Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

OPEC vil neppe la oljeprisen bli for høy

Oljeprisen er i fokus igjen etter en sterk oppgang. Sammenlignet med de siste årene er imidlertid prisen ikke spesielt høy. Prisen har heller ikke svingt spesielt mye. Årsaken til oppmerksomheten er kanskje heller redselen for at en opptrapping av Irak-konflikten og krisen i Midtøsten skulle gi betydelig høyere priser, noe som ville truet den begynnende oppgangen i verdensøkonomien.

av Erik Bruce

Oljeprisen fastsettes i samspillet mellom tilbud og etterspørsel. På litt lengre sikt er det bedriftene og forbrukernes etterspørsel etter oljeprodukter og produsentenes tilbud av råolje som bestemmer prisen, men på kort sikt vil prisen bli påvirket av kjøperne og selgerne av råoljes forventninger til framtidig pris. Det forklarer at mange i dag hevder at krisen i Midtøsten og konflikten mellom USA og Irak har lagt en risikopremie på la oss si fire dollar fatet på dagen pris. Tanken er at markedet frykter at krisen skal forstyrre oljeproduksjonen og dermed presse prisen opp framover. Dermed er markedet villig til å betale mer for olje i dag. Denne risikopremien er selvsagt ikke observerbar, og det kan jo være at analytikere legger all skyld på Midtøsten-krisen når prisene nå har økt mer enn de ventet.

figur

Figur 1 Lavere oljepriser for en kort stund

MIDTØSTEN-KRISEN HAR PRESSET OLJEPRISEN OPP

Uansett, at krisen i Midtøsten/Irak har presset prisen opp, er det liten tvil om. Det kan illustrere hvor vanskelig det er å lage oljeprisanslag. Ikke bare skal en ha en kvalifisert oppfatning av utviklingen i produksjon av olje og etterspørselen etter oljeprodukter. En skal også ha en oppfatning av hvordan den politiske situasjonen forløper i et av verdens mest urolige områder, og hvordan dette påvirker markedets syn på framtidige oljeleveranser. Jeg antar at de fleste i sine oljeprisanslag legger til grunn at risikopremien avtar framover.

Selv om uroen skulle vedvare, burde frykten for at den rammer oljeproduksjonen, avta, gitt selvsagt at produksjonen ikke blir rammet. Da står vi igjen med at forholdet mellom utviklingen i verdens etterspørsel etter oljeprodukter og produksjonen av råolje vil avgjøre prisutviklingen. Det betyr imidlertid ikke at prisen tidvis kan gå i været når uroen tiltar. Særlig situasjonen i Irak, som produserer om lag 2 millioner fat olje av en total produksjon på om lag 78 millioner fat, kan skape uro i markedet. Enten gjennom FNs olje for mat-program eller ved en konflikt med USA kan eksporten fra Irak stoppes. Irak valgte også å stoppe eksporten i april i protest mot USA og Israel. Det er imidlertid uklart hvor mye olje som i realiteten ble fjernet fra verdensmarkedet.

OPEC REGULERER PRISEN

Etterspørselen etter olje varierer over året avhengig av temperatur osv., men korrigert for normale sesongvariasjoner er det vel først og fremst veksten i verdensøkonomien som er avgjørende. Oljeprisen spiller selvsagt også en rolle, men i alle fall på kort og mellomlang sikt regner en med at etterspørselen er relativt lite følsom for prisendringer. Det er med på å forklare hvorfor oljeprisen svinger relativt mye.

Tilbudet av olje målt ved produksjonskapasiteten er også relativt lite følsom for prisendringer på kort sikt, noe som også skulle bidra til en ustabil pris. OPEC har imidlertid valgt å begrense produksjonen for å stabilisere prisene på et relativt høyt nivå. Tidligere har OPEC uttalt at målet er å holde prisen på 22--28 dollar fatet på OPEC-oljen (OPEC-oljen er litt billigere enn Brent, som en vanligvis refererer til). OPEC vurderer altså situasjonen i oljemarkedet og prøver å regulere sitt tilbud av olje slik at prisen blir stabil mellom 22 og 28 dollar fatet.

I 1. kvartal produserte OPEC (utenom Irak) anslagsvis vel 22,5 millioner fat råolje per dag. Totalproduksjon var 76 millioner fat. OPECs råoljeproduksjon står altså for 30 % av samlet produksjon. En regner med at OPEC har en produksjonskapasitet på 29 millioner fat per dag. OPECs vilje og evne til å holde prisen oppe må karakteriseres som overraskende god. Etter 11. september falt prisen på olje kraftig på grunn av frykt om lavere etterspørsel etter olje. OPECs produksjon var allerede godt under kapasitet, og organisasjonen hadde problemer med å få medlemslandene til å holde seg til produksjonsmålet. Det var klart at det ville være tungt å få til ytterligere kutt, særlig med tanke på at alle produsenter tjener på produksjonskutt, mens OPEC alene må bære kostnaden. OPEC presset derfor produsenter utenfor OPEC, som Russland, Norge og Mexico, til å gå med på en avtale der også disse landene kuttet produksjonen fra begynnelsen av 2002. Norge og Mexico kuttet produksjon, mens det er tvilsomt om Russland fulgte opp. Mens OPEC-produksjonen falt med 1 million fat per dag fra 4. kvartal 2001 til 1. kvartal 2002, var produksjonen utenom OPEC om lag uendret.

MOT ET STRAMMERE MARKED

Anslagene som finnes for total oljeproduksjon, tyder på at produksjonen falt så mye i 1. kvartal at produksjonen falt under forbruket. Dersom forbruket er høyere enn produksjonen, må oljen leveres fra lager. Lagernedbygging indikerer et strammere oljemarked og tilsier økte priser. Så selv om disse aggregerte tallene skal tas med en klype salt, impliserer de et strammere marked i 1. kvartal, og kanskje er risikopremien ikke hele historien bak oljeprisoppgangen. Noen full oversikt over den faktiske lagerbeholdningen av olje finnes ikke, men også de faktiske lagertallene en har tilgang til, kan tyde på en viss tilstramming.

HØY PRIS RESTEN AV ÅRET

Dersom ikke konflikten i Midtøsten og/eller Irak-konflikten trappes opp, vil oppmerksomheten i markedet igjen etter hvert rettes mot fundamentale forhold. Det oppsvinget i verdensøkonomien vi nå mest sannsynlig står foran, tilsier at etterspørselen etter olje er på vei oppover. I annet halvår i år kan dermed oljemarkedet strammes kraftig til og prisene øke mye dersom ikke produksjonen øker. Mest sannsynlig vil det i juni framstå som klart at vi står foran en slik prisoppgang hvis ikke produksjonen økes. De produsentene utenfor OPEC som har begrenset produksjonen, vil nesten helt sikkert øke produksjonen. Det er imidlertid neppe nok, og OPEC vil mest sannsynlig også lette på produksjonsbegrensningene fra og med sommeren. Over tid har ikke OPEC interesse av betydelig høyere oljepriser. Det vil true oppgangen i verdensøkonomien og dermed på lang sikt veksten i etterspørsel etter olje. Det vil videre lett føre til en varig svekkelse av OPECs markedsandel. Med en moderat produksjonsøkning kan prisene stabiliseres på 25 dollar fatet.

Det er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hva OPEC vil gjøre. Velger de å vente i juni, kan oljeprisen godt gå opp mot 30 dollar fatet utover høsten. Oppgangen blir i så fall mest sannsynlig kortvarig. OPEC vil rakst svare med produksjonsøkninger på en så høy pris.

OPEC VIL MØTE VANSKELIGHETER

Veksten i verdensøkonomien vil mest sannsynlig fortsatt være relativt høy inn i 2003. Veksten i etterspørselen etter olje vil dermed også kunne være relativt god inn i 2003, om enn noe mindre enn i annet halvår i år. Mye tilsier imidlertid at veksten i tilbud av olje fra produsenter utenfor OPEC vil vokse enda mer. I gjennomsnitt har oljeprisen vært 26 dollar fatet siden begynnelsen av 2000. Oljeselskapene baserer seg nok ikke på at oljeprisene skal holde seg så høye. Likevel, de høye prisene har antagelig intensivert leting etter nye felt, utbygging av nye felt, investeringer i eksisterende felt for å hente ut mer olje m.m. Særlig Russland vil antagelig kunne øke produksjonen mye framover. Når produksjon utenom OPEC vokser raskere enn etterspørselen, må OPEC igjen begynne å kutte produksjonen for å holde prisene oppe. Det kan bli en vanskelig situasjon for OPEC å håndtere. I utgangspunktet er ikke OPEC interessert i å kutte produksjonen for å gi større plass til andre produsenter. Kanskje OPEC rett og slett må gi opp sitt ambisiøse prisintervall og akseptere priser ned mot 20 dollar fatet på litt sikt.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS