Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Skjerpede regler om opphør av skatteplikt til Norge

Finansdepartementet la den 30. august 2001 frem et høringsutkast vedrørende endring av reglene om etablering og opphør av skattemessig bosted i Norge. Bakgrunnen for reglene er særlig å gjøre det vanskeligere for såkalte skatteflyktninger å unngå beskatning i Norge ved utflytting. Høringsutkastet inneholder også forslag til regler som er ment å innebære at det skal mindre til for å bli ansett som bosatt her for personer som har midlertidig opphold i Norge.

av Per Helge Stoveland

Etter dagens regler vil en bli ansett som skattemessig bosatt her i landet hvis en har tatt opphold her «og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig» (skatteloven § 2--1). Hvis dette vilkåret er oppfylt, vil en kunne bli ansett som skattemessig bosatt fra innreisetidspunktet. Den praktiske hovedregelen er at en anses som skattemessig bosatt her fra bosettelsestidspunktet hvis oppholdet i Norge varer mer enn seks måneder.

Departementet foreslår å endre denne regelen, slik at regelen om seks måneders sammenhengende opphold i Norge erstattes med et krav om minst 183 dagers opphold i Norge i løpet av en tolvmånedersperiode. Etter denne regelen skal en telle antall kalenderdøgn for å finne ut om vedkommende skal anses som skattemessig bosatt i Norge. Tolvmånedersperioden skal regnes fra dato til dato. Endringen i forhold til den tidligere regelen innebærer at oppholdet ikke trenger å være sammenhengende i seks måneder for å kunne etablere skatteplikt. En annen forskjell er at skatteplikt etableres fra og med det tidspunkt en har overskredet 183-dagersregelen, ikke slik som i dag at en anses bosatt fra det tidspunkt en tok opphold.

Videre foreslår departementer en regel omvesentlig tilknytning til riket som vilkår for skattemessig bosted. Denne regelen vil kunne komme inn hvis 183-dagersregelen ikke er oppfylt. Vurderingen av en persons tilknytning til riket skal gjøres på grunnlag av objektive omstendigheter hvor særlig bolig og opphold i Norge er sentralt. Også andre tilknytningspunkter som familie og sosiale forbindelser i Norge, økonomisk tilknytning til Norge, fast eiendom og eiendeler i Norge, statsborgerskap, trygdemessige forhold samt tidligere tilknytning til landet skal tillegges vekt ved vurderingen. Vilkårene for å kunne anses bosatt i Norge vil være strengere for en person som i utgangspunktet ikke er bosatt her, enn for en person som har en tilknytning her (utflyttingssituasjonen), jf. nedenfor.

Etter dagens regler opphører en å være skattemessig bosatt i Norge når en har oppholdt seg utenfor Norge i minst fire år. Hvis oppholdet har vart i minst ett år, kan skatteplikten opphøre hvis en er skattepliktig som innenlandsboende i innflyttingsstaten. Forslaget til nye regler innebærer en skjerpelse med hensyn til hva som skal til for at skatteplikt til Norge skal opphøre. For at skatteplikt til Norge skal falle bort, må vedkommende for det første ikke ha oppholdt seg her i 183 dager eller mer i en tolvmånedersperiode. Selv om oppholdet er kortere, kreves det at vedkommende ikke har vesentlig tilknytning til Norge. Spørsmålet om vedkommende har vesentlig tilknytning til riket, skal avgjøres etter en helhetsvurdering, hvor de momenter som er nevnt i forrige avsnitt om innflyttingssituasjonen, vil ha betydning. Det er uttalt i høringsutkastet at den aktuelle tilknytningen i stor grad vil bero på vedkommendes tidligere tilknytning til Norge. Det skal kreves mye for at en person som har bodd hele sitt liv i Norge, skal kunne redusere sin tilknytning til Norge, slik at den blir mindre enn vesentlig. Momenter av betydning vil blant annet være om en har fast eiendom i Norge, om en har familie og sosiale forbindelser her, om en har en aktiv økonomisk interesse i norske virksomheter, for eksempel styreverv.

For personer som har vært bosatt i Norge i til sammen ti år eller mer, foreslår departementet at skattyter må sannsynliggjøre opphør av skattemessig bosted i de fire første sammenhengende inntektsårene etter utflyttingen. Dette foreslås i praksis gjennomført slik at skattyter får selvangivelsesplikt i denne perioden.

I høringsutkastet er det lagt til grunn at det skal tillegges liten vekt ved helhetsvurderingen om tilknytningen til Norge hvorvidt vedkommende anses skattemessig bosatt i et annet land. De skjerpede reglene kan dermed lett føre til at personer i mange tilfeller vil kunne bli ansett bosatt i to forskjellige land, på bakgrunn av landenes bostedsregler. Skatteavtaler som norske myndigheter har inngått med andre land, skal imidlertid hindre at vedkommende anses skattemessig bosatt i begge landene. Den praktiske betydningen av forslaget til nye regler må derfor ses i sammenheng med skatteavtalens bestemmelser. Skatteavtalene er bygd opp slik at de har en hierarkisk oppregning av ulike tilknytningspunkter. For eksempel skal en anses bosatt der en har fast bolig. Har en fast bolig i begge landene, er det avgjørende hvor en har sentrum for livsinteressene. Stiller dette seg likt i de to landene, er det spørsmål om hvor personen vanligvis oppholder seg. Det neste kriteriet er statsborgerskap. Etter omstendighetene vil skatteavtalene kunne føre til at en ikke anses bosatt i Norge selv om en ikke har oppfylt bevisbyrden med hensyn til vesentlig tilknytning til Norge, jf. ovenfor.

I forhold til land hvor vi ikke har inngått skatteavtale, typisk såkalte skatteparadiser, vil det kun være de norske reglene som er avgjørende for hvorvidt en er skattepliktig bosatt i Norge. En må anta at skattemyndighetenes praktisering av de nye bestemmelsene vil komme til å bære preg av om en har bosatt seg i slike land, eller om det gjelder et skatteavtaleland.

Finansdepartementet tar sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget i løpet av høsten, slik at endringen kan gis virkning fra og med 1. januar 2002.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS