Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse

Oljeallmenningens problem

De høye og synlige oljeinntektene har økt presset for å bruke mer av denne pengestrømmen til gode formål. Hittil har norske politikere begrenset bruken av oljepengene. Det økende presset skyldes i stor grad at eierskapet til formuen fremstår som uklart, og at det gjelder for alle å få kloa i en størst mulig del på kort sikt. Vi møter allmenningens problem, som kan ende i allmenningens tragedie dersom vi ikke gjør nødvendige institusjonelle endringer i forvaltningen av vår felles formue.

av Geir Lunde

KRAV OM RASKERE BRUK AV OLJEPENGENE

De høye oljeprisene de siste par årene har gitt rekordhøye oljeinntekter. Statens finansielle formue i petroleumsfondet bygges opp i rekordtempo. Den offentlige debatten har i økende grad preg av at det er nå den egentlige fordelingskampen om oljemilliardene foregår. Flere og flere i det politiske miljøet og blant ansvarlige økonomer har tatt til orde for at vi bør åpne for raskere bruk av inntektene enn det som inntil nylig har vært konsensus. Hensynet til en fornuftig langsiktig disponering av formuen synes å bli skjøvet mer og mer i bakgrunnen.

FRA FATTIGLAND TIL STATSRENTENISTER

På kort tid er vi omformet fra et fattigland i Europa til et av verdens mest formuende land, hvor formuen i større grad enn i noe annet land tilfaller staten. Norge skal over kort tid bygge om vår selvforståelse og endre fokuset fra å skape forutsetninger for gode kollektive valg i fattiglandet til langsiktige beslutninger om hvordan vi bør forvalte, forbruke og fordele inntektene fra den kollektivt eide formuen.

RIKDOMMENS PARADOKS

Rikdommens paradoks er de store problemene som mange land har møtt etter perioder med voldsom inntektsvekst i stor grad uavhengig av produktiv innsats. Historien om problemene i Spania som fulgte i kjølvannet av de store rikdommene som tilfløt landet på 1400- og 1500-tallet, er velkjent: en kort opptur og en lang og smertefull bakrus. I nyere tid illustrerer Nederland rikdommens paradoks. Store inntekter fra gassutvinning ga fristelser til utbygging av velferdsordninger som ikke var bærekraftige, samtidig som hensynet til verdiskapingen i stor grad ble neglisjert. «Hollandsk syke» er blitt stående som betegnelse på en skjevutvikling av et moderne samfunn. Et viktig tema i prosjektet er om Norge kan lære noe av erfaringene fra andre land og styre unna rikdommens paradoks.

ALLMENNINGENS PROBLEM

Allmenningens problem i det gamle bondesamfunnet var at det var vanskelig å få til en langsiktig og bærekraftig forvaltning av felles beiteland eller skogsallmenningene som alle kunne bruke til egen fordel, men som ingen eide og kunne beslutte over. Problemene på Finnmarksvidda med overbeiting som følge av for store reinstammer, eller jukset med kvotene som er blitt avslørt i norske fiskerier, er moderne eksempler på allmenningens problem.

Oljeallmenningens problem er knyttet til at det for mange er vanskelig å forstå hvordan oljeinntektene og andre deler av statens store formue egentlig eies, og særlig at det kan fattes beslutninger om disponeringen av denne formuen, som er slik at det som ikke brukes nå, kan komme andre gode formål til gode i fremtiden. Dagens måte å organisere oljeformuen på gjennom oljefondet innbyr til å fokusere for ensidig på hvor mye vi skal bruke i dag, og for lite til å tenke på formuen. Avsetningen til oljefondet består i de inntektene Stortinget og regjeringen ikke klarte å bruke gjennom året. Det som er igjen ved årets utgang, sendes til Norges Bank. Den politiske kampen består i å bruke penger nå, oljefondet har ingen føringer som gir folk en klar formening om hva pengene som spares, skal brukes til.

BEHOV FOR NYE INSTITUSJONELLE LØSNINGER

Et hovedspørsmål som vi så snart som mulig bør finne et svar på, er om det kan etableres institusjonelle eller organisatoriske løsninger som sikrer langsiktig forvaltning av vår formue. Vi må gjøre noe med oljeallmenningens problem, det at «eierskapet» til inntektene oppleves uklart og vagt, slik at det for mange synes som om den egentlige fordelingskampen om oljemilliardene foregår nå, og at det man ikke får tak i nå, er tapt for all fremtid. Lykkes vi i å skape institusjonelle ordninger som gir klarere eierskap og derigjennom sikrer at langsiktige hensyn ivaretas -- og som ikke minst har mening for folk flest -- kan Norge forbli det historiske unntaket til rikdommens paradoks. Norge kan bli det første samfunn som har klart å motta store og arbeidsfrie inntekter uten at det svekker verdiskaping og vekstevne.



© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS