene i forståelsen og anvendelsen av økonomistyring som fagområde. Et kurs med et mikroøkonomisk perspektiv på økonomistyring vil kunne omfatte hovedtema slik som økonomisk regulering, alternative beslutningsteorier og virksomhetsstyring. Økonomisk regulering kan belyses med problemstillinger knyttet til (1) ressurs- og miljøspørsmål og (2) for eksempel mediaspørsmål. Kvasirasjonell beslutningsatferd kan være det andre hovedtemaet og knyttes primært til «prospect theory, mental accounting and framing» (Kahneman og Tversky, 1979, 1982, 2000). Det siste hovedtemaet er «theory of the firm» og virksomhetsstyring med utgangspunkt i klassiske arbeider innenfor agentteori og transaksjonskostnadsteori.

I en kursdel med overskriften «Management Accounting and Control» – økonomistyring – kan studenten møte en innføring i de teoretiske forutsetningene for utvikling og bruk av styringssystemer gjennom både tidligere tilnærminger (f.eks. Otley, 1980; Otley mfl., 1995) og større oversiktsartikler (eksempelvis Chenhall, 2003). Kritiske perspektiver på styringsverktøy og konsepter hører med (eksempelvis Nørreklit, 2000).

Tilsvarende dybde i tilnærminger kan reflekteres i emner som inkluderer finansielle analyser og metoder, der finansielle instrumenter og kontrakter, herunder belønningskontrakter for ansatte, blir sett på som styringsinstrumenter for foretakene. Dessuten bør ledelses- og strategiperspektivene stå sentralt i kurs som legger vekt på betydningen av ledelsesmessige, organisasjonsmessige og strategiske forhold i økonomistyringen av private og offentlige organisasjoner.

Den indre sammenhengen i fagområdet skapes i samspillet mellom kursporteføljen, det vitenskapelige arbeidet med avhandlingen og i praksisrettet og empirisk forskningsarbeid. Her vil kurs med vekt på forskningsmetode og vitenskapsteori være viktige byggesteiner.

Med utgangspunkt i skissen for undervisningsprogram som er kort presentert ovenfor, vil høyere grads utdanning i økonomistyring tilføre studentene de ulike perspektivene som ligger i definisjonen av fagområdet, hvor koblingene mellom de teoretiske tilnærmingene kan videreutvikles og beskrives nærmere.

Konklusjon

Høyeregradsstudier i økonomi og administrasjon er et toårig fordypningsstudium som fører frem til graden siviløkonom. Det bygger på bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, og studiet kvalifiserer til krevende jobber i næringsliv og offentlig forvaltning. Dette betyr at vi må se på hele studieløpet for å vurdere fagets oppbygning og utvikling. Studentene får i dag mulighet til å spesialisere seg innenfor ulike fagområder, og generelt sett kan studiemodellene derfor tilpasses til studentenes egne interessefelt. Dermed er det heller ikke blitt utviklet bindende og detaljerte rammeplaner for disse studiene nasjonalt. Dette er viktig for at institusjonene kan tilby varierte perspektiver på økonomistyring.

I tillegg til å kunne velge mellom ulike faglige profiler i institusjonenes studieprogram, kan studentene også hente inn valgfag fra andre fagområder. Det er derfor mulig å utvikle både dybde- og breddekunnskaper gjennom studiet. Mange studenter velger dessuten å tilbringe ett semester ved et utenlandsk universitet. Dette gir både språkkunnskaper og innsikt i et annet lands kultur – noe som i dag verdsettes høyt av norsk næringsliv. Det er derfor lett å forstå at utdanningsløp i bedriftsøkonomi kan være svært forskjellige. Fagfeltet er mangfoldig.

NRØA er et rådgivende organ under Universitets- og høgskolerådet, og bachelor- og masterplanene er ikke obligatoriske rammeplaner. Det er opp til institusjonene selv å bestemme pedagogiske virkemidler og tilnærminger til fagområdet. Det er all grunn til å diskutere om institusjonene har de riktige ambisjonene, om mål for undervisningen er hensiktsmessige, og om undervisningsformene er adekvate. Hvilke områder som bør være dekket et økonomisk-administrativt studium, følger av de veiledende planene. Vi mener at institusjonene bør ha ambisjoner langt ut over disse minimumskravene. Med de krav til forskningsbasert undervisning som er utviklet i fagfeltet per i dag, og den bredde i tilnærminger som vi her har skissert, så vil faget økonomistyring kunne videreutvikles i samsvar med krav til praktisk relevans og internasjonale kvalitetsstandarder for forskning og undervisning på master- og ph.d.-nivå.

Litteratur

  • Anthony, R.N. (1965). Planning Control Systems. Ambridge, Mss.: Harvard University Press.
  • Anthony, R.N., J. Dearden og N.M. Bedford (1989). Management Control Systems. 6. utg. Homewood, Ill.: Richard D., Irwin.
  • Bennis, W.G. og O’Toole, J. (2005). How business schools lost their way. Harvard Business review, mai.
  • Busch, T. (2000). Økonomistyring i offentlig sektor: Noen teoretisk og konseptuelle problemstillinger. TØH-serien 2000:11.
  • Chenhall, R.H. (2003). Management control systems design within its organizational context: findings from contingency-based research and directions for the future. Accounting, Organizations and Society. Vol. 28(2–3), 127–168.
  • Fallan, L. (2003). Bedriftsøkonomi: Hva er det? I: L. Fallan og O. Gustafsson (red.): Frihet og mangfold. Festskrift til Odd G. Arntzen. TØH / Tapir Uttrykk, 81–94.
  • Fallan, L. (2009). Fagområdet bedriftsøkonomi. Under arbeid, TØH.
  • Ghoshal, S. (2003). Business schools share the blame for Enron. Practice News, juli.
  • Gjesdal, F. (2007). Regnskapsforskning – noen kritiske betraktninger. I: Utsyn. Perspektiver på bedriftsøkonomi. Festskrift til Lars Fallan. I.J. Pettersen (red.), Gyldendal Akademisk, 80–93.
  • Gjønnes, S.H. og Tangenes, T. (2009). Regndans eller dans på roser? Et kritisk blikk på den rådende læringstradisjonen i økonomi- og virksomhetsstyringsfagene. Magma 01/09.
  • Granlund, M. og Modell, S. (2005). Nordic Contributions to the management Accounting Change Literature. I: Jönsson, S. og Mouritsen, J. (red.): Accounting in Scandinavia – The Northern Lights, 159–192.
  • Hopwood, A.G. (2008). Changing pressures on the research process: On trying to research in an age when curiosity is not enough. European Accounting Review, 17 (1), 87–96.
  • Jönsson, S. (2003). Publishing exotic studies in a mainstreaming world. I: Czarniawska, B. og Sevón, G. (red.): The northern lights – Organization theory in Scandinavia, Malmö, Liber.
  • Jönsson, S. og Mouritsen, J. (2005) Accounting for new objects in small countries. I: Jönsson, S. og Mouritsen, J. (red.): Accounting in Scandinavia – The Northern Lights.
  • Kahneman, D. og Tversky A. (1979). Prospect Theory: An Analysis of Decision under Risk. I: D. Kahneman og A. Tversky (red.): Choises, Values, and Frames. New York: Cambridge University Press, 2000, 17–43.
  • Kahneman, D. og Tversky A. (1982). The simulation heuristic. I: D. Kahneman, P. Slovic og A. Tversky (red.): Judgment under uncertainty: Heuristics and biases. New York: Cambridge University Press, 201–208.
  • Kahneman, D. og Tversky A. (2000). Choises, Values, and Frames. I: D. Kahneman, og A. Tversky (red.) Choises, Values, and Frames. New York: Cambridge University Press, 1–16.
  • KUF (1992). Økonomisk-administrativ utdanning fram til siviløkonomgrad. Utredning avgitt 1. november 1992 av arbeidsgruppe (Gjærum-utvalget) oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
  • Moe, T.M. (1984). The new ecomomics of organization. American Journal of Political Science November, 739–777.
  • Norman, V.D. (1999). Hva bør skje med bedriftsøkonomi? NFF-nytt 1999:1.
  • Nørreklit, H., (2000). The balance on the balanced scorecard-a critical analysis of some of its assumptions. Management Accounting Research, 11, 65–88.
  • Ouchi, W.G. (1980). Markets, Bureaucracies and Clans. Administrative Science Quarterly, årgang 25, 129–140.
  • Otley, D., Broadbent, J. og Berry, A. (1995). Research in Management Control: An overview of its development. I: Wilson, M.S. (red.) (1997). Management Accounting Control, Volume II. Asgate-Dartmouth Publs, 31–44.
  • Otley, D. (1980). The Contingency Theory of Management Accounting: Achievement and Prognosis. Accounting, Organizations & Society, årgang 5, nr. 4, 413–428.
  • Otley, D. (1999). Performance Management: A Framework for Management Control Systems, Management Accounting Research bind 10, 363–382.
  • Pettersen, I.J. Økonomistyring – mange perspektiver, men snever praksis. I: Døving, E. og Johnsen, Å. (red.): Organisasjonsteori på norsk. Fagbokforlaget, Bergen, 159–168.
  • RSF/NAVF (1986). Forskerutdanning i bedriftsøkonom. Rapport nr. 4: Fagnotat om bedriftsøkonomi. Rådet for samfunnsvitenskapelig forskning (RSF), Norges allmennvitenskapelige forskningsråd.
  • Simons, R. (2000). Using Diagnostic and Interactive Control Systems. I: Simons, R.: Performance measurement & Control Systems for Implementing Strategy. Prentice Hall, 205–229.
  • The Reseach Counsil of Norway (2007). Economic Reseach in Norway – An Evaluation. Oslo, desember.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS