Magma topp logo Til forsiden Econa

Da Roger Åsly Magnussen døde 8. desember 2000, var han doktorstudent ved Norges Handelshøyskole. Professorene Olov Olson og Kjell Grønhaug fungerte som hans veiledere. Denne artikkelen er basert på materiale innsamlet av Magnussen for hans avhandlingsarbeid som da var i avslutningsfasen.

Olov Olson er professor ved Handelshögskolan ved Göteborgs Universitet.

Kjell Grønhaug er professor ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH. Han har publisert mer enn 200 artikler i ledende europeiske og amerikanske fagtidsskrift. Grønhaug er æresdoktor ved den finske handelshøgskolen i Åbo (Turku School of Economics and Business adm.)

Regnskapsmessig styring av FoU-aktiviteter

Regnskap er antatt å spille en sentral rolle ved styring av økonomiske aktiviteter. Gjennomgang av tidligere studier viser imidlertid at entreprenørskap og følgelig også FoU er så godt som fraværende i empiriske studier av regnskapsbruk. Denne artikkelen rapporterer funn fra bruk av regnskapsinformasjoner i fem bedrifter i forbindelse med deres FoU-aktiviteter. Hovedkonklusjoner er at regnskapsinformasjon blir brukt for å styre og kontrollere slike aktiviteter, og at de studerte bedrifter aktivt forsøker å gjøre bruk av nyere tenkemåter i regnskapsfaget.

Ser vi nærmere på regnskap og regnskapsbruk slik dette reflekteres i den omfattende lærebokslitteraturen og i undervisning, er regnskap tilsynelatende best egnet til å styre og kontrollere relativt stabile aktiviteter hvor forholdet mellom innsats og resultat i stor grad kan forutsies, som for eksempel sammenhengen mellom bemanning og produksjon. Mange av bedriftens aktiviteter er av en slik karakter. Det er vel kjent at bedrifter forsøker å stabilisere og rutinisere sine aktiviteter for å bli mer produktive. Eksempelvis forsøker bedrifter å standardisere produksjonsprosesser, produkter og tjenester. Dette kan bidra til god ressursutnyttelse og til å holde kostnadene nede, noe som er avgjørende for å kunne hevde seg på konkurranseutsatte markeder.

Bedriftens omgivelser er ikke statiske, men endrer seg stadig, og det gjerne uventet og på måter som er vanskelig å forutsi. Eksempelvis påvirkes bedriftens markedsmuligheter av konkurrenters tiltak, endringer i kundenes ønsker og fordi markeder mettes. På tilsvarende måte kan fremkomst av nye teknologier gjøre etablerte fremstillingsmåter avleggs. Dette gjør at bedriften ikke kan «hvile på sine laurbær», men må stadig fornye seg -- eller som fremholdt av Porter (1990) -- «upgrade». Uten fornyelse vil bedriften ubønnhørlig miste sin konkurranseevne og på kortere eller lengre sikt gå under. Dette tilsier at bedriften må balansere mellom fornyelse og effektiv utnyttelse av sine ressurser, eller mellom hva March (1991) betegner som «exploiration» (oppdagelse) og «exploitation».

Selv om alle bedrifter må fornye seg, vil graden og hastigheten av behov for fornyelse og endringer kunne variere sterkt. Eksempelvis vil kravet til kontinuerlig fornyelse for bedrifter som opererer i forskningsintensive næringer, være mer akutt enn for bedrifter som opererer i etablerte, tradisjonelle næringer.

Nær knyttet til bedriftens forsøk på å fornye og forbedre seg er dens forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU), som for mange bedrifter -- og da særlig for slike som opererer i «spirende næringer» (for glimrende redegjørelse se Utterback 1994) -- er beheftet med usikkerhet. Eksempelvis kan en utviklingsinnsats mislykkes ved at det nye fungerer teknisk utilfredsstillende, realiserte kostnader overstiger langt de budsjetterte eller den forventede markedssuksessen uteblir. FoU-aktiviteter er i tillegg vanskelige å kontrollere og styre.

Intuitivt skulle man vente at regnskap og regnskapsbruk i forbindelse med styring og kontroll av bedriftens kostnadskrevende FoU-aktiviteter ville være viet stor oppmerksomhet i den forskningsbaserte regnskapslitteraturen. En omfattende gjennomgang av denne litteraturen som nylig er foretatt, viser at dette ikke er tilfellet, og at empiriske studier av regnskap i tilknytning til entreprenørskap og FoU er så godt som ikke-eksisterende (Olson et al. 2000). Dette betyr igjen at dokumentert kunnskap vedrørende regnskap og FoU er høyst begrenset, noe som lett initierer spørsmålet: Spiller regnskap noen betydning i forbindelse med planlegging og gjennomføring av bedriftens FoU-aktiviteter? Hvis så er tilfelle, avleder det igjen en serie av spørsmål knyttet til bruk av regnskapsinnsikt og regnskapsinformasjoner. Formålet med dette bidraget er nettopp å belyse sider ved noen slike spørsmål.

Den videre fremstillingen er organisert slik: I neste hovedavsnitt gjør vi rede for de to sentrale begrep som her benyttes, «FoU og regnskap», og viktige sider ved dem. I avsnittet som følger, gjør vi kort rede for det metodiske opplegg som benyttes, hvor data innsamlet fra fem bedriftscases inngår. Deretter analyseres våre caseinformasjoner i lys av det fremsatte perspektiv. Avslutningsvis trekker vi konklusjoner og implikasjoner på grunnlag av våre observasjoner.

FORSKNING OG UTVIKLING

Hva man legger i begrepet FoU, er forskjellig, og oppfatningene er delte og ofte høyst uklare. En samlende definisjon som de fleste kan enes om, kan knapt sies å eksistere. La oss derfor først se på formålet med forskning (F). Et akseptert formål med forskning er å frembringeny innsikt. Det å vinne innsikt -- eller om man vil -- skaffe seg kunnskap -- oppfattes av mange som vesentlig -- om ikke det sentrale ved forskning. Forskning varierer sterkt i grad av nyhet, fra det radikalt nye til modifikasjoner av eksisterende innsikt. Utvikling (U) forbindes gjerne med mindre grad av nyhet enn forskning. Noe klart skille mellom hva som skal betegnes som henholdsvis forskning og utvikling, er imidlertid vanskelig å trekke.

Ny innsikt er ofte resultatet av systematisk innsikt, men på langt nær alltid. Eksempelvis ble 3Ms suksessrike klebelapper til ved en tilfeldighet. Først etter at limet som ikke stivner, forelå, oppdaget man hva det kunne brukes til.

Det å skape noe nytt tar tid, det krever ressurser og engasjement, og det er risikofylt. Risikoen knytter seg nettopp til at det representerer noe nytt. Vi kan skille mellom ulike typer risikoer, eksempelvis (Mansfield 1981)

  • Virker det? Dette betegnes gjerne somteknisk risiko. Nye tekniske løsninger kan svikte og ikke fungere som antatt. Eksempelvis kan den nye IT-løsningen vise seg å ha alvorlige, uforutsette svakheter. På lignende måte kan også nye organisatoriske og administrative løsninger svikte.
  • Økonomisk risiko. For å frembringe noe nytt, eksempelvis en ny teknisk løsning eller et nytt produkt, budsjetteres det som regel et visst beløp. De mange og store budsjettoverskridelser viser at budsjetter på langt nær alltid «holder», og det demonstrerer til fulle at noe nytt innebærer økonomisk risiko.
  • Markedsmessig risiko. Bedrifter satser ofte på å utvikle produkter og løsninger som skal selges i markedet. Dette tilsier at hvorvidt bedriften lykkes, henger nær sammen med hvorvidt potensielle kjøpere opptrer som forventet. Det er vel kjent at forventet salg kan utebli. Dette kan skyldes flere ting. Eksempelvis ser ikke de tiltenkte kunder fordelene ved det nye, og/eller anstrengelser og kostnader ved å akseptere det nye kan oppleves som for store. Dette er på en dramatisk måte beskrevet i Business Week-artikkelen «Flops. Too Many Products Fail. Here's Why and How to do Better» (1993).

For å styre og kontrollere nyskapende aktiviteter organiseres disse gjerne somprosjekter, dvs. som oppgaver som skal løses innen en gitt tids- og budsjettramme. På grunn av usikkerhet -- og det særlig når graden av nyheten i oppgaven er stor -- kan både tids- og budsjettrammer «sprekke», og den tilsiktede løsning kan utebli.

Ofte -- og da særlig i større bedrifter -- ser vi at FoU organiseres i egne enheter (avdelinger). Eksempelvis har både Statoil og Norsk Hydro flere forskningsenheter. I mindre bedrifter, derimot, hender det ofte at nyskapende aktiviteter ikke er skilt ut som en egen avdeling. Det er også dokumentert at FoU ei heller alltid er skilt ut som et eget kostnadssted i små og mellomstore bedrifter (Grønhaug og Fredriksen 1983).

Vi ser også at bedrifter overlater mer eller mindre av sine fornyelsesaktiviteter til andre. Dette gjelder både store og små bedrifter. Selv IBM -- en av de bedrifter med det største FoU-budsjettet i verden -- overlater en vesentlig del av sine nyskapende aktiviteter til andre. Hvordan bedrifters nyskapende aktiviteter best kan styres og kontrolleres, revurderes imidlertid stadig, noe blant annet de mange reorganiseringer viser.

REGNSKAP

Bedrifter (som andre organisasjoner) søker, produserer, registrerer, lagrer, bruker og formidler informasjoner (data). Informasjon er nødvendig for å koordinere og overvåke aktiviteter, oppdage muligheter, unngå trusler, påvirke og signalisere intensjoner. Bedrifter gjør bruk av informasjoner (data) fra mange kilder. Regnskapet oppfattes gjerne som det viktigste og mest omfattende informasjonssystem både for bedrifter og andre organisasjoner. Et særtrekk ved regnskapet er den vekt man legger på å kvantifisere informasjonen som frembringes, brukes og formidles. I regnskapslitteraturen skiller man gjerne mellom eksternregnskap (financial accounting) og internregnskap (management accounting).

Eksternregnskap dreier seg om å rapportere informasjon om de reelle og finansielle transaksjoner bedriften har gjort med sine omgivelser. Rapporteringen skjer til viktige aktører i disse omgivelsene, eksempelvis aksjonærer, skattemyndighetene og finansinstitusjoner. Internregnskapet er knyttet til det å frembringe regnskap til bruk for bedriftens ledelse, eksempelvis regnskapsinformasjon som kan anvendes for å minske usikkerheten forbundet med FoU-prosesser.

For å belyse hvorvidt og hvordan bedrifter måtte gjøre bruk av regnskapsinnsikt og regnskapsinformasjoner for å styre og kontrollere sine FoU-aktiviteter, bør man ha visse forestillinger hva man vil se etter. Det å ha et eksplisitt perspektiv letter dette. Ved å gjøre det underliggende perspektiv, eller antakelser om man vil, eksplisitte blir det også klart hvilke forutsetninger som legges til grunn, noe som gjør det lettere å forstå og ta stilling til det som rapporteres. Vårt perspektiv bygger på noen grunnleggende antakelser i regnskapsfaget og at dette som andre fag endrer seg.

Fag kan oppfattes som bestående av begreper, modeller, teorier, teknikker og metoder for å håndtere spesifikke problemer. Fagdisipliner utvikler og endrer seg over tid. Dette gjelder også regnskapsfaget. I de senere år er det frembrakt en rekke regnskapsinnovasjoner, som også er formidlet gjennom bøker, tidsskriftsartikler og presentasjoner. Slike innovasjoner bygger ofte på, men kan også avvike fra tidligere løsninger. I et nylig arbeid har Bjørnenak og Olson (1999) grundig studert flere av nyskapningene i regnskapsfaget, for eksempel ABC (activity based costing), BC (balanced scorecard) og LCC (life-cycle costing), og vurdert hvordan de nye tilnærminger avviker fra konvensjonell regnskapsinnsikt.

I sin fremstilling gjør Bjørnenak og Olson (1999) bruk av betegnelsen «regnskapsmodell», det vil si som representasjon eller skjema for hvordan regnskapssystemet er designet. En modell kan også sees på som et sett interrelaterte elementer. Elementer i regnskapsmodellen kan sees på som design-karakteristika. Eksempler på design-karakteristika er kostnadsobjekt (f.eks. kunder og produkter) og type av data (f.eks. finansielle og ikke-finansielle). I sin tilnærming gjør Bjørnenak og Olson (1999) bruk av to dimensjoner som de betegner som henholdsvis «scope-dimensjonen» og «system-dimensjonen». Tradisjonelt internregnskap har særlig fokuset på scope-dimensjonen, det vil si hva som skal dokumenteres, og for hvilken tidsperiode. System- dimensjonen retter oppmerksomheten mot forbindelsen mellom brukeren av systemet og hvordan systemet er designet, herunder systemegenskaper eller attributter. Eksempler på systemattributter er systemets livslengde (det vil si om systemet er permanent eller midlertidig) og at systemet er integrert med andre system, eller hva man kan betegne som «stand alone»-system.

I foreliggende tilfelle rettes, som understreket ovenfor, oppmerksomheten mot hvorvidt og hvordan bedrifter gjør bruk av regnskapsinformasjoner i tilknytning til sine FoU-aktiviteter, noe som også innebærer spørsmål som: «Hvilke data samles inn, hvordan kombineres de, og hvordan brukes disse data for å styre og kontrollere FoU-aktiviteter?» Slike spørsmål knytter seg hovedsakelig til den såkalte scope-dimensjonen. Ifølge Bjørnenak og Olson (1999) kan scope-dimensjonen karakteriseres ved hjelp av følgende tre underdimensjoner:beskrivelsesobjekter (descriptive objectives),variabilitetsfaktorer (causal variability factors) ogtid.

Beskrivelsesobjekter: De objekter som beskrives, definerer fokus til regnskapssystemet. Tradisjonelle eksempler på slike objekter er avdelinger og produkter. Disse kan imidlertid også være andre enn rene kostnadsobjekter fordi andre data kan være relatert til objekter, eksempelvis inntekter eller ikke-finansielle mål. Dette innebærer at et beskrivelsesobjekt kan defineres som objekt hvor man ønsker finansielle eller ikke-finansielle regnskapsdata. Det å designe regnskapssystem omfatter også å identifisere disse objektene og hvilke data som skal relateres til dem.

Variabilitetsfaktorer: («causal variability factors») har alltid vært et sentralt tema i internregnskap. En variabilitetsfaktor er en faktor som beskriver årsaken til variasjoner i beskrivelsesobjekt. Tradisjonelt har fokus vært rettet mot forholdet mellom kostnader og produksjonsvolum. «Kostnadsdriver» er en moderne betegnelse på en variabilitetsfaktor. Denne betegnelsen er eksempelvis viet mye oppmerksomhet i ABC-litteraturen.

Tid: Valg av regnskapsperiode er et klassisk problem. Regnskap har alltid vært knyttet til et tidsintervall, med spesiell vekt på å allokere inntekter og kostnader til rapporteringsperioden. I regnskapsrapportering har man hovedsakelig fokuset på en bestemt tidsperiode, som vanligvis påvirkes av rapporteringssyklusen i finansregnskapet (Johnson og Kaplan 1987). Nyere tenkemåter i regnskapsfaget, for eksempel target costing (TC), som er en form for LCC (life cycle costing), utfordrer det tradisjonelle kalendertidperspektivet på kostnader. I stedet for å gjøre bruk av kalendertid følger kostnader og budsjetteringsprosesser produktenes livstid. Dette innebærer at tidsperioden for regnskapet ikke lenger er fast, og at man ofte må operere med flere tidsperioder. Her vil vi rette oppmerksomheten mot

  • hvordan tidsperioder defineres
  • antall perioder
  • at ex-ante/ex-post-data benyttes

Regnskap innebærer innsamling og bruk avdata, hvor selvsagt data også trenges for å fange opp de tre underdimensjoner som er omtalt ovenfor. Her vil vi skille mellom følgende hovedklasser av data:

  • finansielle/ikke-finansielle
  • interne/eksterne
  • detaljerte/aggregerte data

De rapporterte underdimensjoner vil bli benyttet for å organisere og analysere -- uten å dirigere -- våre data som rapporteres i det følgende.

UNDERSØKELSESOPPLEGG

På grunn av begrenset innsikt a priori valgte vi her en eksplorativ forskningstilnærming med vekt på det å beskrive og forstå bruk av bedrifters bruk av regnskapet i forbindelse med sine FoU-aktiviteter. Fordi regnskapsbruk her vil være påvirket av forhold som hvilke FoU-aktiviteter bedriftene er involvert i, organisering av disse aktiviteter, noe som igjen har sammenheng med forhold som de produkter og tjenester som tilbys, virkeområde, kunder og konkurrenter, valgte vi en intensiv case-tilnærming (jf. Yin 1994). Krav til dataintensitet og begrensede ressurser tilsa at antall observasjonsenheter (cases) måtte begrenses. På den annen side er det viktig å oppnå variabilitet langs relevante dimensjoner, som her ble antatt å være bedrifts- eller foretaksstørrelse, næring og konkurranseforhold og dessuten FoU-intensitet.

Case-bedrifter

Vi valgte her å rette oppmerksomheten mot FoU-intensive bedrifter. Det kommer av at i slike bedrifter antas det aktuelle problem (dvs. bruk av regnskap) å være særlig relevant og viet mest oppmerksomhet. Fem case-bedrifter inngikk i studien. Noen karakteristika ved disse bedrifter er rapportert i tabell 1.

figur

Tabell 1

Tabellen viser at bedriftene varierer mye i størrelse. Quinn og Host er store foretak som er etablert i flere land. Root og Crystal er middelstore bedrifter, mens Bloom er en småbedrift. Alle bedriftene bortsett fra Bloom har vært i virksomhet relativt lenge. Det kan påpekes at Bloom er i utviklings- og etableringsfasen for å realisere sin forretningsidé.

Data

For å belyse og vinne innsikt i det aktuelle problemkompleks ble det her gjort bruk av flere datakilder, herunder årsrapporter, brosjyrer og artikler fra næringslivspressen, noe som gjorde det mulig å oppnå fortrolighet med bedriftene, deres produkter, tjenester og aktiviteter. Aksess til forskjellige regnskapsrapporter gjorde det mulig å få ytterligere innsikt i hvordan bedriftens bruk av regnskap var ved slike innovative aktiviteter.

Det ble også etablert personlige kontakter med sentrale personer innen hver bedrift. Disse innehadde alle toppledelsesstillinger med svært gode kunnskaper om regnskapsbruk ved FoU-oppgave og ble her benyttet som nøkkelinformanter. Flere personlige, semistrukturerte intervju med varighet fra 1 til 3 timer ble gjennomført i hver bedrift. Supplerende telefonintervjuer ble også gjennomført.

I vår datainnsamling ble det lagt vekt på å belyse hvordan bedriftene gjennomførte sine FoU-aktiviteter, hvordan aktivitetene var organisert, hvem som var involvert, hvilke prosedyrer som ble benyttet, og hvilke data og dokumenter som ble benyttet. Spesielt ble det lagt vekt på å belyse hvilke type informasjoner som ble innsamlet og brukt, så vel som hvilke regnskapsbegrep som ble benyttet. Det siste er sentralt. De begrep som blir benyttet, reflekterer tenkning, som igjen virker inn på hva som gjøres. Dette gjelder også hvordan bedriftene (eg. de involverte personer i bedriftene) tenker og gjør bruk av regnskap.

Alle båndopptak ble utskrevet. Disse utskriftene sammen med de utskrevne notatene ble grundig studert med vekt på å identifisere bedriftenes innsamling og bruk av regnskapsdata, regnskapsprosedyrer og regnskapsbegrep i tilknytning til sine FoU-aktiviteter. Det ble også lagt stor vekt på å oppnå konkret og valid beskrivelse og fortolkninger (jf. Kirk & Miller 1986).

RESULTATER

I dette hovedavsnittet rapporteres resultater fra den gjennomførte studien. Rapporteringen av resultater er organisert på følgende måte: Først omtales hvordan de studerte bedrifter organiserer sine FoU-aktiviteter. Deretter rapporteres innsamling og bruk av regnskapsdata i FoU-prosessen. For FoU-prosessen er regnskapet todelt. For det første finnes det regnskapsdata om selve FoU-prosessen. Denne type data betegner vi FoU-data. Det finnes også data om produktenes fremtidige inntekter og kostnader. Slike data kaller vi produktdata. Rapporteringen av våre funn er gjort i overensstemmelse med det perspektiv som ble presentert ovenfor.

FoU-organisering

Samtlige fem bedrifter organiserte sine FoU-aktiviteter som prosjekter, det vil si målrettede oppgaver som skulle løses innen bestemte budsjett- og tidsrammer. Selve prosjektorganiseringen varierte imidlertid. Eksempelvis gjorde kun to av bedriftene bruk av egne prosjektmanualer. Men samtlige bedrifter hadde etablert prosjektpraksis som innbefattet bestemte aktiviteter og rapporter. Av det følgende vil innholdet i disse rapportene fremgå.

FoU-data

Tabell 2 oppsummerer ulike typer av data som anvendes ved vurdering og styring av FoU-prosessen.

En nærmere undersøkelse av tabell 2 viser flere interessante ting. Som nevnt foran organiserer samtlige bedrifter sine FoU-aktiviteter som prosjekter. Vi ser også at alle bedrifter deler sine prosjekter inn i bestemte milepæler. Vi ser også at samtlige bedrifter med unntak av den minste bedriften deler FoU-prosessene inn i aktiviteter.

figur

Tabell 2

Samtlige bedrifter fordeler indirekte kostnader til prosjektene. Ser vi nærmere etter, viser det imidlertid at ingen av dem har (gjør bruk av) noen avansert modell for allokering av indirekte kostnader. Fire av bedriftene bruker prosjekttimer (man hour), som også indikerer FoU-volum, og en av bedriftene gjør bruk av laboratorietimer som fordelingsnøkkel.

Samtlige bedrifter gjør bruk av finansielle data i sin rapportering. En bedrift, Quinn, rapporterer inntekter. Det skal her påpekes at Quinn er en ren FoU-bedrift, som utvikler unike produkter (løsninger) basert på forespørsler fra andre bedrifter i gruppen. Dette innebærer at så snart produktet (løsningen) er ferdig, selges det. For de øvrige bedrifter er situasjonen slik at det utviklede produkt blir produsert og solgt i flere (mange) enheter. Derfor inkluderer de inntektene i det vi har betegnet som utnyttelsesdata.

Samtlige bedrifter gjør bruk av ikke-finansielle data i form av tidsbruk (timer eller måneder) i prosjektene. To av bedriftene gjør også bruk av mål for fremdrift i prospektet. Storparten av de data som benyttes, er interne data, hvorav storparten er aggregerte data.

Fire av bedriftene spesifiserer sine FoU-prosjekter i mange perioder. De gjør også bruk av kalendertid. Tre av bedriftene bruker også fleksibel tid koplet med milepæler. Både ex-ante-data og ex-post-data benyttes av samtlige studerte bedrifter.

Produktdata

Tabell 3 summerer opp de viktigste typene av produktdata som anvendes i FoU-prosessen.

figur

Tabell 3

Samtlige bedrifter skiller mellom sine produkter, og de deler alle prosjektene inn i FoU og operasjoner. Dessverre foreligger det her ikke data hvorvidt og hvordan operasjonsaktivitetene er inndelt. To av bedriftene fokuserer eksplisitt på markeder, og en av bedriftene på sluttkunde.

Foreliggende studie har bare uklare informasjoner vedrørende bruk av variabilitetsfaktorer når det gjelder kostnader i FoU-prosessen i forbindelse med fremtidig produksjon (ud).

Bedriftene gjør bruk av finansielle data vedrørende produktenes livssyklus. Samtlige bedrifter inkluderer priser, inntekter og direkte kostnader. To av bedriftene bruker et eksplisitt full-kostnadssystem. For de øvrige er dette uklart. To av bedriftene gjør bruk av data for cash-flow, og en av disse også data for diskontert cash-flow. Denne siste bedriften foretar sammenligning av prosjektene ved å sammenligne nåverdien av operasjonene dividert med nåverdien av FoU. Denne bedriften fremstiller produkter med lang livssyklus -- opp til 30 år. Bedriftene rapporterer også ikke-finansielle data om produktene i FoU-prosessen. Produksjons- og salgsvolum er brukt av fire av bedriftene, men ikke av utviklingsbedriften Quinn (se ovenfor). To av bedriftene fokuserer også på etterspørselen etter deres produkter. En av bedriftene inkluderer data om sluttkunder.

Samtlige bedrifter gjør bruk av både interne og eksterne data. Dataene gjelder det enkelte FoU-prosjekt og produkt og er følgelig svært detaljerte. I de fleste av tilfellene er det tidsperspektiv som legges til grunn, strukturert i overensstemmelse med produktets livssyklus. Dette tilsier at også her er dataene svært detaljerte. De øvrige data er presentert på aggregert nivå.

Fire av bedriftene fokuserer på produktets livstid, mens en av bedriftene, Bloom, retter oppmerksomheten på de første tre til fem årene av produktets levetid.

Fire av bedriftene deler prosjektet inn i mange perioder i løpet av kalenderåret. Et unntak er Root, som kun spesifiserer den totale livstidssyklus for produktet.

Samtlige av disse produktdata er ex-ante-data. Det er også interessant å merke seg at slike ex-ante-dataoppdateres og brukes gjennom hele FoU-prosessen.

DISKUSJON

I det foregående har vi rettet oppmerksomheten mot regnskapsdata som rapporteres vedrørende FoU-aktiviteter i fem studerte bedrifter. Våre funn viser at slike funn rapporteres uavhengig av bedriftsstørrelse. De rapporterte funn viser også at dataene er detaljerte med hensyn til prospekt, produkt og perioder, mens data om andre forhold rapporteres på aggregert nivå.

I foreliggende tilfelle har vi ikke informasjoner som direkte viser hvorvidt de innsamlede og rapporterte data brukes. Følgende taler imidlertid for at dataene også faktisk blir brukt. For det første er det kostnads- og tidkrevende å fremskaffe slike data. Videre er det ingen lovpålagt regulering med hensyn til rapportering om regnskapsinformasjon knyttet til FoU-prosessen. De rapporterte funn viser likheter, men også ulikheter i data som samles inn og rapporteres. De rapporterte forskjeller kan tolkes på at bedriftene forsøker å fremskaffe data som best er tilpasset deres aktuelle situasjon og behov. Vi antar derfor at det er høyst sannsynlig at bedrifteneanvender de data som de samler inn og rapporterer.

Foran ble det pekt på at FoU-aktiviteter er beheftet med usikkerhet. Det at bedriftene gjør bruk av prosjektorganisering, som igjen deles inn i milepæler, viser hvordan de forsøker å «styre», det vil si har mulighet for å gripe inn i FoU-prosessene.

Den rapporterte undersøkelsen viser også at to typer rapporteres parallelt, nemlig data som gjelder selve FoU-prosessen (FoU-data), og data vedrørende selve det fremtidige produktet (produktdata). Dette kan tolkes som at bedriftene forsøker å skaffe seg forståelse både om fremdriften i FoU-prosjektet og de finansielle konsekvensene av det, men også om det finansielle resultatet av produktet som FoU-prosjektet skal resultere i over hele produktets livssyklus.

Våre funn viser også at de studerte bedrifter retter oppmerksomheten mot både FoU-prosessen og den resterende del av produktets livssyklus. Det ble også påvist at ex-ante FoU-data og ex-ante produktdata kontinuerlig ble oppdatert, noe som igjen tilsier at prosjektbudsjetter og prosjektprognoser stadig blir justert. Dette reflekterer på sin side forsøk på å håndtere usikkerhet. Data fra studien viser derfor at to typer kontrollprosesser skjer samtidig i FoU-prosessen. Den ene av kontrollprosessene er feedback-orientert og fokuserer på fremdriften i FoU-prosjektet. Den andre er «feed-foreward»-orientert og fokuserer på livssyklusen til det fremtidige produktet. Sammen reflekterer disse to prosessene hvordan bedrifter ved FoU-aktiviteter forsøker å opptre målrettet og samtidig oppdatere og justere aktiviteter og mål ved hjelp av regnskap.

  • Bjørnenak, T. og Olson, O. (1999), «Unbundling Management Accounting Innovations»,Management Accounting Research, Vol. 10, No. 4, 325--338.
  • Business Week (1993), «Flops. Too Many Products Fail. Here is Why -- and How to do Better»,Business Week (August), 76--80.
  • Grønhaug, K. og Fredriksen, T. (1983), «Industriens FoU-kostnader»,Norges Industri, nr. 3.
  • Johnson, H.T. og Kaplan, R.S. (1987),Relevance Lost. The Rise and Fall of Management Accounting, Boston, Harvard Business School Press.
  • Kirk, J. og Miller, M.L. (1982),Reliability and Validity in Qualitative Research, Beverly Hills, Sage.
  • Mansfield, E. (1981), «How Economists see R&D»,Harvard Business Review (November-December), 98--106.
  • March, J.G. (1981), «Exploration and Exploitation in Organizational Learning»,Organization Science, Vol 2, No 1 (February), 71--87.
  • Olson, O., Blomkvist, M., Hammar, J. og Jönsson, C. (2000),Accounting and Entrepreneurship -- A Review and Discussion of the Scientific Literature in the 80s and 90s.
  • Porter, M.E. (1990),The Competitiveness of Nations, New York, The Free Press.
  • Utterback, J.M. (1994),Mastering the Dynamics of Innovation, Boston, M.: Harvard Business School Press.
  • Yin, R.K. (1994),Case Study Research, Newbury Park, CA: Sage (2. utg.).

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS