Magma topp logo Til forsiden Econa

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps.

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps.

Status for pensjonsreformen: Personer over 62 år jobber mer enn før

figur

Ny statistikk viser at arbeidstakere over 62 år jobber mer nå enn før pensjonsreformen ble innført. Det kan tyde på at pensjonsreformen så langt virker etter hensikten. Arbeid etter fylte 67 år er mer avhengig av tilbudet fra arbeidsgiver, og arbeidsmiljølovens aldersgrense er til vurdering.

Et av hovedmålene med pensjonsreformen var å øke arbeidsinnsatsen til eldre arbeidstakere. For å få til dette ble pensjonssystemet endret slik at den enkelte nå selv kan velge når han eller hun ønsker å ta ut pensjon fra fylte 62 år. Samtidig blir den årlige pensjonen høyere jo senere den tas ut, og det er mulig å ta ut pensjon og samtidig fortsette å jobbe, uten at det fører til avkorting i pensjonen.

I vår artikkel om fleksibelt uttak av alderspensjon i Magma nr. 2/2012 ga vi en oversikt over regler som gjelder for fleksibelt uttak av pensjon i folketrygden og i offentlig og privat tjenestepensjon. I artikkelen ga vi også en liten oversikt over forhold som bør tas i betraktning når en person vurderer uttak av pensjon, arbeid og eventuelt opphør av arbeidsforhold.

I privat sektor er AFP-ordningen lagt om slik at privat AFP nå er en livsvarig pensjon som kan tas ut fra fylte 62 år. Denne pensjonen kan, i motsetning til før pensjonsreformen kom, kombineres med alderspensjon fra folketrygden. Privat ansatte kan også ta ut tjenestepensjon fra fylte 62 år. I offentlig sektor gir AFP pensjon kun til personer som er mellom 62 og 67 år, og den kan ikke kombineres med arbeidsinntekt, tjenestepensjon eller pensjon fra folketrygden.

Pensjonsuttak og arbeid før fylte 67 år

I rapporten «Pensjonsreformen – to år etter» fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe som ble lagt frem 14. mai, presenteres en del foreløpige resultater som viser hvordan eldre arbeidstakere har tilpasset seg pensjonsreformen. Rapporten bygger på statistikk og analyser fra NAV og Statistisk sentralbyrå. Pensjonspolitisk arbeidsgruppe er et samarbeidsforum mellom Arbeidsdepartementet og partene i arbeidslivet.

Rapporten viser at sysselsettingen blant eldre arbeidstakere over 62 år har økt etter at pensjonsreformen ble innført. Effektene er klart størst blant ansatte i privat sektor som er tilsluttet privat AFP.

En annen viktig trend er at de aller fleste som tar ut alderspensjon fra folketrygden før de har fylt 67 år, fortsetter å jobbe. Hele 9 av 10 personer i alderen 62–66 år som tok ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden, kombinerte arbeid og pensjon. Stillingsandelene deres var i tillegg høye.

Andre sentrale funn i rapporten er følgende:

  • Sysselsettingsveksten er høyest blant de med manuelle yrker, de med lav utdanning og de som har lav lønn.
  • De som har rett på privat AFP, får en langt større økning i årlig pensjon ved å stå lenger i arbeid enn før.
  • 54 prosent av 66-åringene hadde i løpet av 2011 yrkesinntekt. Dette er 6 prosentpoeng høyere enn i 2001.
  • Så godt som alle menn, og om lag 2 av 3 kvinner med privat AFP og 1 av 3 kvinner uten AFP, har kunnet ta ut alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Andelen kvinner som kan ta ut pensjon tidlig, vil øke etter hvert siden yngre kvinner har opptjent mer pensjon enn kvinner som pensjoneres nå.
  • 20 prosent av befolkningen i alderen 62–66 år hadde tatt ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden (minst 20 prosent pensjon) i desember 2012. Om lag 79 prosent av disse var menn.
  • Nesten dobbelt så mange menn som kvinner har mulighet til å ta ut alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 år.
  • I gruppen som har tatt ut alderspensjon fra folketrygden, og som i tillegg har rett på privat AFP, har 9 av 10 også tatt ut AFP.
  • Minst 2 av 3 personer i aldersgruppen 62–66 år mottok en form for pensjon (alderspensjon, AFP, uførepensjon eller gjenlevendepensjon) i desember 2012. Om lag halvparten av disse mottok uførepensjon.

Pensjonsuttak og arbeid etter fylte 67 år

Ny folketrygd gir en såkalt levealdersjustering av pensjonen som gir lavere pensjon jo senere arbeidstakeren er født. Arbeidstakere som ønsker å kompensere for levealdersjusteringen, må stå i arbeid etter at de har fylt 67 år.

Arbeidsmiljøloven § 15–13a angir at arbeidsforhold kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år. Flere bedrifter har også lavere aldersgrense for opphør av arbeidsforhold. Rett på pensjon fra en viss alder blir gjerne benyttet som begrunnelse for lavere aldersgrense, og da særlig ved 67 år.

For å vurdere arbeidsgivernes tilbud til eldre arbeidstakere og håndtering av aldersgrensen har Arbeidsdepartementet satt ned en egen arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan aldersgrensene kan tilpasses pensjonsreformen. Det er uklart når dette arbeidet vil sluttføres.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS