Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Rentenedgangen vil gi økt vekst

Når dette skrives, er Norges Banks styringsrente 3 prosent. Det betyr at Norges Bank har satt ned styringsrenten med 4 prosentpoeng på mindre enn et år. Det er en kraftig pengepolitisk stimulans vi snakker om.

av Erik Bruce

Rentekuttene reflekterer at det står dårlig til i norsk økonomi. Produksjonen i fastlandsøkonomien utvikler seg svært svakt, og arbeidsledigheten har økt kraftig. Det finnes imidlertid lyspunkt. Privat forbruk vokser kraftig, noe som betyr lyser tider ikke bare for varehandelen, men også for en rekke andre tjenesteprodusenter og deler av industrien. Vinterens høye strømpriser er historie, og rentekuttene har gitt økt kjøpekraft og økt optimisme.

Selv om vi nå ser de første effektene av rentekuttene på forbruket, er det først inn i 2004 vi vil se den fulle effekten på norsk økonomi. Mye tyder på at veksten i norsk økonomi da igjen vil være høy. Det ikke bare en følge av lavere renter. Svakere krone vil, sammen med en ventet moderat internasjonal oppgangskonjunktur, bidra til at den tradisjonelle eksportindustrien vil gjøre det relativt bra neste år. Utsiktene for den offshore-relaterte industrien har også bedret seg i det siste. Mye tydet på investeringsaktiviteten i Nordsjøen hadde nådd toppen, men de siste planene fra oljeselskapene tyder på investeringen kan øke ytterligere neste år.

figur

Figur 1: Lavere renter og svakere krone

Likevel er det først og fremst rentekuttene som skal få fart på økonomien. Det er ikke mulig å si eksakt hvordan de netto slår ut for husholdningssektoren, men vi antar at rentenedgang i den størrelsesorden vi nå ser, vil trekke opp disponibel inntekt med anslagsvis 1,5 prosent. Effekten av rentekuttene stopper imidlertid ikke med økt kjøpekraft for husholdningene. Lavere renter vil øke forbruket på bekostning av sparingen. Boligprisene vil sannsynligvis øke, noe som vil resultere i både høyere boligbygging og ytterligere stimulans til forbruket. Kommunene og bedriftene vil også få høyere inntekter, samtidig som reduserte kapitalkostnader vil gjøre nyinvesteringer mer lønnsomt.

I tillegg har rentekuttene ført til en relativt kraftig kronesvekking, noe som vil bedre norske bedrifters konkurranseevne både på hjemme- og eksportmarkedet. Svakere krone vil også øke verdien av Oljefondet i norske kroner. Det vil gi rom for en omlegging av finanspolitikken i ekspansiv retning raskere enn tidligere antatt.

Selv om økonomien for øyeblikket tynges av høy arbeidsledighet, fortsatt svak vekst i eksportmarkedene, overkapasitet av næringseiendommer, høye lønnskostnader og fortsatt overkapasitet både av arbeidskraft og kapital i noen bransjer, er det mye som tilsier at veksten i norsk økonomi vil ta seg relativt kraftig opp neste år. Det store spørsmålet er derfor når Norges Bank hever rentene igjen, og hvor fort det vil gå oppover.

Norges Bank vil trolig holde styringsrenten på dagens nivå en stund. Det er langt fra opplagt hvordan Norges Bank vil reagere neste år. Neste års lønnsoppgjør vil sannsynligvis være preget av at ledigheten fortsatt er høy, selv om utsiktene da er lysere. En lønnsvekst på 4 prosent neste år er et rimelig anslag. Det er klart i underkant av det sentralbanken mener er forenlig med inflasjonsmålet når kronen er stabil. Det kan argumenteres for at det tilsier lavere renter.

Neste år vil imidlertid som nevnt veksten i økonomien sannsynligvis være relativt sterk, og Norges Bank vil trolig anslå markant lavere ledighet framover. Ifølge sentralbankens modellverktøy tilsier det stigende lønnsvekst. Norges Bank vil neste år ha en horisont til 2006. Det betyr at det ikke bare er lønnsveksten i 2004 som teller. For å hindre for sterk økning i lønnsveksten fram mot 2006 regner jeg med en forsiktig renteoppgang i annet halvår neste år. Fortsatt lave renter internasjonalt, sammen med moderat lønnsvekst, tilsier at oppgangen blir moderat. Hvis Norges Bank tar hardt i, kan vi raskt få en kronestyrking, noe som sammen med det moderate 2004-lønnsoppgjøret i sum vil gi for lave prisimpulser også to år fram i tid.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS