Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er seniorskattejurist/faglig leder Lignings-ABC.Forebyggings- og kontrollavdelingen i skattedirektoratet. Han er en av fem spaltister i Magma.

Pensjonssparing og skatt

En del av de skatteordningene som gjelder for pensjonssparing, har blitt noe innskjerpet under den rødgrønne regjeringen. I denne artikkelen skal jeg gjennomgå de skatteordningene vi har.

Tilskudd til tjenestepensjonsordninger

I dag har de fleste arbeidsgivere plikt til å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Som utgangspunkt skal arbeidsgivers tilskudd utgjøre minst 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G. 1 Tilskuddet kan være til en foretakspensjonsordning eller innskuddspensjonsordning. 2 En foretakspensjonsordning er en ytelsesbasert pensjonsordning som skal sikre at pensjonisten oppnår en pensjon av en nærmere bestemt størrelse. Det må da settes opp en pensjonsplan som gjør at dette pensjonsnivået oppnås. Forsikringsselskapet garanterer for de ytelser som er opptjent etter pensjonsplanen, med mindre det er inngått avtale om investeringsvalg. 3 Ved en innskuddsbasert ordning betaler arbeidsgiver inn bestemte beløp i henhold til en innskuddsplan. 4 Hvor stor pensjon som oppnås, avhenger av hvor mye som er betalt inn, og hvordan de innbetalte midlene er forvaltet.

Arbeidsgiver og innehaver av foretaket kan også være medlemmer av pensjonsordningen. Selvstendig næringsdrivende som ikke har ansatte, kan imidlertid ikke tegne fortakspensjonsordning. Derimot kan disse tegne innskuddspensjonsordning. Årlig innskudd er for disse er begrenset til 4 prosent av vedkommendes personinntekt fra virksomheten. 5

Arbeidsgivers (den næringsdrivendes) tilskudd til foretaks- og innskuddspensjonsordninger er fradragsberettiget. 6 For foretakspensjonsordninger begrenses fradraget av foretakspensjonslovens regler om premieberegning, opptjeningstid og regler om hvor høy pensjon som kan sikres. Etter innskuddspensjonsloven er det visse beløpsmessige innskuddsgrenser. Som nevnt er det en særskilt beløpsgrense for selvstendig næringsdrivende uten ansatte.

Selv om tilskuddene ikke skattlegges som lønn, skal arbeidsgiver svare arbeidsgiveravgift av tilskuddene. 7

Også tilskudd som arbeidstakeren foretar, er fradragsberettiget. 8 Fradraget gis i alminnelig inntekt. Personinntekten for lønnstakere vil med andre ord være upåvirket av innskuddet. For personlig næringsdrivende vil premien også komme til fradrag i grunnlaget for personinntekt. Siden fradraget også kommer til fradrag i personinntekten, kan dette være en gunstig spareordning for næringsdrivende. Dette gjelder særlig hvis vedkommende er i toppskatteposisjon som yrkesutøver, men ikke i toppskatteposisjon som pensjonist.

En annen skatteeffekt av å betale inn til tjenestepensjonsordning, er at pensjonsmidlene ikke skattlegges som formue.

Ved utbetaling skattlegges utbetalingen som pensjonsinntekt. Inntekten inngår i grunnlaget for alminnelig inntekt (28 prosent) og i grunnlaget for trygdeavgift (3 prosent) og toppskatt. Hvis pensjonisten ikke er i toppskatteposisjon, utgjør skattesatsen dermed 31 prosent. Er vedkommende i toppskatteposisjon, blir det i tillegg 9 prosent skatt av den inntekten som overstiger kr 456 400, og 12 prosent for den delen av inntekten som overstiger kr 741 700.

Individuell pensjonsordning (IPS)

Personlige skattytere kan inngå en avtale om individuell pensjonssparing (IPS). 9 Dette er en etterfølger av den tidligere IPA-ordningen som ble opphevet med virkning fra 12. mai 2006. Fra og med 27. juni 2008 har en kunnet inngå en IPS-avtale enten som en pensjonsforsikringsavtale eller en pensjonsspareavtale. Etter disse ordningene kan det kreves fradrag på inntil kr 15 000 pr. år. 10 Etter den tidligere IPA-ordningen kunne det gis fradrag på inntil kr 40 000 pr. år. Fradrag gis i alminnelig inntekt. Personinntekten er upåvirket av innskuddet. Dette gjelder både for lønnstakere og for næringsdrivende. Da skattesatsen for alminnelig inntekt er 28 prosent, vil maksimal årlig skattebesparelse dermed bli kr 4 200. I tillegg kommer at pensjonskapitalen ikke er gjenstand for formuesbeskatning. Dette skattefradraget vil bli reversert og vel så det når utbetalingen starter. Utbetalingen skal - på samme måte som for tjenestepensjon - skattlegges som pensjonsinntekt, med trygdeavgift og eventuell toppskatt. For mange vil slike pensjonsordninger være aktuelt som et tillegg til andre tjenestepensjonsordninger mv. Hvis vedkommende har høy pensjonsinntekt fra før, slik at vedkommende kommer i toppskattposisjon, vil trygdeavgiften og toppskatten ofte mer enn oppveie besparelsen ved å slippe formuesskatt.

Skulle det være aktuelt for arbeidsgiver å betale tilskudd til en slik ordning, vil innbetalingen bli ansett som en ordinær lønnsytelse, mens den ansatte får fradrag på vanlig måte.

Livrente

Alderdommen kan også sikres ved å foreta innbetalinger til en livrenteordning. På samme måte som pensjonsforsikringer vil det for livrenter være en innbetalingsperiode og en utbetalingsperiode. Etter at det fra og med 2007 ble innført formuesskatt på gjenkjøpsverdien av livrenten, har slike ordninger mistet mye av sin skattebesparende effekt og dermed blitt mindre attraktive. For å oppnå skattefordeler må forsikringstiden (det vil si tiden fra tegningstidspunktet til siste avtalte utbetaling) som utgangspunkt være minst 12 år. 11 Utbetalingstiden må være seks år eller mer. Ved livrenteordninger får en ikke fradrag ved innbetalingen. Ved utbetalingen er det beløpet som overstiger innbetalt premie, det vil si avkastningen, som er skattepliktig. 12 Avkastningen er bare skattepliktig som alminnelig inntekt (28 prosent).

Tidligere hadde vi også en ordning med kollektive livrenter i arbeidsforhold. Disse ordningene ble i det vesentlige brukt av bedrifter for å sikre en pensjon til høytlønnede medarbeidere, ut over det som kunne sikres ved en foretaks- eller innskuddspensjonsordning. Arbeidstakeren ble ikke skattlagt for premieinnbetalingen, men arbeidsgiveren fikk heller ikke fradrag. Hele utbetalingen ble skattlagt som pensjon. Disse reglene er nå opphevet. Kollektive livrenter beskattes nå stort sett på samme måte som individuelle livrenter. Arbeidsgivers innbetaling til en livrenteordning anses som en ordinær lønnsytelse. Er innbetalinger til den kollektive livrenten foretatt før 2007, vil arbeidstaker ikke ha blitt beskattet for arbeidsgivers premieinnbetaling. Av den grunn vil hele utbetalingen da være skattepliktig.

Alternative spareordninger

Etter at de skattefavoriserte ordningene har blitt innstrammet, vil mer ordinære spareformer ofte være et vel så godt alternativ. Dette gjelder eksempelvis fondssparing. På samme måte som for livrenter vil det bare være avkastningen som er skattepliktig. Ved sparing i aksjefond gis det imidlertid skjermingsfradrag. I motsetning til ved livrente kan midlene tas ut når en selv vil. Det er også mulig å lage en utbetalingsplan slik at midlene utbetales over et visst antall år, omtrent som for en livrente.

Noter

  • 1: Lov av 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) § 4. Grunnbeløpet i folketrygden var kr 72 881 pr. 1. mai 2009.
  • 2: OTP-loven § 2 (1).
  • 3: Foretakspensjonsloven (lov av 24. mars 2000 nr. 16) § 2-3 (2).
  • 4: Innskuddspensjonsloven (lov av 24. november 2000 nr. 81) § 2-1 (2).
  • 5: Innskuddspensjonsloven § 2-3 (2).
  • 6: Skatteloven § 6-46.
  • 7: Folketrygdloven § 23-2 fjerde ledd.
  • 8: Skatteloven § 6-47.
  • 9: Se lov av 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning.
  • 10: Skatteloven § 6-47 (1) bokstav c.
  • 11: Finansdepartementets skatteforskrift (forskrift 19. november 1999 nr. 1158) § 5-41-2 bokstav a.
  • 12: Skatteloven § 5-41.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS