Magma topp logo Til forsiden Econa

Statistisk analyse av straffedømte hvitsnippforbrytere

figur-author

1 Innledning

Hvitsnippforbryter er ikke et ord fra strafferetten. Det er et begrep fra den amerikanske sosiologen og kriminologen Edwin Sutherland (1939) for snart hundre år siden. Mange forskere har senere utfordret definisjonen, forklaringer og forekomster, slik at hvitsnippkriminalitet nå er blitt et modent forskningsfelt innen kriminologi og organisasjon med mange interessante perspektiver (Blickle mfl., 2006; Gottschalk & Tcherni-Buzzeo, 2017; Manifest, 2017; Piquero & Benson, 2004; Pontell mfl., 2014).

2 Databasen

Personvernombudet for forskning ga tillatelse til å registrere straffedømte hvitsnippforbrytere i en database, med den begrunnelse at «det er ombudets vurdering at samfunnsnytten, i tråd med det ovennevnte, overstiger personvernulempen til den enkelte». Til sammen 408 hvitsnippdømte som var omtalt i media fra 2009 til 2015, ble registrert i databasen.

Det er 377 menn (92 prosent) og 31 kvinner (8 prosent) i databasen. Gjennomsnittlig alder da kriminaliteten ble begått, er 44 år for alle de 408 dømte. Gjennomsnittlig alder ved domfellelse er 49 år. Den lengste straffen er ni års fengsel.

En grunn til at det gjerne går flere år fra avsløring til rettskraftig dom – gjennomsnittlig fem år – er tiden saken tar i rettsapparatet. Det gjelder særlig saker som går i flere rettsinstanser. De 405 sakene ble endelig avgjort i følgende rettsinstanser:

  • tingrett: 221 hvitsnippdømte (54 %)
  • lagmannsrett: 158 hvitsnippdømte (39 %)
  • høyesterett: 29 hvitsnippdømte (7 %)

I databasen er det registrert opplysninger fra dommer og fra media: organisasjon, person, kjønn, alder dømt, alder avslørt, fengselsstraff, rettsinstanser, beløp, involverte, kriminalitetstype, stilling, stillingsnivå, inntekt, skatt, formue, omsetning, ansatte, sektor, offer, offerkategori, avsløring, bedriftskriminalitet eller yrkeskriminalitet, leder eller medløper, råttent eple eller råtten epletønne, forsvarer, treff i dn.no, alder forsvarer, inntekt forsvarer, advokatfirma og aktor.

Gjennomsnittlige verdier for noen av disse opplysningene er to år og fire måneder for fengselsstraffens lengde, gjennomsnittlig krimbeløp på 44 millioner kroner, og gjennomsnittlig fire personer involvert i hver sak. Ifølge ligningen for 2009 hadde de dømte i gjennomsnitt inntekt på 446 000 kroner, 207 000 kroner i skatt og tre millioner i formue. Virksomhetene de var tilknyttet, hadde 210 ansatte og en omsetning på 322 millioner kroner.

Enkelte saker bidrar kraftig til det høye gjennomsnittstallet for krimbeløp på 44 millioner, som for eksempel Finance Credit, Sponsor Service, Norex og Acta.

3 Sammenhenger

Samvariasjon undersøkes gjerne med korrelasjonsanalyse, mens sammenhenger ofte undersøkes med regresjonsanalyse. Fengselsstraffens lengde kan være av spesiell interesse. Korrelasjonsanalyse viser at fengselsstraffens lengde varierer med den dømtes alder, beløpet i kriminaliteten og antall involverte. Det er en positiv samvariasjon der fengselsstraffens lengde øker med dømtes alder, med beløpet i kriminaliteten og med antall involverte i kriminaliteten. Beløpet i kriminaliteten viser positiv samvariasjon ikke bare med fengselsstraffen, men også med dømtes alder.

Når forsvarere trekkes inn i korrelasjonsanalysen, er det en signifikant negativ samvariasjon mellom den dømtes alder og forsvarerens alder. Advokatenes inntekt viser signifikant positiv samvariasjon med den dømtes inntekt, den dømtes formue og advokatens alder. Treff på dn.no benyttes til å måle kjendisstatus for advokaten. Advokatens inntekt viser signifikant positiv samvariasjon med antall treff på dn.no.

Ved regresjonsanalyse antar man en årsak–virkning-sammenheng mellom flere faktorer og den avhengige variabelen. En mulig avhengig variabel er fengselsstraffens lengde. Vi spør hvilke faktorer som kan påvirke fengselsstraffens lengde. Mens korrelasjonsanalyse tar én og én faktor, samles alle faktorene i regresjonsanalyse, der faktorene konkurrerer om å forklare fengselsstraffens lengde.

Mulige faktorer som kan påvirke fengselsstraffens lengde, er forbryterens alder, beløpet involvert i kriminaliteten, antall personer involvert i kriminaliteten, kjendisstatus for advokaten og størrelsen på virksomheten der den kriminelle var tilknyttet. Regresjonsanalyse viser at to av disse faktorene er signifikante og kan forklare variasjon i fengselsstraffens lengde.

Den ene faktoren er beløpet involvert i kriminaliteten. For hver million kroner øker fengselsstraffen med 0,2 år. Det betyr at en økning på fem millioner kroner fører til en økning på ett år i fengsel. Sammenhengen er nok ikke lineær, siden den laveste straffen er på noen måneder, mens den lengste straffen er på ni år. De lengste straffene gjelder Finance Credit, Acta, Eltek og Romerike Vannverk. At det er en sammenheng mellom beløpets størrelse og fengselsstraffens lengde, er ikke overraskende. Man anser svindel for en milliard kroner som langt mer alvorlig enn svindel for en million kroner.

Den andre faktoren er antall involverte i saken. Med sak menes ikke nødvendigvis samtidighet i retten, men snarere sammenheng i kriminelle handlinger. Regresjonsanalyse viser at for hver medskyldig øker straffen med 0,1 år.

Den kriminelles alder, kjendisfaktoren til advokaten eller størrelsen på virksomheten viser ingen signifikant påvirkning på fengselsstraffens lengde.

4 Forskjeller

En vanlig analyseform er t-statistikk (test-statistikk) for å beregne forskjeller mellom to grupper av forekomster. Forskjeller er signifikante dersom fordelingene for de to har liten eller ingen overlapp. Vanligvis kreves at det ikke skal være mer enn fem prosent overlapp for at to grupper skal kunne betegnes som statistisk signifikant forskjellige.

Det er svært få kvinner og mange menn som er dømt. Statistisk analyse er derfor dårlig egnet til å sammenligne de to gruppene på grunn av skjevhet. Likevel er det interessant å gjøre en analyse for å se hvor det kan være forskjeller. Avslørte kvinner er gjennomsnittlig 42 år når de begår hvitsnippkriminaliteten (iblant kalt pink collar crime, til forskjell fra white collar crime), mens menn er 44 år gamle. Denne forskjellen er ikke signifikant. Kvinner blir dømt til fengsel i ett år og fire måneder, mens menn blir dømt til to år og fire måneder. Denne forskjellen er statistisk signifikant. Kvinner blir tatt for økonomisk kriminalitet for 17 millioner kroner, mens menn blir tatt for 46 millioner kroner. Denne forskjellen er statistisk signifikant og kan forklare den signifikante forskjellen i fengselsstraffens lengde. Antall involverte er i gjennomsnitt tre personer for dømte kvinner og fire personer for dømte menn. Denne forskjellen er ikke signifikant. Skattbar inntekt for dømte kvinner var i 2009 på to hundre tusen kroner, mens skattbar inntekt for dømte menn var på over fire hundre tusen kroner. Denne forskjellen er statistisk signifikant.

Noen hvitsnippdømte begikk kriminalitet på vegne av virksomheten, hvor virksomheten skulle tjene på kriminaliteten. Andre hvitsnippdømte begikk kriminalitet for å berike seg selv. Det første kalles bedriftskriminalitet (corporate crime), mens det andre kalles yrkeskriminalitet (occupational crime). Ved korrupsjon begår bestikker bedriftskriminalitet, mens bestukket begår yrkeskriminalitet. Statistisk analyse viser at norske domstoler straffer bestukket hardere enn bestikker. Det skal være omvendt i USA. Statistisk analyse viser at yrkeskriminelle som beriker seg selv, for eksempel lar seg bestikke, får lengre fengselsstraff enn bedriftskriminelle som beriker virksomheten, for eksempel bestikker. Til tross for at beløpet er langt større ved bedriftskriminalitet (137 millioner) enn ved yrkeskriminalitet (28 millioner), blir fengselsstraffen for bedriftskriminelle på ett år og åtte måneder og for yrkeskriminelle på to år og fire måneder. Det er vanskelig å finne en god begrunnelse for denne forskjellen. Tydeligvis er det å berike seg selv ansett for å være verre enn det å berike virksomheten man er tilknyttet.

Noen hvitsnippdømte fremstår som ledere ved kriminaliteten, mens andre fremstår som medløpere. Der det bare var én kriminell involvert, er vedkommende klassifisert som leder. Dermed er det noe flere ledere enn medløpere blant de 405 hvitsnippdømte. Statistisk analyse viser at ledere får signifikant lengre fengselsstraff: to år og sju måneder mot ett år og seks måneder. Dette til tross for at beløpet er noe mindre: 40 millioner for ledere mot 52 millioner for medløpere. Mens ledere har en tendens til å være dominerende og selvsikre, er medløpere tilpasningsdyktige og underdanige (Glasø & Einarsen, 2008).

Noen hvitsnippdømte oppfattes som råtne epler, mens andre oppfattes som bare én av mange i en råtten epletønne. Råtne epler oppfattes som skurker i ellers lovlydige virksomheter. Råtne epletønner er derimot kjennetegnet ved kritikkverdige forhold. Iblant vil tiltalte påberope seg systemsvikt og andre kritikkverdige forhold i et forsøk på å redusere egen skyld. Dette kan ha sammenheng med svarteperspill (blame game), der man forsøker å plassere skyld lengst mulig vekk fra seg selv (Eberly mfl., 2011). Blant de 405 hvitsnippdømte var det flere som fremsto som deltakere i en råtten epletønne enn som råtne epler. Råtne epler fikk to år og fire måneder fengsel, mens deltakere i tønner fikk to år og to måneder i fengsel. Denne forskjellen er ikke signifikant. Derimot er forskjellen i krimbeløp signifikant, der råtne epler sto for økonomisk kriminalitet for 25 millioner kroner, mens deltakere i råtne tønner sto for 56 millioner i gjennomsnitt. Til tross for at deltakere i råtne epletønner begikk økonomisk kriminalitet for et beløp som er dobbelt så stort, fikk de likevel noe lavere straff enn råtne epler.

5 Avslutning

Fenomenet hvitsnippkriminalitet kan ikke forstås uten teoretiske resonnementer. Sutherland (1939) mente at fenomenet eksisterer fordi personer med tilbøyelighet til kriminalitet vil assosiere seg med likesinnede og ta avstand fra folk som er kritiske. Senere er profittorientering, målstyring, stress, frykt for fallitt, den amerikanske drømmen, kriminogene markedskrefter, mulighetsteori, kriminalitetens triangel, prinsipal–agent-teori, rasjonalitetsteori, selvkontrollteori, avskrekking, lydighetsteori, glidningsteori, oppdagelsesrisiko, nøytraliseringsteknikker, sosial konfliktteori og mange flere vinklinger blitt brukt til å skape innsikt i hvitsnippkriminalitet.

Bekvemmelighetsteori forsøker å integrere alle disse vinklingene i en felles forståelse av fenomenet hvitsnippkriminalitet (Gottschalk, 2017). Bekvemmelighet betyr at man kan spare tid og krefter ved å velge én løsning fremfor en annen. Imidlertid kan bekvemmelighet ha en kostnad. Ved hvitsnippkriminalitet – for eksempel korrupsjon eller skatteunndragelse – vil man kunne oppnå bedre økonomiske resultater, samtidig som det er en mulig fremtidig kostnad dersom man blir avslørt og dømt.

  • Blickle, G., Schlegel, A., Fassbender, P., & Klein, U. (2006). Some personality correlates of business white-collar crime. Applied Psychology: An International Review, 55(2), 220–233.
  • Eberly, M.B., Holley, E.C., Johnson, M.D., & Mitchell, T.R. (2011). Beyond internal and external: a dyadic theory of relational attributions. Academy of Management Review, 36(4), 731–753.
  • Glasø, L., & Einarsen, S. (2008). Emotion regulation in leader–follower relationships. European Journal of Work and Organizational Psychology, 17(4), 482–500.
  • Gottschalk, P. (2017). Convenience in white-collar crime: Introducing a core concept. Deviant Behavior, 38(5), 605–619.
  • Gottschalk, P., & Tcherni-Buzzeo, M. (2017). Reasons for gaps in crime reporting: The case of white-collar criminals investigated by private fraud examiners in Norway. Deviant Behavior, 38(3), 267–281.
  • Manifest (2017). Toppen av isfjellet: Omfanget av hvitsnippkriminalitet i Norge (rapport 1/2017). Manifest tankesmie.
  • Piquero, N.L., & Benson, M.L. (2004). White collar crime and criminal careers: Specifying a trajectory of punctuated situational offending. Journal of Contemporary Criminal Justice, 20, 148–165.
  • Pontell, H.N., Black, W.K., & Geis, G. (2014). Too big to fail, too powerful to jail? On the absence of criminal prosecution after the 2008 financial crime meltdown. Crime, Law and Social Change, 61(1), 1–13.
  • Sutherland, E.H. (1939). White-collar criminality. American Sociological Review, 5, 1–12.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS