Magma topp logo Til forsiden Econa

Otto Risanger er journalist og faglitterær forfatter, med hovedvekt på popularisering av skatt, trygd og personlig økonomi. Risangers årlige Pengeboka utkom ifebruar 2006 i sin 28. utgave. Han driver nettstedet risanger.no, med nyhetstjeneste og ca. 30 elektroniske bøker rettet mot småbedrifter. Denne artikkelen er utvalgte utdrag fra Samboerboka og Ektefelleboka av Otto Risanger, to av seks bøker i Pengene og livet-serien. Serien består i tillegg av Singelboka, Foreldreboka, Skilsmisseboka og Arveboka.

Samboer eller gift? Noen økonomisk/praktiske sammenligninger

Gift eller samboer: hva lønner seg?

Når lønner det seg økonomisk å være gift, og når lønner det seg å være samboer?

SVAR: Har bare den ene inntekt, og dere ikke har barn, kommer gifte gunstigere ut enn samboere, fordi ektefellenes inntekt slås sammen og beskattes i skatteklasse 2 når bare den ene har inntekt. Samboere lignes hver for seg i skatteklasse 1 også om den ene er uten inntekt.

Med tanke på lønnsomhet og økonomisk sikkerhet kan vi også sette opp disse hovedreglene:

– Med barn sammen lønner det seg å være gift.

– Samboere hvor den ene eller begge er aleneforsørger (har barn med andre, men ikke sammen), kommer gunstigere ut enn ektepar.

– Ekteskap er mer lønnsomt enn samboerskap når den ene part forsørger den andre (hjemmeværende, under utdannelse, lav inntekt av andre grunner).

– Samboere med høy formue eller formuesavkastning får alltid formuen lignet hver for seg, noe som kan gi lavere skatt sammenlagt enn for ektepar, som får formuen lignet sammen (og deretter fordelt). Nye regler fra 2006 kan endre på dette.

– Samboere har ikke adgang til å sitte i uskiftet bo etter dødsfall, har ingen rettigheter i offentlige pensjoner eller private tjenestepensjoner etter den andre og har ikke rett til etterlattestønad.

– Samboere har ingen automatisk arverett, mens ektefeller har klare arverettigheter og ikke betaler arveavgift av mottatt arv etter den andre. Samboer betaler ikke arveavgift av mottatt arv etter den andre etter to års samboerskap, eller hvis de har eller har hatt felles barn.

Samboerskap eller ekteskap – punkt for punkt

Vi er i tvil om vi skal bli samboere eller om vi skal gifte oss, fordi vi synes det er vanskelig å finne ut av konsekvensene av det ene eller det andre. Finnes det en slik oversikt?

SVAR: Du finner mange innspill om hvordan jus og økonomi er for ektefeller på den ene sida og samboere på den andre i punkt-for-punkt-oppstillingen nedenfor. Samtidig er det et poeng at ikke alle punktene er like viktige. Det kan være forskjellig fra par til par – eller fra person til person – hvilke punkter som er de avgjørende.

Mange velger et livslangt samliv som samboere, også med barn. Andre finner det naturlig å gifte seg, iallfall når det begynner å bli aktuelt å få barn.

Samboere er en gruppe som mangler en del av den økonomiske og juridiske sikkerheten som ektefeller har i sitt forhold. Det gjelder ikke minst rettighetene til den svakeste parten ved brudd i samlivet.

Samboere og ektefeller er altså på ingen måte likestilt med hverandre. Men samboere med felles barn eller to eller fem års samboerskap står sterkere hvis det skjærer seg.

Her er altså en liste over momenter som kan ha betydning i et ev. valg mellom samboerskap og ekteskap:

Underholdsplikt

EKTEFELLER: Gjensidig underholdsplikt under forholdet.

SAMBOERE: Ingen underholdsplikt under forholdet.

Råderett over innbo/felles bolig eid av deg

EKTEFELLER: Du må ha ektefelles samtykke for å selge, pantsette, leie ut osv. vanlig innbo og felles bolig – også når du er eneeier.

SAMBOERE: Intet samtykke nødvendig, du gjør hva du vil med det du eier.

Råderett over andre eiendeler

EKTEFELLER: Intet samtykke nødvendig, du gjør hva du vil.

SAMBOERE: Intet samtykke nødvendig, du gjør hva du vil.

Sameie

EKTEFELLER: Verdier skapt ved felles innsats under forholdet – også husarbeid, omsorg for barn og lignende – kan gi grunnlag for sameie i eiendeler anskaffet under forholdet, 50–50 eller annen brøk.

SAMBOERE: Det samme gjelder for samboere.

Ansvar for gjeld

EKTEFELLER: Du har ikke uten videre ansvar for lån som den andre tar opp. Men begge ektefeller har ansvar for gjeld i forbindelse med utgifter til hushold, oppfostring av barn, leie av felles bolig samt ektefellens nødvendige behov.

SAMBOERE: Ikke noe ansvar for den andres gjeld.

Økonomisk sosialhjelp

EKTEFELLER: Ektefeller vurderes samlet. Det forutsettes at de dekker hverandres utgifter.

SAMBOERE: Samboere skal vurderes på samme vilkår som ektefeller, men det skal foretas et konkret skjønn i hver sak.

Innsyn i økonomi

EKTEFELLER: Full rett til innsyn i alt som berører deres økonomiske stilling. Er ektefellen tilbakeholden med opplysninger, kan opplysningene kreves fra ligningskontor, bank, finans, forsikring og fra alle aktuelle forvaltere av ektefellens midler. Opplysningsplikten går her foran en ev. taushetsplikt.

SAMBOERE: Ingen rett til innsyn i samboerens økonomiske forhold.

Gaver

EKTEFELLER: Du kan gi gaver til hvem du vil, også din ektefelle. Er gaven til ektefellen utover det vanlige, må det fylles ut ektepakt (med to vitner) for at den skal være gyldig. Skal gaven være vernet mot dine kreditorer, må ektepakten tinglyses. Også fast eiendom som gave må overføres og tinglyses. Gaver gitt før konkurs, kan konkursboet kreve tilbake etter bestemte regler. Det er ingen arveavgift på gaver mellom ektefeller.

SAMBOERE: Du kan gi gaver til hvem du vil – uten formaliteter – også til din samboer. Gaver gitt før konkurs, kan konkursboet kreve tilbake etter bestemte regler. Det er ingen arveavgift på gaver mellom samboere som har eller har hatt felles barn, eller som tidligere har vært gift med hverandre.

Egne barn – foreldreansvar

EKTEFELLER: Mor og far får automatisk foreldreansvar sammen. Begge beholder foreldreansvaret etter brudd.

SAMBOERE: Mor og far får automatisk foreldreansvar sammen når farskap er erkjent og foreldrene skriver under på at de bor sammen. Ellers får mor foreldreansvar automatisk. Begge beholder foreldreansvaret etter brudd dersom de hadde det som samboere.

Egne barn – farskap

EKTEFELLER: Automatisk farskap for den som er gift med mor.

SAMBOERE: Farskap må erkjennes skriftlig av far, men trengs ikke lenger godkjennes av mor. Mor må ev. gå til rettssak hvis de er uenige. (Far kan, som før, idømmes farskap.)

Adopsjon

EKTEFELLER: Rett til å adoptere.

SAMBOERE: Ikke rett til å adoptere.

Jobb – pendlerfradrag

EKTEFELLER: Pendlerfradrag gis fra arbeidssted til bolig der ektefellen bor.

SAMBOERE: Pendlerfradrag gis fra arbeidssted til bolig der samboeren bor, men bare hvis pendleren eier boligen helt eller delvis eller står som leietaker, ev. sammen med samboeren.

Førstegangstjeneste

EKTEFELLER: Automatisk ektefelletillegg.

SAMBOERE: Ektefelletillegg bare hvis samboerne har felles barn.

Virksomhet

EKTEFELLER: Ektefelles godtgjørelse for arbeid i den andres enkeltpersonforetak er næringsinntekt. Foretaket blir ikke til et ansvarlig selskap ved ligningen om det eies av to ektefeller. Det forblir et enkeltpersonforetak.

SAMBOERE: Samboers godtgjørelse for arbeid i den andres enkeltmannsforetak er lønn. Går samboer inn som medeier, blir foretaket et ansvarlig selskap.

Skatt på inntekt

EKTEFELLER: Ektefeller lignes normalt felles i skatteklasse 2, og skatten fordeles etter den enkeltes inntekt. Er den ene uten inntekt, betyr skatteklasse 2 at det kan bli opptil 9576 kroner lavere skatt enn for to samboere i samme situasjon (dvs. den ene uten inntekt).

SAMBOERE: Samboere lignes hver for seg, dvs. begge i skatteklasse 1. Forsørger-samboeren får ikke noe fradrag for sin forsørgelse av den andre. (Særfradrag for forsørgelse ble fjernet fra 2005.)

Skatt for foreldre til særkullsbarn

EKTEFELLER: En ektefelle regnes ikke som aleneforsørger selv om han eller hun bare har særkullsbarn, og oppnår dermed ikke skatteklasse 2.

SAMBOERE: En samboer med bare særkullsbarn – samboerne har altså ikke felles barn – regnes som aleneforsørger og lignes i skatteklasse 2. Det kan gi store økonomiske fordeler.

Barnetrygd

EKTEFELLER: En ektefelle oppnår ikke utvidet barnetrygd pga særkullsbarn.

SAMBOERE: En samboer med særkullsbarn og uten felles barn regnes som aleneforsørger og får utvidet barnetrygd – dvs. for ett barn ekstra. Men har han/hun 1. november vært samboer i 12 av de siste 18 måneder, faller utvidet barnetrygd bort fra årsskiftet. I tillegg gis et ekstra småbarnstillegg i barnetrygden til aleneforsørgere som har barn 0–3 år og som er kvalifisert til å motta full overgangsstønad.

Overgangsstønad

EKTEFELLER: Ektefeller regnes aldri som aleneforsørgere og får dermed ikke overgangsstønad.

SAMBOERE: Samboere med bare særkullsbarn regnes som aleneforsørgere og kan dermed få overgangsstønad. (Men har de 1. november vært samboer i 12 av de siste 18 måneder, stanses overgangsstønaden fra årsskiftet.)

Pensjon

EKTEFELLER: Ektefeller kan ha rett til behovsprøvd forsørgertillegg fra folketrygden.

SAMBOERE: Samboere med barn kan ha rett til behovsprøvd forsørgertillegg så sant de mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden. Barnløse samboere får ikke forsørgertillegg.

Alders- og uførepensjon

EKTEFELLER: Ektefeller får redusert grunnpensjon når begge mottar alders- og uførepensjon.

SAMBOERE: Hver enkelt av to samboere som ikke har vært gift eller har barn sammen, får full grunnpensjon. (Samboere sidestilles med ektefeller når de 1. november har vært samboere i 12 av de siste 18 måneder, og får altså redusert grunnpensjon.)

Skade- og ulykkesforsikring

EKTEFELLER: En ektefelle er dekket av hjemforsikring, verdisakforsikring, reiseforsikring mv. som står i den andres navn.

SAMBOERE: Samboere som har bodd sammen i to år eller har barn sammen, er normalt like godt dekket som ektefeller.

Samlivsbrudd

EKTEFELLER: Ett års formell separasjon må til før skilsmisse kan kreves. Det kan kreves skilsmisse to år etter at ektefellene flyttet fra hverandre uten formell separasjon. Skilsmisse kan kreves umiddelbart ved alvorlig mishandling eller trusler om dette.

SAMBOERE: Fraflytting og økonomisk oppgjør kan skje uten at det finnes spesielle lovregler for oppløsning av et samboerskap. Med barn kan lov om husstandsfellesskap komme inn i bildet.

Megling ved samlivsbrudd

EKTEFELLER: En times megling er obligatorisk ved samlivsbrudd for foreldre med barn under 16 år. Formålet med megling er å gi foreldrene hjelp til å inngå skriftlig avtale om hvor barnet skal bo og om samværets omfang. Tilbud om tre nye timer gis. Nærmer foreldrene seg avtale, kan ytterligere tre timer gis.

SAMBOERE: For samboerforeldre gjelder en frivillig ordning.

Fordeling av eiendeler etter brudd

EKTEFELLER: Er ektefellene enige, deler de verdiene slik de ønsker ved separasjon eller skilsmisse. Er de uenige, gjelder ektepakter om ev. særeie mv. Felleseie skapt under ekteskapet deles i utgangspunktet likt. Hver tar først ut av delingen det de hadde med inn i ekteskapet, alle personlige gjenstander pluss mottatt arv, samt gaver fra andre enn ektefellen.

SAMBOERE: Ingen regler gjelder. Er samboerne enige, deler de verdiene slik de ønsker ved bruddet. Er de uenige, gjelder ev. inngått samboeravtale mv. Uten avtale: Hver av dem tar sine eiendeler. Eiendeler eid i sameie må deles.

Boligen etter brudd

EKTEFELLER: Ektefellen kan etter ekteskapsloven få bruksrett til felles bolig og innbo ved særlige grunner (oftest er det barn), også om den andre eier boligen. Ved sterke grunner (oftest barn), kan ektefellen få rett til å overta bolig og innbo mot å kjøpe den andre ut.

SAMBOERE: Samboeren kan etter husstandsfellesskapsloven ved sterke grunner (oftest barn) få rett til å overta bolig og innbo mot å kjøpe den andre ut, så sant ikke den andre har fått boligen i arv eller gave.

Botid i felles eid bolig

EKTEFELLER: Ev. gevinst ved salg av egen, fast bolig er skattefri hvis man har bodd i boligen minst 12 av de siste 24 måneder før salget. Ev. tap ved salg kan tilsvarende ikke trekkes fra. Skal felles eid bolig selges etter samlivsbrudd, får den ektefellen som flyttet ut på et tidligere tidspunkt godskrevet samme botid som den gjenboende ektefellen. Det betyr at begge parter kan oppnå skattefritak på gevinst ved boligsalget (eller i verste fall gå glipp av fradrag for tap).

SAMBOERE: En tilsvarende regel er innført for samboere som har eller har hatt felles barn. Regelen gjelder for samboere ved samlivsbrudd fra og med 2004.

Dokumentavgift

EKTEFELLER: Fritak for avgift ved overføring av eiendom mellom ektefeller.

SAMBOERE: Ikke fritak for avgift på 2,5 prosent ved overføring av eiendom mellom samboere.

Bidrag til ekspartner

EKTEFELLER: En ektefelle kan pålegges å betale ektefellebidrag – i opptil tre år, ev. lenger – dersom eksektefellens inntektsmuligheter er redusert pga. barnepass, arbeid i hjemmet o.l. under ekteskapet.

SAMBOERE: Ingen bidragsplikt til ekssamboer.

Dødsfall – gravferd

EKTEFELLER: Avdødes ektefelle har rett til å bestemme gravsted, kremasjon, kirkelig eller borgerlig gravferd mv. – forhåpentligvis slik avdøde ønsket.

SAMBOERE: Avdødes samboer har rett til å bestemme gravsted, kremasjon, kirkelig eller borgerlig gravferd mv. – forhåpentligvis slik avdøde ønsket.

Arverett

EKTEFELLER: En ektefelle har etter loven rett på 1/4 av arven etter ektefellen hvis det er livsarvinger (barn, barnebarn osv.), 1/2 av arven hvis det ikke er livsarvinger, og hele arven hvis det ikke er foreldre eller avkom etter dem i live. Minstearven til gjenlevende ektefelle er på fire grunnbeløp i folketrygden (4G) hvis det er livsarvinger, eller seks grunnbeløp (6G) hvis det er foreldre eller avkom etter dem. Ektefelles arv kan også økes ved testament. Hadde avdøde livsarvinger (barn, barnebarn osv.), må 2/3 av arven gå til dem, ev. i testament begrenset til maks én million kroner per arving. Uten livsarvinger kan hele arven om ønsket testamenteres til ektefellen.

SAMBOERE: En samboer har ingen rettigheter til arv etter den andre. Men i testament kan det gis arv til samboer. Hadde avdøde livsarvinger (barn, barnebarn osv.), må 2/3 av arven gå til dem, ev. i testament begrenset til maks én million kroner per arving. Uten livsarvinger kan hele arven om ønsket testamenteres til samboeren.

Arveavgift

EKTEFELLER: Det er ingen avgift på arv etter ektefelle.

SAMBOERE: Det er ingen avgift på arv etter samboer hvis samboerne har eller har hatt felles barn eller tidligere hadde vært gift med hverandre. Fra 2006 er det ingen avgift på arv etter samboer når man har vært samboer i to år. I andre tilfeller betales arveavgift etter høyeste sats på det som overstiger fribeløpet på 250 000 kroner i arv og gaver fra samboeren.

Uskifte

EKTEFELLER: Rett til å sitte i uskiftet bo etter ektefellens bortgang. Særkullsbarn etter avdøde har rett på sin del av arven straks. Er de myndige, kan likevel avtale om uskifte gjøres.

SAMBOERE: En samboer har ikke rett til å sitte i uskiftet bo etter den andres bortgang. Men samboere kan gjøre en avtale tilsvarende uskifte seg imellom og med den enkelte samboers ev. arvinger.

Samboere må betale dokumentavgift

Er det dyrere for samboere å kjøpe eiendom av den andre enn det er for ektefeller?

SVAR: Ja. Det skyldes at mens ektefeller slipper helt unna dokumentavgift til staten når de overtar eiendom fra den andre, gjelder ikke dette for samboere. De må – på samme måte som alle andre kjøpere av eiendom – ut med en dokumentavgift på 2,5 prosent til staten for verdien av den eiendommen de overtar fra samboeren.

EKSEMPEL: Er boligens markedsverdi 2,4 millioner kroner, og det er snakk om å kjøpe seg inn i samboerens bolig med halvparten, blir prisen 1,2 millioner kroner. 2,5 prosent dokumentavgift av 1,2 millioner kroner utgjør 30 000 kroner å betale til staten for samboeren som kjøper seg inn.

Hvis det blir brudd, slik at samboeren må flytte og altså selge seg ut, påløper det på nytt 30 000 kroner i dokumentavgift til staten (med samme markedsverdi). Men denne gang er det den gjenværende samboeren – som eide hele boligen fra starten – som må punge ut til staten for å kjøpe tilbake den andre halvparten av boligen.

Farskap

Blir jeg regnet som barnets far når vi lever i et fast samboerforhold og får barn?

SVAR: Ja. Stortinget vedtok i juni 2005 en endring i barneloven som øker fedres rettigheter. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2006.

Den nye bestemmelsen i barneloven § 4 sier:«Dersom sambuarar er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman, kan sambuaren til mora vedgå farskapen etter paragrafen her, utan at mora medverkar

Moren skal få melding om erkjennelsen av farskap. Familiekomiteens flertall har gjort det klart at ved uenighet mellom mor og far om farskapet i samboerskap, gjelder mannens farskapserkjennelse inntil en ev. offentlig fastsettelse av farskapet har funnet sted.

Men det er altså moren som i tilfelle må ta initiativet, og ev. sørge for å få en DNA-test.

Det er bare hvis moren er gift når barnet blir født at hennes mann (ektefelle) automatisk blir barnets far.

Er moren ikke gift ved fødselen, må et farskap fastslås. Det kan skje ved at faren erkjenner farskapet, skriver under på det som kalles et farskapsforelegg eller at farskapet fastsettes ved dom.

Du kan faktisk ta på deg farskapet allerede under svangerskapet. Det kan også skje senere, f.eks. ved at du tar på deg farskapet overfor lege eller jordmor ved svangerskapskontroll.

Erkjennelse av farskap kan også skje skriftlig i fødselsmeldingen for barnet. Du kan også møte opp personlig på folkeregisteret, bidragsfogden (trygdekontoret), fylkestrygdekontoret eller hos dommeren, ev. hos norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann, hvis du er i utlandet, eller hos skipsføreren, hvis du er om bord i et norsk skip i utenriksfart.

I tilfeller der det ikke er snakk om to samboere (folkeregistrert på samme adresse eller med melding til folkeregisteret om at de bor sammen), gjelder erkjennelsen av farskap bare når moren har godtatt den skriftlig, eller erkjennelsen er gitt av den som moren har oppgitt som far.

Foreldreansvar

Har jeg som samboer og barnets far foreldreansvar for barnet mitt etter at jeg erkjente farskapet på et skjema da barnet ble født?

SVAR: Ja. Samboende fedre har fått styrket sin rett til å bestemme over egne barn. «Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn» er den nye formuleringen i barneloven § 35 etter lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2006. Gifte og samboende fedre har altså nå fått samme rettigheter.

Mor og far får automatisk foreldreansvaret sammen når farskapet er erkjent (se svarene ovenfor) og foreldrene er registrert i folkeregisteret på samme adresse, ev. skriver under på at de bor sammen.

Ellers får mor automatisk foreldreansvaret alene.

Men i endringen av barneloven § 35 gjøres også følgende klart:

«Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregisteret om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.»

Dere skal bruke et eget skjema som heter «Avtale om foreldreansvaret når foreldrene ikke er gift». Skjemaet skal sendes til folkeregisteret i den kommunen der barnet ble registrert som bosatt ved fødselen.

Det samme skjemaet brukes ved en ev. senere endring av avtalen om foreldreansvaret. Barnets far og mor får hvert sitt eksemplar av avtalen tilbake fra folkeregisteret.

Og som vi har sett: Det er – naturligvis – full anledning til å avtale at far skal ha foreldreansvaret alene.

Husk også at avtale om foreldreansvaret – eller om endring i ansvaret – ikke er gyldig hvis den ikke er sendt folkeregisteret, ifølge barneloven § 39. Men nå er det lagt til følgende setning i forbindelse med lovendringen, slik at det ikke skal være den ringeste tvil:

«Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregisteret at dei bur saman, skal folkeregisteret registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.»

Samboererklæring avgjør foreldreansvar

Er det riktig oppfattet at samboererklæringen er det avgjørende for felles foreldreansvar?

SVAR: Ja. Foreldrenes egenerklæring om samboerskap vil være bestemmende for om de regnes som samboere i forhold til etablering av felles foreldreansvar.

Barne- og familiedepartementet: «Med samboere menes normalt par som bor sammen i en felles husholdning i et ekteskapslignende forhold. Det er denne gruppen som skal gis felles foreldreansvar for felles barn.»

Samboerskapets uformelle karakter gjør det vanskeligere å ha oversikt over denne gruppen enn ektepar. Samboerskap kan ikke konstateres med enkle og formelt observerbare kjennetegn slik tilfellet er med ekteskap.

Parets egen definisjon av forholdet vil være avgjørende. Partene selv vet best om det foreligger et samboerforhold. Etter departementets oppfatning er det på dette området ikke nødvendig å stille krav om kontroll av opplysninger om felles bosted, f.eks. ved felles adresse i folkeregisteret. Det er heller ikke nødvendig å stille krav om forholdets varighet når paret har felles barn.

– Løsningen er enkel å praktisere og legger også til rette for å fange opp flest mulig par som faktisk er samboende, skriver departementet, og understreker det viktigste:

«Samboende foreldre skal ikke, som i dag, ta stilling til om far skal ha del i foreldreansvaret og inngå særskilt avtale om dette. Det er utelukkende samboererklæringen som er avgjørende.»

Far eller mor kan ikke si nei til felles foreldreansvar

Kan en samboerfar si nei takk til felles foreldreansvar? Kan en samboermor nekte far del i foreldreansvaret?

SVAR: Nei. Stortingets familiekomité er krystallklar i Inst. O. nr. 84 – 2004/05: «Komiteen vil påpeke at når samboerskapet er erklært, kan verken mor nekte far del i foreldreansvaret, eller far unndra seg foreldreansvaret. Videre kan ikke samboende foreldre, som har sendt erklæring om samboerskap til folkeregisteret, i likhet med gifte, avtale at en av dem skal ha foreldreansvaret så lenge samlivet består.»

Foreldreansvar etter samlivsbrudd

Gjelder de nye reglene om felles foreldreansvar også etter samlivsbrudd mellom samboerforeldrene?

SVAR: Ja. Samboende foreldre som flytter fra hverandre, vil i likhet med gifte fortsatt ha felles foreldreansvar. Dersom de ønsker det, kan de avtale at en av dem skal ha foreldreansvaret alene. En slik avtale må sendes til folkeregisteret for å være gyldig.

Det kan også fastsettes ved dom at en av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene når foreldrene ikke lenger bor sammen.

Stifte gjeld som den andre må betale

Kan en samboer handle dagligvarer på kreditt, som den andre samboeren må betale fordi han eller hun er den som har inntekt?

SVAR: For ektefeller er det en bestemmelse i sammenheng med forsørgelsesplikten dem imellom som sier at den ene ektefellen kan forplikte den andre økonomisk. Kvinnen (f.eks.) kan kjøpe på kreditt de varene som hun trenger til husholdningen. Er det mannen som har pengene, er han nødt til å betale regningen.

Slik er det ikke for samboere. Skal Kari kunne forplikte sin samboer Ola, trengs det en vanlig fullmakt fra Ola til Kari.

Likevel, det kan være eksempler fra det virkelige liv der forhold i samboerskapet ikke blir så ulikt forhold i ekteskapet:

Dersom Kari over et tidsrom har handlet på kreditt hos kjøpmannen med beskjed om at regningen skal sendes samboeren Ola, og denne betaler hver gang, kan det ha oppstått det som innen jusen kalles en toleransefullmakt for Kari. Ola kan ikke her plutselig sette ned foten og si at han ikke vil dekke mer av gjelden som Kari har stiftet hos kjøpmannen. Han må i stedet informere kjøpmannen om at han ikke vil dekke framtidig gjeld, slik at kjøpmannen fra det tidspunktet kan velge om han fortsatt vil gi Kari kreditt.

Firma i fellesskap

Min næringsdrivende samboer ønsker at jeg skal bli medeier i virksomheten han driver. Blir jeg også næringsdrivende da?

SVAR: En virksomhet som eies i fellesskap av samboere, er et selskap, ikke et enkeltpersonforetak. Hvis dere f.eks. driver et ANS eller et DA (deltakerlignet selskap, med to eller flere eiere), blir du deltaker i ANS-et, og din andel av selskapets økonomiske nettoresultat vil bli en del av din skattepliktige inntekt, enten som næringsinntekt eller som et underskudd i næring som kan gå til fradrag i selvangivelsen.

Samboer jobber i den andres enkeltpersonforetak

Min samboer driver et enkeltpersonforetak (er selvstendig næringsdrivende). Nå vil han at jeg skal begynne å arbeide for ham. Blir jeg også næringsdrivende da?

SVAR: Nei. Hadde du vært ektefelle ville din godtgjørelse blitt næringsinntekt. Siden du er samboer, blir det annerledes. Om den ene samboeren jobber hos den andre, er det et helt vanlig lønnstakerforhold med lønnsinntekt og forskuddstrekk, og du kan bl.a. gjøre deg full nytte av minstefradraget i selvangivelsen. Det kan ikke en ektefelle som bare har inntekt fra sin ektefelles virksomhet. Til gjengjeld må arbeidsgiveren (her: din samboer) betale opptil 14,1 prosent – avhengig av din skattekommune – i arbeidsgiveravgift av din lønn. Du har dessuten krav på feriepenger etter vanlige regler.

Underskudd i næring

Kan underskudd i min næring trekkes fra også i selvangivelsen til min samboer når jeg selv ikke har annen inntekt som er stor nok til å dekke hele underskuddet?

SVAR: Nei, det gjelder en slik regel for ektefeller, men ikke for samboere.

For ektefeller gjelder det faktisk at udekket underskudd hos den ene skal gå til fradrag i den andre ektefellens selvangivelse. Det er altså en «skal»-regel, uansett om den andre ektefellen overhodet ikke har noen annen økonomisk befatning med den aktuelle næringen.

Den ene uten inntekt: gift gunstigere enn samboer

Er det skattemessig gunstigere å være gift enn samboer når den ene er uten inntekt?

SVAR: Når den ene i et par er uten inntekt, er det skattemessig sett en økonomisk fordel å være gift og bli lignet under ett – sammenlignet med to samboere. Forsørgerektefellen får skatteklasse 2. Det betyr at ektefellene samlet har opptil 9576 kroner mer i lommeboka i form av redusert skatt sammenlignet med samboerne, ev. ytterligere opptil 1524 kroner i redusert toppskatt. En forsørgersamboer får til sammenligning skatteklasse 1 og oppnår altså ikke fordelene ved skatteklasse 2 slik som forsørgerektefellen.

MERK! En samboer kunne tidligere få særfradrag for forsørgelse på 5000 kroner og dermed opptil 1400 kroner reduksjon i skatten. Dette fradraget er fjernet fra og med 2005.

Dele boet som for ektefeller

Kan vi avtale at delingen av vårt bo ved et samlivsbrudd skal skje etter samme regler som for ektefeller?

SVAR: Ja, dere kan avtale hva dere vil (innenfor lover og regler). La oss se litt på hva reglene for skifte mellom ektefeller går ut på:

Hovedregelen i ekteskapsloven er skjevdeling (§ 59). Da tar hver ut de verdier de hadde før ekteskapet, personlige ting og arv og gaver.

Det som så skal deles – vanligvis likt (likedeling) – er det man ervervet under ekteskapet (minus arv og gave). Se mer om skjevdeling og likedeling nedenfor.

Men dette viser til en lov som gjelder for ektefeller og som i utgangspunktet ikke gjelder for samboere. Om noen samboere ønsker å følge de samme reglene, er det opp til dem.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS