Magma topp logo Til forsiden Econa

Joakim Østbye, fagsjef Econa

Økonomistudentene etterlyser fortsatt mer oppfølging

Studiebarometeret 2014

Studiebarometeret er en nasjonal studentundersøkelse som utføres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Nylig ble resultatene fra 2014 presentert.

Som i fjor er det ett viktig område som peker seg ut i negativ forstand: Studentene er lite tilfreds med faglærernes tilbakemeldinger og individuelle oppfølging. Dette gjelder vel og merke ikke bare økonomistudentene, men det store flertallet av studieretningene. Studentene inn økonomi og administrasjon ligger omtrent på snittet når det gjelder studieinnsats, men litt under på bachelornivå. Denne misnøyen med omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldingene bekreftes også i Econas studentundersøkelse fra 2014. Bedre oppfølging av studentene var et av de viktigste formålene med Kvalitetsreformen i 2003. Det er derfor bekymringsfullt at institusjonene ikke har blitt bedre på dette området.

Det er likevel gledelig å se at flertallet av institusjonene scorer noe høyere på punktet i år enn i fjor. Totalt sett er økningen likevel marginal, opp cirka 0,1 på en skala fra 1-5. Det blir derfor spennende å se om oppgangen fortsetter neste år slik at vi kan si at vi er på rett vei.

Bekreftes i Econas studentundersøkelse

Resultatene i NOKUTs Studiebarometer bekrefter i stor grad funn i Econas studentundersøkelse. Når vi kobler med tidsbruk på studier og karakterer, får vi imidlertid et noe mer nyansert bilde. Vi ser blant annet at:

  • De med best skoleresultater er mer fornøyde med det faglige tilbudet. Det er også disse som bruker mest tid på studiene. Et særlig stort utslag ser vi på det som omhandler omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid, samt tilfredsheten med det pedagogiske opplegget. De som er fornøyd på disse punktene, bruker langt mer tid på studiene enn de som ikke er fornøyd. De som bruker mest tid på studiene, er også mer fornøyd med undervisningen. De mener i større grad at foreleserne holder høy kvalitet, at de er flinke til å bringe praksis inn i teori, og at de bruker studentene aktivt i undervisningen.
  • Forelesningene bygger i relativt stor grad på pensum, men foreleserne er ikke like flinke til å bringe praksis inn i undervisningen og til å bruke studentene aktivt i undervisningen.
  • Studentene mener de bør involveres mer i undervisningen. Dette gjelder uavhengig av studieår, men masterstudentene opplever i noe høyere grad enn bachelorstudentene at foreleser bruker studentene aktivt i undervisningen. Utenlandske læresteder oppfattes som bedre enn norske læresteder på dette området.
  • Studentene er i liten grad fornøyde med det peda­gogiske opplegget. Mange uttrykker tydelig misnøye med forelesernes pedagogiske kompetanse. Måten det undervises på kan være en viktig årsak til dette, med utstrakt bruk av store plenumsforelesninger. Mer bruk av mindre undervisningsgrupper og alternative læringsmetoder har nok et godt potensial for å bedre undervisningen.

En oppfordring til lærestedene blir derfor å prioritere undervisning og å gi tilbakemelding til studentene. Dette vil gi positive ringvirkninger på både studiekvalitet og resultater. En vinn–vinn-situasjon.

figur

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS