Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Rød-grønn regjering gir noe høyere renter, men lavere ledighet

Det kanskje viktigste, pensjonsspørsmålet, er muligens langt på vei avgjort før vi får et nytt storting, men det gjenstår nok av utfordringer knyttet til størrelsen og organiseringen av offentlig tjenesteproduksjon, regler knyttet til arbeidsinnvandring osv.

Det skal jeg la ligge. Jeg skal nå heller konsentrere meg om følgende litt mer prosaiske spørsmål: Betyr ny regjering noe på kort sikt for renter og valuta?

La oss ta valuta først. En kan for eksempel tenke seg følgende scenario: Kristin Halvorsen blir finansminister (SV har neppe lyst på jobben som regjeringens gnier, men det er en annen sak). Hun kommer med uttalelser om mer statlig styring, investorene mister tilliten til Norge, og den norske kronen svekkes.

Jeg har lite tro på et slikt scenario. Ap. har en lang historie som ansvarlig parti, og jeg tviler på at det spiller vesentlig rolle for investorenes vurderinger at Ap. nå kanskje i større grad må søke støtte på venstresiden. Jeg tror heller ikke verken SV eller Sp. har ønske om å framstå som uansvarlig.

Nei, alt annet likt tror jeg heller at en rød-grønn regjering kan gi sterkere krone enn vi ville hatt hvis vi får en regjering som viderefører dagens økonomiske politikk. Det skyldes at jeg, alt annet likt, tror en rød-grønn regjering kan gi noe høyere renter, som igjen vil gjøre det mer attraktivt å investere i Norge. I valutamarkedet er det populært å låne i lavrentevalutaer og plassere i høyrentevalutaer.

Når vi har en pengepolitikk der rentesettingen har hovedansvar for å stabilisere den økonomiske utviklingen og hindre at pris- og kostnadsveksten blir for høy, vil sterkere stimulanser fra offentlig sektor, alt annet likt, gi høyere renter.

La oss anta at den nye regjeringen vil følge de samme retningslinjene for underskuddet på budsjettet som den sittende regjeringen, det vil si i sum ha de samme pengene til rådighet. Den sittende regjeringen har gitt relativt store skatteletter, noe som innenfor gitte budsjettrammer har gitt mindre til offentlig etterspørsel. Det rød-grønne alternativet har lovet at det ikke blir flere skattekutt, men mer vekt på offentlig tjenesteproduksjon, det vil si mer penger til kommuner og sykehus.

Få vil benekte at dersom du bruker en milliard kroner på overføringer til kommunene istedenfor til skatteletter, gir det sterkere vekst og strammere arbeidsmarked. Bare en viss andel av skatteletten (noe spares, noe går til import) vil bli brukt til etterspørsel etter norske produkter, mens økte overføringer til kommunene i stor grad slår direkte ut i økt offentlig tjenesteproduksjon og flere offentlig sysselsatte. I tilegg kommer ringvirkningen gjennom at de sysselsatte får inntekter som de delvis vil bruke til etterspørsel etter norske produkter.

Rentene har falt kraftig i Norge de siste årene. Den viktigste grunnen var den sterke kronen og det kraftige fallet i inflasjonen. Men en av grunnene til at Norges Bank har gått såpass langt ned, er at arbeidsledigheten har økt en god del og lønnsveksten avtatt. Det tilsier lav inflasjon også framover. Hadde regjeringen i denne perioden istedenfor å gi skatteletter brukt pengene på overføringer til kommunene, ville neppe ledigheten ha økt tilsvarende, og muligens ville ikke rentene kommet så langt ned.

figur

Figur 1 Ingen hjelp fra offentlig sysselsetting de siste årene

Ikke misforstå – jeg spår ikke noe rentesjokk med en ny regjering. Vi snakker kanskje om at vi vil ha et halvt prosentpoeng høyere renter i gjennomsnitt og kanskje et prosentpoeng eller to sterkere krone med en regjering som legger vekt på tjenesteproduksjon istedenfor skatteletter. Husk at renten har gått fra 7 prosent til 1,75 prosent i løpet av noen år, mens kronens verdi mot euroen har svingt mellom 7,30 og 8,70.

Avgjørende for spørsmålet om rente- og valutaeffekter er om de ulike regjeringsalternativene følger de samme reglene for samlet pengebruk, det vil si at budsjettbalansen er lik. Både den sittende regjeringen og partiene i det rød-grønne alternativet har gitt klart uttrykk for at de vil følge handlingsregelen for finanspolitikken. Dermed er det liten grunn til å vente den store forskjellen i samlet pengebruk.

Med andre ord: Skulle den sittende regjeringen vinne valget og fortsette dagens økonomiske politikk, vil jeg vente noe lavere renter og med det kanskje noe svakere krone enn om vi skulle få en rød-grønn regjering. Jeg regner ikke med at noen vil la dette avgjøre hva de vil stemme. Hadde jeg vært opposisjonspolitiker, ville jeg istedenfor å prøve å dikte nye økonomiske sammenhenger snudd på flisa:

«Ja, det er riktig at renten nok har kommet noe lenger ned og kanskje blir liggende på noe lavere nivå med den sittende regjeringen. Men det er fordi vi ønsker å føre en politikk der arbeidsledigheten blir lavere. Selv om rentene kanskje ville vært noe høyere med vårt alternativ, ville de uansett vært mye lavere enn de var for noen år siden. Norges Bank måtte uansett ha redusert de høye rentene og dermed svekket den sterke kronen for å forhindre en kraftig økonomisk nedtur og deflasjon».

Men så lenge lave renter i seg selv regnes som et gode, får vi neppe høre noe slikt fra en norsk politiker.

 



© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS