Magma topp logo Til forsiden Econa

Positiv evaluering indikerer at SkatteFUNN har kommet for å bli

figur-author

SKATTEFUNN-ORDNINGEN ble etablert i 2002 med den hensikt å gi økt verdiskaping og bedre konkurransekraft i næringslivet ved å stimulere til mer satsing på forskning og utvikling. Ordningen administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Skatteetaten. Bedrifter som anses som små eller mellomstore (SME), kan få fradrag i betalbar skatt på inntil 20 prosent av prosjektkostnadene, mens bedrifter som anses som store, kan få fradrag på inntil 18 prosent.

Tall og resultater blir årlig gjort tilgjengelig av Norges forskningsråd, og for inntektsåret 2017 eksisterte det 7 628 aktive prosjekter, en økning på ti prosent sammenlignet med året før. Budsjetterte prosjektkostnader utgjorde totalt cirka 31,0 milliarder kroner i 2017, mens budsjettert skattefradrag utgjorde cirka 5,6 milliarder kroner. Isolert sett medfører da ordningen et provenytap for staten tilsvarende dette beløpet. Ordningen gjelder for alle bedrifter og næringer, og bedriftene kan selv velge tema så lenge det er relatert til forskning og utvikling. Aktiviteter knyttet til drift og produksjon støttes ikke.

Siden SkatteFUNN-ordningen er meldt inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) etter gruppeunntaket for støtte til forskning og utvikling, må den evalueres med jevne mellomrom. Dette fremkommer av EUs statsstøtteregelverk, og etter en offentlig anbudskonkurranse fikk Samfunnsøkonomisk analyse AS i juni 2016 i oppdrag fra Finansdepartementet å utføre evalueringen. Denne ble ferdigstilt i juli 2018, og hovedfunnene samt noen av anbefalingene som blir gjort, vil her bli gjennomgått og kommentert.

Problemstillinger og hovedfunn fra evalueringen

SkatteFUNN-evalueringen har tatt for seg følgende problemstillinger:

  • om det overordnede målet for ordningen er vel­definert
  • om ordningen er designet for å oppnå disse målene
  • om ordningen har en begrenset effekt på konkurransevridning og handel

figur

Veldefinerte mål

SkatteFUNN ble i utgangspunktet foreslått som ett av flere tiltak for å øke aktiviteten relatert til forskning og utvikling i privat sektor. Økt aktivitet var nødvendig for både produktivitet og fremtidig økonomisk vekst. Ordningen med skattefradrag ble ved innføringen av ordningen sett på som et tiltak for stimulering av mindre FoU-prosjekter, særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter.

Her kommer de evalueringsansvarlige frem til at det overordnede målet er veldefinert ved at ordningen gir brede incentiver til FoU-investeringer i privat sektor.

Design av ordningen

Det er i evalueringen gjort undersøkelser knyttet til om SkatteFUNN fører til større FoU-investeringer hos de selskapene som benytter seg av ordningen. SkatteFUNN har en positiv effekt på FoU-investeringer for selskaper med totale FoU-utgifter som er lavere enn kostnadstaket, som er på 25 millioner per selskap for egenutviklet FoU, og 50 millioner kroner for innkjøpt FoU fra godkjente institusjoner. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan ikke overstige 50 millioner kroner. Videre har man undersøkt hvordan ulike endringer i kostnadstaket påvirker investeringene. Denne tilnærmingen viser en signifikant sammenheng. For hver krone i «skatte­kreditt» estimeres det at FoU-utgifter øker med mer enn to kroner.

Ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom, da FoU-investeringer i privat sektor har en positiv og signifikant innflytelse på produktiviteten i arbeidslivet, og dermed også på økonomien generelt. Resultatene forteller at prosjekter i selskaper som er med i SkatteFUNN-ordningen, eller som får støtte direkte fra Forskningsrådet, har samme effekt på produktiviteten som FoU-prosjekter som er fullfinansiert av selskapet selv. Det trekkes imidlertid frem eksterne positive effekter som at prosjektene kommer selskapets kunder til gode i form av bedre varer og tjenester. Resultatene fra undersøkelsen underbygger altså at det er mulig å oppnå sosiale gevinster ved å øke FoU-investeringene. SkatteFUNN har kun denne effekten hvis ordningen realiserer prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert.

Andelen små og mellomstore bedrifter som benytter SkatteFUNN, er høyere enn for sammenlignbare FoU-ordninger. Det antas at dette i stor grad skyldes at SkatteFUNN er en generell rettighetsbasert ordning som er åpen for alle. Den skiller seg dermed fra direkte subsidieordninger der hjelpen er mer målrettet og krever en mer omfattende godkjenningsprosess. En av styrkene som fremheves, er at bedrifter selv kan bestemme hvilke prosjekter det skal investeres i, så lenge de skaper ny kunnskap eller erfaring i forbindelse med utvikling eller forbedring av varer, tjenester eller prosesser. Samlet er det en klar vurdering at SkatteFUNN oppfyller sitt mål og er godt utformet til å gjøre det.

Evalueringen har også sett på misbruk av SkatteFUNN, blant annet med utgangspunkt i kontroller utført av Skatteetaten. Rapporteringen av FoU-investeringer er i stor grad basert på tillit, og det har vært avdekket tilfeller der firmaer misbruker ordningen, for eksempel ved å kreve tilbakebetaling for flere timer enn det som faktisk er brukt, eller at vanlige driftskostnader er rapportert som FoU-investeringer. Rapporten slår fast at det skjer misbruk under ordningen, men viser til at det kan gjøres endringer som begrenser dette, og at misbruket uansett ikke har et omfang som endrer anbefalingen om å videreføre SkatteFUNN. Det konkluderes med at misbruk til en viss grad må aksepteres som en av kostnadene ved slike støtteordninger. Det anbefales likevel å innføre flere tiltak for å forhindre og redusere misbruk.

Effekt på konkurransevridning og handel

SkatteFUNN er nøytralt oppbygd slik at alle i utgangspunktet har like stor mulighet til å få godkjent prosjektet det søkes midler om, men SME-bedrifter favoriseres likevel, da skattefradraget er gunstigere for disse. Videre er også kostnadstaket i ordningen et element som favoriserer SME. Favoriseringen er tilsiktet og har en positiv innvirkning på konkurransemiljøet, da det reduserer etableringsbarrierer. Dette innebærer at markedsandeler kan oppnås av mottakerne på grunn av økt produktkvalitet. Dette er en positiv effekt av SkatteFUNN og skaper et sunnere konkurransemiljø.

Det konkluderes med at effekten totalt sett er begrenset, og at de positive innvirkningene over­stiger de negative.

Forslag til forbedringer og konklusjon

Hovedkonklusjonen til evalueringen er at SkatteFUNN bidrar til å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling, noe som bidrar til nyskaping og økt produktivitet i næringslivet. Fordelene ved SkatteFUNN overstiger sannsynligvis kostnadene, og dermed er den klare anbefalingen basert på evalueringen at ordningen fortsetter.

Basert på analysene og de empiriske resultatene foreslås det imidlertid flere tiltak for å forbedre ordningen, inkludert forenklinger og videre stimulering til FoU-samarbeid.

Oppsummert anbefales følgende tiltak:

  • Reduksjon av kostnadstaket. Det foreslås at taket reduseres til 25 MNOK samlet for egenutført og innkjøpt FoU, mot 50 MNOK i dag.
  • Økning av skattefradraget til 25 prosent for prosjekter der minst halve budsjettet benyttes til innkjøpt FoU, for å stimulere til mer samarbeid med forskningsinstitusjoner.
  • Økning av skattefradraget til 25 prosent for førstegangsbrukere av SkatteFUNN-ordningen, for å stimulere «unge» bedrifter som potensielt er viktige i innovasjonssystemet.
  • At skillet mellom SME-bedrifter på den ene siden og store bedrifter på den andre oppheves. Definisjonen på SME-bedrifter (mindre enn 250 ansatte) er tilpasset større økonomier og er ikke så godt egnet for norske forhold.
  • Økning av timesatsene for egenutviklet forskning og utvikling til 700 kroner, med årlige justeringer i takt med lønnsutviklingen.
  • Innføring av samme timesats for all FoU for å hindre at det stimuleres til usunne tilpasninger som å unngå å ha høyt lønnet spisskompetanse innomhus.
  • Forbedring av kontrollrutinene ved gjennomføring av flere kontroller og innføring av nye sanksjoner for å forhindre misbruk. Det anbefales at det utføres revisjoner av både Forskningsrådet og skattemyndighetene med både risikobasert og vilkårlig utvelgelse. Det anbefales videre å innføre sanksjoner som tilbakebetaling av skattekreditt, tilleggsskatt eller bøter, eller å utestenge selskaper fra ordningen for noen år.

Forskningsrådet har kommentert at de foreslåtte tiltak­ene og policyendringene for ordningen er interessante, og ser frem til å samarbeide med Finansdepartementet og Skatteetaten om vurdering og eventuell implementering av disse.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS