Magma topp logo Til forsiden Econa

Jane Wesenberg er advokat og partner i EY Law. Hun er cand.jur. fra Universitetet i Oslo (1995) og har i tillegg juridisk embetseksamen fra University of Manchester i UK (1984). Hun har siden 2000 arbeidet som forretningsadvokat med et bredt spekter av forretningsjuridiske fagområder.

Praktiske råd for styremedlemmers erstatningsansvar

figur

Sammendrag

Denne artikkelen gjennomgår rammene for styremedlemmers erstatningsansvar i sitt virke, og tar opp ulike situasjoner hvor styremedlemmene kan gjøres erstatningsansvarlige for sine handlinger og for unnlatelser i rollen som styremedlem.

De mindre bedriftene har ofte færre ressurser til bruk for kontroll, og har dårligere rutiner, og dermed er det gjerne i de mindre bedriftene at man som styremedlem er mest eksponert for erstatningsansvar. Større selskaper har andre kontrollrutine, og blir også kontrollert av eksterne aktører.

Som styremedlem er det viktig å være seg bevisst dette ansvaret, men også være bevisst på at man innehar nødvendig kompetanse og kvalifikasjoner for å kunne drive godt styrearbeid.

Rådet er å innta et aktivt forhold til selskapet og delta aktivt i behandlinger av saker, og vær kritiske overfor de opplysninger styret blir fremlagt av selskapets ledelse, og de disposisjoner som styret blir bedt om å godkjenne.

Aksjeloven (asl.) § 17–1(1) slår fast at styremedlemmene kan gjøres erstatningsansvarlige for skade som de i egenskap av å være styremedlemmer påfører selskapet, aksjonærer og andre. Aksjelovens regler om styreansvar gjelder for alle som påtar seg verv som styremedlem i et aksjeselskap, uansett selskapets størrelse eller styrets sammensetning. De gjelder så vel for erfarne og profesjonelle styremedlemmer som for den som for første gang påtar seg et slikt verv. De gjelder både for eksterne styremedlemmer og for interne styremedlemmer (for eksempel familiemedlemmer i familiebedrifter) og ansatterepresentanter i styret.

Reglene om styremedlemmenes erstatningsansvar i asl. § 17–1(1) er et utslag av den alminnelige erstatningsretten. I henhold til denne må det, for å kunne konstatere erstatningsansvar, foreligge et ansvarsgrunnlag. Asl. § 17–1(1) slår fast at et styremedlem er ansvarlig for å erstatte skade som han i egenskap av å være styremedlem «forsettlig eller uaktsomt» har voldt en annen. Ansvarsgrunnlaget er altså forsett eller uaktsomhet. Uaktsomhetsvurderingen består av en objektiv del og en subjektiv del. Den objektive vurderingen består i en vurdering av hvorvidt styremedlemmet har brutt en aktsomhetsnorm. Den subjektive vurderingen består i en vurdering av hvorvidt det er noe å bebreide styremedlemmet.

Normer for styrets arbeid er fastsatt i aksjeloven, regnskapsloven og en rekke andre lover. De kan også være fastsatt i vedtektene, i instrukser fra generalforsamlingen og i andre regler og standarder, for eksempel i anbefalte normer for god virksomhetsstyring (corporate governance). Enkelte normer følger også av ulovfestede prinsipper. Et sentralt spørsmål ved vurderingen av styremedlemmenes erstatningsansvar vil være hvorvidt styremedlemmet har handlet i strid med – eller unnlatt å handle i samsvar med – lovfestede og ulovfestede aktsomhetsnormer.

Den erstatningsrettslige norm fastsettes ut fra det som med rimelighet kan kreves av et alminnelig kompetent styremedlem under tilsvarende omstendigheter. Styremedlemmets handling eller unnlatelse skal med andre ord sammenliknes med hvordan andre styremedlemmer i alminnelighet ville ha handlet eller unnlatt å handle i samme situasjon. Normen skal ikke være for streng, men styremedlemmet vil bli vurdert ut fra den kompetansen og de kvalifikasjonene som med rimelighet kan forventes av et styremedlem. Ettersom et styremedlem i alminnelighet forventes å utføre sine oppgaver i samsvar med de krav som følger av loven, vedtekter mv., vil kravet til ansvarsgrunnlag ofte være oppfylt så snart det konstateres at et brudd på styrets plikter foreligger, og det kan være vanskelig å vise til relevante unnskyldningsgrunner. Et styremedlem vil ikke kunne fri seg fra erstatningsansvar ved å vise til at han manglet kunnskap om de oppgavene som tilligger rollen som styremedlem, eller at han manglet den nødvendige kompetanse eller kvalifikasjoner. Manglende kjennskap til rettsregler vil som regel heller ikke være ansvarsbefriende. Uvitenhet om faktiske forhold vil etter omstendighetene kunne være ansvarsbefriende, men et styremedlem vil ikke kunne fri seg fra ansvar ved å vise til at han var ukjent med faktiske omstendigheter som han burde ha visst om.

Styreansvaret er et individuelt ansvar, og hvert styremedlem skal vurderes for seg. Styremedlemmene kan ha hatt ulik befatning med de aktuelle forholdene, og deres kunnskap om de aktuelle forholdene vil også kunne variere. Noen av styremedlemmene kan for eksempel ha vært pådrivere for en bestemt handling, mens andre kan ha vært fraværende eller stemt imot. Et styremedlem med særlige forutsetninger for å handle annerledes på grunn av spesielle kvalifikasjoner eller kjennskap til forholdet, kan også bli underlagt en strengere vurdering enn de andre styremedlemmene. Hvis flere styremedlemmer er ansvarlige for samme skade, vil de hefte solidarisk overfor den skadelidte.

I det følgende ser vi nærmere på styrets oppgaver og plikter, og særlig der hvor brudd på plikten erfaringsmessig kan medføre erstatningsansvar for styremedlemmene. Før vi går videre, nevnes imidlertid at det ikke er tilstrekkelig for å kunne gjøres erstatningsansvarlig at et styremedlem har opptrådt forsettlig eller uaktsomt. I tillegg kreves det at den skadelidte har lidt et økonomisk tap. En forsettlig eller uaktsom handling eller unnlatelse som ikke medfører økonomisk tap, gir ikke rett til erstatning, uansett hvor alvorlig handlingen eller unnlatelsen måtte være. Videre er det et vilkår for å kunne gjøres erstatningsansvarlig at det er en adekvat årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende handlingen eller unnlatelsen, og det tapet som er lidt. Kravet om økonomiske tap og adekvat årsakssammenheng behandles imidlertid ikke i denne artikkelen.

1 Styrets oppgaver og plikter

1.1 Generelt: styrets forvaltningsplikt, tilsynsplikt og opplysningsplikt

Det hører under styret å forestå forvaltningen av selskapet og å føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapet virksomhet for øvrig, jf. asl. §§ 6–12 og 6–13.

Forvaltningsansvaret innebærer at styret har det overordnete ansvar for å lede virksomheten og å sørge for at den organiseres og drives innenfor de rammene som er fastsatt i lov og gjennom selskapets vedtekter, instrukser fra generalforsamlingen og andre regler og normer. Det innebærer blant annet at styret skal sørge for en fornuftig og formålstjenlig organisasjonsstruktur, for at virksomheten har tilstrekkelige ressurser, og for en hensiktsmessig ansvars- og myndighetsfordeling. Forvaltningsansvaret omfatter også en plikt til i nødvendig utstrekning å fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet og å fastsette retningslinjer for virksomheten. Styret skal holde seg oppdatert om den økonomiske utviklingen og sørge for at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er underlagt betryggende kontroll.

Tilsynsplikten innebærer for det første en plikt til å føre kontroll med den daglige ledelsen, jf. asl. § 6–13. Den daglige ledelsen av selskapet forestås av daglig leder, innenfor de rammene og retningslinjene som er gitt av styret. Den daglige ledelsen omfatter imidlertid ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker må alltid behandles av styret.

Tilsynsplikten innebærer for det andre en plikt til å føre kontroll med virksomheten i selskapet. Styremedlemmene skal forholde seg proaktivt til virksomheten i selskapet. Det passive styremedlemmet risikerer erstatningsansvar for manglende overholdelse av tilsynsplikten. Betydningen av styrets tilsynsansvar vil variere med arten og omfanget av selskapets virksomhet. I selskaper med virksomhet av noe omfang vil tilsynsoppgavene være en viktig del av styrearbeidet.

Forvaltningsplikten og tilsynsplikten henger nært sammen. Overholdelse av tilsynsplikten er ofte en nødvendig forutsetning for å forestå en forsvarlig forvaltning av selskapet.

Opplysningsplikten innebærer en plikt til å gi generalforsamlingen, aksjonærer, myndighetene, ansatte og andre tilstrekkelige og riktige opplysninger om selskapets forhold, herunder regnskapsmessige forhold. Opplysningsplikten er nedfelt i en rekke bestemmelser i aksjeloven, regnskapsloven og annen lovgivning.

1.2 Selskapets økonomiske stilling. Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet

Det følger av asl. § 6–12(3) at styret plikter å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og å påse at selskapets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Plikten er vidtgående og generell og må leses i sammenheng med andre lovbestemmelser som stiller krav til selskapets økonomi og økonomiforvaltning.

Daglig leders rapportering til styret vil ofte danne utgangpunktet for styrets tilsyn med den økonomiske situasjonen. Etter asl. § 6–15(1) plikter daglig leder å gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling minst hvert kvartal. Styret har imidlertid en selvstendig plikt til å holde seg orientert om selskapets økonomiske situasjon. Hvis daglig leders rapportering er mangelfull, kan styret ikke forholde seg passivt. Styret bør uansett stille kritiske spørsmål til daglig leders rapportering. Etter asl. § 6–15(2) kan styret til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker, herunder om selskapets økonomi. Styret bør etter omstendighetene gjør bruk av denne retten. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlemmet.

Styrets kunnskap om den økonomiske situasjonen i selskapet er til dels en ren kontrollfunksjon og til dels en viktig forutsetning for å forestå en forsvarlig forvaltning av selskapet. Sentralt i denne sammenheng er asl. § 3–4, som fra 1. juli 2013 fastslår at styret har plikt til å sørge for at selskapet til enhver tid har en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Presiseringen av kravet til forsvarlig likviditet er ny. Selv om forsvarlig likviditet var noe styret også tidligere var forpliktet til å passe på i kraft av sitt alminnelige forvaltningsansvar, fremheves dette ansvaret nå tydeligere. Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet har dessuten fått en mer fremtredende posisjon som følge av endringene i utbyttereglene, jf. nedenfor.

Asl. § 3–4 innebærer en plikt for styret til å følge med og vurdere om selskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet, og å unnlate handlinger som medfører at egenkapitalen blir uforsvarlig lav eller likviditeten blir dårlig. Dersom egenkapitalen er uforsvarlig lav eller utgjør mindre enn halvparten av aksjekapitalen, plikter styret straks å behandle saken, innkalle til generalforsamling innen rimelig tid og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med asl. § 3–4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette. Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst. Styret plikter også å redegjøre i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift og andre forhold av vesentlig betydning for vurderingen av om selskapets egenkapital er forsvarlig, jf. regnskapsloven § 3–3.

Som nevnt ovenfor er det fra 1. juli 2013 gjort endringer i reglene om utbyttegrunnlaget. En rekke fradragsposter i utbyttegrunnlaget er fjernet samtidig som det i asl. § 8–1 nå fremgår uttrykkelig at selskapet bare kan dele ut utbytte «så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. § 3–4». Det er styret som fremmer forslag til utbytte, og endringene innebærer at fokus flyttes fra en mer teknisk beregning av utbyttegrunnlaget til å vurdere betydningen av utdelingen på selskapets egenkapital og likviditet. Det kan sikkert diskuteres i hvilken grad endringene representerer en endring av styrets ansvar ved utbytteutdelinger, men det er grunn til å anta at skjerpet fokus på kravet til egenkapital og likviditet tilsier at det i praksis vil stilles strengere krav til styrets vurderinger når det fremmer forslag om å dele ut utbytte.

Plikten til å sørge for en forsvarlig egenkapital og handlingspliktene i asl. §§ 3–4 og 3–5 regnes blant de viktigste av styremedlemmenes plikter, og det foreligger en rekke dommer hvor styremedlemmer har blitt idømt erstatningsansvar for brudd på disse bestemmelsene. Rettspraksis tyder på at erstatningsansvar lettere vil foreligge i tilfeller hvor styret har unnlatt å foreta en vurdering av egenkapitalsituasjonen til rett tid, enn i tilfeller hvor styret faktisk har foretatt en forsvarlig vurdering av spørsmålet som senere viser seg å være feil. Rettspraksis tyder også på at egenkapitalsituasjonen må sees i sammenheng med likviditeten i selskapet, ettersom risikoen for at noen vil lide tap alltid vil være mindre så lenge selskapets likviditet er tilfredsstillende. Kravet om at selskapet skal ha en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, er nå presisert i asl. § 3–4. Styret bør derfor foreta en regelmessig og informert vurdering av både egenkapitalsituasjonen og likviditeten i selskapet.

1.3 Ulovlig utdeling av utbytte og ulovlig kreditt og sikkerhetsstillelse

Det følger av asl. § 3–7 (2) at den som på selskapets vegne medvirker til en beslutning om eller gjennomføring av en ulovlig utdeling, har et ansvar for at den ulovlige utdelingen blir tilbakeført til selskapet. Tilsvarende følger det av asl. § 8–11 at den som på selskapets vegne har gitt eller godkjent en disposisjon som er i strid med reglene om kreditt og sikkerhet i asl. §§ 8–7 til 8–10, har et ansvar for at midlene blir tilbakeført til selskapet. Bestemmelsene har særlig betydning for styremedlemmer. Det er en forutsetning for ansvaret at styremedlemmet forsto eller burde ha forstått at utdelingen var ulovlig. Styremedlemmer bør derfor passe nøye på at eventuelle utdelinger fra selskapet til aksjonærer ikke i realiteten er utdelinger som bare kan foretas innenfor rammen av asl. § 3–6(2). Styremedlemmer bør også passe nøye på begrensningene i adgangen til å yte kreditt til og stille sikkerhet for aksjonærer og deres nærstående i asl. §§ 8–7 og 8–9. Dette gjelder ikke minst i familieselskaper, hvor det ofte kan være uklare grenser mellom selskapets og familiemedlemmenes økonomi.

1.4 Ansvar overfor selskapets kontraktsparter

Styremedlemmer kan være erstatningsansvarlige overfor selskapets kunder, leverandører og andre medkontrahenter. Dette følger uttrykkelig av asl. § 17–1(1), som fastslår at styremedlemmene kan gjøres erstatningsansvarlige for skade som de i egenskap av å være styremedlemmer påfører selskapet, aksjonærer «og andre». Slikt erstatningsansvar kan særlig være aktuelt i tilfeller hvor styremedlemmet tar aktivt del i den daglige ledelsen av selskapet og kanskje både er hovedaksjonær, styreleder og daglig leder i selskapet. Risikoen for ansvar overfor selskapets medkontrahenter innebærer at styret bør følge nøye med på at selskapet overholder sine kontraktsrettslige forpliktelser.

Erstatningsansvar overfor selskapets medkontrahenter kan være særlig aktuelt hvor styret unnlater å gi informasjon til leverandører og andre medkontrahenter om selskapets svake økonomi. Hvis medkontrahenten yter kreditt til selskapet uten å få opplysninger om den økonomiske situasjonen, og selskapet senere går konkurs, risikerer styremedlemmene erstatningsansvar overfor medkontrahenten for det økonomiske tapet som han lider som følger av konkursen.

Erstatningsansvaret for styremedlemmer vil særlig ha praktisk betydning når selskapet ikke oppfyller sine forpliktelser, men den skadelidte kan velge å gjøre erstatningsansvar gjeldende direkte overfor styremedlemmet uten først å søke dekning hos selskapet. Styremedlemmenes erstatningsansvar overfor selskapets medkontrahenter er altså ikke subsidiært til selskapets ansvar overfor medkontrahenten. I den utstrekning et styremedlem og selskapet er erstatningsansvarlige for de samme tapsposter, vil det foreligge et solidarisk ansvar.

1.5 Styremedlemmenes lojalitetsplikt

Styremedlemmene er tillitsvalgte som handler for sin oppdragsgiver, det vil si selskapet. Styremedlemmenes generelle lojalitetsplikt overfor selskapet er ikke lovfestet, men kan utledes av den alminnelige regel om at styret som andre oppdragstakere skal ivareta oppdragsgiverens interesse under utførelsen av oppdraget. Lojalitetsplikt er imidlertid ikke til hinder for at styret også må ivareta andre hensyn som gjør seg gjeldende i selskapet.

Selv om lojalitetsplikten ikke er lovfestet, er flere av reglene i aksjeloven et utslag eller en konkretisering av styremedlemmenes lojalitetsplikt overfor selskapet. Forbudet i asl. § 6–28 mot å foreta handlinger som er egnet til å gi enkeltaksjonærer eller andre en urimelig fordel på bekostning av andre aksjonærer eller selskapet, må forstås på denne måten. Det samme gjelder forbudet i asl. § 6–17 mot at et styremedlem tar imot godtgjørelse fra andre enn selskapet i anledning av sitt arbeid for selskapet. Også habilitetsreglene og reglene om styremedlemmenes taushetsplikt kan forstås som utslag av den ulovfestede lojalitetsplikten. I nyere rettspraksis har styremedlemmer blitt idømt erstatningsansvar som følger av brudd på slike regler. Forholdet til lojalitetsplikt settes særlig på prøve i tilfeller hvor et styremedlem er utpekt av en bestemt aksjonær eller interessegruppe for å representere denne. Et styremedlem har imidlertid i meget begrenset grad anledning til å ivareta enkeltaksjonærers interesser. Risikoen for erstatningsansvar ved brudd på lojalitetsplikt innebærer at styremedlemmer bør være på vakt overfor handlinger eller beslutninger som kan bære preg av å være motivert av andre interesser enn selskapets interesser.

1.6 Forvaltningskontroll

Styret har hovedansvaret for forvaltningskontrollen i selskapet. Det innebærer at det er styrets oppgave å avdekke misligheter i selskapet og å sørge for overholdelse av både kontraktsrettslige forpliktelser og relevante lover, forskrifter og andre offentligrettslige regler som gjelder for selskapets virksomhet. Ansvaret er vidtrekkende og omfatter overholdelse av både næringsspesifikke lover og regler, og generelle regler som gjelder for alle virksomheter, for eksempel skatte- og avgiftslovgivning, miljølovgivning, forsikringslovgivning og arbeidsmiljølovgivning. Manglende tilsyn med forvaltningen i selskapet kan lett medføre ansvar for styremedlemmer.

Revisor har også et ansvar for forvaltningsrevisjon. Høyesterett har imidlertid fastslått at revisors ansvar er sekundært til styrets plikter, jf. Rt. 2003 s. 696.

1.7 Styrets opplysningsplikt

Styremedlemmene har en opplysningsplikt overfor aksjonærer, kreditorer, ansatte, myndigheter og andre i en rekke sammenhenger. Styret har blant annet plikt til å avgi årsregnskap og årsberetning i samsvar med regnskapslovens regler. I henhold til regnskapsloven § 3–5(1) skal årsregnskapet og årsberetningen undertegnes av samtlige styremedlemmer, og et styremedlem innestår dermed for innholdet med mindre han tar forbehold i samsvar med § 3–5(2). Styremedlemmene vil lett kunne være erstatningsansvarlige overfor personer som innretter seg etter opplysninger i årsregnskap og årsberetning, dersom opplysningene viser seg å inneholde feil. At revisor i forbindelse med revisjon av årsregnskapene har gjort feil, medfører ikke uten videre at styret ikke er erstatningsansvarlig. Det er ikke uvanlig at både styret og revisor blir idømt erstatningsansvar for feil i årsregnskapet.

Styret har en særlig omfattende opplysningsplikt i forbindelse med kapitalforhøyelser og kapitalnedsettelser, fusjoner og fisjoner. Aksjeloven inneholder en rekke særlige regler som stiller omfattende og detaljerte krav til de opplysninger som styret skal gi både til generalforsamlingen, den enkelte aksjonær, ansatte og andre som er berørt av slike transaksjoner. Særlige regler følger også av arbeidsmiljøloven og tariffavtaler. Brudd på opplysningsplikten som følger av de særlige reglene i aksjeloven, kan lett medføre ansvar for styremedlemmene. Risikoen for erstatningsansvar for styremedlemmene er særlig fremtredende ved mangelfulle eller feilaktige opplysninger gitt i forbindelse med kapitalforhøyelser (emisjoner). Dette skyldes at tegnerens adgang til å kreve erstatning fra selskapet er avskåret etter at emisjonen er registrert i Foretaksregisteret. En tegner som lider tap som følge av feilaktige eller mangelfulle opplysninger i informasjonsgrunnlaget, vil dermed ofte være henvist til å søke erstatning fra andre som har tilrettelagt for emisjonen og har ansvar for den opplysningen som er gitt, herunder styret.

Styremedlemmenes alminnelige erstatningsansvar er som nevnt i punkt 1 betinget av at styremedlemmet kan bebreides – har utvist forsett eller uaktsomhet – og at det er lidt et økonomisk tap. Det gjelder enkelte unntak hvor ansvaret er mye strengere. Et slikt tilfelle gjelder ved kapitalforhøyelser. Etter asl. § 10–9(2) skal aksjeinnskudd være ytet fullt ut før kapitalforhøyelsen meldes til Foretaksregisteret. Dette skal bekreftes av revisor eller finansinstitusjon. Etter asl. § 2–19 annet ledd er styrets medlemmer solidarisk ansvarlig sammen med revisor/finansinstitusjonen for det som måtte mangle av aksjeinnskudd som er oppgitt eller bekreftet innbetalt i meldingen til Foretaksregisteret. Dette er et rent objektivt ansvar som ikke krever at det er utvist skyld, og ansvaret gjelder selv om det ikke er voldt skade.

2 Avsluttende merknader

Denne artikkelen tar sikte på å vise at erstatningsansvar for styremedlemmer er en aktuell problemstilling, og å belyse enkelte situasjoner hvor styremedlemmene kan gjøres erstatningsansvarlige for sine handlinger og unnlatelser i rollen som styremedlem. Gjennomgangen av styrets plikter er langt fra uttømmende, og flere andre plikter følger både av aksjeloven, regnskapsloven, særlovgivningen og ulovfestede regler.

Det er gjerne i de mindre bedriftene man som styremedlem er mest eksponert for erstatningsansvar. I store, børsnoterte selskapene brukes det betydelig med ressurser på kontrollfunksjoner. I tillegg utøves kontroll av tilsynsmyndighetene og markedsaktører. Små og mellomstore bedriftene har langt mindre ressurser til rådighet. Kravene til styremedlemmenes oppfølgning, tilsyn og kontroll med selskapet kan dermed bli tilsvarende større.

Styremedlemmer og potensielle styremedlemmer bør være oppmerksomme på det ansvaret som er forbundet med rollen, men risikoen for ansvar kan unngås dersom man følger nokså enkle retningslinjer. Kanskje aller viktigst er at man bare bør påta seg et styreverv dersom man besitter nødvendig kompetanse og kvalifikasjoner, har den nødvendige kapasitet til å delta i styremøter og forberede seg på forhånd, og setter seg nøye inn i styrets roller og forpliktelser. Styremedlemmer bør innta et aktivt forhold til selskapet og delta aktivt i behandlinger av saker. De bør også være kritiske overfor de opplysninger styret blir fremlagt av selskapets ledelse, og de disposisjoner som styret blir bedt om å godkjenne. Et styremedlem bør også være bevisst på at styrevervet er personlig, og at han eller hun skal fremme selskapets interesser. Styret bør sørge for at det utarbeides gode rutiner for behandling av saker og gode protokoller som gjengir de beslutninger som ble fattet i møtet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS