Magma topp logo Til forsiden Econa

Gro Ladegård er dr.oecon fra Norges Handelshøyskole. Hun har tidligere vært stipendiat og forskningsassistent ved SNF, og forsker ved FAFO.

På banen!

Heksedoktorer har jeg alltid hatt en viss sans for. Jeg tror at påkalling av åndelige krefter og sterk tro kan utrette like store underverker som penicillin og nevroleptika. Ikke minst fordi skrantende helse ofte er et utslag av manglende åndelig og sjelelig føde; en type underernæring som den normalvitenskapelige, vestlige skolemedisin i liten grad ser ut til å kunne bøte på.

Når det gjelder den allmenne helsetilstanden innenfor ledelsesfaget, er min entusiasme for «heksedoktorer» betraktelig mindre. Ifølge boka «The Witch Doctors», skrevet av The Economist-journalistene Micklethwait og Woolridge, kjøper amerikanerne ledelseslitteratur for omkring 5,6 mrd. kroner hvert år. Og «heksedoktorene», det er ifølge foratterne grådige moteskribenter som tjener seg søkkrike på bøker som i stor grad er søppel. Salgstrikset er å spille på frykt. Lederes frykt for ikke å følge med, for at bedriften er syk og trenger medisin. Frykt for at noen vet noe som jeg ikke vet.

Er det sånn at ledelsesfaget lider under mangelsykdommer som den vitenskapelig funderte faglitteraturen (i bred forstand) ikke kan bøte på? At ledere virkelig trenger «heksedoktorer»? Jeg tror ikke det. Jeg tror den store etterspørselen etter ledelseslitteratur bunner i et reelt ønske om kunnskapsutvikling og oppdatering - ikke nødvendigvis søken etter enkle svar. Problemet er at tilgangen på interessant faglig litteratur med vitenskapelig forankring er for dårlig. Forskernes fokus er i stor grad rettet mot den akademiske karriereveien, som stiller store krav til publisering i internasjonale,vitenskapelige tidsskrift, og som gir liten uttelling for kommunikasjon med fagets utøvere. Forskerne kommuniserer mest med hverandre, og tilbudet av «witch-doctor»-litteratur, som regel oversatt fra amerikansk, øker stadig.

Den vestlige skolemedisin blir kritisert for manglende helhetsperspektiv, for å sette faget i sentrum i stedet for pasienten. Kanskje den samme kritikken rammer norske akademikere. Hvor er forskerne som tror på at det de driver med, er viktig for samfunnet? Hvor er de som har noe å fortelle? Vil de nøye seg med å være tilskuere til fagenes utvikling i praksis?

Kanskje er jeg helt «ute», som fremdeles tror på nysgjerrighet som en grunnleggende motivasjon for forskning, og ønsket om å bevirke noe bra i verden. Men jeg tror ikke det. Jeg tror forskere gjerne vil komme bredt ut med det de gjør. Og jeg tror utøverne i faget foretrekker å kommunisere på et seriøst, teoribasert grunnlag. Det er her Magma kommer på banen, som et møtested for denne kommunikasjonen. Er du med?

figur

Redaktør


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS