Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

RISK-metoden og inntekt opptjent i utlandet

Høyesterett har slått fast at inntekt opptjent i utlandet skal inngå i RISK-beregningen, selv om inntekten er unntatt fra beskatning i Norge.

Norsk skatterett bygger på det såkalte globalinntektsprinsippet, som innebærer at en skattyter som er bosatt/hjemmehørende i Norge, skal skattlegges for alle sine inntekter, uansett hvor i verden de er opptjent. Norske skattytere som opptjener inntekter i andre land, er imidlertid i stor grad også skattepliktige til det land hvor inntekten er opptjent. For å hindre dobbeltbeskatning i slike tilfeller har Norge inngått skatteavtaler med en rekke land. Skatteavtalene bygger på ulike metoder for å hindre dobbeltbeskatning. I noen tilfeller bygger skatteavtalene på den såkalte kreditmetoden. Denne metoden innebærer at utenlandsinntekten er skattepliktig til Norge, men skattyteren kan kreve at den norske skatten reduseres med den skatt som er betalt i utlandet av den samme inntekten. En annen metode er unntaksmetoden. Dette betyr at inntekten unntas fra beskatning i ett av landene og beskattes kun i det andre.

Et element i de gjeldende regler om aksjegevinstbeskatning er de såkalte RISK-reglene (regulering av inngangsverdi med skattlagt kapital). Disse reglene skal hindre at de inntekter som er skattlagt av selskapet, ikke skal beskattes en gang til når aksjonæren selger sine aksjer. Av den grunn foretas det hvert år en oppregulering av inngangsverdien med tilbakeholdt kapital. Ved denne beregningen skal det tas utgangspunkt i «skattepliktig inntekt» fratrukket skatt og avsatt utbytte. Inntekt som er skattepliktig både i Norge og i utlandet, men hvor dobbeltbeskatning hindres ved hjelp av kreditmetoden, vil klart nok inngå i «skattepliktig inntekt» i denne forbindelse. Der skatteavtalen bygger på unntaksmetoden, er ikke spørsmålet like opplagt. Høyesterett tok imidlertid prinsipiell stilling til dette i en dom av 11. februar i år. Saken gjaldt et norsk selskap som drev virksomhet innen shipping. Selskapet hadde en eierandel i et singalesisk selskap. Utbyttet som ble mottatt fra det singalesiske selskapet, var unntatt fra beskatning i Norge, i henhold til skatteavtalen mellom Norge og Singapore. Selv om utbyttet ikke var skattepliktig i Norge, krevde selskapet at utbyttet skulle inngå i RISK-beregningen. Dette var ligningsmyndighetene ikke enige i. Selskapet gikk til sak og fikk medhold av tingretten. Lagmannsretten var av en annen oppfatning og ga ligningsmyndighetene medhold i at aksjeutbyttet ikke skulle inngå i RISK-beregningen. Høyesterett kom under dissens (3-2) til samme resultat som tingretten, slik at utbyttet skulle inngå i RISK-beregningen.

Flertallet la særlig vekt på hensynet til å unngå dobbeltbeskatning over landegrensene. Dette hensynet måtte tilsi at utbyttet måtte medtas i RISK-beløpet, uansett om skatteavtalen bygde på kreditmetoden eller unntaksmetoden. Det ble også vist til et høringsnotat fra Finansdepartementet fra 1996 om endringer i RISK-reglene. Dette høringsnotatet førte ikke til noen lovendring, men Finansdepartementet uttalte her at de materielle hensynene bak RISK-metoden tilsa at inntekt som er innvunnet i utlandet, men som er unntatt fra norsk beskatning, burde inngå i RISK-beregningen. Finansdepartementet så det her som tilfeldig om valg av metode for å forebygge internasjonal dobbeltbeskatning skulle være avgjørende for om inntekter innvunnet i utlandet, skulle inngå i RISK-beregningen. Disse vurderingene så Høyesterett som avgjørende for at loven måtte tolkes slik at utenlandsinntekten skulle tas med i RISK-beregningen. Høyesterett la ikke vekt på den ligningspraksis som hadde vart i sju-åtte år, og som gikk ut på at den unntatte inntekten ikke skulle inngå i RISK-beregningen.

Dommen gjelder konkret aksjeutbytte, men Høyesteretts begrunnelse er generell. De samme hensynene gjør seg gjeldende i forhold til andre inntekter som er opptjent i utlandet, og hvor skatteavtalen unntar inntekten fra norsk beskatning. Dette gjelder for eksempel virksomhetsinntekter som knytter seg til fast driftssted i utlandet. Dommen må innebære at også slike inntekter kan tas med ved beregningen av RISK-beløpet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS