Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Styreforbehold

Formålet med styreforbeholdet er å markere at selskapet ikke kan anses bundet før styret har gitt sitt samtykke.

Har bare den ene parten i avtalen tatt forbehold om styrets godkjennelse, er det bare denne som er ubundet av avtalen. Den som ikke har tatt noe forbehold, er bundet så langt avtalen rekker og kan ikke uten videre trekke seg fra avtalen.

Hvem må godkjenne avtalen?

«Styret», som skal gi sin godkjennelse der daglig leder har tatt et styreforbehold, er nok som oftest selskapets eget styre. I konsernforhold kan «styret» imidlertid være styret i morselskapet.

Hvorvidt det er selskapets eller morselskapets styre som skal godkjenne avtalen, må avgjøres ut fra en tolkning av hva som ligger i styreforbeholdet. Skal avtalen godkjennes av styret i et morselskap som eier alle aksjene i selskapet som skal bli part i avtalen, er det i realiteten snakk om et forbehold om at generalforsamlingen gir sin godkjennelse. I en dom fra Høyesterett (Rt. 2005 s. 268) er det lagt til grunn at det ikke er noe til hinder for at avtalen må godkjennes av styret i et selskap som eier flertallet av aksjene i selskapet. Sett på bakgrunn av aksjelovenes regulering av konserner, er denne løsningen kanskje ikke helt opplagt, men den viser at Høyesterett – i hvert fall i dette tilfellet – har et realistisk forhold til den faktiske styringsstrukturen i norske konserner.

Styret står fritt

Avtalen som er inngått med et styreforbehold, må fremlegges for styret, som må behandle spørsmålet om avtale skal inngås. Styrebehandlingen må skje i tråd med alminnelige saksbehandlingsregler for styret.

Som utgangspunkt står styret helt fritt til å godkjenne avtalen eller ikke å gjøre dette. Hvert enkelt styremedlem må dermed stemme slik han eller hun mener vil være riktig.

Trolig gjelder dette også for en daglig leder som først har inngått avtalen med forbehold om styrets godkjennelse, og som senere skal behandle saken fordi han eller hun også er medlem av selskapets styre. I egenskap av å være styremedlem, må daglig leder vurdere avtalen i lys av sitt styreverv. Og når saken behandles i styret, kan den stå i en annen stilling enn den gjorde da daglig leder inngikk avtalen med forbehold om styrets godkjennelse.

Daglig leder kan derimot neppe helt unnlate å fremlegge for styret en avtale inngått med styreforhold. Dette kan nok etter omstendighetene være erstatningsbetingende. Men daglig leder må ha anledning til å anbefale at styret ikke skal gi sitt samtykke, dersom han eller hun finner grunn til å gi en slik anbefaling.

Før styreforbeholdet er «løftet», foreligger ingen bindende avtale

Har styret godkjent avtalen, blir den bindende og må oppfylles av selskapet. Har styret derimot ikke godkjent avtalen, blir den ikke bindende for selskapet.

Saken stiller seg likevel kanskje annerledes der selskapet spekulerer i å vente med å gi styresamtykket.

Problemstillingen kan for eksempel oppstå i forhold til eiendomsmeglingsoppdrag der selgeren representeres av sin daglige leder som også er styreleder i et to-mannsstyre, samtidig som han har en dominerende aksjepost i selskapet.

Bakgrunnen for problemstillingen er eiendomsmeglingslovens bestemmelser om at eiendomsmeglers krav på provisjon forfaller når et tilbud om salg av eiendommen aksepteres, dersom aksepten gis i løpet av en nærmere bestemt tid etter at oppdraget var inngått. Venter selgerselskapets styre i et slikt tilfelle med å gi sitt samtykke utelukkende for at fristen for eiendomsmeglers krav på provisjon skal utløpe, kan det være spørsmål om å modifisere prinsippet om at ingen avtale foreligger før styreforbeholdet er løftet. Problemstillingen ble tatt opp i en høyesterettsdom i 2005 (Rt. 2005 s. 507), men Høyesterett avgjorde saken på et annet grunnlag og trengte dermed ikke å ta stilling til spørsmålet. Det kan argumenteres for at det ville være uheldig om slik spekulasjon i å avvente styrebehandlingen skulle premieres med bortfall av meglerprovisjonen.

Avtaleparten får feilaktig beskjed om at styret har gitt samtykke

Dersom daglig leder har meddelt selskapets medkontrahent at styrets samtykke er gitt, uten at dette har skjedd, oppstår særlige spørsmål. Problemstillingen var fremme i høyesterettsdommen i Rt. 2005 s. 268. Her var avtale inngått med forbehold om styrets godkjennelse. Styret hadde behandlet saken og gitt sin godkjennelse «forutsatt at kontraktsvarigheten reduseres med 1 år, og at det fremforhandles en opsjonsavtale som styret godkjenner». Disse forutsetningene var ikke oppfylt, slik at styrets godkjenning ikke forelå. Likevel meddelte selskapets daglige leder at styreforbeholdet var hevet.

Da selskapet senere fikk kjennskap til hva daglig leder hadde gjort, hevdet det å være ubundet av avtalen. Daglig leder kunne ikke med bindende virkning for selskapet underrette medkontrahenten om faktiske forhold hvor beslutningskompetansen ligger til styret, ble det hevdet fra selskapets side. Selskapet hevdet også at medkontrahenten burde ha krevd fremlagt utskrift av det påståtte styrevedtaket, slik at feilen ville blitt oppdaget.

Høyesterett var ikke enig i dette. Selskapet kunne bli bundet av daglig leders feilaktige meddelelse om faktiske forhold om innholdet i et styrevedtak. Om daglig leder handler i strid med styrets vedtak eller uten styrevedtak, måtte etter Høyesteretts oppfatning uansett anses som et selskapsinternt spørsmål. Slike selskapsinterne forhold kan ikke påberopes i forhold til medkontrahenter som har grunn til å tro at selskapet ønsker å inngå avtalen. Aksjelovene bygger på den forutsetning at aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers medkontrahenter i alminnelighet ikke skal ha noen undersøkelsesplikt, og at medkontrahenten skal kunne legge til grunn at forholdet innad er i orden såfremt det ikke foreligger en særlig grunn til mistanke. Bare da kan medkontrahenten ha plikt til å foreta nærmere undersøkelser. I saken som utgjorde bakgrunnen for dommen i Rt. 2005 s. 268, var det ikke noen særlig grunn til mistanke, og det kunne derfor ikke forventes at medkontrahenten skulle ha krevd utskrift av styrevedtaket.

Dommen bekrefter at den som inngår avtale med styret eller daglig leder i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, normalt bør kunne være trygg på at selskapet er bundet av avtalen, uten hensyn til den interne behandlingen i selskapet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS