Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosial√łkonom og senioranalytiker i Nordea Markets

Renter er den store historien i valutamarkedet

Ingen ting er enklere enn å fastslå i ettertid hvor du burde plassert penger. I 2005 burde du plassert i råvarer, og da særlig i olje. En variant var å plassere i Oslo Børs.

Også i valutamarkedet var det mange som tjente gode penger i fjor. Ja, ved å følge en svært enkel investeringsstrategi bød fjoråret nærmest på en pengemaskin. Lånte du penger i en valuta med lav pengemarkedsrente og plasserte i valuta med høy rente, er sjansene store for at du tjente penger. For at man skal tape penger på en slik handel, må den valutaen som man har lånt i, styrke seg mot den valutaen som man har plassert i (lånet øker i verdi i forhold til plasseringen), og det mer enn hva renteforskjellen utgjør. Jeg har ikke sjekket, men jeg tviler på at det var mange lavrentevalutaer som styrket seg mye mot en høyrentevaluta i fjor. Snarere tvert imot, jeg vil tro at du ved de aller fleste slike investeringer fikk dobbel gevinst. Altså at du tjente på at rentene var høyere på plasseringen enn på lånet samtidig som valutaen du hadde plassert i, styrket seg i verdi mot valutaen du hadde lånt i. Var du riktig smart, lånte du i Sverige til rente på i underkant av 2 % og plasserte i Brasil til rente på nesten 20 %. I løpet av året styrket den brasilianske realen seg mer enn 30 % mot svenske kroner.

At valutaen i et land der rentene stiger, styrker seg umiddelbart, er ikke rart. Men at den fortsetter å styrke seg etter at renten er endret, slik at det oppstår en dobbeltgevinst som beskrevet ovenfor, er vanskeligere å forstå. Når rentene settes opp i et land, vil investorene, ifølge læreboka, ønske å øke plasseringen i landet, og valutaen vil styrke seg umiddelbart. Det vil den fortsette å gjøre helt til investorene venter en svekkelse av valutaen tilsvarende renteforskjellen. Vanligvis antas så at valutaen svekker seg i tråd med forventningene. I så fall skulle det ikke være penger å tjene på å kjøpe en valuta som i utgangspunktet har høy rente.

Kortsiktige strømmer styrer

Mitt utgangpunkt for å forstå valutamarkedet er at kortsiktige spekulative strømmer avgjør, i alle fall på kortere sikt, og at disse først og fremst er motivert av forventninger til valutakursutviklingen. Renteforskjellen mellom landene er relativt liten (vi snakker om noen prosent på årsbasis) i forhold til de tap/gevinster man oppnår ved at valutaen beveger seg. En valuta styrker seg når markedet venter at den skal styrke seg. Da vil det være flere som kjøper enn som selger. Spørsmålet er selvsagt hva som styrer markedets forventninger. Her spiller alt fra tekniske analyser til mer fundamentale historier en rolle. De fundamentale historiene markedet legger vekt på, skifter. I fjor var det å kjøpe høyrentevalutaer den store historien. Jeg vil likevel ikke anbefale noen å kjøpe høyrentevalutaer ukritisk i 2006.

Forventninger om lavere renter gir svakere svensk krone

 

figur

Svenske kroner er et godt eksempel

Det er neppe (bare) nivået på renteforskjellen, men markedets forventninger til endringer i forskjellen som teller. Ikke bare fordi alle vil kjøpe den valutaen som kommer til å bli en høyrentevaluta. Hvis en valuta har vært drevet mye svakere/sterkere av et lavt/høyt rentenivå, kan mindre endringer i renteforskjellen være nok til å snu trenden.

Ved inngangen til 2005 måtte man betale 9 svenske kroner for å kjøpe 1 euro. Rentene var da 2 % i Sverige som i euroland. Så begynte spekulasjonene om et rentekutt i Sverige, og svenske kroner svekket seg sakte, men sikkert. Om sommeren satte Riksbanken ned renten til 1,50 %. Kronesvekkelsen fikk ny fart. På det svakeste i november kostet 1 euro 9,60 svenske kroner. Mot slutten av året begynte svenske kroner å styrke seg igjen på tross av at ECB satte opp rentene samtidig som Riksbanken ikke gjorde det. Signalene fra Sverige gikk imidlertid i retning av at renten der også skulle opp, og kanskje mer opp enn i euroland. Grunnlaget for den svake svenske kronen forsvant.

Min beste gjetning er at hvis Riksbanken setter rentene opp slik at de blir lik eurorentene, kan vi se en betydelig sterkere svensk krone. Svenske kroner trenger ikke nødvendigvis bli en høyrentevaluta, men det er nok at de spekulative posisjonene basert på at den er en lavrentevaluta, forsvinner.

Nye historier kan dukke opp

Nye historier kan dessuten overta for historien om renter. Utviklingen i dollaren mot euroen de siste årene har i stor grad vært en rentehistorie. En periode så det mer ut som om det var nivået på renteforskjellen, heller enn endringer, som bestemte utviklingen. Nå ser det imidlertid ut som om det er endringer i forventninger til renteforskjellen som teller. Dollaren har svekket seg noe i det siste, selv om renten fortsatt ligger langt høyere i USA. Dette skyldes sannsynligvis at Greenspan har signalisert at rentene nærmer seg toppen samtidig som eurorentene skal oppover. Det er kanskje nok til å svekke dollaren etter hvert, selv om rentenivået i USA sannsynligvis lenge vil være langt høyere enn i euroland.

For dollaren kan også fokuset i markedet rettes mot andre forhold. Det kan rettes mot det store underskuddet på handelen mot utlandet. Det har ikke vært noe problem å finansiere underskuddet, blant annet fordi de asiatiske landene har kjøpt store mengder amerikanske obligasjoner. At denne og andre langsiktige kapitalstrømmer, altså strømmer som ikke er motivert av kortsiktige spekulative plasseringer, har ligget godt over underskuddet, kan ha bidratt til fjorårets styrking av dollaren.

Kina har truet med å spre valutareservene, og det kan godt svekke dollaren. Det er klart at det i seg selv vil bety noe for valutastrømmene hvis kineserne kjøper mer euro og mindre dollar. Den store effekten får det imidlertid først hvis dette blir en historie markedet legger vekt på og tror vil svekke dollaren.

Det er likevel ikke sikkert at rentehistorien er helt over for dollaren. Vi har blitt overrasket over styrken i amerikansk økonomi før og tilsvarende skuffet over utviklingen i euroland. Dermed kan rentebildet endre seg med flere renteøkninger i USA enn hva markedet venter, og færre i euroland. Da kan godt dollaren styrke seg igjen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS