Magma topp logo Til forsiden Econa

Opera Software

Fremtidsmusikk fra norske gründere

Tekst: Sigrid Elsrud

Jon S. von Tetzschner har tidligere møtt veggen i SND og kommet til stengte dører i finansmiljøet. Fortsatt kjører han VW Golf 85-modell, og han har i enkelte perioder gått uten lønn. Men underveis har han også hatt mulighet til å bli mangemillionær. I dag slipper han å få slengt etter seg at han er «spik spenna gæern». Nå leder han en bedrift som mange har store forventninger til.

«Allerede som liten hadde jeg lyst til å drive business. Men da ble jeg bremset av familien.» Jon S. von Tetzschner

«Vi har skapt mer for samfunnet enn vi ville gjort om vi hadde forblitt i Telenor»

«Det er ikke så forferdelig mye man behøver å vite for å starte opp for seg selv»

figur

Von Tetzschner er gründer med gryende gurustatus.

Selskapet Opera Software eier nettleseren Opera. Den er en liten, men anerkjent konkurrent til gigantene Microsoft Internet Explorer og Netscape Navigator. Når von Tetzschner og hans «co-founder» i Opera Software, Geir Ivarsøy, forhandler med potensielle investorer i dag, er det et tresifret millionbeløp de har foran seg. På papiret. Men regnet i realiserte verdier er det nok fortsatt erfaringene som veier tyngst. Dem er det til gjengjeld blitt mange av.

- I dag presenteres vi gjerne som eksempel på noen som har lykkes. Selv mener vi likevel at vi har langt igjen, sier von Tetzschner.

32-åringen er i dag arbeidsgiver for drøyt 30 ansatte i Norge, USA, England og Sør-Afrika. I Waldemar Thranes gate i Oslo er kontorlokalene fulle, og de skal snart utvides. Siden oppstarten i 1995 har selskapet fordoblet antallet ansatte hvert år. Fortsatt tilsier forventningene en fordobling, eller kanskje tredobling, i løpet av nærmeste år.

Den gang det hele begynte, var Internett ukjent for de fleste og fortsatt ganske uinteressant for flere av de få innvidde. - «Internett» var et fyord for mange i Televerket, minnes Tetzschner. Men Televerkets forskningsavdeling, der han og Ivarsøy var ansatt, begynte å jobbe med Internett-teknologien i 1993. I 1994 ble innsatsen rettet mot nettlesere.

Dette var et miljø som allerede hadde utviklet omfattende programvare. Og selv om standardene hadde forandret seg og programmer var blitt foreldet, satt det mye kunnskap igjen blant forskerne på Kjeller. Da tiden var inne for Opera, var det dermed mange feil som ikke ble gjort om igjen.

Dette utviklingsarbeidet kunne dere gjennomføre innenfor et etablert forskningsmiljø i en stor organisasjon som hadde råd til både å prøve og feile. Ville det samme vært mulig med et annet utgangspunkt?

Vi hadde fordel av å starte i et forskningsmiljø. Spørsmålet er både om vi ville klart å se teknologien så tidlig om vi drev for oss selv, og om vi hadde fått nødvendig støtte. Jeg tror svaret er nei.

TELENOR SOM OPERA-HUS?

Både tro og tvil har fulgt Opera. Televerkets forskningsavdeling var delt i synet på om denne nettleseren i det hele tatt skulle utvikles. Etterpå brukte resten av organisasjonen tid og krefter på å bestemme om Opera skulle forbli i huset. Den diskusjonen ble tatt i 1995, midt i telesektorens store omveltning. I den situasjonen valgte Telenor å si fra seg retten til det nyutviklede programmet. Tetzschner og Ivarsøy tok med seg Opera og forlot Telenor. Med på veien fikk de hyggelig hjelp fra sin tidligere arbeidsgiver: rimelig kontorleie og konsulentoppdrag til å leve av i en periode.

I og med at Telenor selv ikke ville satse fullt ut på den nye programvaren, gjorde selskapet et riktig valg, mener von Tetzschner.

Riktig for hvem?

For Norge. Vi har skapt mer for samfunnet på denne måten enn vi ville gjort om vi hadde forblitt i Telenor. Det er ikke tvil om det. Telenor mistet arbeidskraft, men i kroner og øre har selskapet fått igjen det som ble gitt oss i direkte støtte. Andre har ment at Telenor valgte feil, og sier gjerne «tenk om Opera blir et milliardselskap». Men jeg mener at man bør løfte hodet og se det hele i et større perspektiv. Det er riktig å åpne for nyskapning og nye virksomheter, argumenterer von Tetzschner.

Samme holdning bruker han som begrunnelse for sitt første eksterne styreverv. Datagründeren sitter nå i styret for FORNY, et program for forskningsbasert nyskapning finansiert av Norges forskningsråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

FORNY er et hjelpemiddel for å få frem nye virksomheter tilsvarende vår egen, sier han.

DØDEN NÆR I FØRSTE AKT

Rik på egenerfaring har Tetzschner dermed gått inn i arbeidet med å videreutvikle og forbedre det offentlige virkemiddelapparatet. Han medgir at Opera Software kunne ha møtt døden allerede i første akt om ikke det offentlige hjelpeapparatet hadde vært der. Men han mener også at veien frem til de offentlige finansieringskildene er så bratt at den i seg selv kan ta knekken på nye virksomheter.

SND er dessverre et tungt sted å hente penger fra, sier han.

Den erfaringen tror han først og fremst gjelder for nye og utradisjonelle virksomheter. Naturlig nok. For en saksbehandler som har vært vant til å jobbe med tradisjonelt næringsliv, kan et Internett-selskap være vanskelig å følge med i og forstå.

Opera Software fikk til slutt litt penger fra SND, men det var etter iherdig innsats fra forskningsparken Campus Kjeller. Vi selv kunne ikke ha brukt så mye tid på å få igjennom søknaden. Det dreper et selskap hvis det skal måtte legge ned så mye innsats i slikt arbeid, sier von Tetzschner.

I løpet av sine fem første år har Opera Software mottatt totalt ca. en million kroner fra SND. Fortsatt håper gründerne på å bli tildelt en større porsjon offentlige midler. Men motargumentene fra SNDs side har ifølge Tetzschner vært mange, og til dels motstridende, underveis. - Det har vært underlig å møte holdningene i SND og samtidig høre hva statsråder har gått rundt og sagt om satsing på IT, sier han.

Opera Software tilbrakte sine første år på Kjeller under vingene til den lokale forskningsparken. Campus Kjeller A/S er etablert som et samarbeid mellom bedrifter, forskningsinstitusjoner, Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune. Her får forskere tilbud om rådgivning og praktisk hjelp for å kommersialisere ideene sine. Campus Kjeller kanaliserer også midler fra FORNY-programmet.

Det var svært nyttig for oss at Campus Kjeller fantes. Vi fikk den hjelpen vi kunne forvente å få derfra, men den gang var dette et nytt og lite apparat. Behovet for hjelp var nok enda større enn tilbudet, sier Opera-gründeren.

-Med bakgrunn i egne erfaringer, hva vil du si at det offentlige bør tilby en nyetablerer?

-Hvis man har en god idé, trenger man både et sted å diskutere den og midler til å sette i gang. Noe av det viktigste er hjelp til å komme gjennom papirmølla og hjelp til å finne ut hvem man bør snakke med. Det er ikke så forferdelig mye man behøver å vite for å starte opp for seg selv, men noe er det. Og det er mange gründere som ikke har nok kunnskap om økonomi og salg, svarer von Tetzschner.

Som så mange andre av dagens datagründere er han også opptatt av det offentliges påvirkning gjennom skattesystemet, ikke minst skatt på aksjer og opsjoner i egen bedrift. Han vil gjerne bruke anledningen til å tale for et skattesystem som fremmer i stedet for å hemme nyskapning. - Dette er et vanskelig tema, og jeg ønsker ikke å sette fordeling mot fornyelse. Det burde være plass til begge deler. Men oljen har kanskje gjort at vi har hatt mer fokus på fordeling enn på fornyelse her i landet, spør han.

NORSKE INVESTORER MED DÅRLIG GEHØR

Von Tetzschner og Ivarsøy ble på et tidspunkt tilbudt 100 millioner kroner for selskapet sitt. Tilbudet kom fra USA, og det kom samtidig med at Opera Software forgjeves forsøkte å oppnå kontakt med norske investorer.

Vi brukte megler i det norske markedet. Eneste resultat av det var at vi fikk et møte med SND. Det møtet ble dessuten mislykket, forteller Tetzschner.

Finans-Norge er lite. Alle kjenner hverandre, og alle følger hverandre. I dag er det blitt en fordel for oss. Men tidligere var det svært vanskelig å hente penger her. Vi hadde nesten en følelse av å bli dyttet ut av landet, sier han.

Sommeren 1999 kom TeknoInvest og Four Seasons Venture inn i Opera Software med konvertible lån på til sammen åtte millioner kroner. Dermed har selskapet fått med seg blant andre Terje Mikalsen og Fred. Olsen, og i dag mangler det heller ikke pågang fra andre, små og store, investorer som gjerne vil være med på Opera-eventyret. Nå er det gründerne selv som av og til velger å holde døren igjen mellom seg og finansfolket.

De tar så mye av tiden vår. Noen ganger tror jeg de har brukt oss som ren voksenopplæring, sier von Tetzschner.

Med de rådende vindretninger i dagens marked kunne Opera-aksjen fort være blant dem som havnet himmelhøyt i kurs, dersom den var tatt på børs. Von Tetzschner selv sier at han ser «en fare» for det. At det er en fare og ikke bare en forlokkende mulighet, begrunner han slik: - Vi vil gjerne bli sett på som seriøse. Det følger mye støy med investorer som har skyhøye forventninger.

Opera-gründerne har holdt fast på sin egen beslutning om bare å ta inn minoritetsinvestorer. De har beholdt troen på det de driver med, og har takket nei til fristende salgssummer.

Vi har ikke ønsket å selge selskapet vårt for en slikk og ingenting, og «en slikk og ingenting» er en størrelse som har endret seg med årene. Nå snakker vi om tresifrede millionbeløp når selskapet verdsettes. At verdsettingen øker, tyder på at vi gjør noe som er riktig. Jeg tror kanskje det er noen investorer der ute som angrer i dag, sier von Tetzschner.

OVASJONER FOR NORSK OPERA

I 1996 ble Opera lagt ut på Internett, og ved utgangen av 1997 kom en ny versjon av programvaren. Begge deler har satt fart i omtale og omsetning. Opera kan lastes ned og prøves gratis i 30 dager, men i motsetning til gigantene som den utfordrer, koster den lille norske nettleseren penger i fast bruk. 35 dollar må du ut med for å bli fast Opera-kunde.

Opera er fortsatt en bitte liten aktør i markedet, men rangeres likevel som den største utfordreren til de to store - Microsoft Internet Explorer og Netscape Navigator. Derfor kan rettssaken mot Microsoft og selskapets monopolstilling i USA utvikle seg til et av Operas mest avgjørende dramaer. Den norske nettleseren er blitt nevnt i forhandlingene mellom Microsoft og amerikanske myndigheter som en av de konkurrentene giganten kan komme til å måtte tilrettelegge for.

Mobiltelefoner er et annet vekstområde Opera Software har siktet seg inn mot. Selskapet har også jobbet lenge mot andre plattformer, blant annet Mac og Linux.

Og hvis man kunne leve av avisoverskrifter, priser, heder og rosende omtale, ville von Tetzschner og hans kompanjong for lengst vært for velholdne å regne. Et høydepunkt hittil må nok være at CNN har anbefalt sine seere å velge Opera fremfor Microsoft Internet Explorer og Netscape Navigator. CNN begrunnet anbefalingen med at Opera er enklere å installere, tar mindre plass og kjører betydelig raskere.

SOM SKAPT FOR ROLLEN?

Opera Software har så langt holdt seg innenfor svært stramme økonomiske rammer, og gründerne har i perioder måttet gå en måned eller to uten lønn. - Du er nødt til å gjøre noen slike øvelser for å kunne starte og drive et selskap. Også ansatte har i perioder vært uten lønn i solidaritet med oss, forteller von Tetzschner.

Men spør vi hvilke problemer som har vært størst i gründertilværelsen, blir svaret svevende.

Jeg tror det er et vanskelig spørsmål å svare på for meg fordi jeg er optimist. Mye av det som har vært vanskelig, har prellet av meg.

Er optimisme første nødvendige forutsetning for å kunne starte egen virksomhet, slik dere har gjort?

Ja, man skal nok være litt optimist. Vi har i flere år måttet høre fra mange hold at vi er «spik spenna gærne». Nå har de kommentarene stilnet, og det er deilig. Folk har fått tro på oss. Selv tenkte jeg hele tiden at de vet bare ikke bedre. Jeg tror det bare er et par netter til sammen at jeg har lurt på om jeg virkelig er gal.

Har du «alltid» visst at det var gründer og bedriftseier du ville bli?

Allerede som liten hadde jeg lyst til å drive business. Men da ble jeg bremset av familien. De syntes jeg burde ta meg tid til å være gutt før jeg ble forretningsmann. Jeg visste ikke at jeg skulle bli gründer - det var forsker jeg hadde valgt å bli da jeg begynte i Telenor, svarer von Tetzschner.

Han vokste opp på Island med norske og islandske foreldre og flyttet til Oslo for å studere. Studiestarten bød på valgets kval; både IT og økonomi fristet. Det ble informatikk, med mest mulig økonomifag ved siden av.

SLUTT PÅ SOLOSANGEN

Von Tetzschner har fått full uttelling for begge sine faglige interesser. Siden oppstarten av Opera Software har han fylt stillingen som administrativ leder. Og en av mange gründermyter han er grundig lei av, er den om at gründere bare bør starte bedrifter, ikke drive dem.

Men at tiden nå er inne for å utvide lederteamet, både i daglig ledelse og styre, er han seg bevisst. De første årene kunne organisasjonen manøvrere med flat struktur, det går dårligere i dag. Opera Software har ansatt en teknologisjef, en salgs- og markedsføringssjef og en finansdirektør. Som styreformann har selskapet fått med seg Christian Thommesen, tidligere administrerende direktør i IBM Norge. Også Michael Tetzschner er på vei inn i styret. I Opera-sammenheng har han fra før posisjon som gründeronkel.

Hvordan ser du for deg neste kapittel i Opera-historien?

Vi ønsker å hente inn penger, men fortsatt beholde full kontroll selv. Selskapet vil satse på å få nye internasjonale kontrakter, og vi har som mål å nå en skikkelig markedsandel i løpet av 2001. Det ville bety noe slikt som ti millioner Opera-brukere.

Men fortsatt er dette et selskap som både kan bli svimlende stort, og som kan falle raskt ut av markedet?

Ja, vi har fortsatt både total suksess og total fiasko som mulig utgang. Mest sannsynlig havner vi et sted imellom.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS