Magma topp logo Til forsiden Econa

Rina Sunder er grunnlegger av selskapet BrandMatters. Hun har en tverrfaglig akademisk bakgrunn med en master i Foresight, scenarios and strategy fra BI, og en master i Corporate Communications fra Handelshøyskolen i København. Rina har en internasjonal karrierebakgrunn, og er en av fem spaltister i Magma.

Studenter - brand dere!

Fra første jobbsøkerstund gjelder næringslivsmantra nummer én: Marked og etterspørsel. Den globale konkurransen hardner til, og i jakten på drømmejobben handler det i større og større grad om innsalg – og internasjonal egenbranding. Å komme øverst i jobbsøkerbunken er en jobb i seg selv.

Å planlegge sin karriere er å ta seg selv på alvor. Systematisk valg og kombinasjoner av fagstudier, språk og regional kompetanse vil gi uttelling. Målbevisste studenter vil bygge opp sin egen unikhet, det vil si sin egen brand. Særlig effektivt kan slike bevisste valg være for den som også vil ut, og ikke bare opp og fram: Dagens globalisering, frie kapitalflyt, ekspansjoner og multinasjonale selskaper gjør studenter med internasjonal utdanning og kompetanse særlig attraktive. Det å være norsk er heller ikke negativt – for den som vet å verdsette det.

Norge i Verden

«Amerikanere må slutte å sammenligne seg med seg selv og starte å sammenligne seg med resten av verden», sier Barack Obama. Gjelder ikke dette også lille Norge? Tror vi ikke ofte svært godt om oss selv og vårt – uten egentlig å ha skikkelig kompetanse på og forståelse for internasjonale forhold? Som USA er Norge i økende grad en del av et globalt arbeidsmarked. Vi må ta Kina, India og andre voksende økonomier på alvor, samtidig som vi utvikler og bruker våre komparative fortrinn ytterligere.

Generelt sett opplever man tøffere krav på den internasjonale jobbarena enn det nordmenn er vant med. Det er hard konkurranse om de beste jobbene, og det er svært mange folk med god utdanning som søker. På amerikanske universiteter er 70 prosent av alle utenlandske doktorgradsstudenter fra Asia. India og Kina sender 100 000 studenter til USA, årlig. Slik får India og Kina en ressurspool av mennesker som kjenner språket, den amerikanske/vestlige verden, dens måte å tenke på, handle på, dens verdier, livsstil og kultur. Det hele er naturligvis et ypperlig grunnlag for samhandling og drive forretning på tvers av kultur, politikk og religion.

Hvorfor satser vi ikke på samme måte på å tilegne oss studiekunnskap og kompetanse om India og Kina? USA er fremdeles et svært yndet studiested for norske studenter, på tross (eller muligens på grunn) av likhetene med gamlelandet.

Kvasse konkurrenter

Dagens norske studenter har altså et nytt sett av konkurrenter på arbeidsmarkedet: indiske og kinesiske medstudenter i India og Kina. Den kinesiske arbeidsstyrken er større enn hele Europas befolkning. India vil om et par år ha en middelklasse på størrelse med en halv milliard. Det er ikke bare i antall at studenter fra Kina og India utkonkurrerer nordmenn. Også nivået på den enkelte student kan være påfallende bedre. Dokumentarfilmen 2 millioner minutter, laget av den amerikanske risikokapitalist Robert Compton, følger seks toppstudenter fra USA, India og Kina. Funnene er slående. Kinesiske og indiske studenter ligger ofte tre–fire år foran amerikanske studenter, ikke bare i matematikk og informatikk, men også i fag som litteratur og engelsk.

Amerikanerne har da også lenge klaget over indere som tar teknologijobbene deres. Den indiske topplederen for HTC Technologies, Vineet Nayar, mener på sin side at amerikanske studenter er «uansettelige» fordi slike studenter ikke er villige til å gjøre kjedelige og rutinepregede oppgaver som kanskje er nødvendige de første årene i starten av en karriere. Kanskje også noen norske studenter føler seg truffet?

«Bortskjemte drittunger – vil næringslivet ha dem?» var tema for et foredrag Une Amundsen hold for BI-studenter i 2005. Gründer Amundsen skapte overskrifter da han sa at han ikke ansetter ungdom fra Oslo vest. De er for bortskjemte, mener han. «De vil gjerne drive med sånn og sånn, som markedsføring og sånn, litt reiser og sånn, og sånn», men ikke det som er interessant for bedriften, sier Amundsen til Dagens Næringsliv. Han om det. Men når kinesiske studenter går til det dramatiske skritt å legge seg under kniven fordi bedre utseende gir bedre muligheter i et knallhardt jobbmarked, kan Amundsen ha et poeng, sånn relativt sett.

Verdier og holdninger

Samtidig er det viktig at studenter er bevisst seg selv og sin kulturelle identitet. Da gjelder det først og fremst å vite hva man som student står for, og hvilke verdier som forfektes. Dette er viktig i møte med alle kulturer, men spesielt viktig i multinasjonale selskap – gjerne prosjektorienterte og med prosjektgrupper sammensatt av ulike nasjonaliteter – eller i situasjoner hvor man forhandler kontrakter på et annet språk, eller jobber i et miljø med en helt forskjellig organisasjonskultur. For å jobbe internasjonalt kan åpenhet, ydmykhet, diplomatiske evner samt det å kunne navigere i ulike kulturer være avgjørende. Kanskje er det slik at vi tør der asiater tier? Indisk og kinesisk kultur fremelsker nok heller ikke samme grad av individuell kreativitet og initiativ som vestlige kulturer.

Det store spørsmålet blir: Hvor godt kjenner vestlige studenter til hvordan businessverdenen er i Asia? Hvor godt kjenner og forstår vi hvilke verdigrunnlag som legges til grunn for business i Norge og i disse landene? Hvilke verdier og holdninger har du selv til andre land, og på hvilket grunnlag?

Noen spørsmål som kan gi deg en sterkere bevissthet om dine egne verdier og holdninger, kan være:

  • Hvordan vil du definere dine egne verdier?
  • Hvilke verdier har du i kraft av din bakgrunn?
  • Hvordan varierer andres verdier fra dine?
  • Har din kulturelle identitet endret seg over tid?
  • Hvilke komponenter i din kulturelle identitet gir deg makt og privilegier?
  • Hvilke komponenter i din kulturelle identitet skaper fordommer mot deg og reduserer din makt?
  • Hvilke av komponentene i din kulturelle identitet har du positivt syn på i dag?
  • Hvilke komponenter i andre kulturer stiller du deg negativ til?

Think, Plan, Act

Mange arbeidsgivere foretrekker søkere med utenlandserfaring. Ved å systematisk planlegge studiene dine og karrieren din er du med på å bygge opp din egen unikhet, det vil si din brand.

Også i framtiden vil det være en kamp mellom selskaper for å skaffe seg de beste. I et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked vil språkkompetanse og internasjonal erfaring veie tungt. Selskaper vil fortsatt søke talenter, rett og slett fordi deres vekst avhenger av kompetanse og påfyll. Jobbmarkedet i framtiden vil fortsatt fylles med aktive outreach-programmer, rekrutteringskampanjer og trainee-programmer fra store og små selskaper. Men norske studenter må på sin side gjøre seg attraktive for multinasjonale selskaper. Å kun basere seg på hva som måtte tilbys, er en strategi som fungerer bare for de færreste – og de beste.

Fremtidens norske arbeidstakere må kjenne seg selv, sine verdier og være seg bevisst hva som gjør nordmenn mer attraktive på et internasjonalt arbeidsmarked. Studenter må følge med internasjonalt, knytte nettverk og være seg bevisst viktigheten av å kunne språk. Utenlandsopphold, ikke bare i ett land, men gjerne i flere verdensdeler kan være fruktbart. Hvorfor ikke se på hele studiet som et trainee-program på den globale arenaen?

USA er fremdeles et svært yndet studiested for norske studenter, på tross (eller muligens på grunn) av likhetene med gamlelandet

Hvor godt kjenner vestlige studenter til hvordan businessverdenen er i Asia?


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS