Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Skatt på aksjeutbytte

Regjeringen har som kjent lagt frem forslag om skjerpelse av beskatningen av aksjeselskapers overskudd ved at utbytte skal beskattes på aksjonærens hånd. Dette er et brudd på det nøytralitetsprinsipp som skattereformen av 1992 bygde på, og vil kunne medføre en vridning bort fra aksjeselskapsformen som organisasjonsform for næringsvirksomhet og en vridning i retning av utenlandske investeringer. Det kan også bli et større innslag av lånefinansiering av norske aksjeselskaper. I tillegg kan kapital bli låst inn i selskapene og dermed ikke bli benyttet der kapitalen vil få den beste bedriftsøkonomiske avkastning.

av Per Helge Stoveland

I dag beskattes et aksjeselskaps overskudd med 28 % på selskapets hånd, mens utbyttet -- som følge av den såkalte godtgjørelsesmetoden -- frem til 5. september 2000 i praksis var skattefritt for aksjonæren. RISK-reglene hindrer at en får en ytterligere beskatning av overskuddet når aksjene selges. Regjeringens forslag innebærer at aksjonærene bare får godtgjørelse for halvparten av selskapsskatten, slik at de får en skattebelastning på 14 % av utbyttet. Hvis hele selskapets overskudd fratrukket skatt deles ut som utbytte, blir den effektive skattesatsen for overskuddet ca. 38 %. I skrivende stund (primo september 2000) er det uklart om og i tilfelle i hvilken grad regjeringen vil få mellompartiene med på en slik dobbeltbeskatning.

NØYTRALITETSPRINSIPPET

Ved skattereformen av 1992 var det bred enighet om innføringen av et skattesystem hvor overskuddet kun blir beskattet én gang. Før skattereformen av 1992 hadde vi et system som innebar en delvis dobbeltbeskatning. Ved skattereformen ble det såkalte nøytralitetsprinsippet tillagt stor vekt ved utformingen av regelverket. Investeringer burde skje der de var mest samfunnsøkonomisk lønnsomme, og skattereglene skulle i minst mulig grad påvirke investeringsvalget. Beskatningen skulle være nøytral, uavhengig av hva slags type objekter det ble investert i, og hvilken organisasjonsform en benyttet.

For å skape nøytralitet var det nødvendig at et aksjeselskaps overskudd ble beskattet likt, uavhengig av om overskuddet ble værende i selskapet eller ble tatt ut. Hvis aksjonæren fant det forretningsmessig interessant å investere kapitalen utenfor selskapet, skulle ikke skattereglene motvirke dette. Beskatningen skulle også være nøytral med hensyn til om en valgte å investere kapitalen i for eksempel obligasjoner, aksjer eller realaktiva. Det skulle heller ikke ha noen betydning for beskatningen om overskuddet var opptjent i en personlig virksomhet, et aksjeselskap, et ansvarlig selskap eller et kommandittselskap. Frem til nå har det hatt forholdsvis begrenset skattemessig betydning hvilken selskapsform en velger.

ULIK BESKATNING AV ANNEN NÆRINGSVIRKSOMHET

Regjeringens forslag og den politiske debatt har dreiet seg om innføring av skatt på aksjeutbytte. Det er ikke tatt til orde for noen økning av beskatningen av deltakere i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper eller beskatningen av personlig næringsdrivende. Når det ikke skjer noen endringer i beskatningen for disse foretaksformene, vil en overgang til dobbeltbeskatning av aksjeselskapets overskudd klart bidra til å motvirke det nevnte nøytralitetshensynet. Aksjeselskapsformen vil -- i hvert fall for mindre foretak -- fremstå som en lite attraktiv selskapsform. Det er nærliggende å anta at kommandittselskapsformen nå vil få en renessanse. Denne selskapsformen har vært relativt lite benyttet i tiden etter skattereformen. Dette har nok sammenheng med at mange av de skattemessige fordelene som tidligere eksisterte for denne selskapsformen, er falt bort, samtidig som selskapsformen til dels har fått et medieskapt renommé som et redskap for tvilsomme skattetilpasninger. Hvis det blir en slik dobbeltbeskatning av utbytte, vil kommandittselskapsformen kunne være å foretrekke for investorer som ønsker å begrense sitt ansvar samtidig som de ønsker å unngå dobbeltbeskatning.

FORHOLDET TIL RISK-REGLENE

Dagens regler om beskatning av selskapets overskudd henger nøye sammen med gevinstbeskatningsreglene for aksjer. På samme måte som godtgjørelsesmetoden skal hindre dobbeltbeskatning av overskuddet ved utdelinger, skal RISK-reglene hindre at det skjer en dobbeltbeskatning når aksjene selges. Det er i skrivende stund uklart hvordan lovgiver ved innføring av utbytteskatt vil løse forholdet til RISK-reglene. Hvis en tenker seg en innføring av beskatning av utbytte uten tilsvarende endringer i RISK-reglene, vil det medføre at aksjonærene kan ta ut overskuddet i form av gevinst ved salg eller likvidasjon uten dobbeltbeskatning. Dette vil for det første binde kapitalen i selskapet, slik at aksjonæren så langt som mulig vil forsøke å vente med å ta ut utbytte til han skal selge aksjene. For det annet kan det bli et press i retning av likvidasjon av selskapet og ta ut midlene på den måten.

En kan tenke seg et system hvor RISK-reglene justeres, slik at det tilbakeholdte utbyttet blir beskattet ved salget av aksjene. Dette vil i så fall medføre at det samme overskuddet blir beskattet tre ganger: først på selskapets hånd som overskudd, deretter når aksjene selges, og til slutt når overskuddet tas ut av selskapet.

AKSJEKAPITAL VS. LÅN

En investor som skal finansiere et selskap, vil kunne gjøre dette i form av lån eller i form av egenkapital, eventuelt en kombinasjon. Hvis det gjøres i form av lån, vil rentene bare bli beskattet én gang, det vil si hos långiveren, ettersom selskapet får fradrag for renteutgiftene. Dobbeltbeskatning av utbytte vil kunne medføre en vridning i retning av større grad av lånefinansiering av selskaper på bekostning av egenkapitalfinansiering. Hvis det ikke skjer noen endringer i RISK-reglene (jamfør ovenfor), vil den økte avkastningen kunne tas ut i form av aksjegevinster.

AKSJESELSKAP ER AKSJONÆR

Forslaget vil gjelde både personlige og upersonlige aksjonærer, for eksempel aksjeselskaper som er aksjonær. Ifølge pressemeldingen som ble fremlagt den 5. september 2000, er det varslet at det skal gjelde unntak for børsnoterte selskaper og selskaper som er en del av et konsern som mottar aksjeutbytte fra andre selskaper. Hvor det ikke foreligger noe konsern, kan det se ut til at det vil kunne bli en kjedebeskatning av utbytte, slik at den totale beskatningen av overskuddet kan bli langt høyere enn de foreslåtte 38 %.

AVSLUTNING

Kravet som er kommet fra fagbevegelsen og andre om innføring av en utbytteskatt, synes i første rekke å være basert på oppfatninger om rettferdighet mellom vanlige lønnstakere og investorer som tar ut store utbyttebeløp, tilsynelatende uten å bli beskattet. Nå er jo situasjonen den at utbyttet beskattes på selskapets hånd, men bare med 28 %, mens arbeidsinntekt kan bli beskattet med opptil 55,3 %. Utbytteskatten vil redusere forskjellen mellom kapitalbeskatning og beskatning av arbeidsinntekt noe, men forskjellen er fremdeles stor. En dobbeltbeskatning av selskapsoverskudd skaper imidlertid ytterligere skjevheter, blant annet mellom aksjeselskaper og andre organisasjonsformer og mellom investeringer i og utenfor aksjeselskapet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS